Fylkeskommunene vil ha et hovedansvar for å etablere
og utvikle samarbeid i regionale partnerskap mellom fylkeskommunene,
regionale statlige aktører, kommunene, næringsliv,
kompetanseinstitusjoner og private organisasjoner. Slike partnerskap
må evne å mobilisere til felles innsats for regional
utvikling. Uten kontinuerlig kompetanseutvikling, nyskaping og bevisst
satsning på ulike regioners fortrinn, kan enkelte distrikt
eller næringer bli tapende i den voksende konkurransen.
Distrikts- og regionalpolitikken må ta
utgangspunkt i behovene til folk og næringsliv og i de
store regionale forskjellene for utvikling som er i dette landet.
Det skal skje gjennom å gi ansvar og vise tillit til de
aktører som er de regionale premissgiverne for den lokale
og regionale samfunnsutviklingen. Dette er også i tråd
med målet om å effektivisere offentlig forvaltning
og styring.
Nye og forenklede arbeidsformer må ta
hensyn til brukernes behov. Erfaringer viser at befolkning og næringsliv
har behov for en effektiv og samordnet offentlig sektor. Alle politikkområder
som har relevans for den regionale utviklingen må ses i
sammenheng. Brukermedvirkningen skal forsterkes både i
analysearbeid og i diskusjoner om mål og prioritering.
I arbeidet med regionalisering og medvirkning må en trekke
lærdom av både nasjonale og internasjonale erfaringer.
Gjennomføringen av en slik politikk
innebærer bedre samordning og mer samarbeid på tvers
av dagens departementer, sektorer, etater, direktorater og profesjoner.
Det er særlig behov for å sikre god samordning om
konkretisering av nasjonale mål mellom departementer med
ansvar for politikkutforming og virkemidler knyttet til næringsutvikling.
En ny oppgavefordeling tar sikte på å forenkle
og bedre samord-ningsmulighetene mellom ulike typer statlig og annen offentlig
innsats for regional utvikling. Sammen med en forenkling av regelverk
og større frihetsgrader, først og fremst i bruken
av generelle distriktspolitiske virkemidler, vil det bidra til å skape
bedre rammebetingelser for felles innsats.
Statlige aktører, som ulike departementer,
Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), fylkesmennenes
landbruksavdelinger, SIVA og Norges forskningsråd
(NFR) og Sametinget og fylkeskommuner og kommuner har på ulike
måter sentrale roller i distrikts- og regionalpolitikken
og i samfunns- og næringsutviklingen.
SND er en viktig premissgiver for utformingen
av distrikts- og regionalpolitikken og næringspolitikken generelt.
Det er en forutsetning at SND har en aktiv rolle i det regionale
partnerskapet innenfor rammen av de nasjonale mål og retningslinjer
som gjelder for fondets virksomhet. SIVA har som mål å være
et nasjonalt foretak for økt verdiskaping og sysselsetting
i distriktene. SIVAs hovedoppgaver skal fortsatt ligge i distriktene,
og selskapet skal ha en klar distriktsprofil. Norges forskningsråd
er en viktig aktør når det gjelder å spre ny
kunnskap og teknologi til næringslivet. I forbindelse med
oppfølgingen av den pågående evalueringen av
NFR bør det vurderes om og eventuelt hvordan NFRs regionale
forankring kan styrkes.
Kommunene og fylkeskommunene legger viktige rammebetingelser
og leverer viktige tjenester for både innbyggere og næringsliv.
Det er en sentral utfordring at det kommunale nivået medvirker
til at målene i distrikts- og regionalpolitikken kan nås
på en best mulig måte.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa si vektlegging
av fylkeskommunen som hovudansvarleg for å utvikle samarbeid
om regional utvikling, jf. St.meld. nr. 31 (2000-2001). Fleirtalet er einig i at fylkeskommunen
si rolle vert styrka, og at fylkeskommunen no blir ein politisk
hovudaktør i den utviklingspolitikken ein formar regionalt. Fleirtalet viser til Kommunenes Sentralforbund
sitt innspel i høyringa i komiteen, og vil understreke
behovet for at KRD si samordningsrolle vert styrka.
