19.1 Kap. 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker hoveddelen av departementets driftsutgifter i form av lønn til ansatte, reiseutgifter, kjøp av inventar og utstyr, husleie, arkiv-, IT-, og kontortjenester samt faglige utredninger og konsulentarbeid. Statens forvaltningstjeneste vil fra 1. juli 2001 overta vakthold og sikringstjenesten i Miljøverndepartementets lokaler i Myntgata i Oslo. Departementet har tidligere benyttet seg av et privat vaktholdsfirma og betalt utgiftene til dette fra egen bevilgning. Endringen fører til at det må overføres midler fra Miljøverndepartementet til Forvaltningstjenesten. Miljøverndepartementet foreslår derfor å redusere bevilgningen under kap. 1400 post 1 med 0,350 mill. kroner mot tilsvarende økning i bevilgning under AAD.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1400 post 1.

19.2 Kap. 1422 Biomangfold, friluftsliv og kulturminner

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker utgifter til midlertidige stillinger i tilknytning til faglige prosjekter. Posten dekker også departementets kjøp av tjenester knyttet til faglige prosjekter, herunder utrednings- og utviklingsarbeid, samt mindre administrative kostnader forbundet med gjennomføringen av disse. Frykt og usikkerhet knyttet til det å leve med store rovdyr er en ny konfliktdimensjon innenfor rovdyrforvaltningen. Denne nye konfliktdimensjonen er sterkt fokusert blant annet gjennom behandlingen av innstillingene S. nr. 110-113 (2000- 2001) om rovdyrforvaltningen i Stortinget i januar 2001. Det vises også til St. meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, der regjeringen varsler behov for betydelig økt satsing på tiltak som reduserer usikkerheten for de som skal leve med store rovdyr i sitt nærmiljø.

Miljøverndepartementet ønsker å kartlegge og systematisere faktiske tilfeller av konfrontasjon mellom ulv og mennesker i ulike verdensdeler. Prosjektet skal finne fram til årsakssammenhenger blant annet som grunnlag for mer lokalt forankrede og kunnskapsbaserte prosjekter som tar opp temaet fare og frykt knyttet til store rovdyr. Prosjektet er todelt, med en biologisk og en samfunnsvitenskapelig del der også historisk, næringsmessig og politisk innvirkning blir belyst.

Miljøverndepartementet ønsker videre å finansiere lokalt initierte prosjekter for å møte utfordringer knyttet til rovvilt i områder som har hatt tilhold av ulv de siste årene.

Dessuten har Miljøverndepartementet gjennom allerede igangsatte prosjekter lagt et grunnlag for et bredt informasjonsarbeid om store rovdyr i norsk fauna. Dette er prosjekter som kan bidra til å gi en positiv effekt på lokalsamfunn som skal leve med store rovdyr vil bli prioritert.

Med bakgrunn i behov for informasjonstiltak knyttet til store rovdyr foreslås en økning i bevilgningen på til sammen 1,5 mill. kroner under kap. 1422 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til problemene knyttet til store rovdyr. Flertallet vil foreslå ytterligere styrking av tiltakene til de aktuelle kommunene.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

19.3 Kap. 1425 Vilt- og fisketiltak (jf. kap. 4425)

19.3.1 Post 65 Fallvilt, kan overføres

Sammendrag

Midlene under kap. 1425 post 65 skal dekke utgifter til ivaretakelse av fallvilt i kommunene.

Regnskapet for Viltfondet viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 15,0 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 post 51 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425.

Ivaretakelse av fallvilt i 2001 vil i hovedsak være et kommunalt ansvar, der både inntekter og utgifter tilfaller kommunene. I 2001 vil Viltfondet refundere kommunenes utgifter med ivaretakelse av fallvilt for 2000, der kommunene fremmer refusjonskrav i 2001. Utgiftene refunderes over kap. 1425 post 65 Fallvilt. Denne posten er i budsjettet for 2001 budsjettert med 8 mill. kroner. Innsendte refusjonskrav viser en økning fra foregående år, slik at det forventes at refusjonene for 2000 vil bli nærmere 9,0 mill. kroner.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 65 med 1,0 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene, gjennom økte refusjoner fra Viltfondet, under kap. 4425 post 51.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1425 post 65 med 1,0 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 4425 post 51 til merknader under avsnitt 19.3.4.

19.3.2 Post 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres

Sammendrag

Kap. 1425 post 70 dekker tilskudd til ulike tiltak i regi av lag eller organisasjoner for å fremme fiskeformål. Det kan dreie seg om kultiveringstiltak, tilrettelegging for og stimulering til fritidsfiske, informasjon om fiskemuligheter, organisering av fiskekortområder, FoU og forvaltningsrelaterte utredningsprosjekter.

Regnskapet for Statens fiskefond viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 6,4 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 post 52 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425 post 70.

Det foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 70 med 2,5 mill. kroner. Midlene vil bli nyttet til tiltak for å sikre og utvikle lokale bestander av laks, sjøørret, sjørøye og innlandsfisk.

Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4425 post 52, gjennom økte refusjoner fra Statens fiskefond.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye både kap. 1425 post 70 og kap. 4425 post 52 med 2,5 mill. kroner.

19.3.3 Post 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres

Sammendrag

Midlene på kap. 1425 post 71 skal gå til viltformål-tiltak av regional karakter som fordeles av fylkesmennene. Regnskapet for Viltfondet viser at det ved utgangen av 2000 er opparbeidet en positiv fondsbalanse på om lag 15,0 mill. kroner. Det er dermed grunnlag for å ta ut en del av dette i økte refusjoner til staten under kap. 4425 med tilsvarende økte utgifter under kap. 1425.

