10.1 Kap. 320 Allmenne kulturformål

Tilskudd til idrettsanlegg i Oslo

Sammendrag

Kulturdepartementets idrettsanleggsregister viser at mange av de store kommunene ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder anlegg pr. innbygger. Anleggssituasjonen er vanskeligst i de store byene, og i Oslo spesielt, der idrettslag enkelte steder må avvise å ta imot flere barn til organisert trening.

Tilgjengelig areal i byene setter klare begrensninger for muligheten til å dekke behovet for fotballbaner gjennom bygging av nye baner. Ombygging fra naturgressbaner til kunstgressbaner vil imidlertid kunne avhjelpe denne situasjonen betraktelig. En kunstgressbane benyttes store deler av året, mens en naturgressbane kun kan benyttes ca. 200 timer i sommersesongen.

Idrettens organisasjoner er klar over de problemer som eksisterer i storbyene. Idrettstinget vedtok derfor i mai 1999 å arbeide for at midler til anleggsutbygging i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger skal gis fortrinn ved tildeling av midler til anleggsutbygging. Som følge av dette har Oslo Idrettskrets, Oslo Fotballkrets og Norges Fotballforbund gått sammen og dannet et selskap som skal stå for utbyggingen av 28 kunstgressbaner over en fireårsperiode.

Regjeringen mener det er viktig at den vanskelige anleggssituasjonen for barne- og ungdomsidretten i Oslo bedres. Det er derfor nødvendig å gi tilskudd til utbygging av kunstgressbaner i Oslo utover det som er mulig gjennom midlene fra spilleoverskuddet til idrettsformål.

På denne bakgrunn foreslås det en bevilgning i 2001 på 8,0 mill. kroner til utbygging av kunstgressbaner i Oslo under kap. 320, ny post 62 Tilskudd til idrettsanlegg i Oslo. Det legges opp til at utbetalingen av tilskuddet skal skje etter nærmere avtale med ovennevnte utbyggingsselskap og Oslo kommune.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 ny post 62. Komiteen viser når det gjelder kap. 320 post 78 til merknader under avsnitt 10.2.

Post 81 Kulturell skolesekk

Sammendrag

For 2001 er det under kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk, kan overføresbevilget 10,0 mill. kroner til den kulturelle skolesekken. Det har vært overordnet viktig at disse midlene skal gå til konkrete tiltak. Disse midlene fordeles med 8 mill. kroner til utviklingstiltak i regi av åtte fylkeskommuner (Finnmark, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Sør-Trøndelag, Troms og Vestfold), mens 2 mill. kroner anvendes til sentrale tiltak (idékonferanse, idékatalog og interaktivt knutepunkt på Internett m.m).

I tillegg har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet disponert 5 mill. kroner til kompetanseheving av lærere i grunnskolen for å styrke det faglige samarbeidet mellom skole- og kultursektoren. I tillegg til de tiltak det har vært mulig å tilgodese innenfor den disponible bevilgningen, foreligger en lang rekke konkrete prosjektplaner, forslag til pilotprosjekter o.l. utarbeidet av enkeltinstitusjoner, frie grupper m.m. Dessuten har flere sentrale institusjoner og tiltak – slik som Rikskonsertene, Riksutstillingene, Danse- og teatersentrum, Norsk Scenekunstbruk og Norsk Forfattersentrum - sterke ønsker om å anvende sin kompetanse til å skape langt flere formidlingsproduksjoner tilpasset barn og unge. For å legge til rette for utprøving og gjennomføring av et betydelig antall konkrete formidlingsprosjekter allerede høsten 2001 er det behov for å øke bevilgningen til den kulturelle skolesekken med 7 mill. kroner.

Den allerede gitte bevilgningen til skolesekken er i første rekke benyttet til å legge til rette for økt etterspørsel etter kultur i skolen. Økning i bevilgningen vil bli benyttet til å styrke tilbudet i form av:

• – produksjon av skolekonserter til flere kommuner,

• – vandreutstillinger for formidling av billedkunst,

• – fagdidaktiske opplegg for formidling av kulturhistorie,

• – levendegjøring av litteraturen gjennom forfattere på turné,

• – scenekunstproduksjoner til skolebruk.