Fleirtaletlegg vekt på at dei oppgåvene
som vert lagt til fylkeskommunen må følgjast med økonomiske verkemidlar.
Medlemene i
komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner
at dersom det regionale folkevalde nivået blir drivkraften
i utviklinga framover må også det økonomiske
verkemiddelapparatet regionaliserast.
Medlemene i
komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet vil
peike på evalueringa av tilskotsordninga "Regionale samordningstiltak",
som var innført av sentrumsregjeringa i 1998. Føremålet
med ordninga er å fremje ein brei samordningsinnsats over
forvaltingsgrenser og politikkområde som kan bidra til å nå distriktspolitiske
mål. Møreforsking si evaluering peikar på at
tilskotsordninga har fremja regionalt samarbeid og har vore ein
arena for dialog og læring på og mellom ulike
nivå. Desse medlemene ser på konklusjonane
i rapporten frå Møreforsking som interessante,
og tilrår ei vidareføring av tilskotsordninga.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
positiv til regionale samarbeidstiltak, men viser til forslag under
kap. 1.2 om å samle alle midlene til distriktsutvikling
i samlepotter som disponeres fritt av kommuner og fylkeskommuner.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Kristeleg Folkeparti, Høgre,
Framstegspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser
til at i enkelte deler av landet er ein komen langt i å finne
praktiske samarbeidsmønster på tvers av nivå og
etatar. Prosjektet "Høyhastighetsnett i Ryfylke", slik
det er omtala på side 54 i meldinga, er eit godt døme
på det. Her har ein gjennom spleiselag mellom seks kommunar,
Rogaland fylkeskommune og statleg tilskott utvikla breibandstilbod
i Ryfylke-regionen til same pris som Stavanger-regionen. Jæren
Produktutvikling, ei interkommunal stifting, som har som formål å vere
eit bindeledd mellom idéhavarar og etablerarar på den
eine sida og "den samla kunnskapsmengda i området" på den
andre sida, er ein modell som bør ha overføringsverdi
til andre regionar. Her kan ein vise til auka verdiskaping i Jærregionen
ved etablering av nye levedyktige bedrifter samt at eksisterande næringsliv
er tilført nye lønsame produktideer. I Sogn og
Fjordane har ein sidan 1995 etablert eit nettverk kring utvikling
av IKT, IT-forum i Sogn og Fjordane, der regionale statlege og fylkeskommunale
etatar har delteke saman med verksemder som t.d. Hydro, representantar
frå SMB, NHO, Høgskulen i Sogn og Fjordane og
Vestlandsforsking. Styrken i dette samarbeidet har sett heller små miljø i
stand til å ta større oppdrag og prosjekt enn
ein kunne makte enkeltvis, mellom anna har ein hatt ansvar for drifting
av store EU-prosjekt som TITAN; utvikling av kartbaserte tenester over
internett. Desse erfaringane har også utvikla miljø som
er i stand til å utvikle og drifte nasjonale tenester. Eit
døme på dette er Norge.no, portalen for all offentleg
informasjon, som er utvikla og vert drifta frå Leikanger
i Sogn. Også mange mindre KIFT-verksemder har vakse fram
som resultat av dette samarbeidet, og det er samarbeid på gang
for å byggje ut breiband til heile fylket.
Fleirtalet ber Regjeringa syte
for at erfaringar frå ulike vellukka samarbeidsposjekt
og -nettverk vert samla i ein erfaringsbase, som kan nyttast til
idébank for andre.
Komiteen ser
svært positivt på alle typer samarbeid, der ein
evnar å sjå over etatsgrenser- og nivå og der
privat og offentleg verksemd skaper utvikling i lag.
