Initiativet til en eiendomsforvaltningsreform
ble tatt av Hermansenutvalget i NOU 1989:5 "En bedre organisert
stat". I drøfting av statlig eiendomsforvaltning gikk utvalget
inn for en omlegging med sikte på å oppnå:
– en bedre
ressursdisponering i statlige virksomheter,
– en mer rasjonell behandling
av kapital i staten, bl.a. mht. investeringer i bygg,
– en bedre tilpasning av statens
interne tjenester til brukernes egne behovsvurderinger,
– større valgfrihet i
tjenesteytingen.
Ordninger der lokaler stilles til vederlagsfri
disposisjon for brukerne ga så vel statlige leverandører
som brukere mangelfulle incitamenter til kostnadseffektivitet. Tjenestene
ble heller ikke nødvendigvis tilpasset brukernes behov
for lokaler.
I proposisjonen beskrives dette nærmere
på side 6.
I proposisjonen beskrives dette nærmere
på sidene 7 og 8.
Departementet initierte ved årsskiftet
1998/99 utredningen EBA·2000 for å vurdere
dagens eiendomsforvaltning i Forsvaret og foreslå en helhetlig
og mer effektiv forvaltningsmodell.
Utredningen EBA·2000 har blant annet
vist at:
– Forsvarets
styringskonsept ikke er innført for EBA-virksomheten, noe
som reduserer mulighetene for effektiv mål- og resultatstyring
– dagens ordning ikke er innrettet
for å synliggjøre de faktiske kostnader, og derfor
gir små muligheter til målbar effektivisering
og rasjonalisering
– dagens ordning ikke sikrer samsvar
mellom oppgaver og ressurser på en slik måte at
kapitalslit og verdiforringelse kan kontrolleres
– dagens ordning ikke bidrar til
effektivisering av arealbruk, som er den viktigste faktoren knyttet
til reduksjon av EBA-kostnader. Det foreligger ingen virkningsfulle
incentiver på brukersiden for å redusere arealbruk
eller spare på driftskostnader
– samlingen av LFMene i større
enheter har hevet fagkompetansen lokalt. Bedre samordning mellom LFM
og FBT kan høyne kompetansen ytterligere
– det hersker i FMO uklarhet om
ansvarsdelingen mellom FBT og FMO.
Evalueringen har i sum bekreftet behovet for å finne en
mer effektiv modell for Forsvarets eiendomsforvaltning. Totalt er
det i de siste 15 år (1985-1999) blitt brukt over 30 mrd.
kroner til investeringer i EBA. Samordning av EBA-behovene har ikke
gitt tilstrekkelig gode resultater i retning av kontinuerlig reduksjon, konsentrasjon
og effektivisering av EBA. En investeringsvirksomhet av den størrelsesorden
man har hatt i Forsvaret skal normalt føre til en EBA-masse
som blir stadig bedre med hensyn til behovsdekning (arealeffektivitet),
funksjonalitet og driftsøkonomi. Dette har en ikke lykkes
godt nok med i Forsvaret.