Vedlegg 1: Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 11. januar 2002.

Dokument nr. 8:21, forslag fra stortingsrepresentant Inge Ryan om gjeninnføring av støtten til utkantbutikker

Vi viser til brev fra næringskomiteen til nærings­ministeren datert 23.11.01 med følgende forslag: "Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å gi kompensasjon til utkantbutikker som utfører offentlige tjenester." Næringskomiteen har forslaget til vurdering, og ber om departementets vurdering.

Med bakgrunn i Kommunal- og regionaldepartementets ansvar for distriktspolitikk, og vårt arbeid rettet mot å styrke utkantbutikkenes situasjon, er saken overført vårt departement.

Regjeringen anerkjenner butikkenes viktige rolle i mange små lokalsamfunn i distriktene. Vi erkjenner også de utfordringene som ligger i å sikre levedyktige dagligvarebutikker i mindre bygdesamfunn.

Om MERKUR-programmet

Departementet arbeider i dag med disse utfordringene gjennom MERKUR-programmet (merkantilt kompetanseprogram for utkantbutikker). MERKUR ble etablert i 1996 som en videreføring av de statlige tilskuddene til utkantbutikker som eksisterte i perioden 1976 til 1996. Tilskuddsordningen ble avviklet fordi det viste seg at mange butikker la det statlige driftstilskuddet inn som et fast bidrag i butikkdriften, og at systemet i for liten grad virket som et incentiv for å utvikle driften for å kunne drive lønnsomt på egen hånd.

Målsettingen for MERKUR-programmet er tredelt:

  • – Legge til rette for at et kvalitativt godt tjenestetilbud i distriktene kan opprettholdes gjennom videreutvikling og styrking av eksisterende servicetilbud

  • – Sikre lokalbefolkningen i distriktene tilgang på en dagligvarebutikk på eller like i nærheten av hjemstedet

  • – Bidra til økende forståelse i befolkningen og hos politikerne for dagligvarebutikkens betydning i lokalmiljøet.

MERKUR-programmet har siden 1995/96 arbeidet med å tilføre lokalbutikkene kunnskap om drift og framtidige utviklingsmuligheter. I disse årene har ca. 600 butikker deltatt gjennom fagsamlinger med basis i de 3 målsettingene, med oppfølg­ingsopplegg i hver enkelt butikk i mellomperiodene. Det butikkfaglige arbeidet søkes i størst mulig grad gjennomført i samarbeid med de aktuelle butikk-kjedene.

Et viktig mål for arbeidet med MERKUR har vært å skape en kreativ prosess og et sterkt lokalsamfunnsengasjement, hvor lokalbutikken skal utvikle seg i bredden som tjenesteleverandør til befolkningen. Det å finne utviklings- og forbedringsområder som er naturlige i det enkelte lokalsamfunn er avhengig av engasjement, og at det er folk i lokalsamfunnet som i samarbeid med butikkinnehaveren tar ansvar for butikken.

Gjennom arbeidet med MERKUR blir det arbeidet med tilrettelegging og tilføring av nye funksjoner gjennom samarbeid med tilbydere av slike funksjoner, kommuner og andre offentlige instanser og etater. Å utvide tilbudet av tjenesteyting i tilknytning til butikken er et initiativ som regjeringen ser positivt på.

Mange butikker har fått tilført en rekke andre tilleggsoppgaver, det kan være tipping, post, salg av lokale produkter, gårdsmat etc. Det utvikles nå et skiltingsopplegg som forteller publikum om de ulike funksjonene som kan finnes på nærbutikken. Man regner med at målgruppen består av 1200 til 1500 lokalsamfunn med butikk.

For tiden pågår et omfattende lokalsamfunnsprosjekt i fem kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Siktemålet er å få til god samhandling butikk/lokalsamfunn. Alle kommunene i dette lokalsamfunnsprosjektet har vedtatt å innføre en filialmodell av offentlig servicekontor. Det er et mål at dette skal bli vanlig.

Kommunene skal være den drivende kraft i utformingen av offentlig tjenesteyting i sin egen kommune. Organisering av offentlig tjenesteyting som involverer butikkene i små lokalsamfunn vil måtte bygge på svært ulike lokale forutsetninger. Viktige momenter i den sammenheng vil for eksempel være butikkdriverens kompetanse og motivasjon for å utføre denne typen tjenester, transport og avstander internt i kommunen, kommunens og statlige etaters ønske og mulighet til å drive desentralisert.

Regjeringen vil understreke at det må være opp til butikken å kreve betalt for de tjenestene butikken utfører, enten det er i form av private eller offentlige tjenester.

Konklusjon

Departementet vurderer MERKUR som et dynamisk og virkningsfullt virkemiddel for å bygge opp om små butikker i distriktene, slik at de blir bedre i stand til å møte de utfordringene som små butikker står overfor i årene framover. MERKURs arbeid vil derfor bli videreført.

Erfaringene med utkantbutikker som utfører offentlige tjenester er foreløpig begrenset, men vil bli vurdert i det videre arbeidet med å få etablert offentlige servicekontor i kommunen.

Det er ikke nå aktuelt å legge til rette for en sentral, økonomisk kompensasjons­ordning til utkantbutikker. Offentlige tjenester som butikker utfører må baseres på en økonomisk avtale mellom den enkelte offentlige etat som får tjenester utført og butikken selv.