Medlemene i
komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil
peike på at det kan sjå ut som etatsgrensene vert
høgare og viljen til samarbeid mindre dess nærare
ein kjem direktorat og departementskontor. Det kan òg sjå ut
som moderniseringa av offentleg sektor fører til at mange
arbeidsplassar vert lagde ned i distrikta, men at få tilsvarande
endringar skjer sentralt. Desse
medlemene ber difor Regjeringa leggje fram eit oversyn
som viser konkrete samarbeidstiltak i det sentrale statsapparat,
og korleis ein utviklar sektorovergripande samarbeid i direktorat
og departement.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at departement og direktorat er organisert etter
ansvarsdelingen mellom statsrådene, og at de må samarbeide
etter behov for å samordne mellom politikkområder.
Nasjonal transportplan er et aktuelt eksempel, der distrikts- og
regionalpolitikken er gitt bred omtale og er ett av fire prioriterte
områder. Av prosjektene som har fått tilskudd
i 1999 og 2000 for å stimulere til samarbeid og samordning
om distrikts- og regionalpolitiske problemstillinger på tvers
av sektorgrenser, er 13 sentralt initierte og 43 regionale. Også de regionale
kan ha betydning for samarbeid og samordning mellom sentrale organ.
I fornyelsesarbeidet blir det ellers sett på muligheter
for samordning mellom sentrale organer der det er naturlig.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, ser på SIVA og SND
si verksemd som svært viktig for utvikling i distrikts-Norge.
Det er viktig med stabile og forutsigbare rammer til dette arbeidet.
Fleirtalet vil peike på at
Regjeringa i St.meld. nr. 36 (2000-2001), som handlar om framtida
for SND, har fremja forslag om at dei regionale styra i SND skal få beslutningsmyndigheit. Fleirtalet vil
understreke at det har stor verdi at SNDs avgjerder på regionalt nivå er
godt forankra i fylkeskommunane så vel som i andre miljø.
Ved å overføre beslutningsmyndigheit til dei regionale
styra med ein brei representasjon vil denne forankringa verte styrka.
Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner
at for å følgje opp intensjonane om fylkeskommunen
som ein sentral aktør i utviklinga av regionane, må alle
medlemene i dei regionale SND-styra oppnevnast av fylkeskommunen.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr.
305 (2000-2001) om SND.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peike særskilt
på den viktige rolla SIVA har hatt og har i utvikling av
kunnskapsintensiv næringsverksemd i distrikta.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, slutter seg til
at SIVAs hovedoppgaver skal ligge i distriktene, og at selskapet
skal ha en klar distriktspolitisk profil.
Satsinga på kunnskapsparkar og næringshagar
har etter flertallet sitt syn vore vellukka,
og må vidareutviklast i alle deler av landet. Verdiskapinga
i distrikta er stor, og det ligg til rette for ytterlegare vekst
i mange natur- og kunnskapsbaserte næringar. SND og SIVA har
ei viktig oppgåve å sikre at næringslivet
i distrikta får tilgang på naudsynt kompetanse,
nettverk og kapital.
Medlemene i
komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber
Regjeringa syte for at det vert lagt til rette, både organisatorisk
og økonomisk, for at SND og SIVA kan utføre sine
oppgåver på ein god måte. Organisatorisk
ved at avgjerdene vert tekne i nært samarbeid med bedrifter
og politisk nivå i distrikt og regionar, og økonomisk
ved at staten sikrar eigenkapital og lånerammer som står
i høve til den vekst SND og SIVA har hatt i sine verksemdområde
dei seinare åra.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Høgre,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meiner SIVA
sitt inkubatorprogram må styrkast, det inneber utvikling
av profesjonelle miljø for etablering av verksemder i heile
landet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Fremskrittspartiet understreker at konkurransedyktige
og forutsigbare rammebetingelser er myndighetenes viktigste bidrag til
et lønnsomt og nyskapende næringsliv. Skal Norge være
et attraktivt land å investere i og drive virksomhet fra
må de samlede rammebetingelsene tåle internasjonal
sammenligning.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Høyre mener SNDs virksomhet må være
rettet mot områder der markedet og private tilbud ikke
fungerer tilfredsstillende. Offentlig medvirkning i form av direkte
tilskudd, ansvarlige lån eller garantier kan bidra til
at mange prosjekter kommer over denne første kneika. Disse
medlemmer mener det er en målsetting å legge
til rette for lønnsomt næringsliv i hele landet,
og mener derfor at det i enkelte tilfeller kan være riktig
at det offentlige avlaster risiko i slike prosjekter enten gjennom
såkornfond eller gjennom å garantere for deler
av lånebeløpet. I tillegg har SIVA en rolle å fylle
innen utvikling av infrastruktur.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke at det også må være
grenser for politikk i forhold til utvikling av regioner og distrikter. Disse
medlemmer mener at Regjeringen blant annet legger til grunn
en overdreven tro på fylkeskommunen og fylkeskommunale
planer for å oppnå en mer positiv utvikling i
distriktene.