I forbindelse med de vedtatte endringene i Viltloven, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og behandlingen av denne, jf. Besl. O. nr. 92 (1999-2000) og den budsjettmessige oppfølgingen av dette, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet, er ordningen med erstatninger for skader voldt av hjortevilt opphevet fra og med 2001. Imidlertid var det ikke mulig å behandle alle søknader fra berørte brukere i 2000 i løpet av skadeåret. Direktoratet for naturforvaltning har derfor lagt til grunn at søknader som ble sendt innen fristen på 1. desember i skadeåret 2000 skulle behandles.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1425 post 71 med 2,0 mill. kroner. Det foreslås en tilsvarende økning av inntektene under kap. 4425 post 51 Viltfondet, gjennom økte refusjoner fra Viltfondet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1425 post 71 med 2 mill. kroner.

Komiteen viser når det gjelder kap. 4425 post 51 til merknader under avsnitt 19.3.4.

19.3.4 Forslag til vedtak kap. 4425 post 51

Komiteen viser til avsnitt 19.3.1 og 19.3.3 og slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 4425 post 51 med i alt 3 mill. kroner.

19.4 Kap. 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn. Posten dekker videre utgifter til ulike råd og utvalg, utgifter til IT- og sambandsutstyr, feltutstyr m.m. Posten skal også dekke arbeid med skadedokumentasjon i forbindelse med rovdyrskader på bufe og tamrein og utgifter til statlig jegerkorps.

Den gjennomførte fellingen av ulv i Østerdalen vinteren 2001 medførte økte kostnader for Statens naturoppsyn på om lag 3,0 mill. kroner. Beløpet inkluderer ved siden av den fellingsmessige utførelsen også andre tiltak iverksatt rundt fellingsopplegget, bl.a. informasjonsopplegg. Ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2001 var det ikke innarbeidet dekning av kostnader til denne type felling i budsjettet for Statens naturoppsyn. Dersom ikke den ekstraordinære ulvefellingen i Østerdalen skal gå på bekostning av andre høyt prioriterte tiltak i regi av Statens naturoppsyn, er det nødvendig å styrke bevilgningen under kap. 1426 post 1.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det en økning i bevilgningen under kap. 1426 post 1 med 3,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.5 Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)

19.5.1 Post 1 Driftsutgifter og post 60 Kommunal naturforvaltning, kan overføres

Sammendrag

Post 1 dekker lønn til ansatte og driftsutgifter i Direktoratet for naturforvaltning, foruten husleie, reiser, samt FoU-prosjekter og utredninger i forbindelse med de faglige oppgaver som er tillagt direktoratet.

19.5.1.1 Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris

Sammendrag

Omfanget av infeksjoner med lakseparasitten Gyrodactylus salaris i norske vassdrag gjør det nødvendig med en målrettet og planmessig innsats for å utrydde parasitten og forebygge smitte. Innsatsen, som bygger på forslag til handlingsplan fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens dyrehelsetilsyn, skal økes og innebærer at et bredt og variert sett av virkemidler kombineres i behandlingsopplegg som er tilpasset det enkelte vassdrag. Denne innsatsen skal være så effektiv og miljøvennlig som mulig. Erfaringer og faglige råd tilsier at utryddelse av Gyrodactylus salaris fortsatt må baseres på effektiv bruk av rotenon, men regjeringen vil styrke innsatsen for å utvikle alternative og mer miljøvennlige metoder vesentlig. Det tas videre sikte på mer omfattende bruk av fiskesperrer i infiserte vassdrag. Arbeidet med smitteforebyggende og smittebegrensende tiltak skal intensiveres. I tillegg skal kultiveringsvirksomheten i infiserte vassdrag opphøre.

Regjeringen ønsker å videreføre den aktive bekjempelsesstrategien og styrke mulighetene for en vellykket og miljøvennlig bekjempelse av Gyrodactylus salaris som et ledd i sin politikk for å bevare og styrke norske bestander av villaks. Denne strategien skal gjennomføres ved å kombinere effektiv bruk av kjemikalier med andre smittebegrensende og smitteforebyggende tiltak. Gjentatt bruk av rotenon vil imidlertid føre til at økosystemene trenger lengre tid til restitusjon, og det kan øke faren for opphopning av kjemikalier i sedimenter. Behandlinger av vassdrag skal derfor gjennomføres på en forurensningsmessig mest mulig forsvarlig måte, slik at økosystemene restitueres i løpet av rimelig tid og med minst mulig fare for opphopning av kjemikalier i sedimentene. Det har lenge vært et ønske å finne effektive og miljøvennlige alternativer til rotenon for behandling av Gyrodactylus-infiserte vassdrag.

På grunnlag av en rapport om alternative metoder for bekjempelse av Gyrodactylus salaris utarbeidet av VESO Trondheim på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning er det satt opp en liste over ulike stoffer som bør vurderes for videre utprøvning, herunder metallioner, halamid og ozon. Det må i tilknytning til dette arbeidet gjennomføres forskning på parasitten bl.a. for å klarlegge effektiv dose for aktuelle stoffer. Arbeidet på dette feltet vil bli gitt økt prioritet fremover.

