Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer
at det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden,
og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som
ligger reelt ca. 4,6 mrd. kroner over nivået i 1998. Bevilgningen økte
med 335 mill. kroner for 1999 og økte med ytterligere 408
mill. kroner for 2000. For 2001 ble bevilgningen økt ytterligere
med 435 mill. kroner.
Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd
til styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser fra
og med 1995. Det samlede omfanget av tjenester viser fortsatt god
utvikling sett i forhold til midlene som bevilges. Stadig flere
kommuner har kommet godt i gang også med å styrke
det psykososiale arbeidet for barn og unge. Personelltilgangen er
fortsatt god. Unntaket er småkommuner med generelle rekrutteringsproblemer.
Boliger til mennesker med psykiske lidelser
er et sentralt ledd i Opptrappingsplanen for psykisk helse. Fra
1999 har kommunene mottatt oppstartingstilskudd og kompensasjonstilskudd
for bygging av omsorgboliger til denne gruppen. Samlet måltall
for Opptrappingsperioden (1999-2006) er på 3 400 enheter.
I 1999 ble det gitt tilskudd til 118 omsorgsboliger, mens måltallet
var 270. I 2000 ble det gitt tilskudd til 151 boliger, mens måltallet
var 470. Imidlertid ser det nå ut til at utbyggingen i
2001 vil øke.
Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede
tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden
1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske
konsultasjoner, antall utskrivninger etter døgnopphold
fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk
utført av kvalifisert personell viser også en
positiv utvikling. Personelltilgangen rapporteres som god. Samtlige
fylkeskommuner har nå sendt inn opptrappingsplaner for
psykisk helsevern. Til nå er 11 planer godkjent. Sosial-
og helsedepartementet har til hensikt å ha godkjent samtlige
av de fylkeskommunale opptrappingsplanene innen august 2001. Det
arbeides nå aktivt i alle fylker med omorganisering og
opptrapping av det psykiske helsevernet. Fylkeskommunene er i gang
med å planlegge og realisere sine utbyggingsprosjekter
både innenfor voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri.
Alle har ikke kommet like langt, men alle er i gang. Fra 2002 har
Regjeringen foreslått statlig overtakelse av fylkeskommunenes oppgaver
knyttet til psykiske helsetjenester.
Resultatene etter tre år med handlingsplanen
viser at det er godt samsvar mellom vedtatte mål og oppnådde resultater.
Ifølge SSB økte tallet på utførte årsverk
i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene med 6 900 i løpet
av 1998 og 1999. Ifølge kommunenes rapporter ble det opprettet
om lag 2 800 nye årsverk i 2000. Samlet gir dette en økning
på 9 700 nye årsverk i løpet av handlingsplanens
tre første år. Kommunene har i tillegg planlagt
2 800 årsverk i 2001. Til sammen betyr dette at handlingsplanens
måltall ser ut til å bli nådd. Ut over dette
har kommunene planlagt ytterligere 4 500 årsverk for årene
2002 til 2004, som samsvarer godt med behovsanslagene i St.meld.
nr. 34 (1999-2000).
I følge Husbankens statistikk fikk
kommunene tilsagn om tilskudd til utbygging og utbedring av nesten 18
000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser i perioden 1998-2000. Dette
samsvarer godt med måltallene for perioden. Andelen sykehjemsplasser
som er godkjent i Husbanken har økt fra 32 pst. i 1998
til 43 pst. i 2000. Videre er 12 700 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ferdigstilt
i perioden 1998-2000, mens 850 enheter var ferdig utbedret. Dette
har økt kapasiteten med 1 250 nye sykehjemsplasser og 7
400 nye omsorgsboliger. 4 900 boenheter er skiftet ut, utbedret
eller omgjort fra flersengsrom til enerom.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen
for eldreomsorgen etter 2 år fattet Stortinget følgende
vedtak (jf. vedtak II):
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå Husbankens
standardkrav til sykehjem, slik at kravene til ombygging kan differensieres
noe fra kravene til nybygg."