Konkrete tiltak og prosjekter i de store byene, herunder Oslo, vil bli særskilt prioritert.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2001 under kap. 320 post 81 Kulturell skolesekk, kan overføres, økes med 7,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 320 post 81.

Komiteens medlem fra Venstre går inn for å øke bevilgningene til den kulturelle skolesekken med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

10.2 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom

Opprettelse av senter for internasjonal formidling av billedkunst

Sammendrag

Det er behov for å opprette et senter for internasjonal formidling av billedkunst. I tillegg til å formidle billedkunst, skal senteret legge til rette for internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet bl.a. gjennom besøksutveksling, gjesteatelier-programmer og stipendordninger, samt arbeide for norsk deltakelse på kunstbiennaler og internasjonale billedkunstmønstringer. Opprettelsen av et slikt senter vil bety en styrking av norsk deltagelse i det internasjonale kunst- og kultursamarbeidet, og er et ledd i en omstrukturering av det utenrikskulturelle virkemiddelapparatet. Senteret skal bl.a. utføre oppgaver som i dag dekkes av midler fra Utenriksdepartementet og Kulturdepartementet. Fra 2002 vil tilskuddet til Kunstnernes Informasjonskontor (KIK) bli overført til det nye senteret.

Senteret foreslås opprettet høsten 2001. I 2001 er det behov for en bevilgning på 0,7 mill. kroner til dette formålet under kap. 322 post 78 Ymse faste tiltak. Kr 400 000 kan dekkes innenfor den allerede gitte bevilgningen i 2001 under denne posten.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen i 2001 under kap. 322 post 78 Ymse faste tiltak, økes med kr 300 000 til opprettelse av et senter for internasjonal formidling av billedkunst, og at bevilgningen i 2001 under kap. 320 post 78 Ymse faste tiltak reduseres med tilsvarende.

Komiteens merknader

Kap. 320 post 78

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 320 post 78 reduseres med 300 000 kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap. 322 post 78

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag om at kap. 322 post 78 forhøyes med 300 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til merknader fra Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) om Kjelder til kunnskap og oppleving - Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet og merknader i Budsjett-Innst. S. nr. 2 (2000-2001) om bevilgninger på statsbudsjettet for rammeområdet 3 under Kulturdepartementet vedkommende Sogn og Fjordane Kunstmuseum.

Disse medlemmer viser til at Sogn og Fjordane Kunstmuseum er etablert fra 1. januar 2001, og foreslår en startbevilgning på 1 mill. kroner i 2001 bevilget på post 78. Årlig driftsstønad må innarbeides i statsbudsjettet fra og med 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

10.3 Kap. 324 Teater- og operaformål

Kulturbåten MS Innvik

Sammendrag

For 2001 er det under kap. 324 post 60 Scenekunst i fylkeskommunene bevilget 2,8 mill. kroner til statens driftstilskudd til Den Norske Kulturbåten AS, som står for driften av Kulturbåten MS Innvik. Selskapet har i brev av 13. februar d.å. til Kulturdepartementet opplyst at Sjøfartsdirektoratet har utarbeidet nye krav til bruntvannsoppsamling og redningsutstyr for Kulturbåten MS Innvik. Disse kravene medfører så store utgifter til utbedringer av båten at Den Norske Kulturbåten AS ikke ser seg i stand til å drive båten videre. Kulturbåten MS Innvik vil derfor bli tatt ut av drift i juni 2001. Som følge av dette vil virksomheten bli lagt ned og alle planlagte arrangementer for resten av 2001 falle bort.