Fiskesperrer som effektivt hindrer oppvandring av laks gjennom flere år kan være en alternativ behandlingsmetode dersom sperrene hindrer reproduksjonen av vertsfisk i vassdraget. Det er likevel grunn til å tro at fiskesperrer i det alt vesentlige vil utgjøre et supplement til rotenonbehandling ved å redusere lengden på den elvestrekning som må behandles med kjemiske midler. Sperrer vil således også bidra til å ivareta forurensningsmessige hensyn i bekjempelsesarbeidet. Bruk av fiskesperrer har hittil hatt et relativt beskjedent omfang, men Direktoratet for naturforvaltning har nå fått gjennomført en utredning om bruk av fiskesperrer i større vassdrag. Utredningen sannsynliggjør at sperrer som stanser all oppvandring av fisk i store vassdrag over lang tid kan bygges uten å komme i konflikt med hensynene til bl.a. flomsikring og allmenne interesser for øvrig.

En rekke av de tiltak som det her er redegjort for vil kreve framskaffelse av ny kunnskap. Det er for inneværende år satt av midler til igangsetting av et eget ti-årig forskningsprogram på villaks over Miljøverndepartementets budsjett, og det legges opp til at forskning knyttet til bekjempelse av Gyrodactylus salaris vil bli styrket og koordinert innenfor rammene av dette programmet.

Regjeringen ønsker å styrke bekjempelsen av Gyrodactylus salaris gjennom en målrettet innsats på de feltene som er beskrevet over, i første omgang over en periode på 5 år. Innsatsen i denne perioden vil bli fulgt opp i de berørte departementers årlige budsjettproposisjoner. Som ledd i dette arbeidet foreslås det en økning i bevilgningen på til sammen 3,0 mill. kroner under kap. 1427 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser for øvrig til bevilgningsforslag under kap. 1427 post 1 nedenfor.

19.5.1.2 Arbeidet med EUs vanndirektiv

Sammendrag

Regjeringen bestemte i april 2001 at EUs rammedirektiv for vann skal iverksettes. Iverksettingen av direktivet vil bli krevende , og forutsetter bl.a. en del forsøksprosjekter i utvalgte områder. I lys av dette er det behov for å styrke Direktoratet for naturforvaltning sitt driftsbudsjett for 2001.

Med bakgrunn i arbeidet med EUs vanndirektiv foreslås en økning i bevilgningen under kap. 1427 post 1 med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser for øvrig til bevilgningsforslag til kap. 1427 post 1 nedenfor.

19.5.1.3 Leie av jaktrett for å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere

Sammendrag

I tråd med St.prp. nr. 1 (2000-2001) har Miljøverndepartementet i samarbeid med aktuelle organisasjoner utarbeidet en prøveordning der staten tilbyr seg å leie jaktrett innenfor revirområder for familiegrupper av ulv. Siktemålet med prøveordningen er å redusere konflikter i forhold til jaktrettshavere som blir berørt økonomisk i forbindelse med forvaltningen av ulv. Innenfor prøveordningen vil det også være aktuelt at staten gjennom framleie bidrar til utvikling av jaktformer som er forenlige med en naturlig forekomst av ulv i visse områder. Dette kan føre til at ordningen også vil generere leieinntekter til staten. Departementet tar sommeren 2001 sikte på å prøve ut ordningen blant et representativt utvalg av jaktrettshavere. I første omgang er det aktuelt å utvikle en slik prøveordning i forhold til elgjakt. Også andre jaktbare arter kan imidlertid være aktuelle. En utprøving bør videreføres gjennom 2-3 år med sikte på en grundig gjennomgang av erfaringer knyttet til ordningen i forbindelse med ny stortingsmelding om rovviltpolitikken i løpet av 2003.

Med bakgrunn i prøveordning med jaktleie foreslås det en økning i bevilgningen på 0,5 mill. kroner under kap. 1427 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen viser for øvrig til bevilgningsforslag til kap. 1427 post 1 nedenfor.

19.5.1.4 Prosjekt om jordbrukets kulturlandskap

Sammendrag

Det er behov for å øke utgiftene under kap. 1427 post 1 med 1,0 mill. kroner for å dekke nødvendige utgifter til det pågående prosjektet om tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap. Prosjektet skal gi en oversikt over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og blant annet gi grunnlag for bedre resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Totalrammen for prosjektet er på 6,1 mill kroner for prosjektåret 2000/01.

Med bakgrunn i prosjekt om jordbrukets kulturlandskap foreslås det at bevilgningen under kap. 1427 post 1 økes med 1,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til forslag om bevilgning under kap. 1427 post 1 nedenfor.

19.5.1.5 Forslag om bevilgning kap. 1427 post 1 og post 60

Sammendrag

Med bakgrunn i ovennevnte saker foreslås en økning i bevilgningen på til sammen 5,0 mill. kroner under kap. 1427 post 1. Av dette foreslås det 1,5 mill. kroner i inndekning gjennom reduksjon av bevilgningen under kap.1427 post 60 Kommunal naturforvaltning. Innsparingen under kap. 1427 post 60 er mulig da en del tidligere gitte tilsagn under Aksjon Vannmiljø ikke kommer til utbetaling.

Komiteens merknader

Post 1

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å forhøye kap. 1427 post 1 med i alt 5 mill. kroner.

Post 60

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redusere post 60 med 1,5 mill. kroner.

