1.1 Samandrag

Næringskomiteen understreket i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) behovet for å forenkle virkemiddelsystemet i jordbruket. Etter at partene ved jordbruksforhandlingene i 2001 ble enige om å be Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) utrede forenkling og målretting, har NILF avgitt rapporten FOLA 2002: Landbrukspolitikk - Forenkling og målretting. På bakgrunn av dette påhvilte det i årets forhandlinger partene et særskilt ansvar i å komme fram til reelle forenklinger og planer for videre forenkling av virkemiddelbruken for kommende år.

Regjeringen har i St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002 beskrevet en ordning med økt inntektsfradrag i næringsinntekt fra jord- og hagebruk. Regjeringen fremmer i denne proposisjonen et eget romertallsvedtak for Stortinget med forslag om en slik utvidelse av inntektsfradraget for jordbruket.

Bevilgningsreduksjonen på 300 mill. kroner i forhold til jordbruksavtalen for 2001-2002 er fordelt på ulike poster på avtalen, slik Stortinget forutsatte, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette er nærmere omtalt i kapittel 7.1 i proposisjonen.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien, som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter vil særlig bli rettet inn mot reduserte skatter og avgifter og andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig, og har som målsetting å holde den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april 2002 fram et felles krav med ramme og fordeling. Kravet innebar økte inntektsmuligheter i avtaleåret 2002-2003 på 1 725 mill. kroner. Kravet ble foreslått finansiert med økte bevilgninger på kap. 1150 på 500 mill. kroner, målprisøkninger på 825 mill. kroner og en utvidelse av jordbruksfradraget ved skatteligning. Jordbruket krevde videre at det ble innført 2-årige jordbruksavtaler fra og med 2003, med justeringsforhandlinger av målpriser og post 74 Direkte tilskudd i mellomåret. Jordbruksorganisasjonene krevde også en utviklingspakke for jordbruket, utenfor avtalerammen, med hovedformål å legge til rette for utvikling av og rekruttering til næringen.

Statens tilbud ble lagt fram 3. mai 2002. Tilbudet hadde en samlet ramme på 40 mill. kroner, ekskl. en utvidelse av jordbruksfradraget ved skatteligningen. Det ble lagt til grunn at ordningen med utvidet jordbruksfradrag skulle ha en provenyeffekt på 200 mill. kroner, tilsvarende en inntektsverdi på 300 mill. kroner før skatt. Tilbudet la til grunn en inntektsvekst på 5 pst., tilsvarende 500 mill. kroner og en kostnadsøkning på 2 pst., tilsvarende 400 mill. kroner. Dette ga et brutto rammebehov på 900 mill. kroner. Videre la man til grunn en fordelingsprofil som skulle bidra til en gradvis omstrukturering og effektivisering i jordbruket. En større andel av midlene ble søkt kanalisert mot bruk der produksjonen har stor betydning for inntekt og sysselsetting.

Den 16. mai 2002 meddelte forhandlingsutvalget til Norsk Bonde- og Småbrukarlag at de ikke sluttet seg til opplegget for en sluttløsning. Samme dag ble staten og Norges Bondelag enige om en ny avtale. Den 21. mai 2002 ble forhandlingene avsluttet. Sluttprotokollen fra forhandlingene og referat fra møtet 16. mai 2002 følger som vedlegg til proposisjonen.

1.2 Merknader frå komiteen

Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, leiaren Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, frå Høgre, Silja Ekeland, Ivar Kristiansen og Egil Hestnes, frå Framstegspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Svein A. Roseth, og frå Senterpartiet, Marit Arnstad, viser til at det ligg føre ei framforhandla avtale mellom staten og Noregs Bondelag. Avtala inneber mellom anna at målprisen skal aukast tilsvarande 457 mill. kroner, og at løyvingane over kap. 1150 skal reduserast med 135 mill. kroner i høve til det vedteke budsjettet. Komiteen har merka seg at reduksjonen i løyvingane på 135 mill. kroner vil bli gjennomført i 2003. Vidare utgjer 70 mill. kroner i omdisponering innanfor avtala og 40 mill. kroner i disponering av eingongsmidlar ein del av ramma. I tillegg er inntektsverknaden før skatt av Regjeringa sitt framlegg til utvida jordbruksfrådag ved skattelikninga lagt til grunn for oppgjeret og rekna som ein del av ramma. I alt vert ramma for oppgjeret på 750 mill. kroner på årsbasis.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, konstaterer at full verknad av dette isolert sett tilsvarar ei inntektsauke for jordbruket på 10 700 årsverk, eller i underkant av 7 pst., i høve til budsjettert inntekt for 2002 på 155 500 kroner pr. årsverk.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil samstundes peike på at jordbruksavtala legg rammer for sjølvstendig næringsdrivande og at mange tilhøve utanfor sjølve avtala har innverknad på for kva for ei inntektsutvikling den einskilde næringsutøvaren vil få. Etter det som fleirtalet i komiteen streka under i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) er det avgrensingar i handlingsrommet for inntektsevna framover. God utnytting av utsiktene i marknaden, auka mangfald, ein balansert marknad, strukturelle endringar og fornuftige kostnads-tilpassingar vil i auka grad få verknad for ei tilfredsstillande inntektsutvikling i jordbruket.

