2.1 Samandrag

Totalt antall bruk i drift har gått ned fra 99 400 til 65 000 (35 pst.) i perioden 1989 til 2001. Det var i 2001 registrert 19 800 bruk med melkeproduksjon, med gjennomsnittlig 14,6 kyr pr. bruk. Pr. februar 2002 er det registrert 1 741 bruk i til sammen 799 samdrifter. Av disse har 26 samdrifter mer enn 3 deltakere. Strukturendringen i retning av større bruk har gått raskest i Nord-Norge.

For 2001 fikk fylkene til sammen tildelt 535 mill. kroner i BU-midler. Dette fordelte seg på 78,5 mill. kroner forvaltet av FMLA og 455 mill. kroner i bedriftsrettede midler forvaltet av SND. 67 pst. av BU-midlene gikk til tiltak i kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i 2001. De sentrale BU-midlene nyttes i hovedsak til kunnskapsutviklingsprosjekter innen næringsutvikling.

I 2000 sto jordbruket (inkl. jakt og viltstell) ifølge Statistisk sentralbyrå for 0,8 pst. av BNP, mens det sto for 2,8 pst. i 1980. Jordbruket sto for 3,9 pst. av samlet sysselsetting i 2000. På 90-tallet var det en gjennomsnittlig nedgang i sysselsettingen i jordbruket på 2,5 pst. pr. år. Nedgangen økte imidlertid fra 1999 til 2001, hvor antall årsverk ble redusert med 4,6 pst. pr. år. Den forsterkede nedgangen i arbeidsforbruket i perioden 1999 til 2001 er blant annet et resultat av stort oppkjøp av melkekvoter de siste årene. Det var til sammen 4,5 pst. av landets kumelkprodusenter som solgte kvoten sin i 2001. Høyest var tallet i Akershus og Vestfold, med henholdsvis 9,5 pst. og 11,5 pst. av produsentene i fylket.

Et utvalg som skal utrede virkningene av og fremme forslag til endringer i odelsloven, har begynt sitt arbeid, som sannsynlig vil være avsluttet ved utgangen av 2003. Målsettingen er å bringe odelsretten i samsvar med de landbrukspolitiske mål nedfelt i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) og St.meld. nr. 19 (1999-2000).

Beregninger viser at avrenningen av nitrogen fra jordbruket til sårbart område i Nordsjøen i 2000 er redusert med 24 pst. i forhold til 1985, mens tilsvarende tall for fosfor er 32 pst. De siste års forbedringer kommer i hovedsak av at flere har endret jordarbeidingspraksis. Handlingsplanen for å redusere skaderisikoen ved bruk av plantevernmidler ser også ut til å ha hatt positiv effekt.

Gjengroing av beitepåvirkede arealer er en utfordring i hele landet. Det er en betydelig nedgang i antall setre med aktiv melkeproduksjon fra 2000 til 2001. Nedgangen er så stor at det svekker et allerede sårbart miljø. Seterdrift er en internasjonalt viktig kulturarv og ivaretar det særegne norske kulturlandskapet i fjellet som bl.a. er en viktig ressurs for reiselivsnæringen.

Andelen økologisk jordbruksareal har økt fra 2 pst. i 2000 til 2,6 pst. og den positive utviklingen ser ut til å fortsette i 2002. Ettersom det settes krav om 100 pst. økologisk produsert fôr i den økologiske husdyrproduksjonen fra 2005, er det spesielt positivt at det økologiske kornarealet økte vesentlig i 2001. Det var liten utvikling i arealer som brukes til økologisk grønnsakdyrking, urter og frukt. Dette er lite tilfredsstillende sett i forhold til at frukt og grønt er de økologiske produktene forbrukerne er mest interessert i å kjøpe. Markedsutviklingen har i 2001 vært spesielt positiv innenfor melkesektoren, men også innen økologisk kjøtt- og eggproduksjon. Utviklingen skyldes i stor grad at viktige markedsaktører i løpet av 2001 har lagt om sine strategier for økologisk produksjon.

På kostnadssiden er det bare kraftfôrkostnadene og i noen grad kapitalkostnadene som er direkte påvirket av jordbruksoppgjøret. Kostnadsutviklingen er av avgjørende betydning for inntektsmulighetene i jordbruket. Jordbrukets omsetningsorganisasjoners totale kostnader pr. enhet mottatt råvare har de siste 5 årene økt betydelig mer enn konsumprisindeksen. Kostnadsøkningen er så vidt sterk at den gir grunnlag for bekymring.

