2.1 Kap. 1310 Flytransport

Post 70 Godtgjersle for innanlandske flyruter

Samandrag

Som følgje av reforhandling av kontraktar på eksisterande flyruter og nye anbod på Værøy og Fagernes, er det behov for å auke løyvinga på kap. 1310 post 70, med 8 mill. kroner.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser Samferdselsdepartementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med revidert nasjonalbudsjett 2002.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i samband med behandlinga av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 når det gjeld forslag til løyving.

Komiteen har elles ingen merknader.

2.2 Kap. 1311 Tilskot til regionale flyplassar

Post 70 Tilskot til Luftfartsverkets regionale flyplassar

Samandrag

På bakgrunn av at Luftfartsverket har reduksjon i inntektene, er det behov for å auke løyvinga til Luftfartsverket på kap. 1311 post 70 med 100 mill. kroner inkl. overføring på 2 mill. kroner frå kap. 1311 post 71 som gjeld Brønnøysund lufthamn, og mot tilsvarande reduksjon av kap. 1311 post 71 Tilskot til ikkje-statlege flyplassar på 2 mill. kroner.

Når det gjeld forslag til vedtak, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i samband med behandlinga av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 når det gjeld forslag til løyving.

Komiteen har elles ingen merknader.

2.3 Kap. 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603)

Samandrag

Departementet gjer i proposisjonen greie for revidert budsjett for Luftfartsverket.

Når det gjeld forslag til vedtak på kap. 2450 Luftfartsverket og kap. 5450 Luftfartsverket, viser departementet til Finansdepartementets proposisjon i samband med revidert nasjonalbudsjett 2002.

Etter framlegget av budsjettet for Luftfartsverket sist haust har etterspurnaden etter Luftfartsverkets tenester, og derfor trafikkinntektene, blitt ytterlegare redusert. Inntektene frå luftfartsavgiftene på stamrutenettet og på dei regionale flyplassane er i forslag til revidert budsjett redusert med til saman 200 mill. kroner i forhold til føresetnaden i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette har i hovudsak samanheng med den generelle nedgangen i trafikken og hendingane i USA 11. september 2001. Ruteendringane innanlands etter at SAS AB kjøpte Braathens er også rekna med å gi færre flyrørsler. Effekten på trafikkutviklinga av fjerninga av flypassasjeravgifta frå 1. april 2002 er førebels uviss og er derfor ikkje rekna med.

Oppdaterte trafikkprognosar for 2002 viser ein nedgang i talet på passasjerar og flyrørsler (Luftfartsverkets flyplassar eksklusive OSL) på høvesvis 10 og 7 pst. i forhold til 2001.

Den negative utviklinga i talet på passasjerar er også rekna med å gi direkte effekt på dei kommersielle inntektene. Andre driftsinntekter er derfor justerte ned med til saman 26,5 mill. kroner for stamrutenettet og dei regionale flyplassane.

Avkastinga frå Oslo Lufthamn AS er oppjustert frå 205,5 mill. kroner til 212 mill. kroner på grunn av auka rentesats i forhold til føresetnaden i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Luftfartsverket reknar med ein samla reduksjon i driftsutgifter i 2002 på 43 mill. kroner.

På grunn av at det framleis er stor uvisse knytt til trafikkutviklinga, blir det gjort framlegg om å auke reguleringsfondet med 24,9 mill. kroner.

Dei reduserte driftsinntektene på om lag 200 mill. kroner i 2002, blir delvis kompenserte av forslaget om auka løyving på kap. 1311 post 70 Tilskot til Luftfartsverkets regionale flyplassar, med 100 mill. kroner. Forslaget til revidert investeringsbudsjett på 500 mill. kroner for Luftfartsverket som er 98,4 mill. kroner lågare enn i vedteke budsjett, er fordelt med 430 mill. kroner på stamrutenettet og 70 mill. kroner på dei regionale lufthamnene.

