19 kommuner fordelt på seks områder
spredt over hele landet, utredet i 1998 fordeler og ulemper ved kommunesammenslåing
eller et utvidet interkommunalt samarbeid.
Det har ikke vært lagt noen bindinger
fra Kommunal- og regionaldepartementets side når det gjelder kommunenes
videre oppfølging av prosjektet. Det er i proposisjonen
en redegjørelse for hvordan utredningene er fulgt opp i
de områdene som har valgt å gå videre.
Audnedal og Marnardal kommuner i Vest-Agder avsluttet
høsten 2000 et ettårig forsøk med et
felles økonomikontor for kommunene i ett år.
Agderforskning mener at ideen om et felles økonomikontor
bør prøves ut av noen andre kommuner, og at erfaringene
fra forsøket i Audnedal og Marnardal kommuner bør
ligge til grunn for et eventuelt nytt forsøk.
Glåmdalen regionråd har fått
bevilget 1,5 mill. kroner fordelt over fire år til et prosjekt
med oppstart i 2000. Siktemålet med prosjektet er å utrede økonomiske,
administrative og servicemessige virkninger av regional samhandling
på ulike områder som kompetanse/rekruttering,
felles driftstjenester, administrative tjenester og utviklingsoppgaver.
Kommunene i Valdresregionen har i 1999 fått
midler til å videreutvikle et interkommunalt samarbeid
i regionen. Områdene det i hovedsak arbeides på er
brannvern, IT, barnevern/ PP-tjenester og innkjøp.
Stadig flere kommuner ønsker å utvikle
et interkommunalt samarbeid på nye områder for å møte
de utfordringene regionen står overfor. Departementet mener det
først og fremst bør stimuleres til utredning av
interkommunale samarbeidstiltak som er preget av nytenkning og som
har overføringsverdi. Kommunene bør stimuleres
til å prøve ut ulike modeller for inter-kommunalt
samarbeid, bl.a. modeller som kan håndtere konflikter som
eventuelt måtte oppstå i samarbeidet. Når
det gjelder utredninger om kommunestruktur er lokal forankring viktig,
og det bør være fattet flertallsvedtak i de aktuelle
kommunestyrene før det eventuelt igangsettes utredninger.
På bakgrunn av initiativ fra Hålogalandrådet,
bevilget Kommunal- og regionaldepartementet i 1998, 400 000 kroner
til Ofoten Interkommunale Plankontor for å utrede funksjonsproblemer
ved fylkesgrensa mellom Nordland og Troms.
Om lag halvparten av høringsinstansene
har avgitt høringsuttalelse innen fristen, og støtter
i hovedsak utredningens konklusjoner. Departementet kan ikke se at
det på bakgrunn av utredningen og høringsuttalelsene
er grunnlag for å endre fylkesgrensa mellom Nordland og
Troms.
Ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2001 ba et flertall i kommunalkomiteen om at det ble iverksatt
en prosess fra statens side for å se på løsninger
- både modeller med sterkere interkommunalt samarbeid og
eventuelle grensejusteringer - for Nord-Jæren.
Sammen med Rogaland fylkeskommune søkte
kommunene Stavanger, Sola, Sandnes og Randaberg departementet om
støtte på 1,5 mill. kroner fordelt over to år
for å iverksette et program kalt Felles Administrative
Ressurser (FAR-programmet). Programmet går ut på at
kommunene, sammen med Rogaland fylkeskommune, ønsker å samarbeide
om drifts- og støttetjenester for bl.a. å kunne
ta ut gevinster som stordriftsfordeler, redusert sårbarhet
både når det gjelder kompetanse og økonomi, økt
profesjonalitet i eierskap og drift av institusjoner og for å kunne
vri ressurser fra administrasjon til tjenesteyting.
Kommunal- og regionalepartementet har gitt tilsagn til
kommunene til dette programmet under den betingelse at de også tar
inn arealdisponering i området som del av samarbeidsprosjektet.
