4.1 Velferdstilboda og offentleg service

4.1.1 Samandrag

Gode velferdstilbud og levekår har økende betydning for bosetting. Det er særlig kommunenes innsats som har betydning for sentrale velferdstilbud, som boliger, skoler, barnehager, primærhelsetjeneste, eldre- og sosialomsorg og kultur- og fritidstilbud. Innsatsen for barns og unges oppvekstvilkår er spesielt viktig i distriktspolitikken, fordi ønsker om gode oppvekstvilkår for barn er en viktig årsak til bosetting i distriktene. Regjeringens barnehagesatsing med mål om full behovsdekning og lavere priser vil ha betydning for tilrettelegging for bosetting av familier i etableringsfasen. Kultur- og fritidstilbud er også sentrale for bostedvalg. Samarbeidet mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner om tilbudene er viktig. Satsingen på telemedisin åpner for at lokalsykehus og primærleger kan gjøre flere vurderinger av pasientenes behov enn tidligere, og dermed for bedre tilbud nærmere hjemstedet.

Regjeringens økonomiske politikk skal sikre en handlekraftig kommunesektor. For at kommunene skal greie å levere et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne sine, er inntektssystemet bygd opp slik at det skal korrigere for variasjoner i skatteinntekter og i demografiske, geografiske og sosiale forhold. Kommunene vil få større frihet til selv å bestemme og velge løsninger tilpasset lokale forhold gjennom redusert detaljstyring og økte frie inntekter. Utvikling av en næringsvennlig kommunesektor vil bety mye for å forbedre rammebetingelsene for næringsutvikling og bedrifters lokaliseringsvalg.

4.1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen meiner at gode velferdstilbod og levekår er viktige for kor folk buset seg. Komiteen vil understreke at det er viktig å gje kommunane i distrikta økonomiske rammer som set dei stand til å yte gode tenester til innbyggjarane sine. Lokalt demokrati og nærleik til avgjerder er grunnleggjande for at folk sjølve kan ta ansvar for utviklinga. Samarbeid mellom kommunar og regionar kan vere naudsynt for å sikre tilgang på spesialtenester og andre fellesoppgåver.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene. Derimot er det viktig å ha en effektiv offentlig sektor slik at innbyggere og næringsliv i distriktene får kvalitativt gode offentlige tjenester. Et slankere og mer effektivt byråkrati kan frigjøre ressurser til offentlige kjerneoppgaver og legge til rette for redusert skatte- og avgiftsnivå, samt frigjøre arbeidskraft.

Disse medlemmer mener det er riktig å bygge ned eller slå sammen offentlige kontorer og direktorater der det er naturlig. Det vil frigjøre ressurser fra dobbeltarbeid og gjøre det lettere for brukerne å finne frem ved at de kan forholde seg til færre offentlige kontorer.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet vil peike på at kommunestrukturen, med mange små einingar, er eit av dei sterkaste verkemidla vi har til å sikre desentralisert produksjon og eit tilhøyrande tenestetilbod.

Desse medlemene vil legge følgjande prinsipp til grunn for offentleg tenesteyting:

• – Prinsippet om optimal desentralisering av makt og midlar vert lagt til grunn for organiseringa av den offentlege verksemda. Det er viktig at ein legg eit breiare samfunnsrekneskap til grunn enn rein bedriftsøkonomi.

• – Størst mogleg nærleik til brukaren er grunnleggjande. Alt arbeid retta mot brukarar skal sakshandsamast og løyvast nærast muleg, enten i kommunen eller i fylkeskommunen.

• – Det skal arbeidast for optimal forenkling av prosessar og organisasjonar i det offentlege rom.

• – Primærkommunane sin plass og rolle i forhold til regionalpolitikken, og regionalnivået si rolle i den nasjonale politikken må definerast klart i forhold til kvarandre. 1.linja er utgangspunktet for organiseringa totalt sett. Det betyr at statsforvaltinga sentralt og regionalt må nedbemannast.

• – Krava til effektivitet og brukarorientering må vere høge i alle forvaltingsnivå.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er uenig i at det er kommunestrukturen som sikrer desentralisert produksjon og tilhørende tjenestetilbud, men vil peke på befolkningsstrukturens betydning for dette. Flertallet mener derfor det er viktig å sikre en balansert befolkningsutvikling i alle deler av landet og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener statsforvaltningen må tilpasses den nye oppgavefordelingen mellom stat, fylke og kommune, som det legges opp til i Oppgavemeldinga.

Komiteen vil understreke at frivillige organisasjonar, kyrkjer, idrett og barne- og ungdomsarbeid er viktige verdiar for lokalsamfunna. Gode vilkår for det frivillige engasjementet er grunnleggjande for å kunne skape livskraftige samfunn.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener kunst og kultur både er rotfeste i lokalsamfunn og brobygger til resten av verden. Derfor er kultur en livsnødvendighet i distriktspolitikken, som gjør samfunnet rikere på opplevelser og tilbyr mennesker økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende utradisjonell kulturvirksomhet.

