Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om
reindriftsavtalen 2002-2003 og om dekning av kostnader vedrørende
radioaktivitet i reinkjøtt, med forslag om endrede bevilgninger
over statsbudsjettet for 2002.
Stortinget godkjente 1. juni 1993 Hovedavtale
for reindriften og ga Landbruksdepartementet fullmakt til å forhandle
med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige
avtaler for reindriftsnæringen. Inneværende reindriftsavtale
har en bevilgning på 103,0 mill. kroner over statsbudsjettets
kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen. Dette
beløp er ført opp i vedtak om Landbruksdepartementets
budsjett for 2002 under kap. 1151 (St.prp. nr. 1 (2001-2002)).
De senere års reindriftsavtaleforhandlinger
er gjennomført med basis i gjeldende mål og retningslinjer
for reindriftspolitikken som er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991-1992)
En bærekraftig reindrift og Stortingets behandling av denne.
I innstillingen konkretiseres "En bærekraftig reindrift"
gjennom følgende tre punkt (mål): økologisk, økonomisk
og kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft
forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte
beitegrunnlaget slik at beitebalansen sikres. I områder
der det har vært overbeiting må balansen gjenopprettes
for å gi næringen utviklingsmuligheter
på kort og lang sikt. Økonomisk bærekraft
forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne,
kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling.
Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom
næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal
finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften. Reindriften
har avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk
bosetting, kultur og språk. Kulturell bærekraft innebærer
at man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen.
Klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver
gjør at reindriften vil kunne styrke sin posisjon som sentral
bærer av samisk kultur.
Stortinget vedtok 30. januar 1996 endringer
i reindriftsloven fra 1978. Endringene gjorde det mulig å knytte økonomiske
og lovbaserte virkemidler sammen i et helhetlig virkemiddelsystem
for å tilpasse beitetrykket, og samtidig redusere miljøproblemene
knyttet til overbeiting. Landbruksdepartementet nedsatte høsten
1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven
med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder
styring og forvaltning av reindriften og regulering av interne forhold
i næringen. Utvalgets innstilling av 15. mars 2002 er sendt
på høring, med høringsfrist 15. august
2002.
Det økonomiske resultatet for næringen
samlet sett må fortsatt karakteriseres som svakt. Det er
imidlertid store forskjeller i produksjonstilpasning og effektivitet i
næringen. I de sentrale reindriftsområdene i Finnmark
er den økonomiske situasjonen for reineierne fortsatt meget
vanskelig. Totalregnskapet for reindriften 2000 viser at gjennomsnittlig
inntektsnivå for næringen som helhet er på henholdsvis
71 000 og 117 000 kroner per årsverk og driftsenhet. I
alle reinbeiteområdene i Nord-Norge - unntatt Polmak/Varanger,
er kostnadene større enn produksjonsinntektene. Støtten til
næringen over statsbudsjettet utgjorde i 2001 om lag 2/3
av de samlede inntektene i næringen. Spesielt i de sentrale
reindriftsområdene i Finnmark er det få alternative
inntekts- og sysselsettingsmuligheter, noe som forverrer situasjonen
i regionen og skaper risiko for ytterligere overetablering i næringen.
Situasjonen krever at det blir lagt til rette
for de som må ut av næringen, samtidig som man
sikrer framtidens reindriftsutøvere trygge og gode rammebetingelser.
De økonomiske virkemidlene over avtalen bør fortsatt
stimulere til høyt slakteuttak, tidligere gjennomføring
av slaktingen og satsing på utviklings- og investeringstiltak.
Årsaksforholdet bak produksjonsnedgangen
er sammensatt og slår ulikt ut for reinbeiteområdene.
Generelt er det vanskelige klimaforhold, arealinngrep og store rovdyrtap
som gjør seg sterkest gjeldende i områdene sør
for Finnmark. Det er et behov for styrket vern av reindriftens arealer,
og da særlig de arealene som er av avgjørende
betydning for en bærekraftig reindrift. Hvilke arealer
dette er, vil variere mellom reinbeitedistriktene. Reindriftsforvaltningen
vil ha som prioritert oppgave å utarbeide en metode for å lokalisere
disse arealene og utarbeide en verdiklassifisering.
Det er kun plan- og bygningsloven som i någjeldende
lovverk gir reindriften og dens ressursgrunnlag et visst arealvern.
Plan- og bygningsloven er under revisjon. Planlovutvalget ble utvidet
med en reindriftsrepresentant høsten 2001. Dette medfører
at næringen selv kan ta aktivt del i det arbeidet som vil
være av vesentlig betydning for utøvelsen av reindriften
i framtiden.
