Under kap. 1 Det kongelige hus har Stortinget tidligere
bevilget 27,5 mill. kroner til apanasjer for 2001. Hans Majestet
Kongens og Hennes Majestet Dronningens apanasje utgjør
27,23 mill. kroner. Apanasje til Hans Kongelige Høyhet
Kronprinsen utgjør kr 150 000 og apanasjen til Hennes Kongelige
Høyhet Prinsessen utgjør 120 000 kroner. Det foreslås
at H.K.H. Kronprinsens apanasje økes fra den dagen han
inngår ekteskap. Økningen i apanasjen foreslås
videre bevilget under nytt kap. 2 Hans Kongelige Høyhet
Kronprinsen post 1 Apanasje. Økningen skal dekke lønnsutgifter ved
opprettelse av eget sekretariat, andre driftsutgifter og engangsutgifter
i forbindelse med oppretting av eget sekretariat, samt private og
personlige utgifter. Økningen i apanasjen utgjør
2 100 000 kroner og dekker 4 måneder i 2001 samt engangsutgifter
på 650 000 kroner ved etablering av eget sekretariat. Dette
beløpet baseres bl.a. på antatte utgifter ved
nåværende bolig i Ullevålsveien i Oslo.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under nytt kapittel 2.
Det foreslås å øke
post 1 med 6 mill. kroner for å etablere et nytt IT-system
som tilfredsstiller sikkerhetskravene, samt merhusleie som følge
av økte kontorarealer.
Komiteen mener prosjekter
som det omtalte IT-prosjektet bør behandles i ordinært
budsjett og går inn for å redusere Regjeringens
forslag med 3 mill. kroner.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring :
Kap. | Post | Formål | Kroner |
20 | | Statsministerens kontor
(jf. kap. 3020): | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 3 000 000 |
| | fra kr 45 720 000 til kr
48 720 000" | |
Det foreslås å øke
post 1 med 4,5 mill. kroner til dekning av lønnsøkning
til statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Økningen
skal også dekke en ekstra stilling som statssekretær
i Kommunal- og regionaldepartementet.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner
det merkverdig at det ikke er tatt høyde for noe så alminnelig
som ordinære lønnsøkninger i Regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
til ulike informasjonstiltak rettet mot nye avgiftspliktige i forbindelse med
innføring av merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, jf.
omtale under kap. 1618 Skatteetaten.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å forhøye post 1 med
1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at disse medlemmer går mot merverdiavgiftsreformen
fra 1. juli og viser til forslag under 21.15.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker
at det dessverre vil være nødvendig med slik informasjon
uavhengig av hvorvidt momsreformen reverseres eller ikke.
Regjeringen vedtok å innføre
importforbud mot kjøtt og melkeprodukter fra EU 14. mars
2001. Importforbudet ble opphevet 6. april 2001. For å sikre
at importforbudet ble overholdt, igangsatte toll- og avgiftsetaten en
rekke tiltak ved grenseovergangene, herunder betydelig økt
tilstedeværelse og kontrollvirksomhet. Det foreslås
at ekstrakostnadene til å håndheve importforbudet,
beregnet til ca. 6 mill. kroner, kompenseres. Ekstrakostnadene er
blant annet knyttet til ekstraordinær overtid og helgetillegg
samt transport og destruksjon av kjøtt m.v.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
representanten Steinar Bastesen, slutter seg til Regjeringens forslag
om å forhøye post 1 med 6 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at disse
medlemmer gjentatte ganger har foreslått å legge
ned båtregisteret, og å fjerne båtavgifter. Disse
medlemmer viser til at halvårsbevilgning til registeret
er om lag 6 mill. kroner, som disse medlemmer vil
trekke tilbake. Disse medlemmer går derfor
imot forslag om å øke kap. 1610 med 6 mill. kroner
og viser for øvrig til forslag til kutt på kap.