Disse medlemmer vil påpeke at kunsten må gis langt viktigere plass i det offentlige rom lokalt, regionalt og nasjonalt enn tilfelle er i dag. Kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Den ikke-lønnsomme kunsten må sikres med gode ordninger slik at kunst og kultur ikke blir mer preget av kommersielle krav enn nyskapning og en livskraftig utvikling.

Disse medlemmer vil legge vekt på et mangfold av kulturuttrykk tilgjengelig for alle, uansett alder, etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller personlig økonomi. Det å gi alle mennesker mulighet til delta i kunst og kulturuttrykkene vil gi et viktig bidrag til utforming av et inspirerende samfunn og livskvalitet. For å kunne tilby et bredt spekter av kulturtilbud vil disse medlemmer poengtere at kunstnere må få en økonomi til å leve av slik at de kan få bo ute i distriktene for å sikre at alle samfunnslag uavhengig av geografisk plassering får en del av kulturtilbudet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil jobbe for å få øke de statlige bevilgningene til kunst og kultur til minst 1 pst. av statsbudsjettet innen 2005. I forlengelsen av dette vil det være nødvendig å bedre arbeidsvilkårene for frivillige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke at det er utviklet mange varianter av "skolesekker" og "kultur-nister" rundt i landet. Flere steder har det skjedd i regi av fylkeskommunen, som for eksempel i Møre og Romsdal, Hedmark og Sør-Trøndelag. "Skolesekkene"/"kultur-nistene" er utviklet ut fra lokale forhold, og med en bærende tanke om betydningen av nettverk som består av mottakerapparat ved kommuner og skoler, og produsenter av kunst og kultur på nasjonalt og regionalt nivå. Gjennom dette arbeidet har en sikret koordinerte og effektive turneer, flere kulturopplevelser og at kulturkronene er blitt brukt på en effektivt måte. Når en nå skal utvikle en "kulturell skolesekk"/"kultur-niste" for hele landet, er det viktig at det skjer ut fra lokale forhold, og at det bygges på de erfaringene og det arbeidet som allerede er gjort. Disse medlemmer mener det må gis tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som vil utvikle sine egne opplegg, og at dette vil kreve langt mer enn 15 mill. kroner årlig. En slik investering vil være god distriktspolitikk og god politikk for barn og unge.

4.2 Ny statleg verksemd skal lokaliserast utanfor Oslo

4.2.1 Samandrag

Regjeringen har som mål å få et godt tjenestetilbud i hele landet og en jevnere regional fordeling av statlige arbeidsplasser, gjennom å føre en aktiv lokaliseringspolitikk. Lokaliseringspolitikken er nært knyttet opp til Regjeringens mål om å fornye offentlig sektor. Fornyelsen er avgjørende for å vedlikeholde og å få oppslutning om velferdsstaten, både når det gjelder tilpasning til endrede forventninger og tilgang på ressurser og arbeidskraft til nye behov i velferdssamfunnet. Regjeringens program for fornyelse har derfor som mål å basere organisering og tjenesteproduksjon på brukernes behov, overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov, og å effektivisere ressursbruken og øke handlingsrommet på alle nivåer.

Omstruktureringer berører statlige virksomheter over hele landet. Regjeringen legger derfor stor vekt på en aktiv lokaliseringspolitikk som en vesentlig del av fornyelsespolitikken, med utgangspunkt i følgende mål og strategier:

• – God tilgang på statlige tjenester over hele landet. Mål om offentlige servicekontor i alle kommuner. Når behov for fysisk tilgjengelighet er viktig for oppgaveutførelsen til statlige virksomheter, vil det veie tungt for lokaliseringsvalg.

• – Spredning av statlige virksomheter, oppgaver og funksjoner.

• – Avbøtende omstillingstiltak i kommuner som i betydelig grad får redusert arbeidsplasstilbud ved summen av flere endringer.

• – Aktiv oppfølging av reviderte retningslinjer for statlig lokaliseringspolitikk. Nye statlige oppgaver skal normalt lokaliseres utenfor Oslo-området.