For stamruteplassane er dette ein reduksjon på 63,4 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til Stortinget med omtale av Stavanger lufthamn, Sola når revidert plan for utbygginga av terminalen ligg føre og Luftfartsverkets økonomiske situasjon gjer det mogleg å setje i gang tiltaket.

Departementet vil kome tilbake til saka om terminalspørsmål for Bardufoss lufthamn når ho er nærare avklara, men tek sikte på å finne ei snarleg løysing som er tenleg både for flypassasjerane og Forsvaret.

For dei regionale flyplassane utgjer framlegget 35 mill. kroner mindre enn vedteke budsjett for 2002. Reduksjonane har samanheng med behovet for m.a. å opprioritere einskilde security-tiltak på stamruteplassane.

Tiltaka som må utsetjast er viktige tiltak som må gjennomførast så snart budsjettsituasjonen gjer det mogleg.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til finanskomiteens innstilling i samband med behandlinga av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 når det gjeld forslag til løyving,

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) der et flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til planene om en utvidelse av ekspedisjonsbygget på Sola. Flertallet sier videre:

"Flertallet viser til at dette prosjektet er forventet å gi kommersiell inntjening til Luftfartsverket, og legger til grunn at en kritisk økonomisk situasjon i Luftfartsverket ikke bør forhindre investeringer som kan gi økonomisk inntjening i framtida. Flertallet forutsetter derfor at den videre behandlingen av dette prosjektet vil foregå som planlagt, og at investeringsbehovet ved flyplassene blir en del av departementets gjennomgang av Luftfartsverkets økonomi."

Disse medlemmer har merka seg at departementet fremdeles vil utrede saka nærmere, og at det ikke ligger inne forslag til oppstart av prosjektet i år. Disse medlemmer vil peke på at det til nå er utarbeidet 5 ulike planer med 5 ulike kostnadsoverslag, og at ytterligere utredning skulle være unødvendig.

Disse medlemmer viser til svar fra statsråden der det blir opplyst at det siste kostnadsanslaget er på 562,5 mill. kroner, men at det foreligger en grovskisse med en noe lavere kostnad som Luftfartsverkets styre ikke har slutta seg til.

Disse medlemmer har forståelse for behovet for å redusere kostnadene på grunn av Luftfartsverkets dårlige økonomi.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til brev fra statsråden av 5. juni 2002 hvor det framgår at forutsetning for en utbyggingen av terminalbygg ved Stavanger Lufthavn, Sola er endret etter at SAS kjøpte Braathens. Blant annet er arealbehovet redusert og behovet for utbygging er ikke lenger like prekært. I brevet framgår det også at en framskyndelse av utbyggingen på Sola vil medføre betydelige økonomiske problemer for Luftfartsverket. Det er allerede et etterslep på om lag 200 mill. kroner til ulike myndighetskrav ved de regionale lufthavnene og en framskyndelse av utbyggingen på Sola vil fortrenge nødvendige sikkerhetsrelaterte investeringer ved andre lufthavner.

Disse medlemmer mener at utbyggingen av nytt terminalbygg på Sola er et godt og nødvendig prosjekt som må ha høy prioritet når Luftfartsverket får bedre tilgang på investeringsmidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stavanger Lufthavn er en av de tre flyplassene som går med overskudd, og mener det er avgjørende at flyplassen får den nødvendige utbedringa og utbygginga for å kunne gi inntekter også framover. Kapasiteten er sprengt med mange hundre tusen flere reisende enn det flyplassen er bygd for. Trafikken er nå i ferd med å stige igjen.

Disse medlemmer ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til startbevilgning med tanke på oppstart tidlig i 2003.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til startbevilgning for utbygginga av Stavanger Lufthavn Sola i 2003."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det ikke forsvarlig å utsette investeringer for 98,4 mill. kroner til investeringer i flyplassanlegg. Investeringene skal blant annet gå til:

• – Oppgradering av driftsbygninger, garasjer og sandlager

• – Oppgradering av endefelt og reasfaltering

• – Vedlikehold av bygninger og anlegg

• – Utskifting av flynavigasjonsutstyr og utstyr til værtjenesten for flytrafikk

• – Kjøp av kjøretøy og redningsbåter.

