Lokal mobilisering og forankring av miljøvernpolitikken
er nødvendig for å bidra til bedre måloppnåelse i
forhold til nasjonale og internasjonale miljømål,
og for å sikre miljøkvaliteter som har betydning
for helse, trivsel og velferd. Det kommunale miljøvernarbeidet vil
bli styrket ved å gi kommunene økt ansvar, større frihet
og flere virkemidler for å ivareta miljøvernoppgaver
av lokal karakter, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver
for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå. Staten
vil invitere kommunene til samarbeid om å løse
nasjonale og globale miljøutfordringer.
Kommunene må selv ut fra lokale forhold
og behov vurdere hvilke virkemidler de ønsker å ta
i bruk for å møte de økte utfordringer
de vil stå overfor, bl.a. på kompetansesiden.
For mange kommuner vil interkommunalt samarbeid kunne være
et godt alternativ, for å sikre seg nødvendig
miljøfaglig kompetanse. Kommunal- og regionaldepartementet
vil derfor åpne for at et interkommunalt samarbeidsorgan
skal kunne få anledning til å treffe enkeltvedtak
på et område. Det vil kunne gis unntak fra kommuneloven § 27
og den aktuelle særlovgivningen, gjennom bruk av forsøksloven.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002)
Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå,
til St.meld. nr. 39 (2001-2002) Friluftsliv, og til St.meld. nr.
23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder.
Komiteen støtter Regjeringens
mål om en lokal mobilisering og forankring av miljøvernpolitikken,
og mener at dette er nødvendig for å bidra til
bedre måloppnåelse i forhold til nasjonale og
internasjonale miljømål. Videre mener komiteen at
lokal forankring er viktig for å sikre helse, trivsel og
velferd i alle deler av landet.
For å får best mulig lokal
tilpasning av de nasjonale virkemidlene i landbruket, ønsker
Landbruksdepartementet å legge til rette for at kommunene
i større grad kan bli en aktiv landbrukspolitisk aktør,
gjennom desentralisering av mer myndighet og ansvar for gjennomføringen
av landbrukspolitikken, jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002). Målet
er å stimulere til lokal forankring, forståelse
og aksept for viktige landbrukspolitiske målsettinger.
Gjennom reformen skal kommunene gis større handlingsrom
og det skal legges til rette for et forsterket lokaldemokrati på landbruksområdet.
Landbruksdepartementet vil komme tilbake til
den praktiske gjennomføringen av reformen i forbindelse med
kommuneproposisjonen for 2004.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget forelagt hovedretningslinjene
for omorganiseringen av den offentlige matforvaltningen. Som ledd
i dette arbeidet har Landbruksdepartementet ansvaret for å etablere
et nytt tilsyn for matvarer med unntak av marine produkter. Dette
skjer ved at en tar sikte på å samordne virksomheten
i Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn
og Statens landbrukstilsyn i én organisasjon. Samtidig
vil staten overta ansvaret for de deler av tilsynsvirksomheten i
de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene (KNT)
som inngår i det nye mattilsynets oppgaveportefølje.
Konsekvenser for kommuneopplegget 2004 av omorganiseringen
vil bli lagt fram for Stortinget i neste års kommuneproposisjon.
I St. meld. nr. 19 (2001-2002), er det varslet
at kommunene vil få ansvaret for flere oppgaver både
på miljøvernområdet og landbruksområdet.
Kommunal- og regionaldepartementet vil derfor i samarbeid med Miljøverndepartementet
og Landbruksdepartementet sette i gang et arbeid for å endre
kriteriene i inntektssystemet for kommunene, slik at det blir god
sammenheng mellom tildeling av midler og oppgavemengden i kommunene.
Kommunenes Sentralforbund vil også bli trukket inn i dette
arbeidet.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ba
flertallet i kommunalkomiteen om en oversikt over og vurdering av
fordelingsvirkningene ved denne innlemmingen. Det forestående
arbeidet med å endre kriteriene i inntektssystemet fordi
kommunene vil få ansvar for flere oppgaver både
på miljøvernområdet og landbruksområdet,
vil ha konsekvenser også for den langsiktige fordelingen
av de tidligere øremerkede midlene til den kommunale landbruksforvaltningen.
Kommunal- og regionaldepartementet legger derfor ikke opp til noen
særskilt vurdering av disse midlene nå, men vil se
denne saken i sammenheng med ovennevnte oppfølging av St.meld.
nr. 19 (2001-2002). Kommunal- og regionaldepartementet vil komme
tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2004.
I 2003 vil enkeltkommuner som blir gjenstand for stor omfordeling
få kompensasjon gjennom Kommunal- og regionaldepartementets
skjønnsmidler på samme måte som i inneværende år.
Komiteen viser også her
til de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002)
Nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, er enig med Regjeringen i at en
ytterligere lokal forankring av landbrukspolitikken er viktig for å få en
best mulig lokal tilpasning av de nasjonale virkemidlene i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går
imot Regjeringens forslag om å overføre landbruks-
og miljøoppgavene fra fylkeskommunen til fylkesmannen og
kommunene. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader til St.meld. nr. 19 (2001-2002), jf. Innst. S.
nr. 268 (2001-2002).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknader i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett
som gjeld omorganisering av matforvaltninga.
Fleirtalet viser til at fleirtalet
i komiteen i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) ba om ei evaluering
av at tilskotet til kommunale landbrukskontor vart lagd inn i ramma. Fleirtalet viser
til at mange mindre kommunar blei sitjande att med berre 20-30 pst.
av det tilskottet dei opprinneleg hadde: Gausdal kommune som i 2001
hadde eit tilskot på 1,5 mill. kroner, får når omlegginga
er ferdig 500 000 kroner. Oslo som hadde eit tilskott på 240
000 kroner, får 34 mill. kroner etter endringa.
Fleirtalet merkar seg at Regjeringa
vil avvente ei evaluering til ein får klarlagt korleis
vedtaka i St.meld. nr. 19 (2001-2002) skal finansierast.
Fleirtalet er usamd i ei slik
tilbakelent haldning. Den landbruksfaglege kompetansen i kommunane
er alt redusert. Dette vil bli problematisk dersom kommunane om
eit par år i tillegg skal ta over nye landbruksoppgåver.
Fleirtalet ber difor Regjeringa
om å ta omsyn til dette i statsbudsjettet for 2003, anten
ved å gjeninnføre eit øyremerka tilskot
inntil ny finansieringsordning er klar, eller på anna vis
kompensere for inntektsbortfallet til mindre kommunar med stor landbruksproduksjon.
Fleirtalet fremjar følgjande
forslag:
"Stortinget ber Regjeringa mellombels
utsetje innføringa av endra statstilskot til landbrukskontora."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til flertallets merknad hvor
Regjeringen bes kompensere for inntektsbortfall til kommuner med
stor landbruksproduksjon som følge av at tilskuddet til
kommunale landbrukskontor er lagt inn i rammeoverføringene
til kommunesektoren. Disse medlemmer vil i den forbindelse
henvise til at Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2003 presiserer
at kommuner som blir gjenstand for stor omfordeling, vil få kompensasjon
gjennom skjønnsmidlene på tilsvarende måte
som i 2002. Videre vil disse medlemmer påpeke
at Regjeringen ikke foreslår endring av tilskuddet til
landbrukskontorene fra 2002 til 2003. Det varsles imidlertid en
endring fra året 2004.
I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke,
stat - en bedre oppgavefordeling, ble det varslet at det skulle vurderes
hvilke oppgaver innen fiskeri- og havbruksforvaltningen som egner
seg for overføring til kommuner og fylkeskommuner.
De viktigste lokalpolitiske avveiningene knyttet
til fiskeri- og havbruksforvaltningen gjøres i forbindelse med
utarbeidelse av kystsoneplaner, som er kommunenes ansvar i dag.
Fiskeridirektoratet har en viktig rolle som bidragsyter i disse
prosessene. Fiskeridirektøren er, ved brev av 18. september
2001 fra Fiskeridepartementet, gitt fullmakt til å etablere
en fiskerikontorstruktur som anses mest mulig hensiktsmessig ut
fra servicetilbud, ressursbruk, utnyttelse av kompetanse m.v.
Fiskeridirektørens modell innebærer
en reduksjon av antallet kontorsteder, men med gjennomgående
større kontor. Bakgrunnen for dette er at regelverket som
styrer norsk fiskerinæring er betydelig mer komplekst og omfangsrikt
enn det som var tilfellet på 1970- og 80-tallet. Dette
krever større tverrfaglige kompetansesentre for å kunne
yte den service som må kunne forventes. En omfattende overføring
av oppgaver til kommunene vil innebære å gå i
motsatt retning.
Et annet moment er at kommunene som regel er
for små til å kunne se et større sjøområde
som f.eks. en fjord i sammenheng. I forvaltning av både
fiskeri og havbruk er det avgjørende at større
områder vurderes i en helhet.
Komiteen har merket
seg at fiskeri- og havbruksforvaltningen skal inngå i de
regionale partnerskapene som skal diskutere regional utvikling. Komiteen er enig
med Regjeringen i at sjøområder må sees
i sammenheng, og ikke kan forvaltes stykkevis og delt som resultatet
kunne blitt om forvaltningsansvaret skulle vært lokalt
eller regionalt forankret. Det er imidlertid etter komiteens oppfatning
positivt at den sentrale og regionale fiskeri- og havbruksforvaltning
vil samarbeide tett med kommunesektoren der dette er naturlig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener fiskeridirektørens sammenslåing av fiskerikontor
har gått for langt i retning av sentralisering. Flertallet viser
til at denne tjenesten også har en veiledningsfunksjon
og frykter at sammenslåinga vil føre til at denne
funksjonen blir nedvurdert. For flertallet er det
et vesentlig poeng at tjenesten finnes nær yrkesutøverne,
både av hensyn til tjenesteyting, men også i forhold
til myndighetenes muligheter til å få innsyn i
næringa. Ut fra dette mener flertallet det
burde ha vært vurdert andre organisasjonsformer som ivaretok
både hensynet til nærhet til næringsutøverne
og behovet for samordning i kontrolleddet.
Regjeringen har lagt fram St.meld. nr. 31 (2001-2002)
Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen som redegjør
for status og utfordringer innen eldreomsorgen.
Handlingsplan for eldreomsorgen har gitt resultater som
er i godt samsvar med måltallene for planen.