4.2.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser positivt på Regjeringa sitt engasjement for spreiing av statlig verksemd.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peike på at sentrumsregjeringa i 1998 sette ned ei interdepartemental embetsmannsgruppe leia av AAD, for å gå gjennom og vurdere potensialet for utflytting av statlege arbeidsplassar. Rapporten "Desentralisering og IKT", som enno ikkje er følgd opp, omtalar berre statlege arbeidsoppgåver, ikkje heile verksemder. Den konkluderer med at 1 000-1 500 årsverk kan flyttast frå departement og direktorat. Desse medlemene viser til at embetsmannsgruppa blant anna foreslår å opprette ein incentivpott på 50 mill. kroner, for å stimulere økonomisk til desentralisering av arbeidsoppgåver. Til saman utgjer departementa og direktorata pr. 1999 13 457 tilsette, av desse er om lag 900 lokalisert utanfor Oslo. Talet på statstenestemenn pr. 100 innbyggjar utgjer i Oslo/Akershus 5,6 og i til dømes Hedmark/Oppland 2,2. I 1998 var 33 pst. av alle statstenestemenn tilsett i Oslo/Akershus, mens talet for til dømes Sør- og Nord-Trøndelag er 8 pst.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at hele prosessen med å effektivisere og fornye offentlig sektor medfører at man må se på plassering, samlokalisering og flytting av offentlige arbeidsplasser. I den forbindelse finne disse medlemmer det naturlig at man utreder en plan for utlokalisering av eksisterende og nye statlige virksomheter fra Oslo-området. Ny teknologi gjøre det enklere å kommunisere selv om man ikke er fysisk samme stedet. Utgangspunktet for eventuell flytting/relokalisering av aktivitet i statlig regi må likevel basere seg på at ressurser både økonomisk og menneskelig tilsier at ny lokalisering gir bedre tjenester og møter fornyelsesprogrammets ønsker om å frigjøre arbeidskraft fra administrasjon til tjenesteyting. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer at det legges frem en plan for utlokalisering av eksisterende og nye statlige virksomheter fra Oslo.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at Regjeringa vil vidareføre arbeidet med utlokalisering av statleg verksemd. I tillegg til å leggje nye statlege arbeidsplassar til utanom Oslo, må Regjeringa også ta fatt i rapporten frå embetsmannsgruppa og utarbeide ein plan for utflytting av statlege arbeidsplassar. Det kan vere mogleg å legge ny verksemd til Oslo dersom dette blir kompensert med utflytting av eksisterande statleg verksemd i minst same omfang. Vidare må det setjast eit tak på tal statlege tilsette i Oslo, slik at ein ikkje kan omgå dette prinsippet ved å utvide eksisterande verksemd heller enn å opprette ny.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjer følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa leggje fram ein plan for utlokalisering av eksisterande og nye statlege verksemder frå Oslo."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Regjeringen i meldinga har understreket at rapporten "Desentralisering og IKT" vil inngå i materialet som legges til grunn for Regjeringens arbeid med statlig lokalisering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen har fått følgende viktige utflyttingsvedtak: Kystdirektoratet til Ålesund, domstolsforvaltningen til Trondheim, Kystverkets produksjonsenhet til Kabelvåg og Luftfartsverkets treningssenter til Tjeldsund. Det er også satt i gang et arbeid med å slå sammen Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern med samlokalisering i Tønsberg. Disse medlemmene vil peke på at disse vedtakene i sum fører til at om lag 200 offentlige arbeidsplasser vil bli flyttet ut av Oslo i løpet av kort tid. Disse medlemmer vil peke på at også eksisterende statlige arbeidsplasser må inngå i vurderingen av hva som kan flyttes ut. Regjeringen har i denne forbindelse satt i gang et systematisk arbeid for å vurdere hvilke arbeidsoppgaver/funksjoner som kan desentraliseres fra sentralforvaltningen, under ledelse av KRD.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil peike på at offentlege arbeidsplassar er svært viktige for sysselsetjing og arbeidsliv i distrikta, spesielt for kvinner.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner det er grunn til uro over at Regjeringa sitt arbeid med modernisering av offentleg sektor kan føre til sentralisering av mange statlege arbeidsplassar internt i regionane.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2001, står følgende:

"Fornyelsen i offentlig sektor vil medføre til dels betydelige strukturendringer, ikke minst for statlige virksomheter. I kommuner eller områder der det også er nedbemanning og omstilling i privat sektor, er utfordringene ekstra store. Summen av disse endringene kan slå meget uheldig ut ikke bare for den enkelte kommune, men for hele regionen. (…) Det foreligger i dag ingen tilfredsstillende undersøkelser som angir omfanget av slike sumvirkninger som her omtales."

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett redegjør for at Kommunal- og regionaldepartementet nå vil sette i gang en utredning for å få bedre oversikt over omfanget av sumvirkningene for de strukturendringer som skjer i offentlig sektor, og vil kunne gi omstillingsstatus til slike områder slik det bl.a. er gjort for Vardø. I Revidert nasjonalbudsjett er det foreslått en tilleggsbevilgning for å få gjennomført en så grundig analyse som mulig og for å sette i gang omstillingstiltak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norske byer bør styrkes gjennom å øke folketallet og omfanget av servicefunksjoner. I et slikt perspektiv er det galt å føre en politikk som tapper byene for arbeidsplasser ved å flytte ut statlige oppgaver til distriktene.