Boliger som bygges ut i eldreomsorgen skal vare
i mange år framover. Det er derfor viktig at bygningene har
en standard som er tilpasset moderne og effektiv drift. Ved å ta
hensyn til tilgjengelighetskravene sikres også akseptable
arbeidsvilkår for pleiepersonell på sykehjemmene.
Ved utbedring/ombygging av sykehjem forutsettes det at
de angitte anvisningene blir fulgt så langt som mulig innenfor
tekniske begrensninger og fornuftige økonomiske rammer.
Husbanken aksepterer imidlertid "understandard" ved utbedring av eksisterende
bygninger i noen tilfeller, men vurderer samtidig skjønnsmessig
avkorting av tilskuddet. Det er uansett særlig viktig at
boenheten fungerer funksjonelt i pleiesituasjonen. Forholdet mellom
driftskostnader og investeringskostnader i sykehjem bidrar til at
det er hensiktsmessig å investere i godt tilrettelagte
bygninger. I de aller fleste tilfeller vil det derfor være
driftsmessig kostbart og lite framtidsrettet å senke minstestandardskravene.
I St.meld. nr. 34 (1999-2000) ble det foreslått
at handlingsplanen for eldreomsorgen i hovedsak avsluttes etter
2001, og at man går tilbake til ordinære virkemidler
på dette feltet. Stortinget sluttet seg til dette. I statsbudsjettet
for 2002 vil Regjeringen derfor følge opp dette, bl.a.
ved å innlemme driftstilskuddene i rammetilskuddet til
kommunene.
På bakgrunn av behovsanslagene i St.meld.
nr. 34 (1999-2000) Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år,
og for å sikre utjamning og likebehandling mellom kommunene,
er det vedtatt å utvide handlingsplanen med ytterligere
5 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2002 (jf. St.prp. nr.
1 (2000-2001)).
Videre fattet Stortinget følgende vedtak
ved behandlingen av St.meld. nr. 34 (1999-2000)(jf.
vedtak nr. I):
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2002
med en vurdering av investerings- og driftsbehovet innen eldreomsorgen
i de nærmeste årene med bakgrunn i behovene som
meldes fra kommunene innen fristen 30. juni 2001."
I forbindelse med konsultasjonene om statsbudsjettet for
2002 har KS bedt om at søknadsfristen for kommunene forlenges.
Regjeringen har på bakgrunn av dette besluttet å utsette
søknadsfristen til 1. oktober 2001. Kommunene er blitt
varslet om dette i eget brev av 9. mai 2001. Regjeringen vil vurdere
drifts- og investeringsbehovet i eldreomsorgen på grunnlag
av foreliggende søknader i et eget tilleggsnummer til St.
prp. nr. 1 (2001-2002), slik at Stortinget kan behandle saken sammen
med statsbudsjettet for 2002.
Handlingsplan for helse- og sosialpersonell
startet opp i 1998 og er inne i sitt siste år. Stortinget
har i Budsj.innst. S. nr. 11 (2000-2001) bedt
"…Regjeringen utarbeide en ny handlingsplan
med ytterligere rekrutterings- og stabiliseringstiltak for sykepleiere
og annet helsepersonell samt tiltak for å fremme mer fleksibel
arbeidsdeling mellom personellgrupper. Handlingsplanen må også inneholde
tiltak for hvordan man får flere utdannede sykepleiere
tilbake til sykepleieryrket….."