Sosialdepartementet har sammen med landets fylkesmenn
utarbeidet en prognose for sluttresultatet i 2005, som angir en
samlet dekning av sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger på 31,6
pst. av antall eldre over 80 år. Av dette er 60 pst. sykehjemsplasser, 5
pst. aldershjemsplasser og 35 pst. omsorgsboliger. Samtidig vil
nesten 45 pst. av sykehjemmene i Norge enten være nybygd
eller opprustet og modernisert. Eneromsdekningen blir ifølge
prognosen nå 95 pst.
Selv om det er forskjeller mellom kommunene,
har handlingsplanen bidratt til å heve de kommunene som hadde
lavest dekningsgrad og skapt større likhet i samlet tjenestetilbud
kommunene imellom.
Opprinnelig tok Handlingsplanen utgangspunkt
i et gjennomsnittsbehov på 25 pst. heldøgns dekning
i egnet bolig for hele landet sett under ett. Regjeringen ønsker
at alle kommuner som har søkt om det, skal få mulighet
til å komme opp på dette nivået. Det
er forutsatt at de retningslinjer som gjelder for tilskuddsordningen
i Husbanken ikke blir endret i sluttfasen. Tildeling av tilskudd
vil skje med vekt på de kommuner som ikke har oppnådd
en samlet heldøgnsdekning på 25 pst. i forhold
til antall eldre over 80 år, enten dette gis i sykehjem,
aldershjem eller omsorgsbolig, jf. St.meld. nr. 31 (2001-2002).
Ut fra en gjennomgang av søknadene
og en samlet vurdering av målene foreslår Regjeringen
at handlingsplanen utvides med ytterligere 2 000 sykehjemsplasser
og omsorgsboliger. Tilsagnsrammen for kap. 586 post 60 Oppstartingstilskudd
foreslås utvidet med 652,7 mill. kroner i 2002. Det er
fortsatt behov for personellvekst innen pleie- og omsorgssektoren. Regjeringen
vil legge til rette for ytterligere personelløkning gjennom
veksten i kommunenes frie inntekter. Regjeringen vil i statsbudsjettet
for 2003 komme tilbake med forslag til ordninger for finansiering
av kommunale investeringer i sykehjem og omsorgsboliger.
Komiteen viser til
de respektive partiers merknader til St.meld. nr. 31 (2001-2002)
Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen. Komiteen har
merket seg at handlingsplanen avløses av et nytt utviklingsprogram
for bedre kvalitet og enklere og mer brukervennlige ordninger i
omsorgstjenesten og mener at en slik satsning bl.a. må gjenspeiles
i kommunesektorens økonomiske rammebetingelser.
Videre har komiteen merket seg
at Regjeringen i handlingsplanen foreslår at handlingsplanen
utvides med ytterligere 2000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Komiteen slutter seg til proposisjonens
forslag II om at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi
tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 3 727,2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til forslag og omtale av avtalen
om kommuneøkonomien mellom sine respektive partier under kap.
1.
Disse medlemmer slutter seg til
at handlingsplanen for eldreomsorgen nå avsluttes med utgangspunkt
i de søknader som er kommet inn fra kommunene innen fristen
1. oktober 2001.
Disse medlemmer vil utover Regjeringens
forslag foreslå å utvide tilsagnsrammen for handlingsplanen
med 3 000 sykehjemsplasser. Særlig viktig blir det å prioritere
kommuner med lav dekningsgrad. De øvrige 2 000 enhetene
fordeles med utgangspunkt i en 60-40-deling eller de mål
som er satt for handlingsplanen når det gjelder kapasitetsvekst,
eneromsdekning og modernisering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse.
Disse medlemmer ber Regjeringen
gjennomgå og behandle søknadene med utgangspunkt
i at oppstartingstilskuddet for 3 000 av de 5 000 ekstra enhetene først
vil komme til utbetaling fra 2004.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens forslag om ytterligere 2000 enheter til 2005. Disse
medlemmer har merket seg at 22 kommuner har dårlig
dekningsgrad i forhold til ett eller flere av de sentrale mål
for handlingsplanen. Disse medlemmer ser at særlig
de større byene, og især Oslo, har langt igjen
til reell måloppnåelse er innfridd. Disse
medlemmer viser til Innst. S. nr. 262 (2001-2002) der Arbeiderpartiet
har fremmet forslag om bygging av ytterligere 3 000 enheter i perioden 2004-2007.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at Innst. S. nr. 262 (2001-2002), der behovet for opptrapping utover
Regjeringens forslag foreslås. Disse medlemmer ønsker å legge
til rette for en samlet styrking på 5 000 enheter med en
fordeling på 70 pst. i sykehjemsenheter og 30 pst. i omsorgsboliger
med fellesarealer for basisbemanning.
Disse medlemmer ønsker å gi
kommunene spillerom ved sluttføringen av handlingsplanen
for eldreomsorg og vil ikke pålegge en ensidig sykehjemsutbygging. Disse
medlemmer ser det som mer realistisk å få til
en brukbar avslutning av denne handlingsplanen innen 2007 for de
kommuner som har størst problemer med måloppnåelsen
nå.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen understreker at det først og fremst er bemanningsfaktoren
som er avgjørende for muligheten til å gi heldøgnstilbud. Disse medlemmer har merket
seg at årsverksveksten på i underkant av 2000
pr. år forutsettes dekket av kommunens frie inntekter. Disse
medlemmer legger til grunn at dette kun kan sikres ved ytterligere
bevilgninger til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at den utbyggingen som er skjedd i eldreomsorgen
ved hjelp av Handlingsplanen for eldreomsorgen har vært
positiv. Disse medlemmer er imidlertid skuffet over
at så mange av kommunene har benyttet anledningen til å konsentrere innsatsen
om omsorgsboliger i for sterk grad slik at sykehjemsdekningen ved
avslutningen av handlingsplanen er dårligere enn den var
ved iverksettelsen. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet påpekte ved behandlingen av St.meld.
nr. 50 (1996-1997) det store udekkede behovet for sykehjemsplasser.
Med ventelister på 6-8 000 plasser i 1997 foreslo Fremskrittspartiet
i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) en økning av antall sykehjemsplasser
med 5 000 utover Regjeringens forslag. I St.meld. nr. 31 (2001-2002) forventes
det frem til 2005 en samlet økning av antall sykehjemsplasser
under handlingsplanen på 5 000 enheter - slik Fremskrittspartiet
forutså i 1997. Disse medlemmer innser imidlertid
at med den utviklingen som har vært med høyere
levealder og tidligere utskriving fra sykehus av pasienter med alvorlige
tilstander er det nødvendig med en ytterligere utbygging av
sykehjemsplasser. Reformen i spesialisthelsetjenesten vil også føre
til at liggetiden i sykehus blir redusert og flere ferdigbehandlede,
særlig eldre pasienter, blir utskrevet til pleie i sykehjem. Disse
medlemmer vil derfor foreslå at det legges opp
til en økning på ytterligere 3 000 sykehjemsplasser.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
omtale av dekningsgraden for det samlede omsorgstilbudet. Det hevdes
at den samlede dekning av institusjonsplasser vil være
31,6 pst. etter handlingsplanen i 2005. Disse medlemmer kan
ikke godta slik samlet beregning av dekningsgard. Etter behandlingen
av St.meld. nr. 50 (1996-1997) var målsettingen en dekningsgrad
på 25 pst. i forhold til personer over 80 år for heldøgns
omsorg og pleie. Disse medlemmer vil opprettholde
denne målsettingen, og vil hevde at hoveddelen av omsorgsboligmassen
ikke kan sies å omfatte heldøgns omsorg og pleie
og således ikke kan regnes i dekningsgraden for slike tjenester.
Det er derfor etter disse medlemmers mening et udekket behov
for denne typen tjenester mange steder i landet og det kreves ytterligere
bygging av sykehjemsplasser for å nå målsettingen
om en dekningsgrad på 25 pst.
Disse medlemmer vil understreke
den kostnadsøkningen som har funnet sted siden handlingsplanen
for eldreomsorgen ble iverksatt i 1998. Dette vil kunne føre
til betydelige problemer for mange kommuner dersom det ikke blir
gitt økte statlige tilskudd til den fortsatte utbyggingen. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker å øke
de statlige tilskuddene med kr 300 000 pr. plass.
Også når det gjelder bemanningsfaktor
i institusjonene mener disse medlemmer denne fremdeles
er for lav og at belastningen på dem som arbeider i omsorgsyrkene
blir stor samtidig som det ikke blir mulig å yte tilstrekkelig
omsorg og pleie - verken når det gjelder kvalitet eller
kvantitet. For å avhjelpe denne situasjonen og ta høyde
for behovene ved en ytterligere utbygging av tjenestetilbudet vil disse
medlemmer fremme forslag om en økning av antall
stillinger med ytterligere 8 000 i tiden 2003-2006. De nødvendige
bevilgninger i denne forbindelse vil disse medlemmer komme
tilbake til ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 til høsten.
Disse medlemmer slutter seg til
at handlingsplanen for eldreomsorgen nå avsluttes med utgangspunkt
i de søknader som er kommet inn fra kommunene innen fristen
1. oktober 2001. Disse medlemmer mener handlingsplanen
kan avsluttes innen 2005, men at de plasser som ikke er realisert innen
den tid, skal realiseres utover dette år.
Disse medlemmer vil utover Regjeringens
forslag foreslå å utvide tilsagnsrammen for handlingsplanen
med 3 000 sykehjemsplasser. Særlig viktig er det å prioritere
kommuner med lav dekningsgrad.
De øvrige 2 000 enhetene fordeles med
utgangspunkt i en 60-40 deling eller de mål som er satt
for handlingsplanen når det gjelder kapasitetsvekst, eneromsdekning
og modernisering av gammel og uhensiktsmessig bygningsmasse.
Disse medlemmer ber Regjeringen
gjennomgå og behandle søknadene, med utgangspunkt
i at oppstartstilskuddet for 3 000 av de 5 000 ekstra enhetene først
vil komme til utbetaling fra 2004, med sikte på at alle
enhetene skal være realisert innen 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at NIBR har evaluert eldrereformen. Disse medlemmervil ut fra disse rapportene konkludere
med at eldrepakka har ført til at:
– boligsubsidiene
har gått til feil generasjon,
– for mye hus og for lite omsorg
til eldre og syke,
– vridning i kommunal ressursbruk
fra barn og unge til eldre,
– dyre investeringer pga. "skippertak-metoden".
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunen som hadde planer klare ved oppstart fikk den utbygging
de ba om, mens de kommuner som kom i gang seinere blir kraftig behovsprøvd.