Disse medlemmer mener det må være praktiske, økonomiske eller effektivitetsøkende fordeler som skal ligge til grunn for eventuell utflytting av statlige arbeidsplasser.Disse medlemmer kan ikke godta at statlige arbeidsplasser flyttes ut av rene distriktspolitiske årsaker dersom ikke det finnes andre klare fordeler med en slik desentralisering av denne type arbeidsplasser.Disse medlemmer vil hevde det er helt feil å fremstille sentralisering som om det utelukkende er et problem for landet. Sentralisering er derimot effektiviserende for mange samfunnsfunksjoner og er dessuten en naturlig utvikling som er et resultat av individets rett til fritt å velge hvor man vil arbeide og bosette seg i landet.

Disse medlemmer er trette av det ensidige fremstillingen fra enkelte partier om at enhver sentralisering er negativt og et onde som må bekjempes.

Disse medlemmer tar derfor sterkt avstand fra den rådende oppfatning der det konsekvent hevdes at det aller beste er at folk blir boende ute på landsbygda eller flytter dit.

Disse medlemmer vil derfor fremheve det positive ved sentraliseringstrenden og føre en aktiv politikk for å tilrettelegge for økt vekst og kvalitet i de strøk der folk flytter til.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at det viktigste grepet for å sette SND i stand til å ivareta sine oppgaver, er å gi tilstrekkelig rammer til tilskudd og risikolån. Det er også grunn til å peke på viktigheten av at som skal fatte beslutninger må kjenne den virkeligheten som beslutningene angår. Det kan bety at virksomheten som har ansvar for distriktspolitikk bør lokaliseres der oppdraget er. En desentralisering av SNDs hovedkontor må derfor utredes. I tillegg bør det utredes en ungdomsdivisjon i SND, lokalisert til Nord-Norge eller til Innlandet. Å lage en skikkelig ungdomssatsing i SND vil være et viktig signal om at det er mulig for ungdom å etablere seg og å skape seg en moderne, spennende arbeidsplass i distrikts-Norge.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til eksempler på virksomhet som kunne lokaliseres utenfor Oslo. Statens strålevern kunne flyttes til for eksempel Kirkenes og sivilforsvarsdirektoratet til Alta.

Dette medlem vil påpeke at det er påkrevet å sørge for å opprette en offentlig kapasitetssentral slik at pasienter som ønsker benytte seg av fritt sykehusvalg får nødvendige gratis opplysninger om ledig kapasitet.

Dette medlem mener informasjonsenheten må lokaliseres utenfor Oslo og de større byene. Dette medlem viser til merknader og forslag under behandlingen av sykehusreformen.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legg til grunn at auka regionalt ansvar for viktige utviklingsoppgåver vil medføre ei slankare statsforvalting. Dette er også i tråd med intensjonane i "modernisering av offentleg sektor". Det er etter fleirtalet si oppfatning slik at det vil liggje betydelege effektiviseringsgevinstar i å samordne og samlokalisere dei ulike støttefunksjonane som er bygd opp i dei enkelte departement og direktorat.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at utvikling og drift av internettportalen for all offentleg informasjon, "Norge.no", er lokalisert til Leikanger i Sogn og Fjordane med godt resultat. Erfaringar viser at dette har vore kostnadseffektivt av fleire årsaker, ikkje minst er stabil arbeidskraft og lågare sjukefråver viktige argument for ei desentralisering av statlege oppgåver.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringa kome attende med forslag til korleis ein kan forenkle og effektivisere statsforvaltinga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Regjeringens handlingsplan for fornyelse av offentlig sektor.

4.3 Kommunikasjonar, grunnleggjande infrastrukturtenester og utdanning

4.3.1 Samandrag

Kommunikasjoner og grunnleggende infrastrukturtjenester er sentralt for den regionale utviklingen. Det er ikke minst av betydning for å utnytte potensialet som ligger i nye næringer og markeder. Det er viktig å få til en utvidelse og styrking av større sammenhengende arbeidsmarkeds-, bo- og serviceregioner ved infrastrukturutbygging og samordning mellom ulike transportløsninger. I mer perifere områder er stabile transporttilbud med tilstrekkelig kapasitet for næringslivet av stor betydning.

Når det gjelder utbygging av bredbånd, er målet i Regjeringens handlingsplan at en skal ha gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002 og tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004.

Tilbudene om høyere utdanning i regionene er viktig som grunnlag for kunnskaps- og kompetanseutviklingen i arbeidsmarkedet, og for lokale utdanningsmuligheter. Både statlige og fylkeskommunale utdanningsinstitusjoner må tilpasse utdanningstilbudene til behov i det regionale arbeidsmarkedet, herunder utvikling av desentrale studietilbud. Kompetansereformen skal bl.a. bidra til å gi voksne muligheter for grunnutdanning og etter- og videreutdanning uten å måtte reise langt fra hjemstedet, mens kompetanseutviklingsprogrammet tar sikte på å utnytte muligheten som ligger i arbeidsplassen som læringsarena. Begge disse tiltakene er av stor betydning for kompetanseutvikling i hele landet.

