Vi viser til Finansdepartementets brev av 8.
mars 2002 vedlagt Dokument 8:76 (2001-2002).
I Dokument 8:76 (2001-2002) foreslås
det at Regjeringen gjennomfører tiltak for å sikre
fri konkurranse på markedet for kommunale pensjonsordninger.
Bakgrunnen for forslaget er at konkurransen mellom forsikringsselskapene
etter forslagsstillernes oppfatning ikke fungerer tilfredsstillende
i markedet for kommunale pensjonsordninger.
Et av momentene som er tatt opp i Dokument 8-forslaget
er bestemmelsen i forskrift av 27. november 1991 nr. 757 om overføring
av oppsamlede midler knyttet til kollektiv eller individuell livs-
eller pensjonsforsikring (flytteforskriften) § 3-8 annet
ledd annet punktum. Denne bestemmelsen åpner for at opphør
av kollektiv forsikring på bestemte vilkår kan
finne sted ved et årsskifte. Kommunal Landspensjonskasse (KLP)
benytter denne adgangen ved oppsigelse av avtaler om pensjonsordninger.
Tilsvarende gjelder for kommunale pensjonsordninger i andre pensjonsinnretninger.
Departementet ber i brev av 8. mars 2002 om
Kredittilsynets foreløpige vurdering av behovet for denne bestemmelsen
i flytteforskriften, og eventuelt muligheten for å fjerne
eller modifisere bestemmelsen. På bakgrunn av denne anmodningen
har Kredittilsynet begrenset sine vurderinger til denne bestemmelsen
i flytteforskriften.
Kredittilsynet vil vise til tidligere korrespondanse mellom
departementet og Kredittilsynet i 1997 og 1998 i forbindelse med
at flytteforskriftenble endret på det
aktuelle området. Det vises spesielt til Kredittilsynets
brev av 27. januar 1997 som gir en nærmere vurdering av
spørsmålet om oppsigelsesfrister i KLP i forhold
til den daværende utforming av flytteforskriften § 3-8
bl.a. utfra konkurransemessige hensyn.Det vises
også til vårt brev av 20. mai
1998 som gir en vurdering av om det er nødvendig med unntak
fra flyttereglene som innebærer at opphør bare
kan skje med virkning fra årsskiftet for pensjonsordninger
tegnet i KLP. I brev av 20. mai 1998 uttaler Kredittilsynet bl.a.
følgende:
Bestemmelsen i vedtektene fastsetter nå at
oppsigelsesfristen er to måneder med virkning fra kalenderårets slutt.
Dette innebærer at ved oppsigelse i perioden 1.1. til 1.10.
vil flytting finne sted ved årets slutt. KLPs forpliktelser/forsikringsansvar
overfor de medlemmer som omfattes av flyttingen opphører
altså når forsikringen opphører, m.a.o.
ved kalenderårets slutt.
Etter Kredittilsynets
oppfatning vil den endring som nå er vedtatt når
det gjelder Fellesordningens vedtekter i stor grad redusere eventuelle
problemer ved flytting av ordninger fra KLP til andre pensjonsinnretninger.
Departementet
ber som nevnt over om Kredittilsynets vurdering av om det er mulig å videreføre
systemet med felles beregning av premier i KLP dersom opphør
ikke lenger skjer med virkning fra årsskiftet. Etter Kredittilsynets
mening kan KLPs forsikringstekniske premie- og beregningsgrunnlag
ikke videreføres i sin nåværende form
under gjeldende forsikringsvirksomhetslov dersom flytting skal kunne
foretas utenom årsskiftet. KLPs pensjonssystem (med sikring
av lønns- og G-regulering) og tilhørende premieberegningssystem
og avsetningsmodell er som kjent basert på en finansieringsmodell
hvor alle forpliktelser først er fullfinansiert ved årets
slutt. Dersom KLP blir pålagt å flytte pensjonsordninger
på andre tidspunkter (enn ved årets slutt) vil
det være ubalanse mellom forpliktelser og tilhørende
fondsmidler. Det er derfor etter Kredittilsynets oppfatning heller
intet alternativ å pålegge KLP å flytte
midler som motsvarer forsikringstakerens/kommunenes forpliktelser,
da deler av denne forpliktelsen ikke er finansiert i KLP før
ved utgangen av året. Under et slikt alternativ ville for øvrig
selskapet opptre i strid med sentrale bestemmelser i forsikringsvirksomhetsloven.
Dette gjelder § 7-5 (fordeling av kostnader, tap, inntekter
og fond mv.) og § 8-2 (forsikringsfond i livsforsikring).
Dette vil i prinsippet gjelde uavhengig av pensjonsordningens størrelse.
