1. Sammendrag

I forbindelse med en større filminnspilling i Kautokeino knyttet til det opprøret som fant sted på kirkestedet i 1852, har filmskaperne planlagt gjenskapning av bebyggelsen i Kautokeino slik denne var i 1852, med tanke på etterbruk av bygningene etter avsluttet filminnspilling. Stortinget har tidligere, i forbindelse med behandling av Utjamningsmeldinga i juni 2000, tatt til orde for statlige tiltak i indre Finnmark som ledd i å oppnå alternativ aktivitet i regionen til erstatning for reindriften, som er i sterk tilbakegang. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til flertallets uttalelse i Innst. S. nr. 222 (1999-2000).

Forslaget som fremmes gjelderikkemidler til selve filminnspillingen, men kun bygningene og etterbruken knyttet til disse. Finansieringen av filmen er på det nærmeste klar.

Etter at Stortinget sluttet seg til sosialkomiteens innstilling, ble det satt ned en egen gruppe bestående av representanter fra de ulike kommunene i indre Finnmark som skulle se på tiltak som kunne bidra til å virke utjevnende på levekårene. Gruppen avga sin innstilling "Oppfølging indre Finnmark" overfor Kommunal- og regionaldepartementet i februar 2002. Ett av de tiltak som gruppen har foreslått igangsatt er det nedenfor omtalte.

Indre Finnmark har vært preget av høy arbeidsledighet betinget av nedgangen i sysselsetting innen reindriften. Det har derfor vært et stort behov for kreative forslag til alternative aktiviteter i kommunene.

Filmskaperne ønsker at det skal stå igjen et varig minne etter at filmen er innspilt, og har planer om at Kautokeino kirkested bygges opp slik det så ut under opprøret i 1852.

Man skal ha i mente at hele Kautokeinos bebyggelse ble brent ned i forbindelse med evakueringen av fylket høsten 1944. En gjenskapelse av deler av den samiske og Finnmarks historie gjennom oppbyggingen av det gamle kirkestedet Kautokeino vil dermed også være tjenlig i et historisk og kulturelt perspektiv overfor Finnmarks befolkning.

Det er fra filmskapernes side høsten 2001 hentet inn anbud for bygging fra selskaper i Finnmark, Polen og Russland. Filmskapernes søknad til Kommunal- og regionaldepartementet datert 5. september 2001 gjaldt "kun bygningenes yttervegger og tak" med en kostnadsramme på kr 4 164 000. Responsen på regissør Nils Gaups ønske om å etterlate seg noe varig i sitt hjemfylke har vært stor, og filmskaperne har derfor ønske om å legge mer enn et "skall" av en by bak seg. De økonomiske forutsetningene for bygging av byen er dermed endret siden filmskaperne i september 2001 sendte søknad til Kommunal- og regionaldepartementet, og hele prosjektet med en permanent bygningsmasse estimeres av filmskaperne til å koste ca. 20 mill. kroner.

Siden filmskaperne skyter inn kapitalen som ellers hadde gått med til kulisser (ca. 5 mill. kroner), innebærer forslaget kun de merutgifter en permanent bygningsmasse vil representere. Filmskaperne vil ikke kunne bære disse kostnadene selv, siden det vil være stedet Kautokeino, og ikke filmskaperne, som vil ha nytte av etterbruken. Til gjengjeld vil man under innspillingen kunne ta i bruk skikkelige bygninger i stedet for kulisser. Siden filminnspillingen er planlagt oppstartet i løpet av det kommende året, er det nå mulighetene er til stede for å realisere etterbruksprosjektet, siden filmskaperne ellers vil ta i bruk kulisser som vil bli revet når innspillingen er over.

Gjennom offentlig tilskudd til selve filminnspillingen vil det alternativt bli skapt kulisser til en kostnad av omtrent 5 mill. kroner. Dersom bebyggelsen gjøres permanent vil disse midlene gi varige verdier for lokalsamfunnet, i stedet for at investeringen kun kan nyttiggjøres til selve innspillingen, med påfølgende destruksjon av kulissene.

Forslagsstillerne viser til at en permanent bygningsmasse vil kunne nyttiggjøres til en rekke formål, herunder bl.a. for Beaivvás Sami Teahters ulike oppsetninger, lokalene vil kunne brukes i turismeøyemed, som bevertningssted, museum, undervisning etc.

Med bakgrunn i ovenstående argumentasjon fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å bevilge 15 mill. kroner til bygging av byen Kautokeino 1852 i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002."