Tilskuddet til Den Norske Kulturbåten AS for 2. halvår 2001 på kr 1 400 000 er ikke utbetalt. Kulturdepartementet vil avvente utbetaling av resttilskudd til det er avklart om Kulturbåten MS Innvik blir solgt og det foreligger oversikt over eventuelle udekkede kontraktsmessige forpliktelser. Eventuelle gjenstående midler etter at kontraktsmessige forpliktelser er dekket, foreslås disponert til andre kulturformål.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

10.4 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, Kap. 323 Musikkformål, Kap. 324 Teater- og operaformål og Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Økte utgifter til pensjonsforpliktelser som følge av pålagt reform

Sammendrag

I Budsjett-innst. S. nr. 2 (2000-2001) uttaler familie-, kultur- og administrasjonskomiteen følgende:

"Komiteen er kjent med at endringer i pensjonsutgiftene fra 1. januar 2001 som skyldes fjerning av det såkalte "knekkpunktet" ved 8 G samt omlegging av etterlattepensjonen medfører at kulturinstitusjoner som opera og teater får betydelige ekstrautgifter i kommende budsjettår. Endringen innebærer både en engangsutgift som i følge brev fra Norsk Teater- og Orkesterforening til sammen utgjør 11 mill. kroner for foreningens medlemmer. I tillegg kommer en økning i den årlige pensjonspremien på 0,35 til 0,5 prosentpoeng.

Komiteen kan ikke se at det i budsjettets rammetilskudd er tatt høyde for at staten skal gi kompensasjon for denne økningen, men viser til at det i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble gitt ekstra overføringer til kommunesektoren begrunnet i de samme reformene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen vurdere en kompensasjonsordning for økningen i pensjonskostnadene."

Mange av Kulturdepartementets faste tilskuddsmottakere får økte pensjonsutgifter. Dette gjelder både operaen, teatre, orkestre og museer som har tjenestepensjonsordninger i bl.a. Kommunal Landspensjonskasse. De økte pensjonsutgiftene utgjør om lag 15 mill. kroner i 2001.

Dersom merutgiftene ikke blir kompensert, vil de aktuelle tilskuddsmottakernes kulturaktiviteter måtte reduseres. Dette vil gi publikum et dårligere kulturtilbud. På denne bakgrunn foreslås det at Kulturdepartementets budsjettramme for 2001 økes med 15 mill. kroner fordelt på kapitler og poster slik:

kap. 322 post 72 Knutepunktinstitusjoner økes med kr 263 000

kap. 323 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 1 714 000

kap. 323 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med kr 1 010 000

kap. 324 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 6 264 000

kap. 324 post 71 Region-/landsdelsinstitusjoner økes med kr 1 952 000

kap. 328 post 60 Tilskuddsordning for museer økes med kr 1 864 000

kap. 328 post 70 Nasjonale institusjoner økes med kr 1 783 000

kap. 328 post 72 Knutepunktinstitusjoner økes med kr 150 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 322 post 72, kap. 323 post 71, kap. 324 post 70, kap. 328 post 70 og post 72.

Kap. 323 post 70

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 323 post 70.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen er kjent med at Bergen Filharmoniske Orkester har en vanskelig økonomisk situasjon som har medført at orkesteret har måttet skjære ned på besetningen.

Disse medlemmer forutsetter at dette blir rettet opp i forbindelse med budsjettet for 2002, slik at Bergen Filharmoniske Orkester kan framstå som et nasjonalt orkester i tråd med Stortingets vedtak.

Disse medlemmer er bekymret over at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets klare mål om å opprettholde to fulltallige nasjonale symfoniorkestre. Disse medlemmer ber om at de nasjonale kulturinstitusjonene likebehandles ved senere budsjettbehandlinger.

For å avhjelpe orkesterets situasjon i inneværende år, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen på kap. 323 post 70 med 2 250 000 kroner ut over Regjeringens forslag, øremerket Bergen Filharmoniske Orkester.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap. 324 post 71

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 324 post 71.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen peker på at Hordaland Teater har en spesiell stilling som nynorskteater med produksjoner for barn og unge. Teateret har de siste årene hatt flere nyskrevne stykker for barn og ungdom. Teateret har gjennom flere år hatt mange produksjoner til tross for svært knappe rammer, men teateret kan ikke lenger opprettholde drifta på et tilfredsstillende nivå dersom det ikke tilføres mer midler. Disse medlemmer viser videre til at turnévirksomheten vil bli dyrere på grunn av at Kulturbåten A/S har solgt "Innvik".

