I de siste årene har den ordinære
skjønnsrammen blitt holdt på et reelt uendret
nivå. I 2001 fikk kommunene og fylkeskommunene til sammen
4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd. Dette beløpet
inkluderer 2 121,4 mill. kroner i ekstraordinært skjønn
til kommuner og fylkeskommuner som fikk en nedgang i sine inntekter som
følge av omleggingen av inntektssystemet i 1997. Den ordinære
skjønnsrammen for 2001 utgjør de resterende 2
352,6 mill. kroner. Det ble i 2001 overført 300 mill. kroner
fra skjønnsrammen til innbyggertilskuddet i inntektssystemet.
Dette er i tråd med departementets langsiktige målsetting
om å redusere skjønnsrammen noe de nærmeste årene.
Departementet fordeler skjønnstilskuddet
på den enkelte fylkeskommune. Det ordinære skjønnstilskuddet
til den enkelte kommune blir fastsatt av departementet etter forslag
fra fylkesmennene.
Departementet endrer svært sjelden
på fylkesmennenes forslag, og ser det derfor som hensiktsmessig
at ansvaret for den endelige kommunevise fordelingen av kommunerammen
overføres til fylkesmannen. Departementet ser det videre
som hensiktsmessig at fylkesmennene får holde igjen en
pott på inntil 5 pst. av det enkelte fylkes ramme til bruk
til fordeling til kommunene gjennom året.
I dagens ordning kan kommuner som kommer inn
i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon søke
om forskudd på rammetilskuddet for neste år. Som
regel stilles det krav om at dette forskuddet skal betales tilbake i
løpet av det kommende året. Departementet mener
at denne forskuddsordningen fortsatt bør ligge hos departementet.
Det enkelte fylkesmannsembete kan da søke departementet
om bruk av forskudd på rammetilskudd. Dette vil imidlertid
som hovedregel motregnes mot neste års ramme for det enkelte
fylke.
Fylkesmennene lager forslag til hvor mye den enkelte
kommune bør få i skjønnstilskudd basert
på retningslinjer fra departementet og kunnskap om særskilte
forhold i den enkelte kommune. Hensikten med retningslinjene er å oppnå en
likebehandling av kommunene i alle landets fylker, slik at kommunene
skal være i stand til å gi sine innbyggere et
mest mulig likeverdig tjenestetilbud. De gjeldende retningslinjene
ble sist gang revidert i 1998.
Det er behov for å justere disse retningslinjene
på følgende punkter:
1. Fra år 2000
vil kommuner som opplever en svikt i skatteinntektene få rask
tilførsel av midler som følge av løpende
inntektsutjevning. Dette reduserer behovet for tildeling av ekstra
skjønnsmidler ved svikt i skatteinntektene. Departementet
mener derfor at dette kriteriet for tildeling av skjønnsmidler
kan tas ut av retningslinjene.
2. Departementet finner det hensiktsmessig
at støtte over skjønnsmidlene til utredning og
iverksetting av omstillingstiltak til kommuner som er i en vanskelig økonomisk
situasjon omtales eksplisitt i retningslinjene. En eventuell støtte
knyttet til dette formålet bør være koblet
til en tidsavgrenset handlingsplan hvor det stilles konkrete resultatkrav
til kommunen. Fylkesmannen bør ha en oppfølgingsrolle
i slike saker.
3. Stadig flere kommuner ønsker å utvikle
et interkommunalt samarbeid for å møte de utfordringene regionen
står overfor.
4. Departementet har tidligere bevilget
midler over de ordinære skjønnsmidlene, og ser
derfor at det er behov for at dette også omtales i retningslinjene
for skjønnstildelingen til interkommunalt samarbeid på nye
områder.
5. Med innføring av nye bosettingskriterier
mener departementet at en har fått et bedre mål
for spredt bosetting i inntektssystemet. Departementet mener derfor
at dette ikke lenger trenger å inngå i retningslinjene
som et kriterium for tildeling av skjønnsmidler.
6. Både sterk befolkningsvekst,
sterk befolkningsnedgang og skjev alderssammensetning i kommunene
kan gi omstillings- og utbyggingsbehov som på kort sikt
kan gi betydelige merkostnader sammenlignet med andre kommuner.
Departementet vil derfor foreslå at disse forhold inngår
i kriteriene som legges til grunn ved skjønnstildelingen.
7. Skjønnstilskuddet inkluderer
fra 2000 kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende
brukere av kommunale tjenester. Fra 2002 legges det opp til visse
endringer i opplegget. Det må derfor innarbeides en omtale av
kompensasjonsordningen i retningslinjene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
har merket seg de justerte retningslinjene for skjønnstildelingen
til kommunene og har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
at det ikke er behov for tildeling av skjønnsmidler på grunn
av svikt i skatteinntektene da det nå er løpende
inntektsutjevning. Disse medlemmer ser det som positivt
at skjønnsmidler kan benyttes til omstillingstiltak i kommuner som
har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Disse medlemmer ser meget positivt
på at skjønnstilskudd kan benyttes til kommuner
som opplever sterk endring i befolkningsantallet og befolkningssammensetningen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet mener refusjonen til ressurskrevende brukere
i kommunene ikke burde gis som skjønnstilskudd da skjønnstilskudd
er lite forutsigbart.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
vise til merknad under kap. 8.2. I og med at de nye bosettingskriteriene
ikke fanger opp ekstra bosettingsrelaterte utgifter ved drift av
helse-, sosial- og omsorgssektoren bør dette fortsatt inngå i retningslinjene
som kriterium for tildeling av skjønnsmidler.
Dette medlem viser til merknad
under kap. 5.2, og vil foreslå at det opprettes en egen
post for bevilgninger til ressurskrevende brukere.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil
påpeke at befolkningsvekst og nedgang nå skal
inngå i kriteriene for skjønn. Dette er nye og
krevende avveininger som må vektlegges både før
skjønnsmidlene blir fordelt mellom fylkene og også i
fordelingen innen fylket. Dette medlem mener det
vil være riktig å beholde muligheten for departementet
til å overprøve skjønnet i minst ett år
etter innføringen av et så stort og krevende element
i skjønnet. Dette medlem vil derfor gå imot
forslaget om at fylkesmennene nå skal ha helhetlig ansvar
for tildeling av skjønn i 2002. Dette medlem vil
også vise til egne forslag om en statlig toppfinansiering
av tilskuddet til særlig ressurskrevende brukere. Uttrekket
fra skjønnet som følge av dette settes til 200
mill. kroner. Det gir totalt en økning i skjønnet
på 300 mill. kroner. Dette gir et langt større
rom for skjønn, som er nødvendig nettopp for å kunne
fange opp de problemer som oppstår ved nedgang eller økning
i befolkningstallet.
Dette medlem vil støtte
at forskuddsordningen fremdeles ligger hos departementet.