I proposisjonen er det en oversikt over ulike
tiltak i en rekke departementer, som gjelder kommunesektoren, og
hvor det bl.a. foretas endringer i oppgavefordelinger. Dette gjelder
følgende tiltak:
– Innlemming
av kap. 670 post 61 Tilskudd til omsorgsboliger
– Innlemming av kap. 673 post
63 Begrenset bruk av tvang
– Tiltaksplan for elektronisk
samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003 - "Si @!"
– Tilrettelegging av tilbudet
om legemiddelassistert rehabilitering av stoffmisbrukere
– Forskrift om habilitering og
rehabilitering
– Forskrift for opptreningsinstitusjoner
og helsesportsentra m.m.
– Fastlegeordningen
– Tilskudd til turnustjenester
for leger
– Funksjonshemmede og transport
– Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenester
– Conrad Svendsen Senter
– Integreringstilskuddet
og bosetting i kommunene
– Arbeidet til lovutvalget for
introduksjonsstønad
– Merutgifter knyttet til tospråkelighet
– Barnehager,
herunder Regjeringens barnehagesatsing for perioden 2002-2005.
– Endringer i likestillingsloven
– Desentralisering
av oppgaver og myndighet til kommunene
– Avvikling av tilskuddspost for
kommunale avløpsanlegg
– Opphevelse av kravet om kommunale
avfallsplaner
– Skyss
av førskolebarn
– Kap. 221 post 63 Tilskudd til
skolefritidsordninger
– Kap. 221 post 65 Tilskudd til
særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring
for språklige minoriteter i grunnskolen
– Kap. 232 Overføring
av Ørland meieriskole til Sør-Trøndelag
fylkeskommune
– Kap. 234 post 70 Tilskudd til
bedrifter som tar inn lærlinger
– Kap. 239 post 75 Tilskudd til
Gjuteriskolan i Jönköping
– Rett til grunnskoleopplæring
for voksne
– Kap. 294 post 72 Tilskudd til
kirkelig virksomhet i kommunene
– Kap. 295 Presteskapet post 1
Driftsutgifter
– Læreplanverket for
grunnskolen (L97)-IKT
– IKT-satsing i norsk utdanning.
Plan for 2000-2003.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartiser
meget positivt på den nye IT-tiltaksplan for elektronisk
samhandling i helsevesenet - "Si @"- som ble framlagt i
januar. Disse medlemmer mener det er viktig at alle
sykehus, leger og personell i pleie- og omsorgstjenester skal kunne
kommunisere med hverandre og utveksle informasjon.
Disse medlemmer vil peke på at
det er viktig å løse den vanskelige økonomiske
situasjonen som Conrad Svendsen Senteret opplever som er resultat
av at det er vanskelig å oppnå avtaler med enkelte
kommuner som har beboere ved hjemmet. Disse medlemmer vil
understreke at dette tilbudet må opprettholdes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen av Ot.prp.
nr. 64 (2000-2001) og at Senterpartiet er uenig i den foreslåtte
lovendringen med felles regelverk for opptreningsinstitusjoner og
helsesportsentra m.m. før departementet har utarbeidet
en ny plan for rehabilitering.
Dette medlem mener dessuten at
rusmiddelmisbruk er en oppgave for fagutdannet personell med spesialkompetanse
på området. Verken vanlige leger eller spesialister
i allmennmedisin har utdannelse rettet mot narkotikaomsorgen. Dette
medlem er derfor uenig i at det åpnes for at fastleger
skal kunne forskrive legemidler til pasienter i legemiddelassistert
rehabilitering. Erfaringer fra utlandet, og etter hvert i Norge,
viser at det må være et helhetlig opplegg rundt
den enkelte rusmisbruker for å lykkes med målsettingen
om rusfrihet. Dette medlem er bekymret for at terskelen
senkes for legemiddelassistert rehabilitering på en måte
som ikke tjener den enkelte rusmisbruker, og som på sikt kan
redusere effekten av metadon og subutex-assistert behandling for
flere rusmisbrukere for framtida.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er
uenig i at egenandelene for opphold i rehabiliteringsinstitusjoner
skal økes, de bør reduseres.