En økning i tapene på grunn
av økt antall rovvilt har gjennom de senere år
påført reindriften betydelige problemer i de fleste
reinbeiteområdene. De høye tapene i enkelte distrikter
og/eller siidaer i Finnmark, Troms og Nordland er ikke
akseptable. De påståtte rovdyrtapene ble angitt
til nærmere 60 000 rein og utgjorde 82 pst. av totaltapene
for alle reinbeiteområdene samlet i 2000/2001.
Produksjonssvikten i Finnmark må også sees
i sammenheng med for høyt antall rein i forhold til beiteressursene
innen høst-, vinter- og vårbeitene (lavbeitene).
Store deler av lavbeitene er nedslitt og det vil ta tid før
beitekapasiteten igjen er optimal. De nevnte forhold medvirker til
at målet om en bærekraftig reindrift ikke blir
nådd.
Reindriften bygger på to pilarer; næring
og kultur. Det er avgjørende for den kulturelle betydningen
reindriften har for det samiske folk at næringen bygger
på et selvstendig økonomisk grunnlag, og at reindriften drives
slik at den styrker statusen til reindriftsutøverne og
den øvrig samiske befolkningen. Næringens betydning
for samisk kultur tilsier også at staten har et ansvar
for å legge til rette for at antallet utøvere
holdes på et forsvarlig nivå innenfor det ressursgrunnlaget tåler.
Siden beiteressursen er gitt, må det settes rammer for
den enkelte utøver. Dette for å kunne opprettholde et økonomisk
grunnlag for så mange reindriftsutøvere som mulig,
samt skape trygghet i næringen ved å redusere
overutnyttelse av ressursene.
I forbindelse med forhandlingene for reindriftsavtalen
1999/2000 ble det foretatt en avklaring om at tiltak for
tilpasning av reintallet til beiteressursene skal følges
opp gjennom reindriftslovens virkemidler. Under stortingsbehandlingen
ble dette fulgt opp gjennom følgende vedtak: "Stortinget
ber Regjeringen i samarbeid med reindriftsutøverne fastsette
et øvre reintall per distrikt". Reindriftsstyret fattet
den 30. januar 2002 vedtak om 63 700 rein som høyeste reintall
for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde
med virkning fra 1. april 2002. Det forutsettes videre at Reindriftsforvaltningen
gjennomfører utredningsprosessen for høyeste reintall
for distriktene i Øst-Finnmark, og at Reindriftsstyret
fastsetter øvre reintall for disse distriktene i løpet
av 2003. Viktigheten av å få tilpasset reintallet
ble ytterligere presisert av næringskomiteen ved deres
budsjettinnstilling for rammeområde 1 Landbruksdepartementet,
jf. Innst. S. nr. 8 (2001-2002). Her sies videre at omstillingstiltakene
i indre Finnmark må følges opp nøye,
og om nødvendig må det stilles flere midler til
disposisjon.
For å imøtekomme Stortingets
henstilling om at et høyeste reintall fastsettes i samarbeid
med reindriftsutøverne vil det på bakgrunn av
en drøfting med hvert enkelt distrikt utarbeides tiltak
som er tilpasset de ulike distriktenes behov. Denne dialogen vil
danne grunnlaget for en driftsavtale mellom Reindriftsforvaltningen og
hvert enkelt distrikt/siida, der det skisseres hvordan man
skal nå målet om det fastsatte høyeste
reintallet. Dersom ikke distriktet blir enig om fordelingen av reintallet
mellom driftsenhetene, forutsettes det at fordelingen blir gjort
av Områdestyret for Vest-Finnmark reinbeiteområde.
Tilpasningen av reintallet til det fastsatte reintall skal være
gjennomført før 1. april 2005. Reintallet som
nå er fastsatt på bakgrunn av sommerbeitekapasiteten
for de ulike distrikt i Vest-Finnmark reinbeiteområde er
ennå for høyt til at man vil få en reetablering
av lav på vår/høst- og vinterbeitene.
Når siidainndelingen er på plass for vår/høst/vinterbeitene i
Vest-Finnmark reinbeiteområde, vil man på bakgrunn av
vurderinger av siidaenes samlede ressursgrunnlag kunne stå overfor
endringer i reintallet.