4610 post 4, jf. avsnitt 23.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
bemerke at det er påfallende at enhver aktivitet som avviker
fra den daglige rutine tydeligvis ikke er hensyntatt i Regjeringens
forslag til statsbudsjett.
Det foreslås bevilget 1 mill. kroner
til ulike informasjonstiltak rettet mot nye avgiftspliktige i forbindelse med
merverdiavgiftsreformen 1. juli 2001, jf. omtale under kap. 1600
Finansdepartementet.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1999-2000)
vedtok Stortinget at direkte kostnader til lønnskjøring
hos eksterne leverandører skulle faktureres skatteetatens kunder
fra 1. januar 2000. Utgiftene forbundet med denne ordningen skulle
føres på kapittel 1618 post 1, mens inntektene
skulle føres på kapittel 4618 post 6. På grunn
av at enkelte kunder har dekket lønnskjøringer på annen
måte, er inntektsgrunnlaget noe lavere enn tidligere forutsatt.
Inntektskravet på kapittel 4618 post 6 foreslås
derfor redusert med 2,7 mill. kroner, jf. omtale under kap. 4618.
Kostnadene er tilsvarende redusert, og bevilgningen på kapittel
1618 post 1 foreslås redusert med 2,7 mill. kroner. Samlet
foreslås post 1 Driftsutgifter redusert med 1,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 1618 med netto
1,7 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre går
imot merverdiavgiftsreformen fra 1. juli og viser til forslag under
pkt. 21.15.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet bemerker
at det dessverre vil være nødvendig med slik informasjon
uavhengig av hvorvidt momsreformen reverseres eller ikke.
Jamfør omtale under kap. 1618 Skatteetaten.
Inntektsgrunnlaget er noe lavere enn tidligere forutsatt, og inntektskravet
på kapittel 4618 post 6 foreslås derfor redusert
med 2,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Aktiviteten knyttet til eksternt finansierte
oppdrag ser ut til å bli høyere enn budsjettert.
På bakgrunn av dette foreslås det å øke
bevilgningen under kap. 1620 post 21 med 15 mill. kroner til 106
mill. kroner. Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarende økning
i inntektene, jf. kap. 4620 post 2.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under kap. 1620 post 21 og kap. 4620 post
2.
Det foreslås å oppjustere
inntektene fra eksternt finansierte oppdrag med 15 mill. kroner
til 106 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 post 21.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Dette kapitlet gjelder en skattesak for Norsk
Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS. Saken går helt tilbake
til 1966 og omfatter inntektsårene 1966-1992. Den omhandler
tvister mellom ca. 50 kommuner, tvister mellom staten og de to selskapene
om fordeling av inntektsgrunnlagene for skatt mellom kommuner og sokkelen,
samt andre likningsmessige forhold i kommuner og på sokkelen.
Saken er av ekstraordinær karakter, og er så omfattende
og kompleks at det er lagt opp til et samlet og forenklet oppgjør
overfor selskapene og de berørte kommunene og fylkeskommunene.
I år 2000 ble det under kap. 1635 post
60 og 70 bevilget midler til et forenklet oppgjør av en
skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS for inntektsårene
1966-1992, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr.
1 (2000-2001). I kommuner hvor Hydroselskapene er skyldig skatt påtok
staten seg ved det forenklede oppgjøret å utbetale
til kommunene og fylkeskommunene deres andel av skatten. Det ble under
post 60 bevilget 25,3 mill. kroner til dette formålet i år
2000. En oversikt over den enkelte kommunes og fylkeskommunes tilgodebeløp
er gitt i St.prp. nr. 1 (1999-2000), s. 73.