4.3.2 Merknader frå komiteen

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreka at ei positiv utvikling i heile landet er avhengig av at private bedrifter, ungdom og etablerarar er trygge på langsiktigheit i rammevilkåra slik at dei torer investere i distrikta. Grunnleggjande infrastruktur som godt vegnett, posttenester, elektroniske tenester, straumforsyning, rimelege ferjer og fornuftige flypriser er viktige for alle lokalsamfunn.

Komiteen vil vise til at i forbindelse med gjennomgangen av dagens ordning med geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, vil det bli lagt spesielt vekt på å belyse avstandskostnader i næringslivet i distriktene. Komiteen vil peke på at gjennomgangen ikke blir ferdig før sent på høsten 2001, etter at statsbudsjettet er fremlagt. Komiteen vil at denne gjennomgangen blir lagt frem for Stortinget på egnet måte.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønskjar også eit meir forpliktande engasjement for å styrke ordningar som kan sikre lik porto, like drivstoffprisar osv. uavhengig av bustad, gjennom styringa av dei statlege tenestetilboda og gjennom eit differensiert avgifts­system.

Medlemene i komiteen frå Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at statsforetak og statleg næringsverksemd er unnateke frå retningslinene for ein statleg lokaliseringspolitikk. Desse medlemene meiner at også desse verksemdene må omfattast og at Regjeringa såleis må syta for at vedtektene for verksemdene blir endra i samsvar med det.

Ved omgjering av statlege forvaltningsorgan eller forvaltningsbedrifter til statsføretak eller særlovsselskap reduserer ein muligheitene til å ivareta regionalpolitiske omsyn, og komiteen etterlyser ei meir offensiv regionalpolitisk haldning til dette problemet.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i svar frå departementet vert vist til ein rapport frå Statskonsult, Notat 2000:2 "Mellom politikk og marked." Av denne går det fram at departementa så langt har vore veldig varsame med å praktisere dei høve til eigarstyring som det formelt er høve til. Desse medlemene meiner "Fristilling" gir klart dårlegare vilkår for politisk styring. Dei fristilte selskapa er likevel i varierande grad utsette for konkurranse i ein marknad, jf. Statskog, Statkraft og Statnett. Desse medlemene meiner det er behov for å sjå på ei slik problemstilling i forhold til distrikts- og regionalpolitiske mål.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil peika på korleis informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) endrar føresetnadane for regionalpolitikken. Dei nye teknologiane skapar auka skilnader i samfunnet i tilhøvet mellom sentrum og periferi, både når det gjeld kompetanse og økonomisk. Men dei nye teknologiane inneheld også eit stort potensial for desentraliserande løysingar. Det krev innsikt i både korleis dei nye teknologiane fungerer og kva for nye høve som vert skapt.

Fleirtalet viser til at IKT-revolusjonen har gjort det mogeleg å oppnå ein kraftig auke i produktiviteten gjennom heilt nye og meir desentraliserte organisasjonsformer. Dette kan også føra til at dei tilsette kjem meir ut i direkte tenesteyting eller produksjon.

IKT-revolusjonen har imidlertid også ført til at kunnskap har auka som faktor i produksjonsprosessen. Tilgongen på relevant kompetanse er blitt ein kritisk faktor i alle delar av samfunnet.

Fleirtallet meiner det er viktig at styresmaktene aktivt nyttar den nye teknologien til å skapa nye og meir desentraliserte løysingar. Døme på slike løysingar er nettbasert undervisning, effektivt samarbeid mellom kommunar gjennom samdrift i nettverk og desentralisering av offentlege funksjonar.

Nettbaserte undervisningsløysingar eller fleksible læringsformer omfattar både undervisning gjennom elektroniske klasserom og web-basert undervisning.

Fleirtallet viser til at den godt utbygde teknologiske infrastrukturen gjer det mogeleg for dei fleste, både kommunar, bedrifter og organisasjonar, å få tilgong på nettbaserte undervisningsløysingar. Dette inneber eit auka høve til å gje eit rimelegare undervisningstilbod til alle. Det vil imidlertid også setje større krav til utdanningsinstitusjonane om å tilby gode tenester i ein marknad, både på pris og kvalitet. Dette vil kunne føre til fornying av den delen av offentleg sektor som har ansvaret for utdanning.

Komiteen vil peika på Vadsø som eit døme på korleis kommunane kan organisera eit tilbod om utdanning gjennom nettbaserte løysingar. Vadsø kommune driv gjennom sitt elektroniske klasserom fullverdig høgskuleundervisning for førskulelærarar, lærarar og økonomar. I tillegg er det etter- og vidareutdanningsstudiar for ca. 60 elevar.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vidare peika på at det i dag vert ført ein politikk som motverkar at utkantkommunar kan velja slike løysingar som det Vadsø har gjort. Vadsø har i hovudsak finansiert meirkostnadene sine fordi dei offentlege tilskota føreset at studentane er der skulen er. Konsekvensen av dette kan verta at nettbaserte løysingar i fyrste rekke vert gjennomført der dette er kommersielt lønsamt, og då kan distriktskommunane lett falla utanfor.