Komiteens medlem fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til merknader i Innst.
S. nr. 307 (2000-2001) Om oppgavefordelingen, og til merknader om
innlemming av øremerket tilskudd til omsorgsboliger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til eget forslag i Dokument nr. 8:2 (1999-2000) om transportstøtte
gjennom Folketrygdloven § 8-14, slik at funksjonshemmede
kan gis reisestøtte til arbeidsreiser når vedkommende
ikke kan benytte kollektivtransport, når slikt tilbud ikke
er tilgjengelig eller funksjonshemmingen i seg selv gjør egentransport
umulig.
Bakgrunnen for saken var flere eksempler på at
flere unge funksjonshemmede som hadde behov for slik transport,
ikke kunne få slik støtte hvis de gikk fra attføring
til fast tilsetting.
Dette medlem vil prioritere innsats
for at flest mulig skal få mulighet til å forsørge
seg ved eget arbeid og det er en prioritert oppgave å redusere
bruken av uføretrygd - særlig blant unge mennesker.
Dette medlem vil påpeke
at Regjeringens forslag til forsøk med to ulike ordninger
er ikke tilfredsstillende fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede
i arbeid eller utdanning en ubetinget rett til transport dersom
de fyller vilkårene. Mange blir utelukket fra ordningen. Dette
medlem viser til kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Dette
medlem foreslår at andre kriteriet om at vedkommende
ikke har fått stønad til bil og fjerde kriteriet
om at tilskuddet ikke må overstige pensjonsutbetalingen,
strykes. Det kan ikke stilles betingelser om at regnestykket skal
gå i pluss for hver enkelt bruker. For søkere
som ikke er i arbeid må det kunne gis forhåndstilsagn
slik at det blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold
om at skysstilskudd må innvilges. Dette medlem vil
også understreke at egenandelen på arbeids- og
utdanningsreiser ikke må overstige det en tilsvarende reise
ville kostet som kollektivtransport.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn for forsøksordningene med transportstøtte
at ordningen skal gi en ubetinget rett til transportstøtte
til de som fyller vilkårene.
– Det skal
ikke tas hensyn til om vedkommende før har fått
stønad til bil eller om tilskuddet til den enkelte i noen
tilfeller kan overstige pensjonsutbetalingen.
– Egenandelen må ikke
overstige kollektivsats."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at kommunenes frie inntekter er foreslått økt
med 1 200 - 1 350 mill. kroner i 2002. Dette gir etter disse
medlemmers vurdering tilstrekkelig rom til å finansiere
kommunenes egenfinansiering av den planlagte utbygging av nye barnehageplasser
neste år. I tillegg er det lagt opp til en økning
av det øremerkede driftstilskuddet til barnehager med 1
mrd. kroner (herunder videreføring av 240 mill. kroner
fra RNB-2001). Samlet gir dette et godt grunnlag for både økt utbygging
og redusert foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er kjent med at det er vanskelig å beregne
eksakt hva en 50/ 30/20 - fordeling av utgiftene
til barnehager vil bety for foreldrene, men det vil uansett bety
en betydelig lavere foreldrebetaling. En 20 pst. andel vil ifølge
departementets beregning bety at prisen pr. måned kan bli
1 270 kroner for en barnehageplass.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen vurderer ulike modeller for å få redusert
foreldrebetalingen, og vil understreke at en må få fortgang
i dette arbeidet. Det er viktig i det videre arbeidet å ta hensyn
til at den norske barnehagesektoren er mangfoldig, bl.a. ved et
betydelig innslag av private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på sine
merknader under kap. 3.2 der de understreker at økt statlig
driftstilskudd ikke er noen garanti for at foreldrebetalingen reduseres
i fht. dagens satser. Disse medlemmer ser det som
positivt at Regjeringen øker driftstilskuddet til kommunene,
men vil understreke at det også er et meget stort problem
at det mangler barnehageplasser i mange kommuner. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen beregner at kommunene kan bekoste utbygging
av barnehageplasser gjennom økte frie midler. Disse