I forbindelse med kvalitetssikring av grunnlagene for
disse beregninger gjorde Hydroselskapene Skattedirektoratet oppmerksom
på forhold som tilsier en endring for en del kommuners
vedkommende. Korrigeringen medfører en reduksjon i kommunenes
og fylkeskommunenes krav på skatt fra Hydroselskapene. På denne
bakgrunn ble Stortinget, i forbindelse med behandlingen av St.prp.
nr. 38 (2000-2001) Ny saldering av statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000, ved
brev av 12. desember 2000 fra finansministeren gjort oppmerksom
på at utbetalingen til kommunene og fylkeskommunene trolig
ikke ville kunne skje før i 2001, fordi Skattedirektoratet
ikke ville få ferdigstilt nye beregninger før årsskiftet,
se Innst. S. nr. 98 (2000-2001) s. 14 flg. Det ble samtidig gjort
oppmerksom på en forestående forliksavtale som
innebærer at Norsk Hydro Produksjon AS innrømmes
fradrag for forsikringspremie med 100 mill. kroner. Dette medfører endringer
i Hydros favør for årene 1989 til 1992 og ytterligere
korrigeringer av kommunenes og fylkeskommunenes krav på skatt
fra Hydro.
De nye beregningene ble ikke ferdigstilt før årsskiftet,
og oppgjøret med kommunene ble derfor ikke foretatt i 2000.
Det er for inneværende år ikke bevilget midler
til oppgjør av saken. Skattedirektoratet har nå ferdigstilt
de nye beregningene. Kommunenes samlede tilgodebeløp fra
Hydro som følge av korrigeringer og forliket er redusert
med 14,8 mill. kroner, fra 25,3 mill. kroner til 10,5 mill. kroner.
Det er uheldig at tallgrunnlaget som lå til
grunn for bevilgningen ikke var korrekt, og Regjeringen har etter en
samlet vurdering funnet å ville fremme forslag om at kommunene
gis oppgjør i samsvar med bevilgningen under kap. 1635
post 60 for 2000. Kommunene har i utgangspunktet krav på skatt fra
Hydroselskapene. Ved bevilgningen i statsbudsjettet for 2000, hvor
den enkelte kommunes tilgodebeløp fremkommer, påtok staten
seg som følge av den forenklede løsning å forestå oppgjøret
med kommunene. Regjeringens forslag og Stortingets behandling av
et forenklet oppgjør av saken har medført at enkelte
kommuner har budsjettert med tilgodebeløpet i egne budsjetter
for 2000. At oppgjøret ikke fant sted har skapt vanskeligheter
for enkelte kommuner. Videre mener Regjeringen at det må legges
vekt på å få avsluttet saken som har
versert i rettsapparatet og hos ligningsmyndighetene i til sammen
35 år.
For én kommune vil korrigeringene innebære
at den nå har et mindre tilgodebeløp, mens den
tidligere var skyldig et mindre beløp. Det foreslås
at denne kommunen gis dekning på linje med de øvrige
kommuner. Beløpet er så lavt at det ikke er nødvendig
med en økning av budsjettrammen. Det foreslås
på denne bakgrunn at det på statsbudsjettet 2001
under kap. 1635 Oppgjør av skattefordelingstvist post 60
Betaling til kommuner bevilges 25,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til omtalen i proposisjonen og til Regjeringens forslag om å bevilge
25,3 mill. kroner under kap. 1635 ny post 60.
Korrigeringene i tallgrunnlagene som omtalt
under post 60, medfører at Hydroselskapene har krav på ytterligere
tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt på 182 mill.
kroner. Forliket innebærer i tillegg en økning på 23,2
mill. kroner slik at samlet tilgodebeløp blir 205,2 mill.
kroner. Dette beløpet kommer i tillegg til beløpet
som ble utbetalt Hydroselskapene i år 2000.
I St.prp. nr. 38 (2000-2001) Ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2000 ble det redegjort for
og foreslått at staten skulle påta seg å dekke Hydroselskapenes
krav på renter fra landvirksomheten, jf. Innst. S. nr.
98 (2000-2001). I år 2000 ble det som et foreløpig
oppgjør utbetalt 102 mill. kroner til Hydroselskapene for
renter av for mye betalt skatt av landvirksomheten. De nye korrigeringene
og økningen i Hydroselskapenes tilgodebeløp vil øke
rentekravet. Det er noe usikkerhet knyttet til anslaget, og beløpet kan
bli endret som følge av en nærmere gjennomgang. Det
er imidlertid behov for å kunne foreta en utbetaling i år
på 95,5 mill. kroner.