Fleirtaletvil be Kommunal- og regionaldepartementet, i samråd med andre departement, gå gjennom denne problemstillinga og seinast i budsjettet for år 2002 gjera greie for korleis kommunane kan stimulerast til å ta i bruk web-basert undervisning.

Fleirtaletvil peika på at den nye teknologien kan nyttast til å organisera samdriftsløysingar i nettverk - i motsetnad til den tradisjonelle effektiviseringsløysinga som har vore å søkja stordriftsføremoner gjennom kommunesamanslåingar.

Ein kan oppnå gode resultat ved at kommunar i ein region utnyttar informasjonsteknologien til å organisera ei arbeidsfordeling mellom kommunane - t.d. innan byggjehandsaming, helsesaker og utdanning. Sakshandsamarane kan kommunisera over nettet og dette kan også gjerast utan at ein treng å flytta på dei tilsette. Fleirtaletser det som viktig at departementet arbeider vidare med korleis den nye teknologien kan nyttast til å skapa slike nettverksløysingar. Fleirtalet vil i denne samanheng også peika på at dei tilsette må få høve til å oppnå den kompetansen som er naudsynt for å løysa nye oppgåver.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sluttar seg til målsettingar om ei desentralisering av offentlege funksjonar til distrikta. Ei slik desentralisering vil imidlertid berre kunne lukkast dersom den er knytta til utdanning og kompetanseutvikling.

Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at nettverksteknologien også gjer det mogeleg for ein offentleg institusjon å driva virtuelt. Men dette føreset at dei tilsette har den kompetansen som trengst. Desentralisering må difor gå hand i hand med kompetanseutvikling.

Fleirtalet fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i budsjettet for år 2002 gjere greie for korleis kommunane kan stimulerast til å ta i bruk web-basert undervisning, m.a. elektroniske klasserom."

Komiteen ser på utbygging av breiband i heile landet som eit viktig mål for å setje distrikta i stand til å ta del i den teknologiske utviklinga og utvikling av nye tenester. Breiband er og eit viktig grunnlag for arbeidsplassar i distrikta.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merkar seg at Regjeringa legg til grunn at ein skal ha gode mark­nadstilbod om tilknyting til breiband. Ein har merka seg at tilbydarane i marknaden ikkje legg opp til at heile landet skal få dette tilbodet i tråd med Regjeringa sin framdriftsplan. Dessutan har regjeringa inga målsetning for når alle små- og mellomstore bedrifter i landet skal ha tilgang på breiband.

Område med mindre folkesetnad må vente lenger enn dei som bur i byar og tettstader. Prisen ein må betale er differensiert, slik at ei bedrift i distrikta må betale høvesvis meir enn i by-nære strok.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser det som viktig at alle deler av landet kan få tilbod om breibandtilknyting til lik pris og til same tid.

Desse medlemene viser til dei planar som er lagt til grunn for utbygging av breiband, og at deler av landet ikkje er innanfor desse planane.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjer følgjande framlegg:

"Stortinget ber Regjeringa opprette ein post på KRD sitt budsjett for utbygging av breibandnett i dei områda av landet der marknaden i seg sjølv ikkje er sterk nok til å etterspørre breiband."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til Regjeringens handlingsplan for bredbånd med følgende ambisiøse målsetting:

"Regjeringen vil bidra til å styrke konkurransen, og bidra til at det offentlige styrker sin etterspørsel det dette kan gjøres. Dette skal medvirke til:

gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett til alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner innen utløpet av 2002

gode markedstilbud om tilknytning til bredbåndsnett for alle norske husstander innen utløpet av 2004."

Disse medlemmer vil vise til at det i Regjeringens handlingsplan for bredbånd legges opp til "å vurdere om det er behov for særskilte tiltak for områder eller grupper der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging". Disse medlemmer forutsetter at det blir satt i gang tiltak for å kartlegge situasjonen i markedet. Regjeringen bør komme tilbake med en vurdering av budsjettspørsmålet i forbindelse med statsbudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil vise til at utviklingen av infrastruktur for bredbåndskommunikasjon er avgjørende for at Norge skal utvikle seg til en ledende IKT-nasjon. Statens oppgave er i første rekke å sikre konkurranse og forutsigbare rammebetingelser for utbyggere og operatører.

I områder der det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging av bredbåndstjenester bør myndighetene stimulere til utbyggingen. Det kan skje ved at kommuner, skoler, bibliotek og offentlige institusjoner etterspør bredbåndsnett og slik sikrer utbredelse.

Kommunene vil være en sentral aktør i utbygging av bredbånd, både som etterspørrer og tilrettelegger. Det er viktig at kommunene tar initiativ for å øke bevisstheten om viktigheten av bredbånd lokalt og stimulere til utbygging.