Sosial- og helsedepartementet vil følge
dette opp i budsjettfremlegget for 2002, blant annet basert på erfaringene
med nåværende handlingsplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
peke på at fra og med 2002 vil staten overta ansvaret for
spesialisthelsetjenesten. Størstedelen av den videre opptrappingen
av handlingsplanen for psykisk helse vil da være et direkte
statlig finansieringsansvar. Det vil innenfor en økt inntektsramme
for kommunesektoren i 2002 på 3 - 3,5 mrd. kroner være
rom for en betydelig styrking av kommunenes innsats på dette
området. Disse medlemmer viser for øvrig til
at Regjeringen vil komme tilbake til handlingsplanen for psykiatri
i statsbudsjettet til høsten.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at driftsutgiftene innen opptrappingsplanen for psykisk
helse i løpet av planperioden gradvis skal øke
med 4,6 milliarder kroner. Disse medlemmer vil peke på at
de i løpet av 3 år kun har økt med 1,2
mrd. kroner. Dette innebærer at opptrappingen må forsterkes
for å nå målet innen 2006. Disse
medlemmer vil peke på at ventetiden på behandling
mange steder er for lang både for barn og unge. Dette fører
blant annet til at vi får langt flere tvangsbehandlinger
enn nødvendig.
Disse medlemmer vil peke på at
det er meget positivt at personelltilgangen fortsatt er meget god, men
er bekymret for mangel på personell i småkommuner. Disse
medlemmer vil be om at fylkeslegene følger opp
dette problemet blant annet ved å se på muligheten
for interkommunalt samarbeid.
Disse medlemmer har merket seg
at kommunene foreløpig har søkt om tilskudd til
bygging av få omsorgsboliger, men at dette nå ser
ut til å øke. Disse medlemmer mener
dette kan skyldes at kommunene først har satset på å bygge
boliger innen eldreomsorgen. Disse medlemmer vil
understreke at det må tilrettelegges for gode boliger og
tilstrekkelig kvalifisert personell for denne brukergruppen.
Disse medlemmer vil
vise til opptrappingsplanen for psykisk helse, og at det særlig
for barn og unge er uakseptabelt lang ventetid på å få behandling.
Det er viktig å få avdekket flaskehalsene i arbeidet
for å bedre situasjonen raskt. I tillegg er det viktig å gi
barn og foreldre avlastning og omsorgstilbud i påvente
av behandling. Disse medlemmer vil vise til skriftlig
spørsmål nr. 410 (2000-2001), og svar av 30. mai
2001 fra helseministeren, der det står:
"Tilbudet om hjelp til barn og unge med psykiske lidelser
er uten tvil ikke tilfredsstillende. Jeg er derfor enig i at det
er uakseptabelt at barn og unge må vente lenge på tilbud
om hjelp fra psykisk helsevern når behovet for hjelp er
tilstede."
"Det går ikke fram av ventelistedataene
hva slags avlastnings- og omsorgstiltak som trengs for de som venter
på bistand fra psykisk helsevern. Henvendelser til det
psykiske helsevern gjelder utredning og behandling for psykiske
lidelser. Når det er behov for avlastnings- og omsorgstiltak
er det den enkelte kommune som har ansvaret for dette. Gjennom opptrappingsplanen
vil departementet gjennomføre konkrete tiltak for å styrke
de kommunale tjenestene for barn og unge. Dette gjelder psykososiale
tjenester, støttekontakter og kultur- og fritidstiltak,
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. En særlig utfordring
ligger i å styrke samarbeidet mellom ulike etater for å sikre
helhetlig og koordinert bistand til barn og ungdom og deres familier. Departementet
vektlegger dette i den videre oppfølgingen av kommunene.
Vi vil dessuten iverksette praktiske forsøk med familiesentraler
for å styrke et slik samarbeid."
Disse medlemmer vil påpeke
at det er helt påkrevet å få på plass
i avlastnings- og omsorgstiltak, både i påvente
av og i tillegg til behandling, for disse barna og deres familier
og at kommunene må settes i stand til å kunne
tilby dette.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er
alarmerende at psykiatriplanen ikke følges opp. Det indikerer
at kommunene ikke kan stille med egenkapital for å bygge
boliger i pakt med opptrappingsplanen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kommunene får dekket alle kostnader knyttet til
investeringer i eldreboliger opp til et normert nivå. Stortinget
har i sin behandling av ulike dokumenter knyttet til eldreplanen
aldri forutsatt at de faktiske kostnadene skulle dekkes fullt ut.