19.5.2 Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan overføres

Sammendrag

Posten dekker utgifter til erstatning av eiers og rettighetshaveres økonomiske tap ved barskogvern etter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven. Posten skal også dekke kjøpe av barskogområder som er vernet etter naturvernloven, samt utgifter som staten som grunneier har i forbindelse med forvaltningen av innkjøpte eiendommer.

Avvikling av makeskifte

Sammendrag

Ved behandlingen av St. meld. nr. 40 (1994-95) Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000, la Stortinget vekt på at makeskifte skulle være et alternativ til ordinær erstatning i forbindelse med gjennomføringen av barskogvernet. Vernemyndigheten ble bedt om å legge stor vekt på å skaffe egnede makeskiftearealer, enten ved kjøp, gjennom konsesjonsvilkår, bruk av forkjøpsrett eller ved at Statsskog SF og Opplysningsvesenets Fond stilte eiendommer til rådighet.

Erfaringene har vist at egnede makeskiftearealer kan være vanskelig å skaffe til veie. Dette skyldes i hovedsak liten omsetning av skogbrukseiendommer. I tillegg er det for flere områder innledet forhandlinger om kjøp av makeskiftearealer som ikke førte fram fordi en ikke kom til enighet om pris. Selv om staten her kan betale høyere pris enn ved konsesjonspliktige eiendomsoverdragelser, er det fra statens side likevel lagt vekt på at pris skal stå i rimelig forhold til eiendommens faktiske verdi. Generelt har det vært vanskelig å få tak i egnede makeskiftearealer i områder med aktivt skogbruk. Samtidig er det nettopp i slike områder at næringskonflikter knyttet til vern er størst og ønsket om makeskifte sterkest.

Mulighetene for å få tak i egnede områder reduseres dersom vernemyndighetene venter til etter at vernevedtak er fattet før en starter med erverv av aktuelle områder. Berørte skogeiere forventer at vernemyndighetene engasjerer seg når aktuelle eiendommer kommer på salg, selv om vernevedtak ennå ikke er fattet. Slik sett er det viktig å følge opp alle aktuelle områder som legges ut for salg, noe som imidlertid er meget ressurskrevende. Verneprosessen vil medføre at en del av de foreslåtte områdene ikke blir vernet. I slike tilfeller vil et tidlig oppkjøp av makeskiftearealer bety at staten har kjøpt eiendommer som ikke kan benyttes i makeskifte.

Makeskifte er et erstatningstilbud til grunneier i stedet for pengeerstatning. Dette innebærer at grunneier i løpet av makeskifteprosessen kan trekke sitt ønske om makeskifte, og kreve erstatning i stedet. Det er flere eksempler på at det over lang tid er nedlagt betydelig ressurser i å få fram realistiske tilbud om makeskifte og at grunneier likevel i sluttfasen foretrekker pengeerstatning.

At staten ved Direktoratet for naturforvaltning i en periode blir sittende som grunneier, representerer både kostnader og en rekke andre problemstillinger som følger av forvaltningsansvaret for eiendommene. Dette kan for eksempel være kostnader knyttet til lovpålagt sikring av brønner/dammer og bygninger på eiendommene, samt andre grunneierforpliktelser knyttet til for eksempel administrasjon av jakt- og fiskerettigheter, medfinansiering av skogsveier etc. Slike oppgaver medfører betydelig administrasjon og samlet sett større kostnader enn inntekter.

Samlet sett har arbeidet med makeskifte ikke gitt de resultater som en har håpet på. Til tross for at omfattende arbeid og betydelige kostnader er nedlagt er kun ett makeskifte gjennomført hittil. I alt 14 eiendommer er innkjøpt av Direktoratet for naturforvaltning med formål makeskifte. Mangelen på gjennomførte makeskifter bidrar til at ordningen ikke har virket konfliktdempende i den grad som var forutsatt. Det vil være mer rasjonelt, både for skogeiere og for myndighetene, at grunneiere som får skog båndlagt ved vern og som ønsker alternative skogarealer, selv agerer i markedet for å kjøpe skogeiendommer som de anser som næringsmessig attraktive. Makeskifteordningen foreslås derfor avviklet som virkemiddel ved gjennomføring av barskogvernet. Det forutsettes likevel at arealer innkjøpt til makeskifteformål ikke avhendes før det er klart at de ikke kan benyttes til makeskifte. Dette vil også kreve at det fortsatt settes av ressurser i Direktoratet for naturforvaltning og på regionalt nivå.

Økning av tilsagnsfullmakten m.m.

Gjennomføringen av verneplanene for barskog skal sluttføres med siste vernevedtak for delplan Midt Norge og delplan Øst Norge i hhv. 2001 og 2002. Delplan Vest Norge ble vedtatt i 1999 og delplan Nord Norge ble vedtatt i 2000.

Det har vist seg at gjennomføringen av verneplanene for barskog har hatt høyere kostnader enn opprinnelig antatt, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) for Miljøverndepartementet. Erfaringene fra gjennomførte og utbetalte erstatningsoppgjør som vedrører vedtatt vern i 1999 og 2000, viser at det kan bli behov for å justere kostnadsanslagene for disse delplanene. Dette vil kunne få konsekvenser for både behovet for tilsagnsfullmakt og bevilgning på post 33 for 2001. Det foreligger p.t. ikke godt nok erfaringsmateriale til å foreslå begrunnede endringer.