I år 2000 ble det utbetalt 51 mill.
kroner til Hydroselskapene i renter av for mye betalt skatt til
staten fra sokkelvirksomheten. Dette beløpet ble dekket
på ordinær måte ved belastning av kap.
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, jf. St.prp.
nr. 38 (2000-2001). Korrigeringen medfører at selskapenes
krav på renter fra sokkelvirksomheten øker med
191,4 mill. kroner. Beløpet belastes kap. 5507 Skatt og
avgift på utvinning av petroleum uten bevilgning.
I St.prp. nr. 38 (2000-2001) ble det også foreslått bevilging
på 3,5 mill. kroner til dekning av utgifter til eksterne
sakkyndige (advokat og revisor) på vegne av Tinn og Notodden kommuner
i forbindelse med likningsbehandlingen av saken. Forutsetning for
dekning av utgiftene var at de to kommunene trakk søksmålene mot
de øvrige kommunene om gyldigheten av likningsvedtakene
som ligger til grunn for oppgjøret. Som følge
av at oppgjøret med kommunene ikke ble gjennomført,
ble bevilgningen ikke benyttet. Regjeringen mener fortsatt ut fra
en helhetsvurdering av det er rimelig at utgiftene dekkes av staten
på vilkår av at søksmålene mot
de øvrige kommuner trekkes.
På denne bakgrunn foreslås
det at det samlet på statsbudsjettet for 2001 under kap.
1635 Oppgjør av skattefordelingstvist post 70 Tilbakebetaling
av skatt bevilges 304,2 mill. kroner (hovedstol 205,2 mill. kroner, renter
fra landvirksomheten 95,5 mill. kroner og utgifter til eksterne
sakkyndige 3,5 mill. kroner). Posten foreslås gitt stikkordet
overslagsbevilgning. Bevilgningen til Hydroselskapene innebærer
at staten dekker ansvaret kommuner og fylkeskommuner har for å tilbakebetale
for mye innbetalt skatt. Dette ansvaret er økt fra 157,2
mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), til 271,8 mill. kroner.
På linje med forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000) foreslås
det at statens tilbakebetalingskrav mot kommunene frafalles, jf.
forslag til vedtak. Det samme gjelder renter som staten dekker på vegne av
kommuner og fylkeskommuner.
Komiteen slutter
seg til Regjeringens forslag om å bevilge 304,2 mill. kroner
under kap. 1635 ny post 70 som overslagsbevilgning. Komiteen slutter
seg også til forslag om at statens tilbakebetalingskrav
mot kommunene frafalles, jf. forslag XXVII under kap. 25 Komiteens
tilråding.
Statens Banksikringsfond solgte seg ut av DnB våren 2001.
Salget omfattet 104 mill. aksjer til kr 41,50 pr. aksje. Den realiserte
aksjeprisen var noe høyere enn forutsatt. Det foreslås
derfor at kap. 5350 post 50 økes med 31,2 mill. kroner
til 4 316 mill. kroner. Salgsomkostninger ved salget av aksjene
vil komme til fratrekk, men denne størrelsen er foreløpig
usikker.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Statens Bankinvesteringsfond solgte
seg ut av Kreditkassen i år 2000. Salget omfattet 191 mill.
aksjer til kr 49 pr. aksje. Til fratrekk fra brutto salgsinntekt
kommer aksjenes kostpris og salgskostnader. Det er hittil ikke budsjettert
med inntekter på denne posten i 2001. Det foreslås
på denne bakgrunn at kap. 5352 post 90 bevilges med 7 749,967
mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag under ny post 90.