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap. 328 post 60

Standpunkttabell, avsnitt 10.4

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å bidra til å fremme arbeidet med Jugend-senteret i Ålesund, og foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og representanten Steinar Bastesen, viser til behovet for å styrke Kvinnemuseet på Kongsvinger, og foreslår at det bevilges 250 000 kroner til dette formålet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at ABM-meldinga og Innst. S. nr. 46 (2000-2001) har skapt forventninger om et ekstra løft i museumssektoren. Dette medlem mener at situasjonen for spesielt de teknisk- industrielle kulturminnene og friluftsmuseene er alvorlig.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre og representanten Steinar Bastesen går inn for å øke bevilgningene til Industrimuseene med 3 mill. kroner og 5 mill. kroner til Redningsselskapsmuseum.

Disse medlemmer viser dessuten til merknad foran om Jugendsenteret i Ålesund og Kvinnemuseet på Kongsvinger.

Komiteens medlemmer fra Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem representanten Bastesen viser til kultursektoren har vært lavt prioritert i mange år. Dette medlem viser også til at historien til kyst- og skipsfartsnæringene ikke er tildelt ressurser som står i forhold til deres nasjonale betydning. Dette medlem viser til sine merknader vedrørende Fiskeindustrimuseet i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) og Innst. S. nr. 236 (1998-1999), og konstaterer at tilfredsstillende finansiering til Fiskeindustrimuseet ennå ikke er kommet på plass.

Dette medlem viser til Stortingets behandling av ABM-meldingen der behovet for bevilgninger til fyr- og fiskerimuseum ble understreket, dette medlem mener derfor at bevilgningene til disse formålene må økes.

Dette medlem vil øke bevilgningene til disse museene med 2 mill. kroner. Til sammen med forslagene som fremmes sammen med sentrumspartiene ønsker dette medlem å øke bevilgningene over kap. 328 post 60 med kr 15 114 000. Dette medlem vil samtidig understreke nødvendigheten av at de respektive departement avsetter midler i sine budsjett til dokumentasjon av egen etats historie.

Dette medlem viser for øvrig til merknader foran.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

10.5 Fornyelse og modernisering på filmsektoren

Sammendrag

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag til fornyelse og modernisering av filmsektoren. For nærmere omtale av Regjeringens forslag vises det til St.prp. nr. 1 (2000-2001), der det bl.a. ble opplyst at Kulturdepartementet ville komme tilbake med forslag om avvikling av det statlige engasjementet i Norsk Film AS og etableringen av Norsk filmfond m.v. i revidert budsjett for 2001.

Forslaget om å avvikle det statlige engasjementet i Norsk Film AS innebærer at nåværende Norsk Film AS deles ved at selskapet fisjoneres i to separate selskap, filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS og infrastrukturselskapet Filmparken AS.

Det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS vil omfatte prosjekter under utvikling og navnet Norsk Film.

I tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000-2001) legges det til grunn at staten i framtiden ikke selv skal produsere film. Det legges derfor opp til at statens aksjer i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS selges.

Det er et statlig ansvar å sørge for at viktige kulturpolitiske hensyn blir ivaretatt og at filmverk er tilgjengelige for ikke-kommersiell utnyttelse. Dette er sikret gjennom en avtale om overdragelse av de ikke-kommersielle rettighetene til film-katalogen (bevaring og restaurering av fysiske kopier, tilgjengeliggjøring av filmer og materiale for studier og forskning, og visninger i Cinematek, filmklubber og skoler) til Norsk filminstitutt.

Infrastrukturselskapet Filmparken AS vil bestå av nåværende Norsk Film AS’ faste eiendommer, filmstudio og produksjonsutstyr. Inntil videre vil selskapet beholde de kommersielle rettighetene til filmkatalogen. Katalogen overdras på et senere tidspunkt til en institusjon som på forsvarlig vis, med vekt på de kulturpolitiske sider, kan forvalte de kommersielle rettighetene til denne viktige filmarven.

I tråd med forslaget i St.prp. nr. 1 (2000- 2001) legges det opp til at det statlige eierskapet i infrastrukturselskapet Filmparken AS opprettholdes.

På denne bakgrunn foreslås det at nåværende Norsk Film AS deles som omtalt ovenfor og at statens aksjer i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS selges, jf. forslag til vedtak VI.