Dette fleirtalet har merka seg at marknadsbalansen for jordbruksvarer no er betre enn på svært mange år. Det har av mange grunnar stor verdi at denne situasjonen kan halde fram og at marknadsutsiktene vert utnytta på ein god måte. Marknadsordningane må utviklast vidare med utgangspunkt i landbrukssamvirka si rolle og jordbruket sitt økonomiske ansvar for overproduksjon, samstundes som det vert lagt til rette for konkurranse på like vilkår med sikte på auka effektivitet og mangfald.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Innst. S. nr. 167 (1999-2000) fra næringskomiteen om norsk landbruk og matproduksjon, St.meld. nr. 19 (1999-2000), hvor flertallet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, la føringer for norsk landbruk sin utvikling. For Arbeiderpartiet er dette forliket viktig da det etter dette partis mening vil gi landbruket de rammebetingelser som er nødvendig for å nå målene i næringa.

Jordbruk, skogbruk og fiske er i deler av landet avgjørende for arbeid, bosetting, næringsutvikling og forvaltning av kulturlandskap. Arbeiderpartiet vil derfor legge til grunn at vi skal ha et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet.

Disse medlemmer mener fokuset på å sikre trygg mat må videreføres, og at en derfor må ha helse- og miljøvennlige produksjonsmetoder samt gode forhold i husdyrproduksjonen.

Disse medlemmer vil holde fast ved at de som jobber i jordbruket, skal sikres mulighet for inntektsutvikling og sosiale kår på linje med andre grupper i samfunnet. Næringens egen markedstilpasning vil fortsatt ha avgjørende betydning for inntektsutviklingen. Samtidig er det viktig å understreke at 80 pst. av alle bruk drives i kombinasjon med annen næring, derfor må også denne driftstypen gis mulighet til utvikling. Det er nødvendig å understreke at norsk landbruk ikke kan konkurrere med landbruksindustriell billigproduksjon da vårt kostnadsnivå og våre velferdsordninger ligger mye høyere enn mange land.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gi sin tilslutning til avtalen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at staten og Norges Bondelag har blitt enige om en ny jordbruksavtale med en samlet ramme på 750 mill. kroner medregnet inntektsverdien av det økte skattefradraget som tilsvarer en inntektsøkning pr. årsverk på 10 700 kroner.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen, ved å prioritere overføringer i størrelsesorden 12 mrd. kroner, som kommer i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte utenfor avtaleregelverket, ikke gir sterke signaler om nødvendigheten av en kraftig kursomlegging. De få signaler som kommer for å etablere mer fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger ved en friere omsetning av melkekvoter, reduserte kvotebegrensninger for melkeproduksjon i samdrifter og bedre muligheter for høyere melkekvoter for enkeltbruk, er langt fra tilstrekkelige for å oppnå et nødvendig tempo i tilpasningen av norsk jordbruk til en internasjonal konkurransesituasjon. Dissemedlemmer registrerer at opplegget med målprisøkninger vil virke i motsatt retning og sannsynligvis resultere i enda mer grensehandel. Disse medlemmer mener Regjeringen burde benytte mulighetene til en kursomlegging mot en mer effektiv produksjon, foredling og omsetning av jordbruksvarer. En utsettelse av denne prosessen, slik jordbruksoppgjøret indikerer, vil være skadelig for jordbruket.

Disse medlemmer mener det foreligger et sterkt behov for å gjennomføre radikale lov- og regelendringer som gjør at omsetning, produksjon og struktur i landbruket kan tilpasse seg det fremtidige marked. En slik markedstilpasning vil åpne for konkurranse og effektivitet som automatisk tvinger seg frem som en konsekvens av dette. For forbrukerne vil økt konkurranse og dermed også større valgmuligheter være den beste garanti for innflytelse i landbrukspolitikken. En landbrukspolitikk som i mindre grad krever forbrukerne for overføringer gjennom budsjettstøtte eller skjermingsstøtte, vil gi produkter til lavest mulig pris. Gjennom en nedbygging av monopoler og innføring av reell konkurranse, sikres forbrukerne de nødvendige valgmuligheter.