Komiteen vil peike på den store verdiskapinga som skjer i distrikta. Store kvantum skal transporterast frå produksjonsstad til marknaden. Komiteen er samde i næringslivet sitt krav om betre infrastruktur som føresetnad for å vidareutvikle foredling av råstoff til marknaden, ikkje minst innanfor skogbruk, fiskeri og havbruk.

Komiteen vil også peike på det store potensialet for distrikta som ligg innan reiselivsnæringa.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til St.meld. nr. 37 (1999-2000) - Nasjonal transportplan, som nylig ble behandlet i Stortinget. Disse medlemmer vil peke på at det her legges opp til et betydelig løft i transportsektoren de neste ti årene i forhold til hva som har vært tilfellet de seneste år.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at på grunn av manglande prioritering har vi i dag store uløyste investerings- og vedlikehaldsoppgåver innan samferdslesektoren. Desse medlemene ser eit behov for å ruste opp vegnettet i mange distriktskommuner. Desse medlemene viser til oversikten over statlege investeringar fylkesvis på s. 37 i meldinga og vil understreke behovet for ein strategi for vriding slik at investeringane meir kjem heile landet til gode.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner at for næringslivet i distrikta utgjer avstandskostnader negative konkurransefaktorar. Desse medlemene vil peike på at riksvegferjene er ein del av det ordinære riksvegnettet, og på sikt må desse bli gratis i Norge, slik det i dag er i våre naboland.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet vil understreke at disse partiers samferdselspolitiske målsetting er at alle deler av landet skal ha en moderne infrastruktur. Innen geografiske områder der det ikke er kommersielt grunnlag for moderne transporttjenester, er det en offentlig oppgave å bidra til at tjenestene likevel etableres.

Disse medlemmer vil understreke den avgjørende betydningen en godt utbygget infrastruktur innen samferdselssektoren har for sysselsetting og bosetting i distriktene. Med lange avstander og spredt bosetting er Norge som nasjon avhengig av et godt transporttilbud. Det må videre være en hovedoppgave å legge de transportpolitiske forutsetningene slik til rette at det eksisterende næringsliv fortsatt skal finne det mulig å drive sin virksomhet i eller ut fra Norge, også å stimulere til nyetableringer i Norge. I en internasjonal sammenligning av lokaliseringsfaktorer kommer Norge relativt dårlig ut, med lave investeringer i samferdsel i forhold til BNP.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at et svært høyt avgiftsnivå på transport svekker næringslivets konkurranseevne ytterligere.

Komiteen mener at et godt transporttilbud også er en forutsetning for å skape fungerende arbeidsmarkedsregioner. Mange distriktsregioner sliter med å få nok arbeidskraft og å få kompetent arbeidskraft. Et godt transporttilbud øker mobiliteten til arbeidstakerne og styrker verdiskapningen og bosettingen i distriktene. Større mobilitet gjøre det også enklere for begge i et parforhold å finne interessante jobber i alle deler av landet, særlig viktig er det at dette kan gjøre det enklere å få kvinner til å bosette seg i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på at transporten rammes av et avgiftsnivå som ligger høyere enn gjennomsnittet i de land vi konkurrerer med. Det fører til at norske bedrifter har høyere logistikkostnader enn de land vi konkurrerer med. Derfor foreslo Høyre og Fremskrittspartiet i statsbudsjettet å gå lenger i reduksjonen av drivstoffavgiftene enn det Regjeringen la opp til.

Et annet avgiftsproblem som rammer distriktene er de høye avgiften på flytrafikk. På grunn av de lange avstandene spiller luftfarten en helt avgjørende betydning for distriktene. Det høye avgiftsnivået undergraver blant annet Luftfartsverkets muligheter til å vedlikeholde, oppgradere og bygge ut flyplasser. Bedres ikke Luftfartsverkets økonomi vil en del flyplasser på sikt være truet av nedleggelse. Høyre og Fremskrittspartiet var imot innføringen av passasjeravgiften som er en ren fiskalavgift og har foreslått at den skal fjernes, men har ikke oppnådd flertall for det. Høyre og Fremskrittspartiet vil arbeide videre for å fjerne passasjeravgiften.

Disse medlemmer har merket seg at det sjelden mangler verbal støtte når det gjelder å satse på utbygging av transporttilbudet i distrikts-Norge. Derimot mangler det vilje fra stortingsflertallet til å prioritere disse tiltakene i de årlige budsjettproposisjonene. Dårlig standard på infrastrukturen, lange avstander til viktige markeder og høye transportavgifter gir næringslivet i distriktene transportkostnader som truer sysselsettingen og bosettingen i disse områdene.