medlemmer mener at kommunene ikke er tilført tilstrekkelig
med frie midler, og er redd for at dette kan medføre at
kommunene ikke finner det mulig å bygge ut nye barnehageplasser.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet vil peke på at foreldrebetalingen
for barnehagene varierer meget. I kommuner der det er lav foreldrebetaling
i dag må det være opp til kommunen om det økte
driftstilskuddet skal gå til å redusere foreldrebetalingen
eller til å redusere kommunens egenandel. Dette vil sette
kommunen i stand til å bygge flere barnehageplasser. Disse medlemmer ser
det som viktig at målet om full barnehagedekning oppnås
i 2003 slik at foreldre kan gis reell valgfrihet i omsorgsform for
sine barn.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at de mener den eneste måten å oppnå full
behovsdekning av barnehager, er å sikre likestilling av
offentlige og private barnehager gjennom å omgjøre
de offentlig tilskuddene til barnehagedrift til et felles statstilskudd, og å øke
dette opp til 70 pst. av gjennomsnittskostnaden ved en barnehage. Disse
medlemmer viser videre til at de i Revidert nasjonalbudsjett
foreslår en økning i statsstøtten til
barnehager med 240 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til Sosialistisk Venstrepartis forslag i Dokument nr. 8:62 (2000-2001)
og Innst. S. nr. 238 (2000-2001) om maksimalgrenser for oppholdsbetaling
i barnehager og skolefritidsordning og rett til barnehageplass for
alle barn.
Barnehagen er den viktigste fellesarenaen for
førskolebarn, en arena der barn får utvikle seg
i leik og samhandling med andre barn og med voksne. Dette medlem er
opptatt av at ingen skal ekskluderes fra muligheten til å delta
på denne viktige fellesarenaen. Dette skjer i dag fordi
det ikke er barnehageplasser nok, og fordi plassene er for dyre.
Dette medlem vil understreke
at barnehagen fungerer som et sikkerhetsnett for de barna som vokser opp
i familier med dårligst råd og eller har store
sosiale problemer. Dette medlem mener det er spesielt viktig
for innvandrerfamilier at de får et tilrettelagt barnehagetilbud,
slik at barna kan lære seg norsk språk og kultur
for å bli rustet til å møte en tospråklig
framtid.
Dette medlem ser med tilfredshet
på at flere partier lover flere og billigere barnehageplasser.
Men det eneste virkemidlet for å få i stand en økt
barnehageutbygging slik at alle som ønsker det får
plass med en lavere foreldrebetaling, er en individuell rett til
barnehageplass. Samtidig vil dette medlem ha en maksimalsats
eller betaling ut fra en viss prosent av familiens samlede inntekt. Dette medlem mener at
ordningen med maksimalpris skal omfatte både kommunale og
private barnehager. Dette medlem ser at det store
innslaget av private barnehager representerer utfordringer som kan
løses ved å inngå driftsavtaler mellom
de private barnehagene og kommunene. Dette medlem viser
til flertallsmerknad fra alle partier unntatt Fremskrittspartiet
i Innst. S. nr. 238 (2000-2001) og til særmerknad fra Sosialistisk
Venstreparti i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) vedr. samarbeidsavtaler.
Dette medlem understreker behovet
for reduksjoner i egenbetalinger også i skolefritidsordningen. Dette
medlem viser til Innst. S. nr. 42 (1999-2000) og Riksrevisjonens
Dokument nr. 3:10 (1998-1999) som tydeliggjør at flere
kommuner ikke har fått inndekket de ekstra kostnadene som
har påløpt dem i forbindelse med skolefritidsordningen
etter Reform 97. Dette medlem mener prisen på en
plass i skolefritidsordningen bør reguleres etter inntekt
og med en maksimalsats etter samme prinsipp som i Sverige.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser meget positivt
på at Regjeringen i sitt forslag til ny likestillingslov
har foreslått at private og offentlige virksomheter skal
få plikt til årlig å redegjøre
for tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten
og for tiltak som skal fremme likestilling i virksomheten. Disse
medlemmer har merket seg at kommunene og fylkeskommunene
vil omfattes av forslaget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 307 (2000-2001).
