I forbindelse med en større filminnspilling
i Kautokeino knyttet til det opprøret som fant sted på kirkestedet
i 1852, har filmskaperne planlagt gjenskapning av bebyggelsen i
Kautokeino slik denne var i 1852, med tanke på etterbruk
av bygningene etter avsluttet filminnspilling. Stortinget har tidligere,
i forbindelse med behandling av Utjamningsmeldinga i juni 2000,
tatt til orde for statlige tiltak i indre Finnmark som ledd i å oppnå alternativ
aktivitet i regionen til erstatning for reindriften, som er i sterk
tilbakegang. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til flertallets
uttalelse i Innst. S. nr. 222 (1999-2000).
Forslaget som fremmes gjelderikkemidler til selve filminnspillingen, men
kun bygningene og etterbruken knyttet til disse. Finansieringen
av filmen er på det nærmeste klar.
Etter at Stortinget sluttet seg til sosialkomiteens
innstilling, ble det satt ned en egen gruppe bestående
av representanter fra de ulike kommunene i indre Finnmark som skulle
se på tiltak som kunne bidra til å virke utjevnende
på levekårene. Gruppen avga sin innstilling "Oppfølging
indre Finnmark" overfor Kommunal- og regionaldepartementet i februar
2002. Ett av de tiltak som gruppen har foreslått igangsatt
er det nedenfor omtalte.
Indre Finnmark har vært preget av høy
arbeidsledighet betinget av nedgangen i sysselsetting innen reindriften.
Det har derfor vært et stort behov for kreative forslag
til alternative aktiviteter i kommunene.
Filmskaperne ønsker at det skal stå igjen
et varig minne etter at filmen er innspilt, og har planer om at Kautokeino
kirkested bygges opp slik det så ut under opprøret
i 1852.
Man skal ha i mente at hele Kautokeinos bebyggelse ble
brent ned i forbindelse med evakueringen av fylket høsten
1944. En gjenskapelse av deler av den samiske og Finnmarks historie
gjennom oppbyggingen av det gamle kirkestedet Kautokeino vil dermed
også være tjenlig i et historisk og kulturelt
perspektiv overfor Finnmarks befolkning.
Det er fra filmskapernes side høsten
2001 hentet inn anbud for bygging fra selskaper i Finnmark, Polen
og Russland. Filmskapernes søknad til Kommunal- og regionaldepartementet
datert 5. september 2001 gjaldt "kun bygningenes yttervegger og
tak" med en kostnadsramme på kr 4 164 000. Responsen på regissør Nils
Gaups ønske om å etterlate seg noe varig i sitt hjemfylke
har vært stor, og filmskaperne har derfor ønske
om å legge mer enn et "skall" av en by bak seg. De økonomiske
forutsetningene for bygging av byen er dermed endret siden filmskaperne
i september 2001 sendte søknad til Kommunal- og regionaldepartementet,
og hele prosjektet med en permanent bygningsmasse estimeres av filmskaperne
til å koste ca. 20 mill. kroner.
Siden filmskaperne skyter inn kapitalen som
ellers hadde gått med til kulisser (ca. 5 mill. kroner),
innebærer forslaget kun de merutgifter en permanent bygningsmasse
vil representere. Filmskaperne vil ikke kunne bære disse
kostnadene selv, siden det vil være stedet Kautokeino,
og ikke filmskaperne, som vil ha nytte av etterbruken. Til gjengjeld
vil man under innspillingen kunne ta i bruk skikkelige bygninger
i stedet for kulisser. Siden filminnspillingen er planlagt oppstartet
i løpet av det kommende året, er det nå mulighetene
er til stede for å realisere etterbruksprosjektet, siden
filmskaperne ellers vil ta i bruk kulisser som vil bli revet når
innspillingen er over.
Gjennom offentlig tilskudd til selve filminnspillingen
vil det alternativt bli skapt kulisser til en kostnad av omtrent
5 mill. kroner. Dersom bebyggelsen gjøres permanent vil
disse midlene gi varige verdier for lokalsamfunnet, i stedet for
at investeringen kun kan nyttiggjøres til selve innspillingen,
med påfølgende destruksjon av kulissene.
Forslagsstillerne viser til at en permanent
bygningsmasse vil kunne nyttiggjøres til en rekke formål,
herunder bl.a. for Beaivvás Sami Teahters ulike oppsetninger,
lokalene vil kunne brukes i turismeøyemed, som bevertningssted,
museum, undervisning etc.
Med bakgrunn i ovenstående argumentasjon
fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge
15 mill. kroner til bygging av byen Kautokeino 1852 i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2002."