Regjeringen går inn for at tidsperspektivet
for de regionale utviklingsprogrammene (RUP) som fylkeskommunene
utarbeider, blir endret fra årlige til fireårige
programmer og at de samordnes med fylkesplanleggingen. Evalueringen
av regionale utviklings-programmer viser at arbeidet med programmene
har utviklet seg positivt og har bidratt til å få i
gang og videreutvikle samarbeid og samordning i mange fylker. Det
er imidlertid nødvendig å gjøre programmene forvaltningsmessig
smidigere med sterkere fokus på næringspolitiske
mål og prioriteringer. Særlig viktig er mer langsiktighet
i programmene, større regional frihet til å tilpasse
virkemidlene, større vekt på samarbeid i partnerskap
og inngåelse av avtaler mellom det nasjonale og det regionale
nivået for bruk av distrikts- og regionalpolitiske virkemidler.
Avtalene vil være tilpasset de statlige budsjett- og bevilgningsrutiner.
Komiteen støttar
Regjeringa sitt forslag om større langsiktigheit i utviklingsarbeidet
og viser elles til merknaden under kap. 6.1.2.
Langsiktigheit i rammevilkår, både økonomiske
og regelstyrte, er etter komiteen si meining viktig
for å oppnå resultat i utviklingsarbeidet. I tillegg
må ein i større grad enn no fokusere på å byggje
opp ei positiv haldning til entreprenørskap hjå komande
generasjonar.
Komiteen ser behov for aktivt å utvikle
gründerkultur. Ungdom må allereie i skulen få innblikk
i bedriftsetablering og entreprenørskap, og få tru
på eigne skapande krefter. Alle elevar bør få erfaring
frå elevbedrift i løpet av ungdomsskulen eller
den vidaregåande skulen, aktivt utvikle gründerkultur.
Ei innføring i spelereglane i arbeidslivet, arbeidsgjevar
og arbeidstakar sine rettar og plikter samt organisasjonskunnskap
er viktig allmennkunnskap som må inkluderast i undervisninga. Komiteen ber
Regjeringa utgreie auka bruk av praksissemester og hospitantordningar
for studentar. Det må vere eit mål at flest mogleg
studentar gjennomfører ei fagleg relevant praksisperiode
i arbeidslivet i løpet av studiet. Særleg regionale
høgskular må knyte sterkare band til lokalt næringsliv.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til Regjeringa sitt
framlegg om å auke tidsperspektivet for dei årlege
utviklingsprogramma i fylkeskommunane frå eit år
til fireårige program. Etter fleirtalet si
meining er dette eit steg i rett retning som må følgjast
av større langsiktighet også frå departementet
si side. Raske endringar i lov og regelverk kan vere til hinder
for gjennomføring av gode tiltak. KRD må ha ansvar
for å sjå til at alle departement er samordna
og langsiktige i si planlegging, ikkje minst ved endringar i lov-
og regelverk.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner at dei økonomiske
verkemidlane bør på sikt tilordnast ei fireårig
planlegging, slik at fylkeskommunane til ei kvar tid har oversyn
over forventa oppfølging frå staten.