Kommunene og fylkeskommunen tar sikte på å legge
fram en sak til kommunestyrene/fylkestinget innen sommeren
hvor en skal ta stilling til departementets betingelse for den økonomiske
støtten det er gitt tilsagn om.
Departementet har i 1999 bevilget 650 000 kroner
til Norsk institutt for by- og regionforskning, til et prosjekt
som har hovedfokus på hvordan små kommuner takler
det såkalte generalistkommunekravet som følger av
prinsippet om at alle kommuner skal ha samme ansvar og oppgaver.
Første del av prosjektet består av en begrepsdrøfting
og gjennomgang av eksisterende forskning på feltet.
Oppsummert kan en si at eksisterende forskning
om kommunenes oppgaveløsning gir klare indikasjoner på at
småkommunene er godt i stand til å produsere et stort
omfang av grunnleggende velferdstjenester for sine innbyggere, gitt
overføringssystemet som sørger for at de har midler
til dette. For neste del av dette prosjektet, som er en kvalitativ
studie av fire små kommuner, vil enkelte problemstillinger
utdypes nærmere.
Telemarksforsking i Bø har på oppdrag
fra departementet innhentet aktuelle erfaringer med kommunesamarbeid
fra andre nordiske land. Utredningen "Samarbeid mellom kommuner
i Sverige, Danmark og Finland" gir en oversikt over status for det
interkommunale samarbeidet i våre naboland. Utredningen
er et ledd i departementets arbeid med å skaffe et best
mulig kunnskapsgrunnlag om interkommunalt samarbeid generelt og
om regionråd spesielt, og ble ferdigstilt i desember 2000.
Den kanskje viktigste og mest overførbare
erfaringen fra kartleggingen er å finne i Danmark. Gjennom en
strategisk satsing på og offensiv informasjon om interkommunalt
samarbeid, muligens i kombinasjon med stram kommuneøkonomi
og en bakenforliggende trussel om sammenslåing, har man
her fått fram nye samarbeidsinitiativer.
Kommunal- og regionaldepartementet ønsker å orientere
Stortinget om status i to saker om grenseregulering mellom kommuner,
der felles for begge sakene er at noen av de berørte kommunene
ikke er enige i forslaget til grenseendring. I begge sakene ble
grenseendringen regnet å være av større
omfang og dermed forelagt Stortinget til endelig avgjørelse.
Den ene saken gjelder spørsmål om overføring
av Åram krets fra Sande kommune til Vanylven kommune i
Møre og Romsdal fylke. Den andre gjelder spørsmål
om regulering av grensen mellom Vestre og Østre Toten kommuner
i Oppland fylke.
Sande kommunestyre har holdt fast ved sitt tidligere standpunkt
om at Åram blir værende som en del av Sande kommune.
Kommunestyret har begrunnet sitt standpunkt bl.a. med at en overføring
av Åram vil kunne gjøre det vanskelig å opprettholde
tjenestetilbudet og tjenesteproduksjonen i den gjenværende
delen av kommunen. Vanylven kommunestyre har på sin side
støttet opp under framlegget om endring av kommunegrensen.
Fylkesmannen gav i brev av 29. mars 2001 anbefaling til departementet
om at Åram krets blir overført til Vanylven kommune.
Regjeringen har etter en samlet vurdering besluttet at Åram
overføres til Vanylven kommune med virkning fra 1. januar 2002.
I grensereguleringssaken i Oppland, vil departementet
fatte endelig vedtak i saken så snart anbefaling fra Fylkesmannen
foreligger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Regjeringen har besluttet å flytte Åram krets
til Vannylven kommune. Disse medlemmer vil påpeke
at etter disse medlemmers mening er ikke Stortingets
pålegg om å utrede konsekvensene for Sande kommune
tilstrekkelig belyst eller lagt vekt på. Disse medlemmer mener
at det ikke er tatt hensyn til hva kommunestyret i Sande har uttalt om
saken. Disse medlemmer vil vise til brev fra Sosialistisk
Venstreparti til Regjeringen om saken. Svaret ga ingen holdepunkter
for at Regjeringen har fulgt pålegget fra Stortinget.