Disse medlemmer mener disse tiltakene er tvingende nødvendige, selv om flytrafikken er gått noe ned i det siste, og vil derfor foreslå at de 98,4 mill. kroner ikke strykes fra budsjettet.

Komiteen sin medlem frå Senterpartiet meiner det no må takast ei avgjerd om utvidinga av ekspedisjonsbygget på Sola.

Denne medlemen forventar slik avklaring i budsjettet for 2003.

2.4 Etablering av treningssenter for brann- og redningsteneste i Tjeldsund i Nordland

Samandrag

Det blei sett av 3 mill. kroner til planlegging og prosjektering av tiltaket i budsjettet for 2002. Samferdselsdepartementet foreslår at tiltaket blir gjennomført som føresett.

Samla investering ved etablering av nytt treningssenter i Tjeldsund er førebels kostnadsrekna til i overkant av 30 mill. kroner, som må finansierast av Luftfartsverket i 2003 og eventuelt seinare år. Det nye senteret kjem i tillegg til dagens verksemd på Trandum ved Gardermoen. Dei årlege driftsutgiftene for Luftfartsverket er rekna med å auke med om lag 4 mill. kroner i forhold til samla drift av treningsverksemda på Trandum.

Merknader frå komiteen

Komiteen viser til at Regjeringen gir en orientering om fremdriften med å etablere et nytt treningssenter for Luftfartsverket i Tjeldsund. Det vises videre til at Regjeringen arbeider med å omdanne Luftfartsverket til et aksjeselskap. Dette har skapt betydelig usikkerhet lokalt. Komiteen mener det er viktig å sikre at stortingsflertallets intensjoner vedrørende Tjeldsund settes ut i livet, og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at nytt treningssenter for Luftfartsverkets brann- og redningstjeneste snarlig etableres i Tjeldsund, uavhengig av den kommende selskapsdannelsen."

2.5 Omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap

Samandrag

Det blir i proposisjonen gjort greie for framdrifta i arbeidet med å omdanne Luftfartsverket til aksjeselskap, og orientert om nokre saker i samband med omdanninga.

Samferdselsdepartementet tek sikte på å etablere Luftfartsverket som statleg aksjeselskap frå 1. januar 2003. M.a. på grunn av nedgangen i flytrafikken er Luftfartsverkets økonomi sterkt redusert i forhold til tidlegare år. Verksemda si evne til sjølv å finansiere viktige investeringar er blitt monaleg redusert i dei siste åra. For at Luftfartsverket skal kunne etablerast som aksjeselskap frå 1. januar 2003 med ein forsvarleg økonomi, meiner departementet at det kan vere nødvendig med meir omfattande statleg kjøp av flyplasstenester.

Samferdselsdepartementet legg til grunn at Luftfartsverket framleis skal ha ei samfunnsmessig rolle innanfor luftfarten. I dette ligg m.a. at luftfarten skal vere eit viktig distriktspolitisk verkemiddel.

Som for Posten og NSB tek ein sikte på å leggje fram ei melding om statsaksjeselskapet Luftfartsverket kvart anna år.

Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er enig i at Luftfartsverket skal omdannes til AS og viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) hvor det heter:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til at Luftfartsverkets hovedoppgave er å bygge, eie og drive lufthavner og luftfartsanlegg, og på forretningsmessig grunnlag yte lufthavn- og flysikringstjenester til flyselskaper og andre brukere.

Luftfartsverket er i dag organisert som en forvaltningsbedrift. Flertallet mener at en slik organisering er problematisk for Luftfartsverket og ønsker å omgjøre Luftfartsverket til et aksjeselskap. En slik organisering som aksjeselskap vil medføre flere fordeler for Luftfartsverket. Blant annet vil Luftfartsverket få adgang til lånefinansiering i det private lånemarkedet og det vil bli større grad av langsiktighet og forutsigbarhet i den økonomiske planleggingen.