Det er store svingninger i inntekten i perioden 1998 til 2002. Årsakene til dette er flere. I 2000 ble det innført et skattefradrag i positiv næringsinntekt som skulle kompensere for tilsvarende målprisreduksjoner. Dette utgjorde 450 mill. kroner i 2000 og 900 mill. kroner for 2001. Videre fikk næringen som følge av markedsoverskudd i 1999 et pristap brutto beregnet til ca. 800 mill. kroner i 1999 og ca. 700 mill. kroner i 2000. For 2001 og 2002 er overproduksjon ikke lenger et problem. En annen viktig årsak til inntektssvingningene er et betydelig oppkjøp av melkekvoter i 2000, som er inntektsført sektoren. Dette påvirker også flere kostnads- og inntektsposter vesentlig. I budsjettet for 2002, før oppgjør, er det totalt for sektoren regnet med en økning i vederlag til arbeid og egenkapital pr. årsverk på omlag 2 pst. Bevilgningsreduksjonen i statsbudsjettet for 2002 på 300 mill. kroner er da inkludert med full inntektsvirkning.

Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island har den mest omfattende jordbruksstøtten blant OECD-landene. Støttenivået i Norge målt ved PSE-prosenten har endret seg lite de siste ti årene og var i 2000 på 64pst.

2.2 Merknader frå komiteen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er en sterk tilbakegang i antall bruk og at det er en utvikling i retning større bruk. De siste ti årene er det blitt ca. 30 000 færre bruk, og hvis denne trenden fortsetter kan 10 000 bruk bli borte i de neste 5 årene. Totalt antall bruk vil da ligge på om lag 55 000. Samtidig viser det seg at det er vanskelig å få god rekruttering til næringa. Når det gjelder melk er hovedtyngden av produksjonene lokalisert til distriktene og har dermed stor betydning for oppfylling av målsettingen om å sikre bosetting, sysselsetting og verdiskaping.

Flertallet ser forhandlingsresultatet mht. rentestøtteordningen som et viktig bidrag til næringa. Dette gir en lettelse i investering generelt, men er kanskje den delen av jordbruksavtalen som kan gi ungdom tro på at det er mulig å forsvare investeringer. Flertallet håper dette også kan bidra til at flere kvinner ser mulighetene innen næringen. Flertallet vil for øvrig påpeke at både inntektsutvikling, utnytting av nye produksjonsmuligheter og vilje til å støtte ulike brukstyper og struktur vil være viktig for å redusere nedgangen i antall bruk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den sterke reduksjonen i antall bruk i drift.

Disse medlemmer vil framheve viktigheten av å opprettholde en kritisk masse av bruk i drift over hele landet dersom landbruket skal kunne oppfylle sine samfunns- og landbrukspolitiske mål og multifunksjonelle rolle. Disse medlemmer vil spesielt påpeke utviklingen innen melkeproduksjonen som er av svært viktig distriktspolitisk betydning.

Disse medlemmer viser til påstanden om at distriktenes andel av den totale produksjonen blir opprettholdt. Disse medlemmer vil påpeke at en slik grov inndeling i områder som er brukt ikke gir et korrekt bilde av utviklingen i distriktene. Spesielt må det påpekes at for Vestlandet har en hatt nedgang i både sau-/lammekjøttproduksjonen og fjørfeproduksjonen og stillstand i svinekjøttproduksjonen. I tillegg beskrives ikke forskyvningen av produksjonen innenfor de gitte regioner.

Disse medlemmer vil påpeke at landbruksproduksjonen i Norge skjer under andre rammevilkår enn i våre naboland. Når det gjelder driftskostnader er det relative kostnadsnivået svært høyt. Kostnadsnivået på sentrale innsatsfaktorer som arbeidskraft, kapital og øvrige driftsmidler gjør at det å produsere trygg kvalitetsmat i samsvar med miljøhensyn og etikk er dyrt.

Disse medlemmer viser til at inntektsutviklingen i jordbruket går i feil retning i forhold til Stortingets vedtatte mål. Dette er en trussel i forhold til rekruttering, i forhold til å sikre at landbrukets samfunnsmessige oppgaver blir utført, i forhold til dyrevelferd og i forhold til å sikre anstendige levevilkår for de som er i næringen. Det lykkes verken å sikre en inntektsutvikling på lik linje med sammenlignbare grupper eller utjevne nivåforskjellene.