Kravet fra NRL til reindriftsavtalen 2001-2002
ble lagt fram 4. desember 2001. Kravet inneholdt forslag til både
nye og endrede tiltak på avtalen, men uten at det var beregnet
noen samlet økonomisk ramme for dette. Sentralt var kravet
om en videreføring av verdiskapingsprogrammet for reindriften
og at målprisen for reinkjøtt ble fjernet. Med
bakgrunn i Hovedavtalen for reindriften, krevde NRL også drøftinger
om hvordan andre saker enn de økonomiske tiltakene som omfattes
av den løpende reindriftsavtalen skal forhandles og avtales,
herunder krav relatert til rovviltforvaltning og tilpasninger i
regelverk vedrørende slakting og omsetning av rein i liten
skala. Staten la fram sitt tilbud den 22. januar 2002, med total
ramme på 100 mill. kroner. Partene avholdt forhandlingsmøter
fram til enighet om en reindriftsavtale for 2002-2003 i avsluttende
forhandlingsmøte 22. mars 2002.
Den inngåtte avtalen har en ordinær
ramme på 103 mill. kroner. I tillegg avsettes en disposisjonsbevilgning
på 3,5 mill. kroner til dekning av kostnader vedrørende
radioaktivitet. Avtalens viktigste mål er å stimulere
til størst mulig verdiskaping innenfor gitte rammer, tilpasse
antall driftsenheter til ressursgrunnlaget og bidra til inntektsfordeling.
Målprisen for reinkjøtt oppheves
for kommende avtaleår. Det innebærer fri prisdannelse
for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir.
Det avsettes videre midler over Reindriftens
utviklingsfond til refusjon av utgifter i forbindelse
med den nyetablerte fagbrevordningen i reindrift. Det er viktig for
næringens utvikling at reindrift er godkjent som lærefag.
Innenfor rammen er det avsatt 7,7 mill. kroner
for videreføring av Verdiskapingsprogrammet for reindrift.
Programmet skal bidra til en økt verdiskaping for næringsutøverne,
bl.a. gjennom økt lokal foredling, og det er ikke begrenset
til kun å gjelde matprodukter. Forskriftsendringer er foreslått
for å legge til rette for større grad av tradisjonell
slakting, samt økt fleksibilitet og verdiskaping i reindriftsnæringen.
Det forutsettes at endringene av reinslakteforskriften er gjennomført
før slaktesesongen 2002-2003.
Det er avsatt 12 mill. kroner over Reindriftens
utviklingsfond til innløsning av driftsenheter
og andre strukturtiltak i distrikter med behov for tiltak for tilpasning av
antall driftsenheter og reintall. Innløsning av driftsenheter
i områder med for lite beiteressurser i forhold til dagens
reintall anses å være et effektivt tiltak for å bedre
vilkårene i næringen.
I tillegg til selve avtalen er det enighet om
finansiering av tiltak mot radioaktivitet i reinkjøtt.
Avtalepartene har gitt Reindriftsforvaltningen Alta i oppdrag å gjennomgå ordningen
og komme med forslag til omlegging av regelverket, samt forslag
til videre oppfølging av Regjeringens vedtak av 31. juli
1986 om å holde reindriftsutøverne økonomisk
skadesløse for følgene av Tsjernobyl-ulykken.
Videre har partene protokollført enighet
om at tilskuddene over reindriftsavtalen rettet mot driftsenheter og
tamreinlag bør utformes på en måte som
stimulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping. Norsk
institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er gitt
i oppdrag å gå gjennom disse ordningene og komme
med forslag til omlegginger med dette for øye. Videre skal
NILF gjennomgå forhold omkring refusjon av bensinavgift
og fritak/refusjon av toll og engangsavgift på snøscooter,
forslag til refusjonens størrelse og hvordan denne skal
administreres i framtiden. Partene har i sitt mandat til NILF også gitt
mulighet for at utredningen vurderer behovet for virkemidler utenom
eksisterende ordninger for å ivareta disse mål. Frist
for foreløpig rapport er 25. mai 2002, og hovedrapport
forutsettes fremlagt for avtalepartene i forkant av forhandlingene
om reindriftsavtalen for 2003-2004.
Som vedlegg til proposisjonen følger
reindriftsavtalen for 2002-2003, sluttprotokollen til avtalen og
en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.
I samsvar med St.prp. nr. 1 (2001-2002) har
Stortinget vedtatt bevilgninger over kap. 1151 Til gjennomføring
av reindriftsavtalen med i alt 103,0 mill. kroner. Reindriftsavtalen
for 2002-2003 medfører ikke økt behov for midler
på statsbudsjettet for 2002, men et behov for endringer
av fordelingen mellom enkelte budsjettposter. Endringene foreslås
innarbeidet med halv virkning i statsbudsjettet for 2002. Videre
foreslås en disposisjonsbevilgning på 3,5 mill.
kroner til dekning av tiltak mot radioaktivitet. Fordelingen av
reindriftens ramme på de ulike postene for 2003 vil bli
innarbeidet ved den ordinære fremleggingen av statsbudsjettet
for 2003.