Disse medlemmer vil peke på at landbruket lenge har vært tillagt distriktspolitiske oppgaver, så som å sikre bosetningen utenfor sentrale strøk. Det synes klart at å tildele landbruket et betydelig ansvar for bosettingen har vært en til dels mislykket og åpenbart kostbar måte å forsøke og oppnå dette på. Dissemedlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirke til å forsterke sentraliseringstendensene. Disse medlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære en andel av kostnadene til verdens dyreste landbrukspolitikk. Den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få ben å stå på med lite varierende arbeidstilbud. Unge menneskers vilje til å bygge opp en fremtid i distriktene under de rådende forhold har vært sviktende. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i utkantdistriktene. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlende næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken fra distriktspolitikken.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er en viktig forutsetning for en positiv utvikling i landbrukssektoren. Det innebærer at de etater og ordninger som hindrer dette, bør avvikles. Det gjelder selve jordbruksavtalen og de ordninger som den er med på og finansierer. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger for husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle deler av næringen gjenopptas. Disse medlemmer ønsker kun å beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for husdyrgjødsel.

Disse medlemmer vil peke på at en styrking av eiendomsretten vil være et sentralt element for å få bedret konkurranseevne i landbruket Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer må kunne omsettes fritt til gjeldende markedspriser. Bo- og drivepliktsbestemmelser i odel- og konsesjonsloven må fjernes. Videre reduseres konsesjonsplikten og offentlig fastsatte eiendomspriser aktørenes forventninger og investeringslyst.

Disse medlemmer mener de selvstendige næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen skal basere sin virksomhet på produksjon som er bedrifts-økonomisk riktig og ikke på subsidierte ordninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som blant annet bygger på en god økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser samt fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

Disse medlemmer mener den kompliserte stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger med et tungt byråkrati koplet til generelt uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet arbeider for at dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsut-øverne og til beste for forbrukerne. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at jordbruksavtalesystemet avvikles. Jordbruksnæringen bør finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i størst mulig konkurranse. I en nedbyggingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgningene foretas over statsbudsjettet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke."

"Eksisterende ordning med jordbruksavtale oppheves."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier og andre statlige økonomiske tiltak overfor jordbruket i sammenheng med statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til jordbrukssubsidier for den resterende del av inneværende budsjettår med en ramme på 1 950 mill. kroner lavere enn det vedtatte budsjett på kap. 1150 Til gjennom­føring av jordbruksavtalen."

Disse medlemmer mener systemet med jordbruksavtaler mellom staten og organisasjonene må avvikles. I en nedbyggingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier bør bevilgninger foretas over statsbudsjettet uten forutgående forhandlinger.

Disse medlemmer ønsker en utvikling mot et fritt marked for produksjon og omsetning av matvarer. Norske forbrukere må gis et rimeligere og mer variert tilbud av matvarer. I tillegg må produsentene ha muligheter til en tilfredsstillende inntekt basert på en ressursriktig utnyttelse av produksjonspotensialet. Taperne ved innføringen av en markedstilpasset landbrukspolitikk vil være jordbruksbyråkratiet og politikerne som mister makt som derved tilbakeføres til både bønder og forbrukere.

Disse medlemmer viser for øvrig til egne særmerknader og forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av at vi har et landsdekkende småskalalandbruk, basert i størst mulig grad på bruk av lokale ressurser, spesielt med omsyn til å sikre trygg mat med helse- og miljøvennlige produksjonsmetoder og å ta hensyn til dyrenes velferd. Videre er det viktig å sikre næringsutøverne i jordbruket gode inntektsmuligheter for å sikre god matvaresikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygge matvarer med god kvalitet.

Disse medlemmer vil understreke at et småskalalandbruk av et visst omfang er en helt nødvendig forutsetning for å oppfylle Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken. Dette gjelder spesielt i næringssvake områder som finnes over hele Norge. Slik utviklingen har gått innen landbruket har en nå nådd en kritisk masse av bruk, noe som gjør at det kan bli vanskelig å oppfylle hovedmålene dersom utviklingen ikke stoppes.

Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Et aktivt landbruk i alle deler av landet er et viktig bidrag til å oppfylle målet om å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Disse medlemmer legger til grunn at norsk landbruks bidrag til bosetting og sysselsetting i distriktene forutsetter livskraftige driftsenheter og attraktive arbeidsplasser i næringen.