Dette er en grov forskjellsbehandling.
Disse medlemmer vil foreslå at
når perioden for handlingsplanen er over, må det
startes en satsing på opprusting av eksisterende boligmasse
til livsløpsstandard. Videre utbygging av eldreboliger
og sykehjem bør over i permanente finansieringsmodeller som
også innbefatter rehabilitering av eksisterende boligmasse.
Dette vil gjøre større deler av boligmassen tilgjengelig
for alle og gjøre det mulig for folk å bo i eget
hjem i mange flere av livets faser. Disse medlemmer ber
Regjeringen i budsjett for 2003 legge inn en flerårig plan
for opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard.
Det må på plass en langsiktig forutsigbar finansiering
av omsorgsboliger/sykehjem og vekk fra skippertak. Skippertak
er dyrt og dårlig og fører til feilinvesteringer
og manglende omsorg.
Disse medlemmer vil ha som prinsipp
at de store boligsubsidiene i åra som kommer skal gå til
ungdom og vanskeligstilte.
Disse medlemmer vil foreslå at
det skal gis et statlig investeringstilskudd etter modell fra eldrepakka til
heldøgns omsorgs- og pleietilbud til 25 pst. dekning av
kommunenes eldre over 80 år.
Disse medlemmer vil vise til
at nivået fylkesmennene har beregna må til for å oppfylle
handlingsplanens forutsetninger. Disse medlemmer viser
til eget forslag i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002) om å godkjenne
ytterligere 3 000 plasser som er tilrettelagt for heldøgns
pleie og omsorg for perioden fram til 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i budsjett
for 2003 legge inn en fast finansieringsmodell for løpende
opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard
og bygging av omsorgsboliger."
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet merkar
seg at det står att om lag 9 300 bueiningar som ikkje har
fått tilsegn innanfor tilsegnsramma for handlingsplan om
eldreomsorg. Av desse er 40 pst. sjukeheimsplassar og 60 pst. omsorgsbustader. Denne medlemen registrerer
at Regjeringa føreslår å utvide handlingsplanen
med 2 000 plassar. Etter dette vil 7 300 plasser stå utan
dekning i forhold til søknadene som låg inne per
oktober 2001. Denne medlemen viser til at det for
nokre kommunar er sjukeheimsplassar som står att, medan
det for nokre er omsorgsbustader. Andre har opprusting av gammal
bygningsmasse att til slutt. Denne medlemen viser
til at alle desse kommunane har lagt planane sine i samråd
med statlege instansar og at fleire har fått auka kostnadsoverslaga
sine nettopp på grunn av statlege krav. Denne medlem meiner
Regjeringa må kome tilbake i statsbudsjettet for 2003 med
ein finansieringsplan som sikrar at kommunane også får
tilskot til dei siste 7 300 einingane innanfor utvidinga av eldreplanen. Denne medlemen viser
til Senterpartiet sine merknader og forslag i samband med handsaminga
av St.meld. nr. 31 (2001-2002). Denne medlemen fremjar
følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa i samband
med budsjettet for 2003 leggje til grunn oppstartingstilskot 4 000 bueiningar
som del av utfasinga av eldreplanen."
Regjeringen foreslår at Handlingsplan
for eldreomsorgen avløses av et nytt utviklingsprogram
for bedre kvalitet og enklere og mer brukervennlige ordninger i omsorgstjenesten.
Regjeringen vil sette ned et lovutvalg som skal utrede
og foreslå harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen.
Videre tar Regjeringen sikte på å legge fram forslag
til nye brukerbetalingsordninger våren 2003, der målet
er å få til mest mulig like regler uavhengig av
om tjenestene gis i institusjon, omsorgsbolig eller eget hjem.
Regjeringen vil i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund
allerede i år sette i gang et satsingsprosjekt med sikte
på ledelses- og kvalitetsutvikling - gjennom å styrke
opplæring og kunnskapsutvikling, bygge ut nettverk for
erfaringsutveksling og veiledning og på ulike måter
støtte dem som har lederansvar. Programmet skal gå over
fire år.
Regjeringen vil følge opp St.meld.
nr. 50 (1996-1997) og Stortingets behandling av denne gjennom å vurdere
forskriftsfesting (i den såkalte kvalitetsforskriften)
av kommunenes plikt til å tilby enerom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger vekt på at kvalitet i omsorgen avhenger av personelltetthet.
En fortsatt årsverkvekst i tråd med Regjeringens
behovsvurdering fordrer alene en økning i kommunenes inntekter
på minimum 550 mill. kroner pr. år i perioden
2003-2005. Flertallet legger til grunn at slik vekst
må videreføres ut 2007 av hensyn til den demografiske
utviklingen. Flertallet antar at Regjeringen vil
komme tilbake med nye behovsvurderinger, som skal øke kvalitetsbedring
i eldreomsorgen, i varslet stortingsmelding i 2003.
Sosialdepartementet tar sikte på å legge
fram en odelstingsproposisjon med forslag om endringer i fylkeskommunenes
nåværende ansvar når det gjelder tiltak
for rusmiddelmisbrukere. Det tas sikte på endringer fra
og med 1. januar 2004.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tar til orientering at Regjeringen utsetter omleggingen av rusomsorgen ytterligere
ett år. Flertallet er engstelige for at
en slik utsettelse vil føre til nedleggelse av flere tilbud,
og ber Regjeringen sørge for samarbeid med fylkeskommunene
som også innebærer økonomisk støtte
for å unngå nedleggelse fram til endelig omorganisering
er sluttført.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
hvor viktig det er å forsterke innsatsen både
når det gjelder det forebyggende arbeidet, behandlingstilbudet,
kontroll med tilgangen og et styrket ettervern. Dette medlem vil
vise til forslag fra Senterpartiet i forbindelse med St.prp. nr.
63 (2001-2002) om en tilleggsbevilgning på 102 mill. kroner
til bl.a. innsats overfor barn og unge i kommunene.
På bakgrunn av et enstemmig stortingsvedtak
av 14. desember 2001 utreder Regjeringen en eventuell omorganisering
av trygdeetat, Aetat og sosialtjeneste, herunder spørsmålet
om en felles etat.
Regjeringen skal legge utredningsarbeidet frem
for Stortinget i form av en stortingsmelding med tilrådinger
og forslag til videre arbeid i løpet av høsten
2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti imøteser behandlingen av
stortingsmeldingen om en eventuell omorganisering av Trygdeetaten, Aetat
og sosialtjenesten. Disse medlemmer anser det som
meget positivt at man vil vurdere organiseringen av disse etatene
med formål å gjøre situasjonen for brukerne
bedre. Disse medlemmer er innforstått med
at etter at Stortinget har behandlet organiseringen av nevnte etater,
vil det være nødvendig med en samordning av aktuelt
regelverk. Disse medlemmer mener det er viktig at
regelverksarbeidet skjer så raskt som mulig etter at organisasjonsmodell
er valgt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser
fram til behandlingen av stortingsmeldingen høsten 2002
og antar at meldingen bør følges opp av et lovgivningsarbeid. Disse
medlemmer ser at en felles velferdslovgivning kan være
et hensiktsmessig grunnlag for en slik samordnet tjeneste og ber
Regjeringen legge opp til rask og samtidig behandling.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader i Budsjett-innst. S.
nr. 5 ( 2001-2002) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).
Fra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk
med tilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakere og
studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjekt mellom Sosialdepartementet,
Helsedepartementet og Samferdselsdepartementet.
Foreløpig har relativt få personer
deltatt i forsøket. For å få et bedre
grunnlag for å vurdere om ordningen bør gjøres
permanent, ønsker departementene å forlenge forsøket
fram til juli 2003.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil påpeke at Regjeringens forslag
til forsøk med to ulike ordninger ikke er tilfredsstillende,
fordi de ikke vil sikre funksjonshemmede i arbeid eller utdanning
en ubetinget rett til transport dersom de fyller vilkårene.
Mange blir utelukket fra ordningen. Disse medlemmer viser til
kriteriene Regjeringen setter for ordningen. Disse medlemmer foreslår
at det andre kriteriet om at vedkommende ikke har fått
stønad til bil og det fjerde kriteriet om at tilskuddet
ikke må overstige pensjonsutbetalingen, strykes. Det kan
ikke stilles betingelser om at regnestykket skal gå i pluss
for hver enkelt bruker. For søkere som ikke er i arbeid
må det kunne gis forhåndstilsagn, slik at det
blir mulig å si ja til en jobb uten forbehold om at skysstilskudd
må innvilges. Disse medlemmer vil også understreke
at egenandelen på arbeids- og utdanningsreiser ikke må overstige
kostnaden ved det tilsvarende reise ville kostet som kollektivtransport.
Disse medlemmer vil påpeke
at kollektivtrafikken verken er tilrettelagt for bevegelses- og
orienteringshemmede og at den mange steder i landet er kollektivtilbudet
nesten kun skoleskyss. Funksjons-hemmede er henvist til
dyre taxiløsninger og uønsket isolasjon. En god
TT-ordning blir derfor helt avgjørende for at funksjonshemmede
skal få dekket sine behov. Det er oppsiktsvekkende at flertallet
motsetter seg å få kunnskap om kollektivtrafikken
og TT-tjenesten i kommuneøkonomiproposisjonen.
Funksjonshemmede må få et
bedre transporttilbud over hele landet og staten må delta
i finansieringen av ordningene på en langt sterkere og
mer forpliktende måte enn i dag.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2003 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for
TT- transporten og foreslå en finansieringsordning som
sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene."
Sosialdepartementet har i samarbeid med Helsedepartementet
sendt forslag til felles internkontrollforskrift for helse- og sosialtjenesten
på høring - frist 22. juni 2002 - med sikte på iverksetting
1. januar 2003.
Komiteen viser til
at det er varslet en ny stortingsmelding våren 2003 som
skal sikre brukerne kvalitet, enklere ordninger og større
medbestemmelse ved utforming av tjenestetilbudet. Komiteen forutsetter at
tilsyn og kontroll omhandles her.
Komiteen viser til enstemmig
komitemerknad i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002) om at Regjeringen
fra 1. januar 2003 vil fastsette kvalitetsforskrift til sosialtjenesteloven
for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke
krav som bør stilles når det gjelder innhold i
tjeneste.
Regjeringen har satt i gang arbeidet med en
tiltaksplan mot fattigdom. Det vil bli satset på målrettede
tiltak for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.