Det er imidlertid nødvendig allerede nå å øke til­sagnsfullmakten for 2001 knyttet til gjennomføring og avslutning av 4 makeskiftesaker som er besluttet gjennomført før ordningen avvikles, jf. ovennevnte redegjørelse. Det var ikke mulig å innarbeide anslag for utgifter til anskaffelse av disse makeskifteobjektene ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2001. Kjøp av disse områdene med sikte på makeskifte vil måtte dekkes av tilgjengelig bevilgning på post 33. Dette medfører behov for å øke tilsagnsfullmakten for 2001 tilsvarende, for at annet planlagt vern for 2001 ikke skal utsettes.

Forventet kjøpesum inkl. omkostninger for de 4 ovennevnte områdene er usikre og kan vise seg å bli endret avhengig av utfallet av kjøpsforhandlingene.

Med bakgrunn i ovennevnte foreslås det å øke til­sagnsfullmakten på kap. 1427 post 33 med til sammen 6,0 mill. kroner for 2001, dvs. en økning fra 173,844 mill. kroner til 182,844 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økt tilsagnsfullmakt, jf. forslag XXIII under kap. 25 Komiteens tilråding.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går imot forslaget om å avvikle makeskifteordningen som virkemiddel ved gjennomføring av barskogvern. Flertallet mener makeskifte er et konfliktløsende tiltak som i mange tilfeller er et bedre alternativ for alle berørte parter enn ekspropriasjon. Siden erstatningen ved makeskifte står i direkte forhold til det arealet som er avgitt, sikrer man også en mer fullgod erstatning enn ved ordinære ekspropriasjonsvederlag, som sjelden tar hensyn til verdiskapingspotensialet på eiendommen. Makeskifte gjør det dermed mulig å gjennomføre offentlige inngrep relativt smertefritt, og kan i enkelte tilfeller også legge grunnlag for en mer rasjonell eiendomsstruktur. Flertallet mener man må avvente ytterligere erfaringer med makeskifte i forbindelse med barskogvern for man evaluerer ordningen, og viser til at Stortinget nylig har behandlet Ot.prp. nr. 76 (2000-2001) der Jordskifteverket gis muligheter til å spille en mer aktiv rolle for å legge til rette for makeskifter.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 (2000-2001) Rikets miljøtilstand, om barskogvern og behovet for å styrke dette. Situasjonen i dag er slik at Norge har vedtatt å verne mindre enn sine naboland Finland og Sverige, noe som kan bidra til å svekke vår anseelse internasjonalt og i markedet for tømmerprodukter.

Dette medlem ønsker derfor å styrke denne posten med 2 mill. kroner, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

19.6 Kap. 1441 Statens Forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)

Post 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet

Sammendrag

Bevilgningen under posten skal dekke tilskudd til biloppsamlingsfirmaer for å sikre forsvarlig og miljøvennlig innsamling og behandling av bilvrak.

Bevilgningen på posten for 2001 er basert på et anslag om at ca. 90 000 biler blir innlevert til vraking. Imidlertid er det nå grunn til å forvente at antall vrak vil bli høyere. Det vises til at budsjettet for 2000 var basert på at 90 000 biler ble levert til vraking, mens årsregnskapet viste at hele 103 000 biler var samlet inn.

Miljøverndepartementet forventer at det vil bli innlevert 10 000 flere vrak til biloppsamlingssystemet i 2001 enn forutsatt. Dette får økonomiske konsekvenser for budsjetteringen av posten.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 3,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning

Sammendrag

Det vises til omtalen ovenfor om at Miljøverndepartementet forventer at det vil bli innlevert 10 000 flere bilvrak enn tidligere lagt til grunn. Tilskuddet pr. bilvrak er 1 500 kroner.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 15,12 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 76 Refusjonsordninger

Sammendrag

På posten er det i 2001 bevilget 60,0 mill. kroner for å stimulere til økt innlevering av spillolje for godkjent behandling gjennom å refundere avgift på salg av smøreolje.

I fjor ble refusjonssatsene satt ned og grunnlaget for refusjon ble utvidet. Det var antatt at endringen i utbetalingsgrunnlaget ville føre til at mer spillolje ble samlet inn. Tallene for 2000 viser imidlertid en svak nedgang i totalmengden av ikke refusjons berettiget olje. Hvis en derimot også inkluderer oljeholdig vann i totalregnskapet over spilloljeinnsamling, har det vært en økning i innsamlet mengde fra 1999 til 2000. Nye prognoser tilsier en utbetaling på 50,0 mill. kroner.

Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.7 Kap. 1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning

Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

Posten dekker driftsutgifter til den statlige beredskapen mot akutt forurensning. I tillegg til lønns- og reiseutgifter i tilknytning til beredskapen skal posten dekke leie- og vedlikeholdsutgifter for depoter, øvelser og beredskapsavtaler, samt vedlikehold av beredskapsutstyr.

Statens oljevernberedskap er innrettet mot større tilfeller av akutt forurensning fra skip og ukjent kilde. Statens forurensningstilsyn (SFT) har nylig fremlagt en miljørisiko- og beredskapsanalyse av statens oljevernberedskap. Analysen viser et behov for en styrking av oljevernberedskapen langs hele kysten. SFT har ovenfor Miljøverndepartementet foreslått bl.a. innkjøp av mer oljevernutstyr samt økt hyppighet av øvelser og opplæring av personell. På bakgrunn av analysen og havariene av "Green Ålesund" og "John R" ser Miljøverndepartementet behov for at det settes i gang enkelte strakstiltak allerede i år for å styrke den statlige oljevernberedskapen før neste vinter.

Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 2,0 mill. kroner for å kunne sette i verk ekstra tiltak rettet mot øvelser og opplæringsaktiviteter for den statlige beredskapsstyrken, med spesiell fokus på Nord-Norge. Hensikten med øvelsene er å få trent og samkjørt det interkommunale og det statlige beredskapsapparatet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret for den forurensning gamle skipsvrak medfører med hensyn til fare for oljesøl og lekkasje. Dette er forhold som må løses ved at oljen samles inn og vrak fjernes uten unødvendig opphold. Forsinkelser vil medføre ytterligere og unødvendig forurensing av kysten.

Disse medlemmer mener at for å få fart på denne presserende oppryddingen, vil vi avsette ytterligere 20 mill. kroner til dette arbeidet.

Disse medlemmer viser bl.a. til spørsmål i spørretimen 25. april 2001 fra representanten Kenneth Svendsen, vedrørende oljelekkasjene på Narvik havn fra "Erich Giese" og til skriftlig spørsmål nr. 7, 1998, samt skriftlig spørsmål nr. 355, 2000 fra representanten Øyvind Korsberg vedrørende skipene "Boiki" og "Murmansk".

Disse spørsmålene tar for seg fare for oljeforurensing fra havarerte skip og visuell forsøpling av skipsvrak. Svarene fra de ulike miljøvernministrene viser at det stadig utredes hva som skal eventuelt gjøres, men at det er svært liten vilje fra statlig hold til å gjøre noe med disse problemene. Disse medlemmer er imidlertid kjent med at man i disse dager er i gang med fjerning av "Boiki" som forliste i 1988. Dette viser at det i mange tilfeller tar altfor lang tid fra et fartøy forliser til det blir fjernet.

Disse medlemmer viser til at det er mange skipsvrak langs kysten, og at det bare i de tre nordligste fylkene er registrert over 500 vrak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til kap. 1441 post 39 i kap 23, der dette medlem går inn for økte bevilgninger til opprydding i skipsvrak og PCB-forurensning langs kysten.

19.8 Kap. 4442 Miljødata, forurensning og miljøeffektivitet (jf. kap. 1442)

Post 90 Salg av aksjer

Sammendrag

På posten er det budsjettert med inntekter fra salg av aksjer i Norsas A/S.

Statens eierandel på 52 pst. av aksjene i selskapet Norsk kompetansesenter for avfall og gjenvinning (Norsas) ble avtalt solgt til private interesser den 29. september 2000. Etter Stortingets samtykke til overdragelsen gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001), ble statens andel av salgssummen, 2,549 mill. kroner overført til Miljøverndepartementets konto den 5. januar 2001.

En ber om at bevilgningen under kap. 4442 post 90 økes med 2,549 mill. kroner for inntektsføring av salg av aksjer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.9 Kap. 2422 Statens miljøfond

Post 90 Statens miljøfond, lån

Sammendrag

Statens miljøfond ble etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. Det er gitt tilsagn for hele post 90 sin opprinnelige utlånsramme på 250,0 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakten på posten for 2001 ble beregnet i september 2000, og forslag til denne ble lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 1 (2000-2001) i oktober.

I november viste det seg at postens bevilgning for 2000 var satt for høyt, og bevilgningen ble foreslått satt ned med 15,0 mill. kroner i forbindelse med ny salderingen, jf. St.prp. nr. 22 (2000-2001). Ut fra dette var det et behov for å sette opp tilsagnsfullmakten for 2001 med 15. mill. kroner. Ved avslutningen av statsregnskapet for 2000 hadde imidlertid posten et merforbruk på 9,8 mill. kroner, jf. Miljøverndepartementets forklaringer til statsregnskapet for 2000. Dette reduserte behovet for å sette opp tilsagnsfullmakten i 2001 tilsvarende. Vi ber derfor om at tilsagnsfullmakten for 2001 økes med 5,256 mill. kroner fra 69 900 000 kroner til 75 156 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XXIII nr. 2 under kap 25 Komiteens tilråding.

19.10 Kap. 1463 Regional og lokal planlegging

Post 1 Driftsutgifter

Post 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres (NY)

Sammendrag

I St.meld. nr. 24 (2000-2001) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, har Regjeringen varslet at den vil styrke innsatsen for å løse miljøutfordringene i de største byene, med særlig fokus på bolig- og næringsutvikling, samferdsel og arealforvaltning innenfor rammen av en bærekraftig byutvikling. Som oppfølging av fornyelsesprogrammet, er det satt igang et samarbeid mellom flere departementer, næringslivsaktører og utvalgte byer for å stimulere til bedre langsiktige areal- og transportløsninger og mer miljøvennlig handling lokalt.

Å forbedre bymiljøet er et langsiktig arbeid. Regjeringen ser det imidlertid som viktig raskt å kunne gjennomføre tiltak som bygger opp under den langsiktige strategien. Innsatsen i 2001 vil bli rettet mot tiltak i Groruddalen som ledd i Regjeringens innsats med å forbedre miljøet i denne delen av hovedstaden fram til 100-årsjubiléet for Norges frigjøring i 2005. Staten vil stimulere organisasjoner og næringsliv til å medvirke i dette arbeidet. Dette gjelder bl. a. oppryddingstiltak og utvikling av gode møtesteder for befolkning, kultur og næringsliv.

Miljøverndepartementet foreslår at det under kap. 1463 opprettes en ny post 75 med en bevilgning på 1,0 mill kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1463 post 1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1463 post 1 og ny post 75.