Den store etterspørselen etter tilskudd fra kommunene viser
at tilskuddsordningen er oppfattet som gunstig. Disse medlemmer vil
vise til Innstillingen til St.meld. 34 (1999-2000) og sine standpunkter
der.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet og Senterpartiet har merket seg at søknadsfristen
for bygging av omsorgsboliger og sykehjemplasser er endret til 1. oktober
2001 og at Regjeringen vil vurdere drifts- og investeringsbehovet
innen eldreomsorgen i et tillegg til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse
medlemmer vil understreke at det er behovet som kommer fram
ved søknadsfristens utløp som må være
avgjørende for når handlingsplanen for eldre avsluttes. Disse
medlemmer vil vise til at rapporter fra kommunene kan tyde
på at det er behov for å utvide rammene for antall enheter
som må bygges, for at alle kommunene skal få mulighet
til å foreta en utbygging av nødvendige prosjekter
og for å unngå forskjellsbehandling mellom kommunene.
Disse medlemmer har merket seg
at kommunen gjentatte ganger har påpekt at prisene på enhetene
har steget betydelig, samtidig som tilskuddets størrelse ikke
er regulert. Dette fører til at kommunene må øke sine
egenandeler til utbyggingen. Sist kjente tall for underfinansiering
er 3,7 mrd. kroner. Disse medlemmervil
be Regjeringen se på hvordan denne underfinansieringen
kan rettes opp.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til merknader om tilsagnsfullmakt
i 2001 for bygging i 2002 under kap. 3.2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Høyre, har merket seg at Regjeringen
etter anbefaling fra KS har utsatt søknadsfristen for bygging
av omsorgsboliger og sykehjemsplasser til 1. oktober 2001. Dette
gjør at det ved behandlingen av kommuneproposisjonen for
2002 ikke er mulig å vurdere hvordan de foreslåtte
rammene for sluttføringen av handlingsplanen vil slå ut
i forhold til prosjektene det søkes om, og hvordan behovsdekkingen
blir i de ulike kommuner etter reformen. Flertallet vil
vise til at det var en målsetting med reformen å nå opp
til en dekning på heldøgns pleie og omsorgstjenester
som tilsvarte 25 pst. av antallet eldre over 80 år i en
kommune. Flertallet mener dette fortsatt er en viktig
målsetting. Stortinget behandlet tidligere i år
St.meld. nr. 50. I Innst. S. nr. 92 (2000-2001) fastsatte sosialkomiteen
at sykehjem og omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgnsomsorg
og pleie, enerom og utskifting av gammel bygningsmasse skal prioriteres. Flertallet mener
det er behov for ytterligere prioriteringskriterier i sluttfasen
av handlingsplanen. Flertallet mener det først
og fremst må prioriteres å sikre bedre dekning
av heldøgns pleie og omsorgsplasser. Flertallet mener
derfor at de kommuner som i dag har, eller i løpet av de
nest 5 årene får en dekningsgrad under 25 pst.
av eldre over 80 år, må prioriteres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener heldøgns omsorgs-
og pleieprosjekter fra kommuner som har en lavere dekningsgrad,
ikke skal avslås før Stortinget i forbindelse med
budsjettet til høsten og den varslede tilleggsproposisjonen
til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet i 2002 og eventuelt senere. Dette
flertallet mener at det skal gis et statlig investeringstilskudd
til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst.
dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen 1.
oktober. Etter dette flertallets mening er det umulig
i dag å anslå noe tall eller økonomisk
ramme for å innfri dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at dette er premissene for at Høyre er enig i at handlingsplanen
for eldre skal avsluttes i 2002. Disse medlemmer er
enig med Regjeringen i at man fra 2002 skal starte innlemming av
driftstilskuddet i handlingsplanen i inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at enerom og kvalitetsforbedring av eksisterende bygg er vesentlige
målsettinger i St.meld. nr. 50 (1996-1997) og målsettinger
som Stortinget har vedtatt.