I statsbudsjettet for 2002 har Regjeringen hevet
barnesatsene i de veiledende retningslinjene for sosialhjelp, samt
barnetillegget til uførepensjonister. I tillegg er innsatsen
overfor rusmiddelmisbrukere blitt styrket. Regjeringen vil følge
opp tiltaksplanen og fremme forslag til tiltak i statsbudsjettet
for 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader om Regjeringens
arbeid for å bekjempe fattigdom under kap. 1 Generelle
merknader. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke
at Utjamningsmeldinga dokumenterte at de som rammes av fattigdom
er enkeltpersoner innen mange ulike grupper. Videre dokumenterte
meldingen at årsakene til fattigdom er mangeartede. På bakgrunn
av dette vil disse medlemmer presisere at for å gi
hjelp til fattige må man iverksette tiltak utover å tilby
gode velferdsordninger. Disse medlemmer har registrert
at Regjeringen arbeider for å iverksette målrettede
tiltak som gir hjelp til dem som har falt gjennom.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker
at det er viktig ikke bare å justere politikken med små,
målrettede reformer.Disse medlemmersetter retten til arbeid i fokus. Disse medlemmer mener
denne retten må konkretiseres ved en egen rett til kvalifisering.
Videre mener disse medlemmer at det skal lønne
seg å arbeide og kvalifisere seg for arbeid. Dette må avspeiles
i ytelsesnivået.
Disse medlemmer understreker
at det er viktig å forsere arbeidet med samorganisering
av trygdekontorene, sosialkontor og Aetat.
Disse medlemmer vil stå i
fremste rekke for å avskaffe den skjulte fattigdommen vi
har i landet vårt i dag. Vi vet at det er mennesker som
hver dag sliter med å få endene til å møtes. Disse
medlemmer vil understreke at retten til arbeid er sentral.
Uten egen arbeidsinntekt får man fort økonomiske
problemer, samtidig som andre problemer lett oppstår. Mange
får problemer på boligmarkedet, noen får
dårligere helse. Andre får svakere sosialt nettverk. Disse
medlemmer vil i tillegg understreke at god kommuneøkonomi er
vesentlig i kampen mot fattigdom, derfor vil disse medlemmer foreslå at
kommunene får høyere rammer i 2003 enn Regjeringen
går inn for.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til at på tross av store løfter om raske
tiltak for de fattigste, har Regjeringen ennå ikke greid å definere
hvem de mener er fattige nok til å få bedret sine
levekår. På den andre siden har Regjeringen øst
ut skatteletter i milliardklassen til de med høge inntekter
fra aksjeutbytte. Store grupper faller utenfor - i arbeids- og boligmarkedet,
i Helse-Norge, rettsstaten og på fritiden.
Disse medlemmer viser til at
i juni 1999 la regjeringen Bondevik fram "Utjamningsmeldinga". Den
viste hvordan forskjellene i Norge økte på 90-tallet
og skisserte nødvendige grep for en mer rettferdig fordeling.
Når meldinga var ferdigbehandlet (våren 2000)
lå det få konkrete og forpliktende flertallsvedtak på bordet.
I de tre årene som er gått siden Utjamningsmeldinga
tegnet bildet av Forskjells-Norge sist, er de rike blitt enda rikere
i forhold til dem som har lite.
Disse medlemmer viser til at
statlig veiledende norm for økonomisk sosialhjelp ikke
har påvirket den samlede rammen for statlige overføringer
til sektoren. Dette viser klart at veiledende normering ikke er
tilstrekkelig. Det verner ikke mot stor ulikhet i nivået
for økonomisk sosialhjelp mellom kommuner og forplikter
ikke staten til å være med å finansiere
et nødvendig løft for de som er uten, eller har
svært små inntekter. Uten fast minstenorm og statlig
medfinansiering, vil underskuddet i kommunesektoren i dag gjøre økt
minstenivå for økonomisk sosialhjelp nesten umulig
i mange kommuner. Disse medlemmer viser til egne
forslag i Dokument nr. 8 (2000-2001) om en statlig normert minsteytelse
på linje med SIFOs normalsatser, og at barnetrygd ikke
skal inngå i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.
I arbeidsmarkedspolitikken, boligpolitikken,
skattepolitikken eller i kommuneøkonomien fører
Regjeringen en politikk som bidrar til mer fattigdom. Kombinert
med manglende tiltak for de fattigste, er dette svært dramatisk
for de med lavest inntekt og dårligste levekår.
Nyere tall fra SSB viser at i år 2001
faller 16,3 pst. i yrkesaktiv alder utenfor arbeidsstyrken (studenter
er trukket fra).
De økonomiske konjunkturene de to siste
tiårene har i større grad medført svingninger
i folks levekår, med etterkrigstidens høyeste
arbeidsledighet og høyeste sysselsetting. Hver epoke med
negativ utvikling etterlater seg mennesker som ikke helt klarer å "reise
seg" etter problemperioden. Eksempelvis ligger antallet sosialklienter
fremdeles godt over nivået vi hadde før de økonomiske
nedgangstidene på 80-/90-tallet begynte (Sosialt utsyn 2000, SSB).
Disse medlemmer vil påpeke
at med trang kommuneøkonomi følger økte
egenandeler og avgifter. Eksempelvis har avgiftene på helse-
og sosialtjenester i norske kommuner gått opp 64 pst. fra
1991 til år 2000, og for dem med lavest inntekt har barnehagetakstene økt
med 73,1 pst. fra 1992 til 2001.
Disse medlemmer mener all politikk
må ha som mål å hindre fattigdom og økt
forskjeller. Regjeringen svikter både i å etablere
gode nok velferdsordninger og i å sette inn effektive fattigdomstiltak.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil
vise til at St.meld. nr. 50 (1998-1999) Utjamningsmeldinga, som
vart lagt fram våren 1999 inneheldt 5 strategiar for å utjamne
forskjellar. Denne medlemen held fast ved desse strategiane,
og vil hevde at dei er like aktuelle i dag. Det er samanhang mellom
ei mjukare arbeidsline, betre offentlege tenester, ein meir sosial
bustadpolitikk, eit meir finmaska sosialt tryggingsnett og eit meir
rettferdig skattesystem. Denne medlemen viser til
at Utjamningsmeldinga også inneheldt ei rekkje konkrete
forslag for å betre kvardagen for vanskelegstilte. Denne
medlemen beklagar sterkt at det så langt i Stortinget
har vore flust av ord i forhold til å motverke forskjellar,
men at det diverre, 3 år etter at Utjamningsmeldinga vart
lagt fram, har vore for liten vilje til vedtak som inneheld betring.
Diverre har forskjellane auka også dei 3 siste åra,
og grupper og einskildpersonar som slit har sakka ytterlegare akterut. Denne
medlemen har merka seg at Regjeringa no vil leggje fram
ei fattigdomsmelding, og at det føregår eit nitid
arbeid for å omdefinere og innsnevre i forhold til kven
som skal omfattast av meldinga. Denne medlemen vil
vise til Dokument nr. 8:2 (2001-2002) Om tiltak for å motvirke
fattigdom i Norge og Dokument nr. 8:132 (2001-2002) Om bedre bostøtteordning,
samt forslag i samband med handsaming av dei årlege
statsbudsjett, der Senterpartiet har fremja forslag for å sikre
utjamning. Denne medlemen vil vise til at meir enn
ei ny stortingsmelding er det nå konkrete forslag til betring
som trengst. Denne medlemen vil kome tilbake til
dette i eigne forslag og i samband med handsaminga av statsbudsjettet
for 2003.
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble
inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet 3.
oktober 2001. Målet med avtalen er at den skal bidra til å redusere
sykefraværet, få tilsatt flere arbeidstakere med
redusert funksjonsevne enn i dag og øke den reelle pensjoneringsalderen.
Det må være et mål
at alle kommunene og fylkeskommunene inngår samarbeidsavtaler
med trygdeetaten og blir Inkluderende Arbeidslivsvirksomheter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at arbeidet med
oppfølging av intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv
må styrkes. Disse medlemmerunderstreker også at det er
nødvendig med en helhetlig politikk for å redusere
sykefravær, oppnå resultater ved attføring
og unngå utstøting til uføretrygd.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at få kommuner har inngått
avtaler. Det er uheldig fordi det nettopp i mange arbeidsplasser
i kommunene er stort sykefravær. Dårlig kommuneøkonomi
gjør presset på arbeidstakene enda sterkere og
gjør det vanskeligere for personer med helseproblemer å få jobb.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere
i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet
er stramt og byr på mange gode, interessante og høytlønte
arbeidsplasser i privat sektor. Konkurransen om arbeidskraften blir
svært sterk. Skal det offentlige greie denne konkurransen
må kommunesektoren etter disse medlemmers mening
sette inn en skikkelig offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk
for å kunne rekruttere og beholde nok personell og gi arbeidsforhold
som gjør det mulig å makte full stilling fram
til pensjonsalder. Å arbeide i disse viktige jobbene må ikke
bli en minstepensjonistfelle.
Det må føres en politikk fra
det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for
fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter
og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjør i
offentlig sektor må ta høyde for disse behovene
og statlig finansiering av nødvendige lønnsløft
må følges opp med økninger i kommuneøkonomien.
Komiteen viser til
at opptreningsinsitusjonenes rolle for å redusere korridorpasienter,
sykemeldte og uføretrygdede ikke er utredet og at institusjonene
ennå ikke er gitt rammer som kan sikre faglig utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil påpeke at avtalen som
deres respektive partier inngikk vedrørende Revidert nasjonalbudsjett
for 2002 bl.a. omfatter en økt bevilling til opptreningsinstitusjonene
på 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til innstillingen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 der følgende
områder foreslås styrket: kap. 1590 post 1 Aetat økes
med 45 mill. kroner, og kap. 2711 post 78 Opptreningsinstitusjonene økes
med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti hevder
at å ha folk gående på passive ytelser
er sløsing med personlige ressurser og i tillegg svært
dårlig samfunnsøkonomi. Forutsetningen for å lykkes
bedre med formidling og attføring enn i dag er at Aetats
kapasitet til å gi hver enkelt bruker individtilpassing
av tiltak basert på kunnskap både om attføring og
om ulike personers særlige behov og muligheter. Både
kapasitet og kompetanse er mangelvare i Aetat i dag.