19.11 Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Kap. 5465 Statens kartverk

Post 1 Salg av anleggsmidler (NY)

Sammendrag

Statens kartverk og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har forhandlet om en samarbeidsavtale som sikrer mer optimal drift av etatenes fartøyer. Som følge av samarbeidet vil Kartverkets fartøy M/S Sjømåleren kunne tas ut av drift fra 1. juli 2001 og selges. Kartverket vil isteden kunne utnytte FFIs båt M/S H.U. Sverd­rup som er velegnet for Kartverkets behov.

Idet salgsprosessen ikke er påbegynt settes salgsinntekt for M/S Sjømåleren lik bokført verdi pr. 1. juli 2001 på 3,918 mill. kroner. Dette foreslås inntektsført på kap. 5465 ny post 1

Det foreslås at inntektene fra salget brukes til en økning i innsatsen for produksjon av elektroniske sjøkart. Forslaget er et ledd i arbeidet med å følge opp vedtak om opptrapping og fullføring av elektronisk sjøkartlegging langs norskekysten innen 2006. Dette vil styrke selve oppmålingsarbeidet som er en særlig innsatskrevende prosess.

Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 1465 post 21 økes med 3,918 mill. kroner mot en tilsvarende bevilgning over kap. 5465 nyopprettet post 1. kap. 2465.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 5465 ny post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknad under avsnitt 19.2 i kap. 1422 post 1 og foreslår inndekning av 1,5 mill. kroner under kap. 1465 post 21.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 1465 post 21.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

19.12 Kap. 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)

Post 24 Driftsresultat

Avskrivninger som følge av salg av M/S Sjømåleren

M/S Sjømåleren er aktivert som anleggskapital i Kartverkets kapitalregnskap og vil stå bokført med 3,918 mill. kroner på salgstidspunktet. Det må derfor foretas en ekstraordinær avskriving over kap. 2465 post 24 underpost 3 Avskrivninger. Beløpet motsvares av en inntektsføring i statens forretningsdrift under kap. 5491 post 30 Avskrivninger. Endringen medfører at overskuddskravet på driftsresultatet til Statens kartverk under kap. 2465 post 24 reduseres med 3,918 mill. kroner fra et overskudd på 4,0 mill. kroner til et overskudd på 82 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2465 post 24.

Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til at M/S Sjømåleren ble kjøpt først i 1990-tallet for omlag 21 mill. kroner og senere er påkostet nesten 30 mill. kroner. M/S Sjømåleren har derfor kosten staten v/Kartverket omlag 50 mill. kroner i investeringer og påkostninger.

Dette medlem mener at det er uansvarlig av myndighetene å selge et høyst funksjonelt fartøy som det er stort behov for, til en anslått pris som er langt under det som må kunne forventes å oppnås ved et eventuelt salg.

Dette medlem viser også til at den senere tids debatt vedrørende kystovervåking og sikkerheten langs kysten, har vist for allmennheten av det bokstavelig talt er store hvite flekker på sjøkartene. Dette medlem mener derfor at der skulle være behov for minst to målefartøyer. Dette medlem stiller seg tvilende til at målsettingen som Regjeringen har lagt opp til om å fullføre kartleggingen innen 2006, kan oppnås innen denne fristen. Dette medlem er kjent med at den som i sin tid solgte M/S Sjømåleren til Kartverket nå er sterkt inne i bildet som kjøper.

Dette medlem er også tvilende til om M/S H. U. Sverdrup, som ikke er spesialbygd for måling, kan fungere like godt som den spesialbygde M/S Sjømåleren. Når man i tillegg vet at M/S H. U. Sverdrup også skal betjene FFIs behov, er løsningen som departementet foreslår lite gunstig for de sjøfarende og deres sikkerhet.

Dette medlem mener det kan være behov både for M/S H. U. Sverdrup og M/S Sjømåleren. Dette medlem mener det er åpenbart at det må leies inn eksterne ressurser om man selger M/S Sjømåleren. Dette medlem må derfor stille spørsmål om M/S Sjømåleren er tenkt innleid i denne forbindelsen. Dette medlem går derfor imot salg av M/S Sjømåleren.

På denne bakgrunnen går dette medlem imot Regjeringens bevilgningsforslag over kap. 2465 post 24.

Teknisk endring på Kartverkets driftskapittel

Sammendrag

Betaling for statsoppdraget over kap. 1465 post 21 er både en inntekt og en utgift på underposter under kap. 2465 post 24. Miljøverndepartementet foreslår derfor å endre disse to underpostene i tråd med de ovenfor foreslåtte endringene på statsoppdraget. Videre ble kap. 1465 post 21 i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001 økt med 20,0 mill. kroner uten at driftsposten ble endret tilsvarende, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Departementet foreslår en tilsvarende teknisk endring for også å fange opp dette vedtaket.

Som følge av inntekten fra salg av M/S Sjømåleren og styrkingen av bevilgningen over kap. 1465 post 21 i Stortinget, foreslås derfor at kap. 2465 post 24 underpost 1 Driftsinntekter reduseres med 23,918 mill. kroner og at underpost 2 Driftsutgifter økes tilsvarende.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 2465 post 24 underpost 1 og underpost 2.