Flertallet vil på denne bakgrunn fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til aksjeselskap."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet er imot omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap. Disse medlemmer mener at dagens tilknytningsform best ville sikre de nasjonale målsettinger som tilligger Luftfartsverket. Disse medlemmer er spesielt bekymret for distriktene fordi Regjeringen i denne saken legger opp til mindre politisk styring og ansvar. Regjeringen overlater i for stor grad til styre og ledelse i aksjeselskapet selv å foreta prioriteringer. Disse medlemmer er redd at dette vil føre til at rene økonomiske forhold blir for dominerende.

Disse medlemmer mener at Luftfartsverket ivaretar viktige samfunnsmessige oppgaver. Disse oppgavene tilligger det Stortinget å sørge for blir oppfylt, og det er derfor viktig at Stortinget jevnlig behandler utviklingen i Luftfartsverket. Dette er spesielt viktig når nå Luftfartsverket blir omgjort til aksjeselskap.

Disse medlemmer forutsetter at omdannelsen av Luftfartsverket til aksjeselskap skjer i godt og nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.

Disse medlemmer forutsetter at det også for Luftfartsverket AS blir slik at Stortinget skal behandle utskilling av basistjenester.

2.6 Disponering av Statens trafikkflygarskoles eigedelar

Samandrag

Departementet gjer i proposisjonen greie for disponering av eigedelar frå Statens trafikkflygarskole.

Stortinget vedtok 6. juni 1991 å leggje ned Statens trafikkflygarskole. Alle eigedelane ved skolen blei overførte utan vederlag til Forsvarsdepartementet. Etter avtale mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet blei undervisningsmateriell og utstyr m.m. som kunne vere aktuelt for eit trenings- og kompetansesenter, overførte frå skolen til Luftfartsverket.

I St.prp. nr. 29 (1993-1994) blei det tilrådd å etablere eit mindre kompetansesenter i regi av Luftfartsverket (seinare er denne verksemda lagt inn i dotterselskapet Nordic Aviation Resources, NAR).

Da det har vore dårleg økonomi ved trenings-og kompetansesenteret, har Samferdselsdepartementet ikkje innvendingar til at Luftfartsverket sel trenings- og kompetansesenteret. Saka har vore lagt fram for Forsvarsdepartementet som ikkje hadde merknader til salet.

Samferdselsdepartementet og Utdannings- og fors-kingsdepartementet arbeider med ein modell med tanke på å få ei kompetanseheving og offentleg godkjenning av trafikkflygarutdanninga.

Merknader frå komiteen

Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner at denne saka er dårleg utgreidd overfor Stortinget, og ser på det framlagde som rein informasjon og ikkje som forslag til å støtta dei foreslåtte endringane.

Fleirtalet har merka seg at Luftfartsverket har selt trenings- og kompetansesenteret, og føreset at vedtak om dette er gjort innafor vedtekne fullmakter, då sak om dette ikkje er lagt fram for Stortinget.

Fleirtalet er opptekne av at staten også framover tek ansvar for kompetanseutvikling på dette området, og ikkje overlet dette til private åleine. Fleirtalet ser positivt på samarbeidet mellom Samferdselsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet om kompetanseheving og offentleg godkjenning av trafikkflygarutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har ingen merknader.

2.7 Mellombels statleg forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthamner ved skadar på tredjepart som følgje av krigs- og terrorhandlingar

Samandrag

Det blir i proposisjonen orientert om arbeidet med å finne andre ordningar til erstatning for mellombels statleg forsikringsansvar for norske luftfartøy og lufthamner ved skadar på tredjepart, som følgje av krigs- og terrorhandlingar.

Førebels kan Samferdselsdepartementet ikkje seie kor lenge det vil vere nødvendig for den norske stat å forlengje garantiordninga, men det blir arbeidd i fleire fora for å få avvikla dei statlege garantiordningane.

På denne bakgrunn tek Samferdselsdepartementet sikte på å forlengje den statlege garantien førebels ut mai 2002.

Merknader frå komiteen

Komiteen har ingen merknader.