Disse medlemmer mener derfor
innsatsen må økes og viser til forslag i Revidert
nasjonalbudsjett om en økning på totalt 85 mill.
kroner til Aetat i 2002 og at kap. 2711 post 78 opptreningsinstitusjonene
styrkes med 50 mill. kroner.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner
ein god kommuneøkonomi har stor innverknad på moglegheitene
for å drive eit målretta helsearbeid. Denne
medlemen vil påpeike den klåre samanhengen
som er mellom tilstrekkelege ressursar i helsevesenet, slik at ein
kan syte for raskast mogleg behandling og rehabilitering, og ein
god samfunnsøkonomi med friske folk i arbeid.
Denne medlemen viser vidare til
forslag frå Senterpartiet i samband med St.prp. nr. 63
(2001-2002) om å auke løyvingane til dei regionale
helseforetaka med 1 100 mill. kroner til pasientbehandling.
Denne medlemen viser til forslag
i innstillinga til Revidert nasjonalbudsjett frå Senterpartiet
om ei løyving på 80 mill. kroner til opptreningsinstitusjonane,
og 15 mill. kroner til administrasjon til Aetat.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) der et flertall i
familie-, kultur- og administrasjonskomiteen uttaler:
"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til den fremforhandlede
AFP-ordningen, der hensikten er at mennesker i tunge yrker skal
kunne avslutte yrkeslivet på en god og verdig måte.
Flertallet viser til at AFP-ordningen også gir mulighet
for å kombinere arbeid og trygd. Flertallet mener det er
samfunnsmessig viktig at man kan utnytte restarbeidsevne til AFP-pensjonistene og
at disse også kan delta i lokalpolitikk og i samfunnsnyttig
arbeid. Flertallet vil derfor øke inntektsgrensen knyttet
til AFP opp til 15 000 kroner.
Flertallet fremmer
følgende forslag: Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres
med mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Avtalefestet pensjon (AFP) gir folk som velger denne ordningen
en mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Da ordningen ble
innført, kunne de som valgte å benytte seg av
AFP-ordningen tjene inntil folketrygdens grunnbeløp (1
G) før de ble trukket i pensjonen. Denne ordningen endret regjeringen
Bondevik I slik at personer som tok ut AFP kun fikk tjene kr 4 000.
Denne reduksjonen stemte Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet
imot.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at det er svært
viktig at mennesker om har stått på i arbeidslivet
i mange år og som ønsker å avslutte sitt
yrkesaktive liv på en verdig måte, får
mulighet til å kombinere arbeid og AFP. Dette vil være
i tråd med arbeidslinjen.
Flertallet vil understreke at
AFP-ordningen ikke må bli brukt som nedbemanningstiltak
for å bli kvitt eldre arbeidstakere. Flertallet viser
til at AFP skal være en ordning der hensikten er at mennesker
i tunge yrker skal kunne avslutte yrkeslivet på en god
og verdig måte.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002)
der det mellom anna heiter:
"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet vil understreke behovet for å utjevne forskjellene
mellom pensjonister, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
med forslag om at avtalefestet pensjon kan kombineres med mulighet
for arbeidsinntekt inntil 1 G."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er kjent med at enkelte kommuner
har bygget boliger og institusjoner for norske pasienter i utlandet. Disse
medlemmer er videre kjent med at flere kommuner og private
aktører har konkrete planer for slike etableringer. Dissemedlemmer erkjenner
at enkelte pasienter, innen eldreomsorgen, sykeomsorgen og i grupper
som skal rehabiliteres, vil ha stort utbytte av et behandlingstilbud
i et varmere klima i sydligere strøk. På bakgrunn
av dette er disse medlemmer positive til at det ut
fra konkrete behovsvurderinger etableres behandlingstilbud for norske
pasienter i utlandet. Disse medlemmer vil dog understreke behovet
for samarbeid kommuner i mellom og behovet for samarbeid mellom
kommuner og private aktører ved etablering av slike behandlingsinstitusjoner.
Samarbeid er nødvendig for å etablere og drifte
institusjonene/boligene på en mest mulig kostnadseffektiv
og hensiktsmessig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
med interesse merket seg at enkelte kommuner har bygget boliger
og institusjoner for norske pasienter i utlandet. Mange kommuner
og private har i dag konkrete planer for slike etableringer. Disse medlemmer mener
det er uhensiktsmessig og ineffektivt hvis alle kommuner skal bygge
og drive egne institusjoner, disse medlemmer finner
det derfor riktig at staten legger til rette for at slike etableringer kan
koordineres mellom kommuner, og mellom kommuner og private.
Disse medlemmer viser til at
tilbud til norske pasienter innen eldreomsorgen, sykeomsorg og rehabilitering
f.eks. i Spania har en rekke fordeler.
For det første er et slikt opphold
et spennende tilbud som er med på å gi relativt
funksjonsfriske eldre med et begrenset pleiebehov en god tilværelse
i store deler av året og syke mennesker vil gjenvinne arbeidsførheten
raskere. Videre er en rekke av utgiftene knyttet til pasientbehandlingen
lavere. Etableringen i utlandet gir mindre pressvirkninger i norsk
innenlandsk økonomi.
Disse medlemmer vil anbefale
norske kommuner og private, gå sammen om å etablere
bo- og behandlingstilbud i Syden, samt å etablere en koordinerende
virksomhet på statlig nivå for å gi hjelp
og veiledning til kommuner som har behov for dette.
Disse medlemmer ønsker
også en egen utlånsramme for Husbanken for etablering
av omsorgs- og rehabiliteringsboliger i utlandet, og ber Regjeringen komme
tilbake til dette i en egen sak.
Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. S. nr. 263 (2001-2002). Disse medlemmer fremmer også følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
egen sak om etablering og finansiering av omsorgs- og rehabiliteringsboliger
i utlandet, senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunene
fortsatt må kunne bygge ut sitt tilbud gjennom etablering
av sykehjemsplasser i utlandet og på denne måten
utvide sitt tilbud til brukerne.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at kommunene må kunne etablere
boenheter i utlandet for å gi brukere av pleie- og omsorgstjenester
et tilbud om tidsavgrenset rekreasjonsopphold som kan bety både
en psykisk og en fysisk helsegevinst for den enkelte og viser til
merknader i forbindelse med St.meld. nr. 31 (2001-2002).
I proposisjonen vises det til kommuneproposisjonen for
2002, kap. 2.3 Statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten -
konsekvenser for kommuneopplegget, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001).
Det vises videre til Stortingets behandling
av Dokument nr. 8:26 (2001- 2002) om sluttoppgjør mellom staten
og fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av
sykehusene m.m., jf. Innst. S. nr. 140 (2001-2002).
Drøftingsprosessen med fylkeskommunene/Oslo kommune
har etter Helsedepartementets syn vært gjennomført
i tråd med loven, forarbeidene og Stortingets forutsetninger.
Staten har under drøftingene vist reell vilje til å bevege
sine posisjoner innenfor rammene av loven. Dette har likevel vært
et krevende løp med stor prinsipiell uenighet, et til dels
høyt konfliktnivå og en prosess som generelt har
vært preget av tunge interesser og ulike vurderinger av
mange eiendommer, selv om det tross alt har vært enighet
om det meste. Fra Helsedepartementets side har det i denne forbindelse
blitt lagt vekt på å få avklart alle
vesentlige eiendomsspørsmål knyttet til sykehusdriften
på en måte som ivaretar spesialisthelsetjenestens
funksjonelle behov og interesser. Der hvor det har vært
grunnlag for det uten å komme i konflikt med helseforetaksloven
og funksjonelle hensyn, har Helsedepartementet søkt å imøtekomme
fylkeskommunenes syn. Når det likevel er så vidt
stor uenighet, skyldes det etter Helsedepartementets syn i første
rekke at fylkeskommunene har vært for snevre i sin tolkning
av hva som omfattes av det som skal overføres til staten
ved de regionale helseforetakene i henhold til helseforetaksloven § 52 nr.
6 og dennes forarbeider.
Så snart protokoller med den enkelte
fylkeskommune/Oslo kommune er ferdigstilt og signert og
godkjent av fylkestingene, vil det i forhold til enighetssakene
bli gjennomført nødvendige delingsforretninger og
overskjøting av eiendommer til staten ved de regionale
helseforetakene.
Når det gjelder uenighetssakene, vil
Helsedepartementet fortløpende begjære disse behandlet
av nemnda. Nemnda er etablert som en integrert del av avklaringsprosessen
for eierskapet til de aktuelle eiendommer. Gjennom nemnda er det
etablert et administrativt system for å håndtere
uenighet fra drøftingene. Det forventes at nemndsprosessen
vil kunne pågå utover høsten 2002. Det
er enighet mellom staten og fylkeskommunene om at uenighet om enkelteiendommer
ikke skal gå ut over den funksjonelle driften av spesialisthelsetjenesten
inntil endelig avklaring foreligger.
I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientert
om at Helsedepartementet i løpet av høsten 2002
tok sikte på å sende ut et høringsdokument
om fremtidig eierskap og driftsform for den offentlige tannhelsetjenesten.
Sosial- og helsedepartementet tok i denne forbindelse også sikte
på å belyse forslag til opprettelse av regionale
odontologiske kompetansesentra og samarbeid mellom offentlig tannhelsetjeneste
og privatpraktiserende tannleger.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) går det
fram at Helsedepartementet vil videreføre den offentlige
tannhelsetjenesten som en fylkeskommunal tjeneste.
Den største utfordringen for den offentlige
tannhelsetjenesten framover er tilgangen på tannleger.
Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteten
i odontologi de nærmeste årene.
Helsedepartementet vil bl.a. gi midler til utvikling
av odontologisk kompetansesenter/spesialistklinikk i Tromsø.
Helsedepartementet ser det etablerte senteret bl.a. som en viktig
plattform for oppbygging av en framtidig tannlegeutdanning i Tromsø.
Helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) foreslått å oppheve
kap. 3 i lov om tannhelsetjenesten. Det betyr at bestemmelser om
intern organisering, ledelse og administrasjon foreslås
opphevet. Dette innebærer bl.a. at fylkeskommunene står
fritt til å kjøpe tjenester fra private.
Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd
på dette området fra og med 1995. Det samlede
omfanget av tjenester viser en positiv utvikling. En økende
andel kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med
arbeidsmarkedsetaten. Personelltilgangen synes i hovedsak god. Unntaket
er småkommuner med generelle rekrutteringsproblemer.
Tilskudd utbetales på grunnlag av objektive
kriterier i 2002 til kommunene innenfor dette området.
Opptrappingsplanens mål og virkemidler
vil bli revurdert i 2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å utarbeide
forslag til revisjon av planen. Dette vil i neste omgang kunne innebære
justerte signaler til kommunene med hensyn til videre satsing.