19.13 Kap. 1470 Internasjonalt samarbeid, tiltak for luftmiljø og polarforvaltning

Post 1 Driftsutgifter

Post 73 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, forslag til nytt stikkord: kan nyttes under kap. 1470 post 1

Sammendrag

Miljøverndepartementet viser til omtale av utviklingen i prosjektet for miljøtiltak ved nikkelverkene på Kola i de årlige budsjettproposisjonene siden 1991. Saken ble også drøftet i Stortinget 11. mai 2000 på grunnlag av en interpellasjon. I Innst. S. nr. 9 (2000-2001) fra Stortingets energi- og miljøkomite sier komiteen seg enig i at tilsagnsfullmakten på inntil 270 mill. kroner til modernisering av nikkelverket i Petsjenga opprettholdes i påvente av at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen proposisjon under forutsetning om positivt styrevedtak i Den nordiske Investeringsbanken (NIB) og en tilfredsstillende miljø-vurdering av prosjektet.

Styret i NIB vedtok 1. mars 2001 å yte et lån til Norilsk Nikel på inntil 30 mill. USD som bidrag til å finansiere modernisering av nikkelverket i Petsjenga. Statens forurensningstilsyn (SFT) uttaler i brev til Miljøverndepartementet 26. april 2001 at de foreliggende planer for modernisering av Petsjenganikel-kombinatet gir mulighet for å redusere utslipp med minst 90 pst. svoveldioksyd (SO2) og minst 90 pst. tungmetaller til luft, gitt visse vilkår. Det er i proposisjonen redegjort nærmere for saken. Regjeringen mener derfor at Stortingets to hovedforutsetninger for å utløse tilskuddsfullmakten nå er til stede.

Regjeringen mener at Stortingets to hovedforutsetninger for vedtaket om tilsagnsfullmakten nå er oppfylt. Regjeringen tilrår derfor at Stortinget utløser deler av tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner ved å gi førstegangsbevilgning til prosjektet i 2001. Regjeringen vil i senere budsjettproposisjoner komme tilbake med forslag til bevilgning til prosjektet i tråd med den skisserte fremdriften og investeringsplanen.

Tilskuddet vil ikke bli utbetalt før Norge får en tilfredsstillende avtale med Russland som sikrer at den norske bevilgningen kommer mest mulig uavkortet frem til mottaker, samt at alle avtalene knyttet til forvaltningen av tilskuddet er undertegnet. Regjeringen foreslår en bevilgning for 2001 på 43,2 mill. kroner i tilskudd under kap. 1470 post 73 og en økning av bevilgningen på kap. 1470 post 1 på 1,0 mill. kroner til å dekke utgiftene ved forvaltning av tilskuddet i 2001. Stikkordet "kan nyttes under" foreslås knyttet til post 73 slik at eventuelle merutgifter ved forvaltningen av tilskuddet dekkes ved overskridelse av post 1 mot tilsvarende innsparinger under post 73. Som en følge av at det foreslås bevilget til sammen 44,2 mill. kroner til nikkelverkene på Kola under kap. 1470 post 1 og 73, foreslås det at tilsagnsfullmakten reduseres med 44,2 mill. kroner fra 270,0 mill. kroner til 225,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke bevilgningen under kap. 1470 post 1 og ny post 73.

Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til tilsagnsfullmakt, jf. forslag XXIII nr. 3 og til forslag om tilføyelse av stikkord, jf. forslag XXIV, under kap. 25 Komiteens tilråding.

Post 71 Internasjonale organisasjoner

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2000 ble kap. 1470 post 71 økt to ganger, både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett med kr 300 000 og i forbindelse med ny saldering med kr 800 000.

Ved gjennomgang viser det seg at denne posten også i år har for liten bevilgning til å dekke opp de bundne utbetalingene fordi posten ikke er justert for valutaøkninger. Det fremmes derfor forslag om økning av posten på 0,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

19.14 Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap.4471)

Post 1 Driftsutgifter

Kap. 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)

Post 4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet

Sammendrag

Kap. 17 i Svalbardbudsjettet har tittelen "Refusjon til Norsk Polarinstitutt". Disse pengene skal inntektsføres under Polarinstituttets kap. 4471 post 4.

For 2001 er det ikke samsvar mellom beløpene på disse to postene. Det fremmes derfor forslag om at inntektskravet på kap. 4471 post 4 justeres ned med 0,779 mill. kroner og tilsvarende på kap. 1471 post 1 på utgiftssiden.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 4471 post 4 og kap. 1471 post 1.

19.15 Forvaltning av jerv

Sammendrag

For å redusere tap og konflikter i forhold til tamreindrift og sauehold har regjeringen signalisert endringer i jerveforvaltningen fra 2001 (jf. St. meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand). I behandlingen av Innst. S. nr. 112 (2000-2001) har Stortinget gitt Regjeringen fullmakt til å gjennomføre avvikling av kjerneområdet for jerv i Sør-Norge dersom dette ut fra en samlet vurdering viser seg nødvendig for å nå de fastsatte mål. Regjeringen igangsatte høsten 2000 en evaluering av jerveforvaltningen. Evalueringen vil bli avsluttet sommeren 2001. Det har også vært gjennomført en evaluering av forsøksordningen med regionale rovviltnemnder for jerv og gaupe som ble iverksatt fra 1997/98.

Departementet vil komme tilbake med en mer detaljert tilbakemelding om resultatene av disse evalueringene til Stortinget i forbindelse med framleggelsen av stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand høsten 2001.

Det er i proposisjonen redegjort nærmere for tiltak i 2001 og for ny forvaltningsmodell for jerv i Sør-Norge.

Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen i proposisjonen av forvaltning av jerv til orientering.