4. Tidligere utredning og stortingsbehandling av sivil og militær eiendomsforvaltning

4.1 Bakgrunn

Initiativet til en eiendomsforvaltningsreform ble tatt av Hermansenutvalget i NOU 1989:5 "En bedre organisert stat". I drøfting av statlig eiendomsforvaltning gikk utvalget inn for en omlegging med sikte på å oppnå:

  • – en bedre ressursdisponering i statlige virksomheter,

  • – en mer rasjonell behandling av kapital i staten, bl.a. mht. investeringer i bygg,

  • – en bedre tilpasning av statens interne tjenester til brukernes egne behovsvurderinger,

  • – større valgfrihet i tjenesteytingen.

Ordninger der lokaler stilles til vederlagsfri disposisjon for brukerne ga så vel statlige leverandører som brukere mangelfulle incitamenter til kostnadseffektivitet. Tjenestene ble heller ikke nødvendigvis tilpasset brukernes behov for lokaler.

4.2 Eiendomsforvaltningsformen i sivil sektor

I proposisjonen beskrives dette nærmere på side 6.

4.3 Eiendomsforvaltning og reformer i militær sektor

I proposisjonen beskrives dette nærmere på sidene 7 og 8.

4.4 EBA 2000

Departementet initierte ved årsskiftet 1998/99 utredningen EBA·2000 for å vurdere dagens eiendomsforvaltning i Forsvaret og foreslå en helhetlig og mer effektiv forvaltningsmodell.

Utredningen EBA·2000 har blant annet vist at:

  • – Forsvarets styringskonsept ikke er innført for EBA-virksomheten, noe som reduserer mulighetene for effektiv mål- og resultatstyring

  • – dagens ordning ikke er innrettet for å synliggjøre de faktiske kostnader, og derfor gir små muligheter til målbar effektivisering og rasjonalisering

  • – dagens ordning ikke sikrer samsvar mellom oppgaver og ressurser på en slik måte at kapitalslit og verdiforringelse kan kontrolleres

  • – dagens ordning ikke bidrar til effektivisering av arealbruk, som er den viktigste faktoren knyttet til reduksjon av EBA-kostnader. Det foreligger ingen virkningsfulle incentiver på brukersiden for å redusere arealbruk eller spare på driftskostnader

  • – samlingen av LFMene i større enheter har hevet fagkompetansen lokalt. Bedre samordning mellom LFM og FBT kan høyne kompetansen ytterligere

  • – det hersker i FMO uklarhet om ansvarsdelingen mellom FBT og FMO.

Evalueringen har i sum bekreftet behovet for å finne en mer effektiv modell for Forsvarets eiendomsforvaltning. Totalt er det i de siste 15 år (1985-1999) blitt brukt over 30 mrd. kroner til investeringer i EBA. Samordning av EBA-behovene har ikke gitt tilstrekkelig gode resultater i retning av kontinuerlig reduksjon, konsentrasjon og effektivisering av EBA. En investeringsvirksomhet av den størrelsesorden man har hatt i Forsvaret skal normalt føre til en EBA-masse som blir stadig bedre med hensyn til behovsdekning (arealeffektivitet), funksjonalitet og driftsøkonomi. Dette har en ikke lykkes godt nok med i Forsvaret.