Disse medlemmer er skuffet over den neglisjeringen av transport og infrastruktur i denne meldingen. Spørsmålet er beskjedent omtalt og føyer seg inn i rekken av Arbeiderpartiets nedprioritering av samferdselssektoren, noe som også kom til uttrykk ved behandlingen av Nasjonal transportplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at ved behandlingen av Nasjonal transportplan foreslo Høyre en betydelig økning i bevilgningen til samferdselsformål. Høyre foreslo blant annet å øke bevilgningen til riksveginvesteringer med 7 mrd. kroner og med 750 mill. kroner til kystforvaltning i perioden 2002-2011. Dette er nødvendig for å redusere etterslepet og å oppnå den nødvendige kvalitetshevingen på infrastrukturen. Dessverre sluttet ikke stortingsflertallet opp om disse nødvendige påplusningene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at samferdselspolitikken må være ulik i distriktene og i sentrale strøk. Viktige distriktspolitiske mål vil være at ulempene ved lange avstander blir redusert. Det blir viktig å prioritere særlig rassikring, vinteråpne veger og tilstrekkelig akseltrykk for å tåle for eksempel tømmertransport.

Disse medlemmer mener det må opprettes et utjamningsfond for drivstoffpriser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti går inn for å fjerne årsavgiften på bil i distriktene. En større del av godstransporten må over på skip eller jernbane. Dette krever en drastisk omlegging av samferdselspolitikken og økt kjøp av jernbanemateriell, vedlikehold og opprustning av skinnegang og terminaler. Godstransport med jernbanen må bli avgiftsfri.

Dette medlem vil påpeke at reduksjonen i bensinavgiften ikke har ført til billigere bensin, men kun til tap av inntekt på 2,5 mrd. kroner til staten. Dette er penger som heller burde vært brukt til satsing på kollektivtrafikk.

Dette medlem mener det er nødvendig å øke støtten til kollektivtrafikk, slik at den når opp i mot femti prosent av driftskostnadene og øke statlige kjøp av tjenester for persontransport på jernbanen.

Dette krever en drastisk omlegging av samferdselspolitikken. Rammebetingelsene for jernbane må endres gjennom fjerning av kjørevegsavgift, investeringsavgift for jernbanemateriell, endret momssystem gjennom innføring av 0-moms med fradragsrett, investeringer i skinnegang og terminaler og et bedre vedlikehold. Overgang fra vei til bane krever investeringer i jernbanemateriell for kombinerte transporter.

Dette medlem fastslår at deler av landet er svært flyavhengig, også for intern kommunikasjon i fylke og landsdel, på grunn av store avstander og manglende alternative transportformer. Disse delene av landet har de høgeste prisene. Ved utlysing av neste anbud for det regionale rutenettet har Sosialistisk Venstreparti foreslått å redusere billettprisene med 30 pst., samt bedt om en vurdering av muligheten for å legge stamrutenettet i Nord-Norge og mellom Nord-Norge og Sør-Norge ut for offentlig kjøp. Den mulige monopolsituasjon i luftfarten for et selskap gjør dette enda mer ak­tuelt.

4.4 Attraktive tettsteder

4.4.1 Samandrag

De siste ti årene er det gjort mye i distriktene for å styrke og utvikle attraktive tettsteder som oppleves som levende, funksjonelle og trivelige. Slike tettsteder er viktig for å opprettholde bosettingsmønsteret. For å fortsette den positive utviklingen vil Regjeringen fortsatt legge til rette for en samordnet innsats for utvikling av tettsteder, der ulike virkemidler og aktører blir sett i sammenheng, både sentralt, regionalt og lokalt.

4.4.2 Merknader frå komiteen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser på arbeidet med utvikling av attraktive og funksjonelle tettstader som viktig for å byggje gode lokalsamfunn. Satsinga på tettstadutvikling i regi av KRD har vist gode resultat og må utviklast vidare. I dette arbeidet har fylkeskommunen vore sentral aktør i samordning og rettleiing til kommunane. Samspelet mellom lokale, regionale og sentrale styresmakter vert sentralt også i vidareføring av tettstadprogrammet.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at kommunene og tetttstedene til tider beskyldes for å være fantasiløse og like. For å skape større mangfold og trivsel er det viktig å gi mer frihet og ansvar til medlemmene av lokalsamfunent og kommunale myndigheter. Det må åpnes for flere forskjeller i veivalg og mer fornyelser i kommuner og tettsteder.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Dokument nr. 8:118 (2000-2001) fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo og Inge Myrvoll om en forsøksordning med minipol på offentlige servicekontorer. En slik ordning vil i likhet med Vinmonopolet, representere den mest kontrollerte form for omsetning av alkohol som finnes.

Dette medlem viser til at mange lokalsamfunn har svært stor avstand til nærmeste vinmonopolutsalg. For innbyggerne i disse områder er det en ulempe å ha vanskelig tilgang på lovlige alkoholvarer. En enklere tilgang til lovlige alkoholvarer er således både et alkoholpolitisk og distriktspolitisk tiltak.

Komiteen viser til sosialkomiteens behandling av Dokument nr. 8:11 (2000-2001).