En stabil bosetting er en viktig forutsetning for å kunne realisere viktige samfunnsmål knyttet til ressursutnyttelse, langsiktig matvareberedskap, miljø, velferd og trivsel. Disse medlemmer vil legge vekt på at et landbruk med mange driftsenheter gir et stort bidrag til bosetting og sysselsetting i distriktene. Disse medlemmer ønsker å videreføre et desentralisert jordbruk med en variert bruksstruktur som alternativ til en mer industribasert næring. Hensynet til dyrevern og dyrehelse må vektlegges når kravet om mer effektive driftsformer vurderes. En vellykket distriktspolitikk krever et sammensatt næringsliv, gode kommunikasjons- og servicetilbud og muligheter for å bygge sosiale relasjoner lokalt. Disse medlemmer mener derfor det er behov for en bredt anlagt distriktspolitikk der ulike sektorer ses i sammenheng. Disse medlemmer er av den oppfatning at en landbrukspolitikk som ikke tar hensyn til kombinasjonsbrukene ikke vil gi et jordbruk som er i stand til å oppfylle viktige distriktspolitiske mål. Over 80 pst. av alle bruk drives i dag kombinasjon med annen næring. Skal jordbruket oppfylle sine distriktspolitiske oppgaver må denne bruksgruppen gis utviklingsmuligheter, bl.a. gjennom Verdiskapingsprogrammet.

Disse medlemmer mener at årets avtale har en innretning som gjør den kontroversiell i forhold til de mål og retningslinjer som Stortinget har satt for landbrukspolitikken. Med bakgrunn i Stortingets etablerte respekt for en framforhandlet avtale vil likevel disse medlemmer gi sin tilslutning til avtalen. Imidlertid vil disse medlemmer sterkt framholde betydningen av at Stortinget ved en senere anledning og i god tid før jordbruksforhandlingene 2003 tar opp landbrukspolitikken og utviklingen i landbruket til prinsipiell drøfting.

Disse medlemmer viser til statens tilbud som ble lagt fram 3. mai 2002.

Disse medlemmer mener at statens tilbud verken økonomisk eller i forhold til andre virkemidler var i samsvar med Regjeringens uttalte målsettinger for norsk landbruk. Tilbudet inneholdt sterke struktur­virkemidler som ville ført til at småskala- og familielandbruket ville blitt avviklet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke betydningen av at vi har et livskraftig landbruk, i størst mulig grad basert på bruk av lokale ressurser og med et særlig fokus på omsynet til å sikre trygg mat med helse- og miljøvennlige produksjonsmetoder.

Dette medlem ønsker å gi de som velger landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsinnsatsen på bruket og det samfunnsansvar landbruket er pålagt. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta både næringa og bygdekulturen, og er derfor negativ til et ensidig fokus på strukturomlegginger. Dette medlem mener mye av innretningen på den framforhandlede avtalen øker presset på strukturomlegginger. Dette gjelder særlig innføring av melkebørsordning og heving av kvotetak.

Dette medlem vil understreke at en variert bruksstruktur av et visst omfang er en nødvendig forutsetning for å oppfylle Regjeringens mål for regionalpolitikken. Det vil være vanskelig å oppfylle slike mål dersom utviklingen i retning bruksnedlegging ikke bremses. Det forutsetter igjen en landbrukspolitikk som ivaretar alle brukstyper og bidrar til produksjon i alle deler av landet.

Dette medlem vil påpeke det faktum at den inngåtte avtalens ramme gir en inntektsøkning på årsbasis på 10 700 kroner i gjennomsnitt pr. årsverk. Til sammenligning har andre grupper fått en gjennomsnittlig økning i årsinntekten på 15 500 kroner. Dette betyr at den inngåtte avtalen ikke reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.

Dette medlem mener lønnsomheten for den enkelte bonde må økes betydelig. Dette bør skje gjennom en kombinasjon av å øke produktprisene i markedet, gjennom endrede skatte- og avgiftsordninger for landbruket og gjennom å øke overføringene til landbruket.

Dette medlem ser det som en sentral utfordring å sikre balanse i markedet. Overproduksjon av ulike landbruksprodukter har vært en sterkt medvirkende årsak til den lave lønnsomhetsutviklingen i landbruket. Dette medlem vil advare mot en politikk som kan bidra til ny overproduksjon. En slik politikk vil vanskeliggjøre forholdene for produsentene og på sikt føre til en helt annen struktur enn i dag.

Dette medlem vil påpeke at det er et behov for å investere i landbruket, ikke minst i tilknytting til generasjonsskifte i næringa, slik at nye brukere finner det attraktivt å ta over. Nye utøvere må få anledning til å vedlikeholde det produksjonsapparatet som gården utgjør. Dette medlem mener også det må gis økt støtte til investeringer for å oppfylle lover og forskrifter knyttet til jordbruksdrift, og til utvikling av alternative drifts- og inntektsmuligheter.

Dette medlem er av den oppfatning at staten ikke har strukket seg langt nok i forhandlingene for å sikre et robust og livskraftig landbruk og er kritisk til den strukturomlegging som kombinasjonen av flere tiltak kan føre til. Dette medlem tar til etterretning at det er framforhandlet en avtale og at denne fra jordbrukets side vurderes som bedre enn det alternativ man kunne ha fått gjennom en ren stortingsbehandling av jordbruksoppgjøret. Dette medlem vil på denne bakgrunn stemme for den avtale som er forhandlet fram.