Det ble i 2001 gitt om lag 440 tilsagn til omsorgsboliger
over Opptrappingsplanen for psykisk helse. Totalt for planperioden
er 709 tilsagn nå gitt. I 2002 var det opprinnelig planlagt
gitt 440 nye tilsagn. I Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreslår
Regjeringen dette økt med 460 slik at totalt 900 tilsagn
kan gis inneværende år.
Det er over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett
satt av 114,5 mill. kroner til bygging av omsorgsboliger i 2002.
Det er i tillegg avsatt 30,5 mill. kroner til bostøtteordningen.
Dette utgjør en økning på 54 mill. kroner
sammenlignet med 2001.
Helsedepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som
skulle vurdere om ansvaret for syketransport og skyss av helsepersonell
bør overføres fra folketrygden til de regionale
helseforetakene og/eller at deler av tjenesten overføres
til kommunene. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport, som nå er
til behandling i Helsedepartementet. En eventuell ansvarsoverføring
vil tidligst kunne skje fra 1. januar 2004.
Helsedepartementet vedtok 21. mars 2002 forskriftsendringer
som gjør det mulig for sykehjem som inngår i den
kommunale helsetjenesten å kjøpe alle legemidler
direkte fra legemiddelgrossister som fører de legemidler
som etterspørres i landet (fullsortimentsgrossister).
Fra 1999 har staten stimulert til forsøksprosjekt
med legevaktsamarbeid mellom kommuner.
Helsedepartementet vil gi et eksternt oppdrag
som skal se nærmere på utgiftsdelingen mellom
kommunene, trygden og ambulansetjenesten i de gjennomførte
prosjektene. Helsedepartementet vil komme nærmere tilbake
til dette i statsbudsjettet for 2003.
Komiteen har merket
seg Regjeringens redegjørelse for arbeidet med oppfølgingen
av helseforetakslovens bestemmelser om hvilke eiendommer og øvrige formuesdisposisjoner
staten ved de regionale helseforetakene skal overta i forbindelse
med sykehusreformen. I denne forbindelse viser komiteen til
de respektive partiers merknader til Dokument nr. 8:26 (2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens vurderinger når det gjelder overtakelse av
spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer anbefaler en
mer fleksibel virkemiddelbruk for å oppnå enighet
om løsninger når det gjelder tomtearealspørsmål. Disse
medlemmer synes det er viktig å vurdere tilbakeføringsklausul
for noen enkelteiendommer.
Hva gjelder organisering av tannhelsetjenesten,
viser komiteen til de respektive partiers merknader
til temaet i Innst. S. nr. 268 (2001-2002) og Innst. S. nr. 196
(2001-2002).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen i St.prp.
nr. 63 (2001-2002) uttaler at den går inn for en opptrapping
av utdanningskapasiteten i odontologi i årene fremover. Disse
medlemmer vil påpeke at det i inneværende år
er satt av 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitet på lisensprogram
for tannleger fra land utenfor EØS-området. Videre
viser disse medlemmer til at Regjeringen i statsbudsjettet
for 2003 vil komme tilbake til den videre økning av studieplasser
i Norge og at Regjeringen i den forbindelse har varslet at den vil prioritere
tannlegeutdanning i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet understreker betydningen av rask iverksetting
av tiltak for å bedre utdanningskapasiteten og etablering
av tiltakspakke for å rekruttere til offentlige tannlegestillinger.
Disse medlemmer ber om at planen
for investering og finansiering for oppfølging av disse
tiltak legges fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Dokument nr. 8:60 (1999-2000) fra stortingsrepresentant
Olav Gunnar Ballo om en offentlig tannhelsereform, jf. Innst. S. nr.
196 (2000-2001). Forslaget omhandler to elementer som bør
stå sentralt ved en offentlig tannhelsereform: Økte
refusjoner og reduserte egenandeler knyttet til den generelle tannbehandlingen,
og en endret organisering av den offentlige tannhelsetjenesten med
et bedre samarbeid mellom offentlig tannhelsetjenesten og private
tannleger.
Komiteen har merket
seg at det i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 foreslås å øke
antall tilsagn til omsorgsboliger, innenfor psykiatri-handlingsplanen, for
2002 fra 440 til 900 tilsagn, og stiller seg positiv til dette.
For øvrig vises det til de respektive partiers merknader
til dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at revisjon av planen for psykisk helse ikke må føre
til lavere opptrappingstakt.
Flertallet ber om at gjeldende
finansieringsordning for omsorgsboliger videreføres. Tilsagnstempo bør
holde tritt med kommunenes reelle muligheter for gjennomføring.
Bostøtteordningene synes kompliserte
og utilstrekkelige for mange i denne pasientgruppen. Mennesker med
psykisk lidelse har ofte problemer med stabile inntekter i tillegg
til trygdemidler gjennom året. Flertallet ber
Regjeringen gjennomgå bostøtteordningen med tanke
på mer fleksibel og bedre bostøtteordning som
samtidig stimulerer til deltakelse i arbeidslivet etter evne.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen skal drøfte
de viktigste forslagene fra Boligutvalget i en boligmelding som skal
legges frem for Stortinget neste år. Disse medlemmer vil
påpeke at gjennomgang av bostøtten vil bli en
viktig del av dette meldingsarbeidet.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Dokument nr. 8:132 (2001-2002) om betre bustøtteordning.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen vurderer en ansvarsoverføring for syketransport
og skyss av helsepersonell fra folketrygden til de regionale helseforetakene
og/eller at deler av tjenestene overføres til
kommunene. Komiteen avventer å kommentere
dette ytterligere til Regjeringens anbefaling forelegges Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har ingen merknader
til forskriftsendringene som gjør det mulig for sykehjem
som inngår i den kommunale helsetjenesten å kjøpe
legemidler direkte fra legemiddelgrossister.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at apotekene kan bidra med moderne løsninger
til å sikre riktig og god medikamenthåndtering
i sykehjem og derigjennom avlaste pleiepersonalet i en eldreomsorg
som stadig vil ha en stor utfordring på rekrutteringssiden. Dette flertallet ber
Regjeringen legge til rette for forsøk og utvikling av
samarbeid mellom sykehjem og apotek som kan bidra til en effektiv
og forsvarlig ivaretaking av medikamenteringen.
Barne- og familiedepartementet sendte i februar 2002
ut et høringsnotat med alternative forslag til fremtidig
organisering av fylkeskommunens oppgaver på barnevernområdet
og familievernområdet. De alternativene som vurderes er
fortsatt fylkeskommunalt ansvar, samlet overføring av oppgavene
fra fylkeskommunene til kommunene, samlet statlig overføring av
oppgavene fra fylkeskommunen til staten, samt en delt løsning
der noen av de fylkeskommunale oppgavene overføres til
staten og andre til kommunene. Høringsfristen gikk ut i
april.
Komiteen har merket
seg at Barne- og familiedepartementet vurderer den fremtidige organiseringen
av den delen av barnevernområdet som fylkeskommunen i dag
har ansvaret for. Komiteen avventer Regjeringens
anbefaling og vil ikke kommentere saken ytterligere her.
Komiteen har med bekymring registrert
at det i mange kommuner er problemer med å få behandlet saker
i barnevernet innen fristene. Følgelig blir det vanskelig å få gitt
barn og unge den hjelp de trenger. Komiteen ber Regjeringen
gi en vurdering av situasjonen i barnevernet i forbindelse med statsbudsjettet for
2003, og eventuelt sette inn tiltak for å bedre situasjonen.
Komiteen viser til merknader
i Innst. O. nr. 36 (2001-2002) og understreker at en kvalitetssikring
av enhver barnevernsinstitusjon er viktig, og at dette må gjelde
alle typer institusjoner enten de er private eller offentlige.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som svært
viktig å sikre barn som er plassert i barneverninstitusjoner
en trygg oppvekst og viser til at de respektive partier ved flere
anledninger har gått inn for at det må innføres
en godkjenningsordning for barnevernsinstitusjoner med begrunnelse at
dette er en alvorlig inngripen i barns liv fra samfunnets side,
og samfunnet må ha tilsvarende stor sikkerhet for at tilbudet
dekker barnets behov.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet i Innst. O. nr. 36 (2001-2002) fremmet forslag
om å be Regjeringen utarbeide en godkjenningsordning og
kvalitetskrav uavhengig av behandlingen av fylkeskommunens fremtid
og barnevernets plassering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til avtalen disse partier mellom
om barnehager i perioden 2002-2005. Flertallet viser
til at avtalen og forslaget fra flertallet er gjengitt
i sin helhet i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett for 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til sin merknad om barnehagesatsingen
under kap. 11.2 Barnehager.
Samferdselsdepartementet har invitert byene
Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø og
Sarpsborg/Fredrikstad, samt tilhørende fylkeskommuner
til å delta i forsøk med alternativ forvaltningsorganisering
av transportsystemet i større byområder. Alle
byområdene, med unntak av Oslo, har meldt tilbake til Samferdselsdepartementet
at de ønsker å utrede muligheten for å gjennomføre
forsøk. Utgangspunktet for forsøkene er bedre
samordning og ressursutnyttelse på tvers av forvaltningsnivåer
og administrative geografiske grenser, herunder om utfordringer knyttet
til miljø og fremkommelighet kan møtes på en mer
helhetlig og effektiv måte.
Samferdselsdepartementet tar sikte på at
gjennomføringsfasen igangsettes tidlig i planperioden 2002-2005. For
en nærmere omtale av forsøk med alternativ forvaltningsorganisering
i større byområder, vises det til St.meld. nr.
26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport.
Komiteen viser til
samferdselskomiteens behandling av St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre
kollektivtransport, jf. Innst. S. nr. 228 (2001-2002), og til de respektive
partiers merknader om forsøk med alternativ forvaltningsorganisering
i større byområder.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til St.meld. nr. 26 (2001-2002)
som dokumenterer at kollektivtrafikken er styrket de fem siste årene.
Dette skyldes politisk vilje til å satse på kollektivtrafikken.
Disse medlemmer har merket seg
at det samlede fylkeskommunale tilskuddet til drift av lokal kollektivtransport
i dag, er på om lag samme nivå som for 15 år
tilbake. Videre har disse medlemmer merket seg at
tilskuddet til drift av kollektivtransport i de syv største
byene er blitt vesentlig redusert i samme periode. Undersøkelser
viser at antall kollektivreiser per innbygger i ulike byer/regioner
varierer avhengig av de kommunale/regionale tilskuddssatsene
til kollektivtransporten. Disse medlemmer mener at
Regjeringens planlagte ekstrasatsing på 1,5 til 2 mrd.
kroner vil styrke kollektivtransportens konkurranseevne og gjøre
kollektivtransporten bedre og billigere. Videre mener disse
medlemmer at en slik satsing på kollektivtransporten
er nødvendig for å bedre miljø og fremkommelighet.