Regjeringen legger vekt på at de økonomiske
distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene i størst mulig grad
kan tilpasses de skiftende utfordringene og problemene i ulike regioner.
Det vil derfor bli vesentlig større frihet til å foreta
regionale og lokale prioriteringer innenfor rammen av nasjonale
mål og strategier.
Virkemiddelbruken skal gjennom nærings-
og samfunnsutvikling bidra til å styrke og utvikle robuste regioner
og småsamfunn. Regjeringen legger stor vekt på at
det blir lagt et kjønns- og livsfaseperspektiv til grunn
for virkemiddelbruken. I den forbindelse vil det spesielt bli satt
fokus på kvinners deltakelse og innflytelse i næringslivet,
ungdom i distriktene og unge i etableringsfasen.
Kommunal- og regionaldepartementet vil forenkle virkemidlene
gjennom en todeling av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene,
i tilrettelegging for samfunns- og næringsutvikling og
direkte bedriftsrettet innsats. Regelverket skal gjøres
enklere, og fylkeskommunene får delegert mer av de tilretteleggende distriktspolitiske
virkemidlene som i dag blir forvaltet sentralt og det vil bli gitt
større frihetsgrader i bruken av de tilretteleggende virkemidler.
Endringene skal innføres gradvis over flere år.
Disse endringene blir sett i sammenheng med innføringen
av fireårige regionale utviklingsprogrammer og med at det
blir satt i verk en ny oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene.
Det geografiske området for bruken av tilretteleggende
virkemidler skal nedfelles i de fireårige regionale utviklingsprogrammene.
Også sentrale fylker forutsettes tilført mindre
virkemiddelbeløp for deltakelse i regionalt samarbeid.
Ordningen med kommunale næringsfond
kommer til å bli videreført. Formålene
under ordningen blir utvidet slik at de kan benyttes til tiltak
som omfatter flere sider ved nærings- og samfunnsutviklingen.
Fylkeskommunene får større handlingsrom og ansvar
ved tildelingen av kommunale næringsfond til kommunene.
Ansvaret for forvaltningen av etablererstipendet
skal overføres til SND-kontorene i fylkene. Fylkeskommunene
vil likevel ha et strategisk ansvar for å kunne sikre en
helhetlig og samordnet innsats for næringsutvikling gjennom
føringer i regionale utviklingsprogrammer.
Dagens ordning med redusert arbeidsgiveravgift
er godkjent av ESA fram til og med 31. desember 2003. Det er Regjeringens
synspunkt at dette er et godt og hensiktsmessig virkemiddel som
bør videreføres.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader under kap.
3.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti,er samd
i Regjeringa sitt forslag til styrking av fylkeskommunen som tilretteleggjande
distriktspolitisk aktør. Dette fleirtalet viser
til at Regjeringa vil vidareføre ordninga med kommunale
næringsfond.
Medlemene i
komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner
at ut frå den store betydninga denne ordninga har for mange
mindre kommunar, bør ordninga ikkje berre vidareførast,
men styrkast.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Framstegspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at
i regional utvikling blir nye IKT-baserte samhandlingsformer no
tillagt stor vekt i omstilling innanfor offentleg sektor og i utvikling
av næringslivet sine konkurransetilhøve i ein
global økonomi. Både ulike departement, SND og
fleire bransjeretta program, samt EU si store satsing Europa, bidreg
til dette. Samtidig skjer det også ei rask og reell utvikling
i næringslivet med forholdsvis store og raske omleggingar
til IKT-baserte nettverkssamarbeid og e-handelstilpassa rutiner.
Endringane har brei effekt sidan dei får innverknad både
på samhandling mellom bedrifter, mellom bedrifter og offentleg
sektor og mellom bedrifter og konsumentar. Forsking innanfor infrastruktur
og konsekvensar av globalisering viser at bruk av IKT påverkar
samfunnet og har store konsekvensar for næringsliv og regional
utvikling. Mellom anna ser vi at teknologien i stor grad kan nyttast
til å sentralisere verksemder, tenester, m.m.