Avskrivninger fra
Luftfartsverkets (og andre forvaltningsbedrifters) driftsbudsjett
inntektsføres på denne posten. Foreslått
revisjon av Luftfartsverkets og Statens kartverks driftsbudsjett
påvirker post 30 med 24,1 mill. kroner, jf. sammenheng
med kap. 2450 post 24, underpost 24.6 Avskrivninger og kap. 2465
post 24 underpost 24.3 Avskrivninger. I tillegg foreslås avskrivningene
under Statens kartverk økt med 3,9 mill. kroner. Posten foreslås
dermed redusert med 20,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag om å redusere kap. 5491 post 30
med 20,182 mill. kroner.
Det foreslås at post 80 økes
med 220,193 mill. kroner til 1 437,469 mill. kroner. Økningen
skyldes økt utbytte.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Bevilgningen på posten skal dekke tilleggsbevilgninger som
blir gitt i løpet av budsjettåret, herunder tilleggsbevilgninger
i forbindelse med inntektsoppgjør. Bevilgningen ble i saldert
budsjett fastsatt til 8 261,4 mill. kroner.
Det var i saldert budsjett avsatt en reserve
på 210 mill. kroner for å kompensere statlige
etater for økte driftsutgifter som følge av innføring
av merverdiavgift på tjenester fra 1. juli 2001. Forslag
til fordeling på departement fremmes i denne proposisjonen,
jf. avsnitt 1.3. Bevilgningen på kapittel 2309 blir isolert
sett redusert med 210 mill. kroner som følge av at reserven for
merverdiavgiftskompensasjon tas ut av kapittel 2309.
Regjeringen fikk i forbindelse med salderingen
av budsjettet fullmakt til å utarbeide et opplegg for å spare inn
75 mill. kroner under de statlige innkjøpsordningene i
2001. Videre fikk regjeringen fullmakt til å foreta en
endelig fordeling av beløpet på kapitler og poster.
Innsparingen ble foreløpig tatt ved å redusere kap.
2309 Tilfeldige utgifter, med 75 mill. kroner. Beløpet
er nå fordelt på kapitler og poster. Det tilbakeføres
dermed 75 mill. kroner til kap. 2309.
Posten foreslås nå i tillegg
redusert med 2 421,5 mill. kroner for å dekke tilleggsbevilgninger fremmet
tidligere i vår og i denne proposisjonen, jf. nærmere
omtale i kap. 1.3.
I St.prp. nr. 84 (2000-2001) forutsettes at
bevilgningsendringer fremmet fram til og med 11. mai i hovedsak
dekkes ved å redusere budsjettets reserve for tilleggsbevilgninger
i løpet av budsjettåret. Ved avstemningen av budsjettet
i St.prp. nr. 84 (2000-2001) la Finansdepartementet til grunn at
bevilgningene til investeringer i Luftfartsverket skulle økes
med 50 mill. kroner. Det korrekte er imidlertid at bevilgningen
foreslås redusert. I tillegg medfører de to bevilgningsforslagene
som fremmes i St.prp. nr. 94 (2000-2001) (kap. 197 post 70 og kap.
1542 post 70) en reduksjon i utgiftene på til sammen 2,5
mill. kroner. Samlet sett tilsier dette at behovet for inndekning
gjennom reduserte reserver for tilleggsbevilgninger er 102,5 mill.
kroner lavere enn foreslått i St.prp. nr. 84 (2000-2001). Bevilgningen
under kap. 2309 foreslås på denne bakgrunn økt
tilsvarende. Regjeringen fremmet 18. mai proposisjoner i forbindelse
med trygdedrøftingene, lønnsoppgjøret
for statsansatte og reguleringen av godtgjørelsene for
vernepliktige. Økte bevilgninger i forbindelse med disse
inntektsoppgjørene vil bli dekket ved nedsettelse av bevilgningen
på kap. 2309 ved nysalderingen av 2001-budsjettet i høst.