Disse medlemmer viser til at
Sem-erklæringen slår fast at Regjeringen vil fremme
forslag om å overføre ansvaret for skoleskyss
for grunnskoleelever til kommunene. Disse medlemmer mener
at en slik ansvarsoverføring vil sikre at skyssutgiftene
blir vektlagt ved vurderingen av endringer i skolestrukturen. Disse
medlemmer forutsetter at Regjeringen så raskt som
mulig fremmer forslag til nødvendig endring i opplæringsloven.
Disse medlemmer registrerer at
Sosialistisk Venstreparti ønsker å pålegge
fylkeskommunene rapporteringsplikt. Disse medlemmer mener
at det vil være uhensiktsmessig fordi det i dag er stor
grad av tidkrevende rapporteringsoppgaver for kommunesektoren. Forslaget
virker derfor tungvint og effektivitetshemmende.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det offentlige støttenivået til kollektivtransporten
ligger på Europas bunnskikt. En EU-studie som tar for seg
140 europeiske byer viser en gjennomsnittlig tilskuddsandel for
busstransport på 49 pst. og for transport på bane,
inkludert metrosystemer og trikk på 63 pst. Kollektivmeldingen
redegjør for at tilskuddsandelen for Oslo var i 1997 på 31
pst. og for Bergen 8 pst.
Disse medlemmer viser til at
på 90-tallet kuttet stortingsflertallet årlig
en del av rammeoverføringene til fylkene ut fra forventet
effektivisering av organisering av kollektivtilbudet. En eventuell
inntjening ved effektivisering burde nyttet til å bygge
ut tilbudet, til å holde lavere prisnivå osv.
Resultatet av innstramningspolitikk har blitt dyrere og dårligere
kollektivtilbud. Til tross for ønske om å styrke
kollektivtilbudet er de dårlige resultatene en konsekvens
av en villet politikk.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i kollektivmeldingen viser til at kollektivselskapenes kostnader
pr. vognkm sank fram til 1995, for så å flate ut.
Dette indikerer at hovedtyngden av effektiviseringspotensialet er
tatt ut. Reduksjonene i tilskuddene til den lokale kollektivtransporten
har ført til at nødvendig vedlikehold og reinvesteringer
er skjøvet ut i tid.
Disse medlemmer mener at for å nå målene
om en bedre og billigere kollektivtransport vil en tilskuddsandel
på 50 pst. være naturlig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at det i mange kommuner er behov
for midtskyss til elever med kort skoledag. På tross av
dette må kommuner legge ned midtskyssordningen for elever
i barneskolen fordi det ikke er gitt økonomisk kompensasjon
verken til kommunen eller fylkeskommunene for denne transporten.
Det er åpnet for mer fleksible timeplanløsninger
for alle klassetrinn. Dette genererer store transportutgifter som
ikke dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen gå igjennom
dekningen av transportbehov knyttet til skoleskyss slik at det blir
samsvar mellom intensjonen og formålet med Reform 97 og økonomien til
skoleskyssen.
Disse medlemmer viser til at
det gis alt for lite informasjon om kollektivtrafikken og skoleskyssen
i kommuneproposisjonen. Dette er store og viktige oppgaver som krever
at Stortinget blir gitt bedre informasjon for å kunne fatte
fornuftige vedtak.
Det er oppsiktsvekkende at flertallet motsetter
seg å få kunnskap om kollektivtrafikken og TT-tjenesten
i kommuneøkonomiproposisjonen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i den årlige
kommuneøkonomiproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet
og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling
av St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 4 (2001-2002) vedrørende landsomfattende
skole- og studentrabatt for månedskort og andre periodekort/flerreisekort. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til omfang
av ordningen og forslaget om 40 pst. rabatt. Disse medlemmer mener
det er viktig med gode rabattordninger, og viser til samferdselskomiteens behandling
av St.meld. nr. 26 (2001-2002) hvor man ber Regjeringen foreta en
vurdering av en samordning av alle rabatter som gis til ungdom,
elever, ulønnede lærlinger og studenter, med sikte
på å etablere mest mulig enhetlige rabattordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil minne om lovnaden fra regjeringspartiene før stortingsvalget
om en ungdoms- og studentrabatt på 50 pst. av den aktuelle
kortprisen for voksne. Flertallet vil understreke
betydningen av at unge får gode kollektive reisevaner.
Unge og studenter er følsomme for prisnivået,
og en rabatt for disse gruppene har positive virkninger på reisevanene.
Flertallet vil vise til Innst.
S. nr. 228 (2001-2002) Kollektivmeldinga der det ble fremmet forslag
om at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003 med forslag om å innføre
skole- og studentrabatt på 50 pst. fra 1. januar 2003.
Utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte
på å fremme en odelstingsproposisjon om ny lov
om frittstående skoler (friskoleloven) høsten
2002. Forslagene innebærer blant annet at kravet til formål
i privatskoleloven § 3 fjernes. Kravet erstattes med krav
til innhold og kvalitet. Videre er det foreslått at det
innføres en rett til godkjenning for søkere som
oppfyller kravene i loven, men etter forslaget skal retten til godkjenning være
betinget av at godkjenningen ikke medfører vesentlige og
langsiktige negative konsekvenser for de berørte kommunene
og deres innbyggere.
I forbindelse med endring av privatskoleloven
vurderes det endringer i tilskuddsregel 1(grunnskoler for funksjonshemmede)
og 2 (videregående skoler for funksjonshemmede). Tilskuddsregel
1 og 2 er ikke tilpasset dagens krav om individuell vurdering av
elever som har behov for spesialundervisning.
Forordet til læreplanen for grunnskolen
(L 97) åpner for at IKT-målene i grunnskoleopplæringen
kan gjennomføres gradvis ut fra det som er økonomisk
ansvarlig i kommunene.
Utdannings- og forskningsdepartementet har sendt høringsbrev
om fjerning av IKT-forbeholdet til alle kommuner, og departementet
tar sikte på å endre forskriften i løpet
av våren 2002.
I forbindelse med hovedtariffoppgjøret
våren 2000 ble det inngått en intensjonserklæring
mellom staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet og hovedsammenslutningene/Norsk
Lærerlag for å iverksette et målrettet
samarbeid over en 3-årsperiode med sikte på nye
og mer fleksible arbeidstidsordninger tilpasset dagens og morgendagens
skole. Som oppfølging av intensjonserklæringen
har partene gjennomført endringer i flere av særavtalene
som har ført til lønnsøkning for lærere
og skoleledere. I tillegg er det satt i gang om lag 500 forsøk
med alternative arbeidstidsordninger for undervisningspersonalet.
Utdannings- og forskningsdepartementet har fremmet
en odelstingsproposisjon om å ta inn bestemmelser i opplæringsloven
om elevenes skolemiljø i grunnskolen og videregående
opplæring. Det er ikke lagt opp til at lovendringen skal
få økonomiske konsekvenser for kommunesektoren.
Regjeringen vil fremme et forslag om endring
i opplæringsloven, slik at voksne som i dag har rett til
videregående opplæring, men som ikke har fullført
videregående opplæring, gis rett til realkompetansevurdering og
kompetansebevis, uavhengig av om hensikten med vurderingen er arbeid
eller videre utdanning. Nyankomne innvandrere og registrerte arbeidssøkere
uten rett til videregående opplæring gis mulighet
til realkompetansevurdering, herunder yrkesprøving og kompetansebevis,
ved at kommune eller Aetat betaler dette etter en individuell vurdering.
De som ikke har rett til videregående opplæring
får dermed en mulighet, men ikke en rett, til realkompetansevurdering.
Fylkeskommunen vil få ansvar for tilrettelegging
og gjennomføring av en utvidet ordning, herunder å tilby realkompetansevurdering
og dokumentasjon i form av kompetansebevis for alle, uavhengig av
om de har rett til videregående opplæring eller
blir henvist via kommune eller Aetat. Endringen forutsettes iverksatt innenfor
eksisterende rammer. Siktemålet er at ordningen skal tre
i kraft 1. januar 2003.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at Regjeringen vil
fremme en odelstingsproposisjon om ny lov om frittstående
skoler (friskoleloven) høsten 2002. Disse medlemmer vil
i den forbindelse henvise til de respektive partiers merknader til
forslaget når det forelegges Stortinget.
Disse medlemmer ønsker
en god offentlig skole. En offentlig skole som oppleves så god
og trygg at foreldrene ønsker å sende barna sine
dit, er en realisering av foreldreretten. Disse medlemmer ønsker å opprettholde
den offentlige skolen som et kvalitativt godt tilbud til elever
og foreldre.
Disse medlemmer anser private
skoler som er begrunnet ut fra livssyn eller alternativ pedagogikk som
et verdifullt supplement til den offentlige skolen, og ikke som
en trussel mot den. Videre anser disse medlemmer det
forhold at det tillates etablering av private skoler som en realisering
av et samfunnssyn der toleranse og mangfold er sentralt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kritisk til Regjeringens planer om å gjøre
det lettere å starte privatskoler, og at støtten
til privatskoler skal øke. Flertallet mener
det er en kvalitet ved det norske samfunn at den offentlige fellesskolen
er en møteplass for barn med forskjellig bakgrunn. I dag
er dette viktigere enn noen gang, når vi er i ferd med å bli
et flerkulturelt samfunn. Flertallet mener at de
varslede lovendringene fra Regjeringen kan føre til en
todeling av skolesystemet i Norge. Flertallet vil
understreke at det viktigste nå er å satse på å øke
kunnskapsnivået og kvaliteten i den offentlige skolen,
og vil spesielt peke på hvor viktig kommuneøkonomien
er i forhold til kvaliteten i skolen. Flertallet mener
derfor det er et paradoks at Regjeringen vil øke støtten
til de private skolene, samtidig som den ikke prioriterer å gi
kommunene rom til å satse på den offentlige skolen.