Fleirtalet meiner at dersom regionale
politikkutformarar og verksemdene sjølve skal sikre vilkåra
for distriktsbasert næringsliv, er det særs viktig å utvikle systematisk
kunnskap om effektar av denne utviklinga, og vurdere korleis dei
nye samhandlingsformene kan utnyttast og tilpassast til beste for
næringslivet og samfunnet i utkantane. Eit særleg
interessant perspektiv er knytt til utvikling av heilheitlege infrastrukturar
som grunnlag for å sikre ei positiv regional utvikling.
Dette betyr at ulike infrastrukturtiltak må verke saman
for å sikre ei god utvikling, mellom anna teknisk-, organisatorisk-
og kunnskapsinfrastruktur. Eit døme på ei slik satsing
er Sogn og Fjordane der det er lovande resultat ut frå kombinasjonar
av tekniske infrastruktur (breibandsatsingar), organisatorisk infrastruktur
(IT-forum Sogn og Fjordane) og kunnskapsinfrastruktur (aktivt høgskule-
og forskingsmiljø). Fleirtalet ber departementet
om å studere denne type satsingar og vurdere om slike heilheitlege
infrastruktursatsingar kan vere ei betre tilnærming til å sikre
balansert regional utvikling og auka regionalt sjølvstyre.
Fleirtalet viser til at dagens
ordning med redusert arbeidsgiveravgift er godkjent av ESA til 31.
desember 2003. Ordninga er uomtvisteleg eit av dei aller viktigaste
distriktspolitiske verkemidlane vi har og inneber for år
2000 ein fordel for næringsliv og offentleg verksemd i
verkeområdet på om lag 7 mrd. kroner. Fleirtalet meiner
det er svært viktig at Regjeringa førebur ei vidareføring
og viser i samband med det til Innst. S. nr. 152 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil påpeke
viktigheten av at Regjeringen lykkes i sitt arbeid med ny notifisering
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Dette er det største
distriktspolitiske virkemidlet vi har og det ble kjent ulovlig som
statsstøtte i EFTA-domstolen 20. mai 1999. Ordningen kan
midlertidig videreføres som regionalpolitikk etter EFTAs
retningslinjer for transportstøtte fram til 2003. Dette
kommer i tillegg til at også de bedriftsrettede midlene
må reduseres etter pålegg fra EU. Dette er fundamentale
og prinsipielle endringer som gjør det vanskeligere å drive
god distriktspolitikk i Norge.
Disse medlemmer vil påpeke
at EU-utvidelse østover setter andre distrikts- og regionalpolitiske
problemstillinger på EUs dagsorden. Våre behov
er å få mulighet til å yte kompensasjon
for avstand, klima og liten befolkningstetthet. I Øst-Europa
dreier problemene seg om fattigdom, mangel på kompetanse
og teknologi.
Det er av fundamental betydning for norsk distriktspolitikk
at det legges en strategi for å kunne opprettholde differensiering
av ordningen og støttenivået utover 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at
distriktskommunene får økonomisk gevinst ved å legge
til rette for næringsutvikling. Overføringen av hele
selskapsskatten til staten har fratatt distriktskommunene viktige
incentiver for å styrke sysselsettingen og bosettingen.
Disse medlemmer konstaterer at
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og sentrumspartiene ikke støttet
Høyres forslag i Dokument nr. 8:88 (2000-2001) om at deler
av selskapsskatten igjen skulle tilfalle kommunene.
Disse medlemmer vil vise til
at fylkeskommunen har utspilt sin rolle og har følgelig
ingen plass i utvikling av den fremtidige næringspolitikken.
Det er ikke mangel på planer og byråkrater som
hindrer utvikling i distriktene, men privat kapital og gode rammebetingelser.