KLP benytter et solidarisk premiesystem hvor
den enkelte forsikringstaker betaler en andel av den samlede premie
til fellesordningen basert på sine medlemmers andel av
det samlede pensjonsgrunnlag. Dette premieberegningssystemet er
basert på at KLP har fått dispensasjon fra reglene
om premieberegning i 1ov om forsikringsvirksomhet § 7-6,
jf. § 7-5 som fastsetter at et forsikringsselskap skal
fordele sine kostnader og inntekter mv. på en rimelig måte
mellom forsikringsbransjer, forsikringskontrakter og forsikrede.
Siden 1998 har flere livsforsikringsselskaper fått ferdigbehandlet
produktmeldinger for offentlige pensjonsordninger tilpasset Hovedtariffavtalen
i kommunal sektor. Det er derfor flere aktører enn tidligere
som kan tilby slike pensjonsordninger. Ingen av de selskapene som har
framlagt slike produktmeldinger har søkt om tilsvarende
dispensasjon fra forsikringsvirksomhetsloven som KLP har fått,
men har tilpasset sine produkter til loven.
I spørsmålet om flyttefrist
for pensjonsordninger i KLP vil, som det er redegjort for i tidligere
korrespondanse, de forsikringstekniske hensyn måtte veies
opp mot flyttefristenes lengde i konkurransesammenheng. Vi vil i
den forbindelse også peke på at det er flere andre
momenter som er av betydning for konkurransen innen det kommunale
pensjonsmarkedet.
De kommunale pensjonsplanene består
av en rekke ulike ytelser. Kredittilsynet har ved behandling av
produktmeldingene for kommunale offentlige pensjonsordninger lagt
til grunn at Overføringsavtalens og Hovedtariffavtalens
krav må forstås slik at det skal være
full forsikringsmessig dekning for alle forsikringsbare ytelser
ved at disse ytelsene dekkes gjennom ordinær årlig
premie. Det er videre lagt til grunn at livsforsikringsselskapene
i henhold til forsikringsvirksomhetsloven ikke har adgang til å gi
garantier eller annen form for sikring av ytelser som ikke er forsikringsbare,
herunder dekke ytelser/krav som det ikke er mulig å legge
inn forutsetninger for i fastsettelsen av ordinær årlig
premie etter forsikringstekniske prinsipper. Det må derfor
innbetales tilleggspremie i form av en engangspremie for ytelser
som det ikke er mulig å fastsette før forsikringstilfellet
inntreffer, f.eks. på grunn av bruttogarantien og tilleggsytelser
som skyldes den årlige lønns- og G-reguleringen.
Et annet moment av betydning i konkurransesammenheng
er at det ofte fokuseres på nivået på ordinær årlig
premie. I de pensjonsløsninger som de ulike aktørene
tilbyr, er imidlertid ikke de samme ytelsene inkludert i denne premien.
Kredittilsynet er gjort kjent med at i en del tilfeller skal enkelte
ytelser være trukket ut for å dekkes av engangspremie
når forsikringstilfellet inntreffer, selv om ytelsene er
forsikringsbare og forsikringsteknisk sett kunne vært dekket
av ordinær årlig premie. Det kan være
svært vanskelig for kommunene å foreta en reell
sammenligning i slike tilfeller. Det er videre et spørsmål
om dette er i samsvar med Overføringsavtalen og Hovedtariffavtalen,
men dette tilligger det ikke Kredittilsynet å ta stilling
til.
Kredittilsynet kan ikke se at situasjonen har
endret seg siden 1998 i retning av at flytteforskriftens bestemmelser
vanskeliggjør konkurranseforholdene innenfor kommunal tjenestepensjon.
Vi ser generelt på konkurranse som ønskelig i
alle deler av forsikringsmarkedet, og har inntrykk av at konkurransen
innen offentlige pensjonsordninger fungerer meget tilfredsstillende. Det
er for tiden 349 kommuner som har pensjonsordning i KLP, 68 er i
private forsikringsselskap og 17 har egne pensjonskasser. Av fylkeskommunene
er 16 i KLP, 2 har egne pensjonskasser og én har etablert
eget livsforsikringsselskap (Oslo). Det er i KLP et relativt stort
antall kommuner og kommunale foretak, ca. 140 de siste 3 år,
som hvert år vurderer å flytte sin pensjonsordning,
Antall kommuner som faktisk valgte å flytte var 26 i 2000
og 15 i 2001.
Kredittilsynet kan på bakgrunn av ovennevnte
ikke se at det er grunnlag for å komme til andre konklusjoner
enn i 1998, og kan derfor ikke se at det er behov for å endre
flytteforskriften § 3-8.