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det
delte ansvaret for samferdsel er til hinder for en regional helhetlig
samferdselspolitikk. Disse medlemmer mener at nasjonalt beslutningsnivå må begrenses
til å ha ansvar for prioritering av de nasjonale vegene,
stamvegene, mens ansvar for investeringer og vedlikehold av øvrige
riksveger overføres til fylkene. Disse medlemmer ser det
som viktig at man i fylkene kan se arbeid ut fra en helhetlig samferdselspolitikk.
Disse medlemmer mener at vegkontorene
bør integreres i fylkenes samferdselsetat, slik at vi får
en felles veg- og samferdselsetat. Disse medlemmer mener
antall vegkontorer ikke må reduseres.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen
ikke følger opp anmodningsvedtaket fra Innst. S. nr. 232
(2000-2001) Nasjonal transportplan. Disse medlemmer mener
at dette vedtaket må oppfylles. Det oppdelte ansvaret for
samferdsel er et hinder for en regional helhetlig samferdselspolitikk. Gjennom
rammeoverføringene til fylkene har fylkene ansvar for kollektivmidler
og fylkesveger. Stortinget øremerker investeringsmidler
til riksveger etter prioritet fra fylkene. Drifts- og vedlikeholdsmidler
ligger i vegetaten. Det ligger således ingen mulighet for å prioritere
mellom formålene.
Disse medlemmer mener at nasjonalt
beslutningsnivå bør begrense seg til å ha
ansvar for prioritering av nasjonale veger, stamvegene, mens ansvaret
for investering, drift - deriblant riksvegferger - og vedlikehold
av øvrige riksveger overføres til fylkene. Dette må ikke
overføres som øremerkede midler, men kunne nyttes
i en helhetlig samferdselsmessig sammenheng. For at det regionale
nivå skal kunne prioritere mellom formålene bør
derfor midler til fylkesveger og kollektivformål kunne
ses i sammenheng med midler til øvrige riksveger.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til eget forslag under behandlingen om oppgavefordelingen, om å overføre
Vegkontorene til fylkeskommunen og at midlene til kollektiv trekkes
ut av den generelle rammeoverføringene og legges inn i
en rammeoverføring der kollektivmidler, midlene til investering,
drift og vedlikehold på riksveger og fylkesveger og kjøp
av regional og lokal togtrafikk samlet overføres til fylkeskommunen
som en sum. Det gis full frihet for fylkeskommunen til å prioritere innenfor
ramma.
Dette medlem viser til at det
gis alt for lite informasjon om kollektivtrafikken og skoleskyssen
i kommuneproposisjonen. Dette er store og viktige oppgaver som krever
at Stortinget blir gitt bedre informasjon for å kunne fatte
fornuftige vedtak. I svar til kommunalkomiteen av 5. juni 2001 skriver
statsråden at sammenligning på tvers av fylkesgrensene
ikke er formålstjenlig fordi det er forskjell på by
og land. Dette er ingen akseptabel forklaring på manglende
informasjon og tyder på at Regjeringen har lave ambisjoner
når det gjelde kollektivtrafikk, særlig i distriktene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i mange kommuner
er behov for midtskyss til elever med kort skoledag. På tross
av dette må kommuner legge ned midtskyssordningen for elever
i barneskolen fordi det ikke er gitt økonomisk kompensasjon verken
til kommunen eller fylkeskommunene for denne transporten. Det er åpnet
for mer fleksible timeplanløsninger for alle klassetrinn.
Dette generer store transportutgifter som ikke dekkes. Disse
medlemmer ber Regjeringen gå igjennom dekningen
av transportbehov knyttet til skoleskyss slik at det blir samsvar mellom
intensjonen og formålet med reform 97 og økonomien
til skoleskyssen.
Disse medlemmer viser til Innst.
S. nr. 325 (2000-2001) hvor Sosialistisk Venstreparti foreslår å innføre
0-moms for kollektivtrafikk, med fradragsrett for inngående
moms. Beregnet halvårsvirkning for 2001 er 400 mill. kroner,
og årsvirkning for 2002 på 1,2 mrd. kroner. Dette
vil innebære betydelig styrking av kollektivtrafikken både
på buss, ferje og tog.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen trappe
opp tilskuddet til kollektivtrafikk til fylkeskommunen slik at tilskuddssatsen
i løpet av de neste fire år nærmer seg
50 pst."