Kommunal- og regionaldepartementet uttaler at
konklusjonene fra Riksrevisjonens rapport vil formidles til samtlige
embeter, og at departementet vil ta opp de konkrete funnene og drøfte
dem med de embetene som er berørt når det gjelder
de oppgavene etter plan- og bygningsloven som ligger under departementets ansvarsområde.
Departementet påpeker at man har vært tilbakeholden
med å stille krav overfor embetene med hensyn til saksbehandlingsrutiner
og ellers hvordan oppgavene skal løses. Departementet har
tatt til etterretning at enkelte embeter har en vanskelig ressurs-
og bemanningssituasjon, og at det derfor kan være til dels
store forskjeller mellom embetene. Departementet uttaler likevel
at det på bakgrunn av rapporten finner grunn til å formidle
behovet for en effektiv saksbehandling, og at dette vil tas opp
i de kontaktpunkter departementet har med embetene.
Miljøverndepartementet bemerker i sin
uttalelse at det den siste tiden er lagt betydelig vekt på å styrke oppfølgingen
av fylkesmannsembetene når det gjelder de oppgavene etter
plan- og bygningsloven som ligger under departementets ansvarsområde.
I den sammenheng opplyser Miljøverndepartementet at det
i tildelingsbrevene for 2000 og 2001 i større grad enn
tidligere har tydeliggjort fylkesmannsembetenes oppgaver og forventninger
til hvordan disse bør løses.
Etter Miljøverndepartementets oppfatning
vil organiseringen innenfor hvert enkelt saksområde kunne
ha stor betydning for hvordan hver enkelt sak håndteres. Det
påpekes at intern organisering avgjøres av embetene
selv, og at fagdepartementene har liten mulighet til å styre
dette. Videre framhever departementet at embetenes interne prioriteringer
av de enkelte oppgavene vil variere, og at saksbehandlingstiden
på ett område ikke nødvendigvis vil være
et godt bilde av ressurssituasjonen i embetet som sådan.
Departementet uttaler at en helhetsvurdering av de mange oppgavene
fylkesmannen har for de forskjellige departementene vil være
nødvendig for å få et godt bilde av ressurssituasjonen
i de enkelte embetene.
Sosial- og helsedepartementet understreker at
saksbehandlingstiden er vesentlig for rettssikkerheten i saker etter
sosialtjenesteloven, og at måloppnåelsen med hensyn
til saksbehandlingstid er for dårlig. Sosial- og helsedepartementet
ser svært alvorlig på at enkelte embeter har svært
høy gjennomsnittlig saksbehandlingstid, og at nesten halvparten
av sakene for embetene samlet har en lengre saksbehandlingstid enn
tre måneder.
Departementet vil gi en generell skriftlig tilbakemelding
om rapporteringen fra 2000 til alle fylkesmannsembetene før
sommeren 2001. Her vil også Riksrevisjonens rapport kommenteres.
Sosial- og helsedepartementet vil videre sørge
for at klagebehandlingen og muligheter for å redusere saksbehandlingstiden
både i kommunene og ved fylkesmannsembetene blir et tema
på en konferanse om klagesaksbehandling høsten
2001 der alle embetene deltar.
Endelig vil departementet sammen med Arbeids-
og administrasjonsdepartementet sørge for at det i tildelingsbrevet
til fylkesmannsembetene blir gitt omtale av Riksrevisjonens rapport
og klare signaler om de kravene departementene har til behandlingen
av klagesaker.
Sosial- og helsedepartementet påpeker
at tallene for utfallet av fylkesmannsembetenes klagesaksbehandling
forsterker inntrykket av at saksbehandlingskompetansen innenfor
sosialsektoren og særlig innenfor pleie- og omsorgssektoren,
er for dårlig. Sosial- og helsedepartementet peker på at
det har satt i gang flere tiltak som tar sikte på å bedre
kvaliteten på kommunenes saksbehandling. Departementet
uttaler at økt kompetanse på dette feltet vil
kunne bidra til å redusere antallet klagesaker betydelig.
Departementet uttaler at det er planlagt et
prosjekt for en total gjennomgang av departementenes styring av
fylkesmannsembetene. Prosjektet vil gjennomgå og vurdere
styringselementene, og med dette som grunnlag utarbeide reviderte
retningslinjer for embetsstyringen.
Anbefalingene i Riksrevisjonens rapport vil
ifølge departementet følges opp i arbeidet med
tildelingsbrevet for 2002 i samarbeid med oppdragsdepartementene.
Riksrevisjonens funn vil også bli særskilt tatt
opp med fylkesmennene i de kommende ledersamtalene mellom departementet
og den enkelte fylkesmann.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet opplyser at
Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 1997 vedtok en samlet
reduksjon av driftsrammene for fylkesmannsembetene med vel 50 mill.
kroner. Dette reduserte nivået er fulgt opp i budsjettforslagene
fra Regjeringens side i årene etter. Som en følge
av dette har embetene i perioden 1997-2000 redusert antallet årsverk
med 11,5 pst., uten at det er foretatt en tilsvarende reduksjon
i arbeidsoppgaver. Departementet peker på ulike tiltak
som er igangsatt i denne perioden for å effektivisere embetenes
oppgaveløsning og redusere omfanget av arbeidsoppgavene.
Summen av disse tiltakene har ifølge Arbeids- og administrasjonsdepartementet
ført til en mer effektiv drift, men embetene melder at
det fremdeles ikke er samsvar mellom oppgaver og tilgjengelige ressurser.