Standpunkttabell, avsnitt
21.15
Kap. | Post | Betegnelse | Regj.
forslag mill. kroner*) | AP | KrF
og Sp | V | H | FrP | SV | Representanten Bastesen |
2309 | 1 | | | | | | | | | |
| | 1. Inndekning ymse formål | -2 319 | -2 319 | -2 319 | -2 319 | -2 319 | -2 319 | - 2 319 | - 2 319 |
| | 2. Eff. av off. innkjøp. | 0 | 0 | 0 | -50 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | 3. Bedre oppfølging
av uføre | 0 | 0 | 0 | -50 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | 4. Ikke mva-kompensasjon | 0 | 0 | 0 | 0 | -743 | -743 | -743,0 | -743 |
| | 5. Kutt | | -250 | -250 | -250 | -250 | -250 | -250 | -250 |
| | 6. Innsparing | | -50 | -50 | -50 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| | 7. Anbud Statens
vegvesen | | | | -100 | | | | |
| | Sum | -2 319 | -2 619 | -2 619 | -2 819 | -3 312 | -3 312 | -3 312 | -3 312 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
+ forhøyes med (i forhold
til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt
budsjett)
*) St.prp. nr. 84 og St.prp. nr. 94
(2000-2001)
Komiteen viser til brev fra finansministeren
7. juni der det går fram at det er mulig å redusere
kap. 2309 post 1 med inntil 250 mill. kroner. Komiteen vil
på denne bakgrunnen gå inn for å redusere
ymse med 250 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og representanten Steinar Bastesen, foreslår også en
generell innsparing under departementenes utgiftsrammer på 50
mill. kroner. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere ymseposten
med 50 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 50 mill. kroner til ymseposten
kap. 2309.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget samtykker i at det spares
inn 50 mill. kroner på departementenes utgiftsrammer. Regjeringen gis
fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet.
Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster og Stortinget
orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2001-budsjettet
i høst. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere
kap. 2309 Tilfeldige utgifter, med 50 mill. kroner. Når
beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres
50 mill. kroner til kap. 2309."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
fremmer følgende forlag til endring i bevilgning under
kap. 2309 post 1:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endringer:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter (jf.
kap. 5309): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 2 619 010 000 |
| | fra kr 8 126 353 000 til
kr 5 507 343 000 | |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen viser til at disse
medlemmer ikke ønsker å gjennomføre
utvidelsen av merverdiavgiften fra 1. juli. Dette innebærer
at det med disse medlemmers forslag ikke er behov
for å kompensere offentlig forvaltning for denne utvidelsen, som
samlet sett beløper seg til 743 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at dette medlem går inn for å utsette
innføringen av merverdiavgiftsreformen til 1. januar 2002.
Dette innebærer at det ikke er behov for å kompensere
offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen fremmer
følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter (jf.
kap. 5309): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 3 312 010 000 |
| | fra kr 8 126 353 000 til
kr 4 814 343 000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen fremmer følgende
forslag:
"Regjeringen får fullmakt
til å fordele reduksjonen under kap 2309 Tilfeldige utgifter
post 1 driftsutgifter med 743 mill. kroner, som følge av
bortfall av behovet for kompensasjon for innføring av merverdiavgift
på tjenester, jf. Finansdepartementets brev 23. mai 2001."
Komiteens medlem fra Venstre går
inn for å redusere bevilgningen under ymse utgifter med
300 mill. kroner. Dette medlem foreslår
videre en innsparing på 50 mill. kroner gjennom effektivisering
av offentlige innkjøp. Dette medlem foreslår
også en innsparing på 50 mill. kroner ved bedre
oppfølging av uførepensjon som praktiseres på samme
måte. Dette medlem går videre inn
for å økt bruk av anbud i Statens vegvesen og
forslår bevilgningen redusert med 100 mill. kr Disse endringene
posteres først på ymse og fordeles deretter på de
ulike institusjonene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2001 gjøres
følgende endring :
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2309 | | Tilfeldige utgifter (jf.
kap. 5309): | |
| 1 | Driftsutgifter, nedsettes med
| 2 819 010 000 |
| | fra kr 8 126 353 000 til
kr 5 307 343 000" | |