Den delen av driftstilskuddet til Norsk Film AS under kap. 334 post 73 som ikke blir benyttet i 2001, som følge av at selskapets filmproduksjonsdel selges, forutsettes benyttet til filmproduksjon under kap. 334 post 71. De budsjettmessige konsekvensene av avviklingen av statens eierskap i det nye filmproduksjonsselskapet Norsk Film AS kan imidlertid først fastsettes etter at salget av aksjene er gjennomført i annet halvår 2001. Det foreslås derfor at udisponert bevilgning under kap. 334 post 73 kan nyttes til filmproduksjon under kap. 334 post 71, jf. forslag til vedtak VIII.

I tråd med forslagene i St.prp. nr. 1 (2000-2001), ber Kulturdepartementet videre om fullmakt til å:

• – opprette Norsk filmfond pr. 1. juli 2001,

• – opprette Norsk filmutvikling pr. 1. januar 2002,

• – avvikle Audiovisuelt produksjonsfond pr. 30. juni 2001 og overføre fondets midler til nytt fond, Norsk filmfond,

• – avvikle Statens studiesenter for film pr. 31. desember 2001 og overføre studiesenterets budsjettmidler og personale til en ny statlig virksomhet, Norsk filmutvikling.

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det også foreslått å gjennomføre endringer i billettstøtteordningen. Departementet er kommet til at endringer i denne ordningen bør vurderes i forbindelse med omlegging av de øvrige tilskuddsordningene på filmområdet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til fullmakt til salg av aksjer, jf. forslag VI, forslag til tilføyelse av stikkord, jf. forslag VIII og forslag til fullmakt til å avvikle og opprette virksomheter, jf. forslag VII. Det vises til Komiteens tilråding under kap. 25.

10.6 Redegjørelse for forholdet mellom journal­føringsreglene og offentlighetsprinsippet

Sammendrag

I Innst. O. nr. 21 (2000-2001) bad justiskomiteen om at Stortinget i løpet av våren 2001 i egnet form skulle få en redegjørelse for de problemstillinger som knytter seg til forholdet mellom offentlighetsprinsippet og reglene om journalføring. I Odelstinget 24. november 2000 uttalte justisministeren at dette var et arbeid hun i samarbeid med kulturministeren ville sørge for ble igangsatt. De generelle bestemmelser om journalføring inngår i forskriften til arkivloven, som forvaltes av Kulturdepartementet.

Saken ble også berørt i Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Kulturdepartementet ble der bedt om å se nærmere på forholdet mellom arkivlovens forskrift om journalføring og offentlighetslovens intensjoner.

Det framgår av stortingsmeldingen om offentlighetsprinsippet, som Regjeringen Bondevik la fram 30. april 1998, at utkast til bestemmelser om journalføring i forskriften til arkivloven ble utarbeidet parallelt med meldingen, jf. St.meld. nr. 32 (1997-1998) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen. Det heter at man på grunn av journalføringsspørsmålene hadde funnet det hensiktsmessig å se det avsluttende arbeidet med forskriftsutkastet i sammenheng med vurderingene i meldingen, og at Regjeringen, dvs. Bondevik-regjeringen, i arbeidet med arkivforskriftens regler om journalføring hadde lagt stor vekt på de hensynene som ligger bak offentlighetsprinsippet. Meldingen ble behandlet i Stortinget i november 1998. Forskriften til arkivloven ble etter avsluttet høringsrunde fastsatt ved kgl.res. i desember samme år og trådte i kraft fra 1. januar 1999.

Arkivforskriftens bestemmelser om journalføring knytter direkte an til offentlighetslovens begrep "forvaltningens saksdokumenter". Alle slike dokumenter som kommer inn til eller sendes ut fra et forvaltningsorgan, f.eks. et departement eller en kommune, skal registreres i journalen så sant de er gjenstand for saksbehandling og har verdi som dokumentasjon. Dette innebærer at det gjennom arkivforskriften er instituert en omfattende journalføringsplikt både i statlig og kommunal forvaltning. Tidligere fantes ingen regelfestet journalføringsplikt for kommunal sektor, mens man i statsforvaltningen hadde en arkivinstruks som ifølge St.meld. nr. 32 (1997-1998) "knapt [kunne] sies å utgjøre noen fyllestgjørende og gjennomtenkt regulering av journalføringspliktens omfang".