Handlingsplanen har så langt oppnådd
en forsiktig forbedring av eneromsdekningen og kommunene har fortsatt
for høyt antall flersengsrom.
Disse medlemmer vil vise til
at dette kommer av at mange kommuner har prioritert å øke
dekningsgradene i første del av handlingsplanen og først
nå gjennomføres de kvalitetsforbedrende tiltakene.
Dette har hele tiden vært en forventet utvikling. I tillegg
er det svært ønskelig å oppnå en
modernisering og utskifting av gamle syke- og aldershjem (samt boliger),
slik at blant annet driften kan skje mer effektivt, og at boforholdene
og arbeidsmiljøet bedres.
Disse medlemmer vil peke på at
enerom og kvalitetsheving er viktige målsettinger i tillegg
til å øke dekningsgraden av plasser/boliger
med heldøgns omsorg og pleie.
Disse medlemmer vil understreke
at kommunene har ulike behov, og måloppnåelsen
er ulik på dette tidspunktet i planperioden. Disse
medlemmer mener prioriteringen mellom disse målsettingene
derfor bør skje lokalt og i samarbeid med fylkesmann og fylkeslege. Disse
medlemmer mener således det vil være svært
uheldig å forsøksvis styre disse vurderingene
fra sentrale myndigheter. Disse medlemmer viser for øvrig
til Innst. S. nr. 92 (1999-2000).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at kommunene fortsatt har behov for ekstra hjelp
til å finansiere utbygging innen omsorgssektoren. Disse
medlemmer mener at det er et stort behov for å bygge
ut sykehjemsplasser, dette fordi det i de senere årene
har blitt fokusert mest på bygging av omsorgsboliger, noe
som innebærer at det ikke har blitt bygget nok sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil
også vise til at kostnadene ved å bygge ut sykehjemsplasser
har økt betraktelig i de senere år, hvilket har
ført til at de statlige tilskudd ikke er tilstrekkelige
til å dekke de utgiftene som kommunene har ved slik utbygging. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at den statlige tilskuddssatsen
til bygging av sykehjemsplasser øker med kr 300 000 pr. plass.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å øke
den statlige tilskuddssatsen til bygging av sykehjemsplasser med
kr 300 000 pr. plass."
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til merknad under kap. 4.2 og forslag om å prisjustere
både tilskudd til investering og drift i eldrepakka og å vente
med innlemming av tilskuddet til drift til reformen er avsluttet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, vil peke på at det
fortsatt er behov for tiltak for å rekruttere og beholde
helsepersonell. Flertallet mener det fortsatt er
viktig å satse på desentralisert utdanning, både
grunnutdanning og videreutdanning. Regjeringen må iverksette
tiltak for å bedre tilgangen på praksisplasser.
Det er også viktig å legge til rette for at helsepersonell
som en tid ikke har arbeidet i helsesektoren kan oppdateres for å kunne
begynne å arbeide innen helsesektoren igjen.
Flertallet ber Regjeringen legge
til rette for økt studiekapasitet innen helsefag. Desentralisert
utdannelse må opprioriteres. Dersom kapasiteten innenlands ikke
er tilstrekkelig må muligheter til utdannelse innen helsefag
utenlands bedres.
Komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til enstemmig merknad
i Innst. S. nr. 92 (2000-2001).
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere
i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet
er stramt og byr på mange gode, interessante og høytlønte
arbeidsplasser i privat sektor. Konkurransen om arbeidskraften blir
svært sterk. Skal det offentlige greie denne konkurransen
må kommunesektoren etter dette medlems mening
sette inn en skikkelig offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk
for å kunne rekruttere og beholde nok personell og gi arbeidsforhold
som gjør det mulig å makte full stilling fram
til pensjonsalder. Å arbeide i disse viktige jobbene må ikke
bli en minstepensjonistfelle.
Det må føres en politikk fra
det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for
fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter
og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjør i
offentlig sektor må ta høyde for disse behovene
og statlig finansiering av nødvendige lønnsløft
må følges opp med økninger i kommuneøkonomien.