Stortingsmeldingen viste ellers til at det var varierende praksis i ulike statlige forvaltningsorganer når det gjaldt journalføring av intern korrespondanse innenfor et organ, dvs. en del av det materiale som kan samles i begrepet organinterne dokumenter. Behovet for slik journalføring og de tilhørende kostnader vil variere sterkt fra organ til organ. I tråd med dette fastsetter arkivforskriften at slike dokumenter kan registreres i journalen i den utstrekning dette framstår som hensiktsmessig for det enkelte organ. Forskriften har i tillegg en egen bestemmelse om plikt til å journalføre alle organinterne dokumenter i kommunene som offentlighetsloven ikke gir hjemmel for å unnta fra offentlighet.

Dersom et organinternt dokument registreres, enten i den alminnelige journalen eller i egen journal, vil journalinnførslene i utgangspunktet være offentlige. Arkivforskriften § 2-7 gir hjemmel for å nøytralisere, utelate eller overstryke visse opplysninger som skal eller kan unntas fra offentlighet. Som det framgår av offentlighetsmeldingen, må det i så fall vurderes om det er et reelt og saklig behov for på denne måten å unnta visse opplysninger om dokumentet fra offentlighet.

Begrepet organinterne dokumenter tilsvarer i hovedsak det som må betegnes som forvaltningens rent interne arbeidsmateriale. Det omfatter slikt som kladder, interne meldinger, beskjeder, rapporter o.l., konsepter, håndnotater, arbeidsnotater, budsjettnotater og andre notater og dokumenter som produseres og eventuelt utveksles internt i et organ, men ikke sendes ut av organet, altså skriftlig materiale som oppstår som ledd i de enkelte forvaltningsorganers interne prosesser.

Slike dokumenter kan unntas fra offentlighet etter offentlighetsloven § 5 første ledd i kraft av å være utarbeidet av organet selv for dets egne interne saksforberedelse. I St.meld. nr. 32 (1997-1998) ga regjeringen Bondevik uttrykk for at den fant reglene om unntak for organinterne dokumenter gjennomgående godt begrunnet, jf. nærmere om begrunnelsen i meldingen s. 61 pkt. 5.4.4.5. Stortinget hadde ingen merknader til dette, jf. Innst. S. nr. 21 (1998-1999).

Kulturdepartementet mener det er god overensstemmelse mellom regjeringen Bondeviks vurdering av offentlighetslovens bestemmelser om unntak for organinterne dokumenter og utformingen av arkivforskriftens journalføringsbestemmelser om slike dokumenter. Departementet er derfor enig i journalføringsreglene slik disse er utformet i arkivforskriften som regjeringen Bondevik fastsatte i 1998.

Det er departementets oppfatning at arkivforskriften, slik den ble fastsatt i 1998, gir uttrykk for en vel avveid balanse mellom offentlighetshensyn og hensynet til en effektiv bruk av forvaltningens ressurser. For organinterne dokumenter er det departementets vurdering at de hensyn som ligger bak unntaksadgangen i offentlighetsloven, normalt vil være til stede også i praksis. Det vil derfor i begrenset grad være aktuelt å praktisere meroffentlighet for organinterne dokumenter. Samtidig ville en plikt til å journalføre slike dokumenter føre til en ikke ubetydelig økning i antallet registreringer i journalene og dermed bidra til å binde opp en større del av forvaltningens ressurser til administrasjon.

I tillegg til å omfatte svært forskjellig og ulikeartet materiale er det også en så flytende overgang fra de mest uformelle skriftstykker til de mer gjennomarbeide dokumenter at det ville være vanskelig i en forskrift å forsøke å trekke hensiktsmessige grenser mellom ulike typer av organinterne dokumenter. Det må videre tas i betraktning at mengden og arten av slike dokumenter og de interne kommunikasjonsveier vil variere sterkt mellom de mange små og store organer i stat og kommune som omfattes av arkivforskriften.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.