Flertallet viser til svar på skriftlig
spørsmål nr. 438 der utdannings- og forskningsministeren
opplyser at når det gjelder grunnskoleopplæring
etter opplæringslovens regler, skal kommunene ta hensyn
til elever bosatt i flyktningemottak i kommunen ved fastsettelse
av antall klasser ved et årskull, jf. § 8-3 i
opplæringsloven. Flertallet er kjent med
at dette i enkelte kommuner praktiseres annerledes. Flertallet ber
derfor Utdannings- og forskningsdepartementet treffe nødvendige
tiltak slik at praktiseringen i kommunene blir i tråd med
gjeldende bestemmelser.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Innst. S. nr. 177 (2000-2001) der disse medlemmer mente
at teknisk fagskole fortsatt skulle være et ansvar for
fylkeskommunen. Disse medlemmer mener det er viktig
at det fortsatt skal være et tilbud om teknisk fagskole
i alle fylker, noe også flertallet var opptatt av, og ber
Regjeringen følge opp dette i det varslede lovforslaget
som skal legges fram for Stortinget høsten 2002.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at rett til grunnskoleopplæring
for voksne innføres 1. august 2002. Kommunene har hatt
ansvar for å gi slike tilbud, men de har ikke hatt plikt
til det, slik de nå får. Disse medlemmer viser
til at de øremerkede midlene som har vært gitt
til grunnskoleopplæring for 16-20-årige innvandrere
over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett omfatter alle
i gruppen enslig mindreårige asylsøkere. Med innføring
av rett til grunnskoleopplæring legges de øremerkede
midlene som har vært nyttet til denne gruppen, inn i rammeoverføringene, uten
at det er lagt inn penger der som kunne sikret tilbudet.
Disse medlemmer viser til svar
på skriftlig spørsmål 411 (2001-2002)
av 28. mai 2002 der kommunal- og regionalministeren skriver:
"Rettighetsmessig endres ikke situasjonen for enslige
mindreårige asylsøkere med innføring
av rett til grunnskoleopplæring for voksne. De har ikke
hatt rett, og får ingen rett til slik opplæring.
Det blir opp til kommunene å prioritere bruken av midlene."
Disse medlemmer viser til at
enslige mindreårige er i en spesielt vanskelig
og utsatt situasjon og helt avhengig av å få grunnleggende
og videregående opplæring. Disse medlemmer mener
at det må gis rett til opplæring for enslige mindreårige
asylsøkere og vil komme tilbake til dette i eget forslag.
Disse medlemmer mener at det
offentlige skolesystemet skal representere en felles plattform for barn
og unge. Det skal være rom for alle, uavhengig av sosial
bakgrunn, religionstilknytning og verdigrunnlag. Disse medlemmer mener
det offentlige skolesystem gir alle barn og unge samme rettigheter
og muligheter til utdanning.
Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet
og den viktigste investering for framtida. Istedenfor å bruke
den muligheten vi som et svært rikt land har til å styrke
skolen, føres en politikk som i praksis betyr svekket kvalitet.
I skole og barnehage legges et viktig grunnlag for fellesskap og
samfunnsforståelse. Her skal alle sosiale lag, ulike kulturer,
etnisiteter og religioner møtes og lære å leve
sammen og forstå, respektere og dra fordelen av mangfoldet.
I et moderne multietnisk samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke den
mangfoldige enhetsskolen og barnehagene. Blir den offentlige skolen
for dårlig og gir et for snevert tilbud innen ulike pedagogiske
metoder, eller er skolen for sterkt knyttet til en religion, vil
mange som har privat økonomisk mulighet til det, velge
private løsninger.
Den offentlige skolen må følges
opp med tilstrekkelige midler til å realisere læreplanene,
gi rom for mangfold og individuelt tilpasset opplæring.
Alle former for egenbetaling i grunnskolen må fjernes.
Disse medlemmer påpeker
at Regjeringens opplegg er stikk i strid med dette. Skolen vil nå mange steder
bare ha rom for én lærer pr. klasse og spesialundervisning.
Tilpasset opplæring må kuttes ut og alle elever
får likt tilbud uavhengig av behov. Dette er stikk i strid
med SEM-erklæringen og Høyres løfter
om en bedre og mer individtilpasset skole. Nå får
vi den "likhetsskolen" Høyre i mange år har advart
mot. Det er behov for at skolen større grad tar hensyn
til at elevene har ulike evner, forutsetninger og interesser. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen har gått bort fra disse målene
og løftene.
Disse medlemmer vil påpeke
at Regjeringen nå erkjenner at godkjenning av private skoler
kan føre til vesentlige og langsiktige negative konsekvenser
for de berørte kommuner og deres innbyggere, fordi skoler kan
bli nedlagt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
sterkt bekymret over situasjonen i den norske skolen. Kvaliteten
på undervisningen, skolebygninger og skolemateriell er
svært varierende alt etter hvilken kommune en bor i, og
hvilken skole en sokner til. Disse medlemmer vil
understreke at ikke alle kommuner har ivaretatt skolesektoren på en
tilfredsstillende måte, men at staten likevel må ta
ansvar for at alle elever får et anstendig tilbud. For
at alle elever skal få et likeverdig tilbud, og at alle
skoler skal få det samme økonomiske utgangspunktet
mener disse medlemmer at staten bør overta
finansieringsansvaret for skolene.
Disse medlemmer viser til at
dagens finansieringssystem innebærer at midlene til skolesektoren legges
inn i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer
at midlene kan brukes til andre formål, noe som delvis
også synes å være tilfellet. God kvalitet
på undervisningen i skolen er en forutsetning for at Norge
skal henge med i det globaliserte kunnskapssamfunnet og bør
derfor etter disse medlemmers mening være
et sterkt prioritert politisk satsingsområde. Disse
medlemmer viser videre til at det moderne samfunnet er bygget
opp omkring enkeltindividets valgfrihet, noe som også bør
gjelde innenfor skolesektoren. Disse medlemmer vil
derfor at pengene skal følge eleven direkte til den skolen
hvor den enkelte ønsker å få sin utdanning,
og overføres fra staten. Dette vil i tillegg til å stimulere
skolene til økt kvalitet, bidra til konkurranse innenfor
skolesektoren. På kort sikt vil disse
medlemmer ta til orde for å øremerke pengene
til skolesektoren slik at de blir brukt slik Stortinget forutsetter.
Videre mener disse medlemmer at
brukerne, elevene og foreldrene, skal ha større innflytelse
i hvordan skolen organiseres og drives. Derfor er det viktig å få på plass
selvstendige driftsstyrer ved den enkelte skole der foreldrene kan
være med på å foreta bestemmelser om
hvilke områder innenfor skolen en skal satse på og
hvordan midlene som er til rådighet skal disponeres.
Disse medlemmer har merket seg
at de midlene som er avsatt på inneværende års
statsbudsjett til opprustning av skolebygg ikke er tildelt kommunene. Disse
medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen først
har pengene i utlånsordningen klar til utbetaling i desember.
Det er et problem at de kommunene som har sterkest behov for å kunne
låne midler av denne potten, ikke har råd til
dette. En rekke kommuner og fylkeskommuner står i fare
for å bli satt under administrasjon på grunn av
betydelige økonomiske underskudd. Disse kommunene vil ikke
ha mulighet for å låne penger fra denne ordningen
da de allerede har altfor mye lån. Disse medlemmer vil
peke på at det er viktig at også disse kommunene
skal få tilgang til midlene under forutsetning av at de
gjennomfører omstillinger innenfor sin drift.
Disse medlemmer er sterkt bekymret
for brukernes situasjon i skolen, og mener at en må få på plass ordninger
som gjør at brukernes opplæringstilbud ikke blir
rammet som følge av kommuners manglende prioriteringer
i skolesektoren. Opprettelsen av et skolefond, finansiert med en
statlig overslagsbevilgning der kommuner som ikke klarer å gi
et anstendig opplæringstilbud kan få tilført
midler, kan etter disse medlemmers mening være
en håndsrekning til kommunene, og en garanti for brukerne.
For å få utbetalt midler fra et slikt fond må kommunene
etter disse medlemmers syn binde seg opp til å gå inn
i en omstillingsprosess med klare krav til resultat når
det gjelder økonomi.
Disse medlemmer vil understreke
at det er stort behov for en egen melding fra Regjeringen som tar
for seg drift og investeringsordninger i norsk skole. Og vil derfor
be om å få en egen melding fremlagt som tar for seg
temaet og skisserer løsninger som kan sikre at skolenes
rammevilkår kan legge til rette for en kvalitetsheving
av skolen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en egen sak om drift og investeringssituasjonen i norsk skole
senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen
for 2004."
I St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet
går Justisdepartementet inn for at det innføres
lovpålagt kommunal beredskapsplikt. De økonomiske
og administrative konsekvensene av dette vil bli utredet i forbindelse
med lovforslaget.
I en utredning som ble lagt frem 5. mars 2001,
ble det anbefalt at nødetatene (politi, brann- og helsevesen) samler
seg om utbygging og bruk av et felles digitalt radiosamband basert
på TETRA-standarden.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet
foreslå at det innføres lovpålagt kommunal
beredskapsplikt og henviser til de respektive partiers merknader
ved behandlingen av dette.
Bestemmelsene i lov om folkebibliotek kapittel
III om fylkesbibliotek blir vurdert endret for å gi rom
for større fleksibilitet innenfor bibliotekfeltet, ved
at fylkeskommunene selv kan avgjøre hvordan de vil organisere
bibliotektoppgavene på regionalt nivå.
Gratisprinsippet skal fremdeles være
hovedregel for disposisjonsretten til materialet i folkebibliotekene, men
St.meld. nr. 22 (1999-2000) åpner for å la kommunene
få anledning til etter eget ønske å ta
betalt for datatjenester og informasjonsanalyser bl.a. når
folkebibliotekene skreddersyr informasjonstjenester som ikke har
interesse for andre enn den som bestiller tjenesten.
Bibliotekloven §§ 5 og 8 pålegger
hver kommune og fylkeskommune å ha fagutdannet biblioteksjef
og fylkesbiblioteksjef. Disse kravene skal fjernes som en oppfølging
av St.meld. nr. 31 (2000-2001).
I Ot.prp. nr. 49 (2001-2002) foreslås
det at staten skal overta oppgaver og ansvar som fellesrådene
og kommunene har i dag i forbindelse med prestenes reiseutgifter
og at staten også overtar det økonomiske ansvaret
som kommunene har for å dekke utgiftene til prestenes boligtelefoner.
Omleggingen vil bli fulgt opp ved reduksjon i rammetilskuddet fra
staten til kommunene. De budsjettmessige konsekvenser vil bli innarbeidet
i statsbudsjettet for 2003.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen som en følge av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 31 (2001-2002) vil foreslå endringer i
bibliotekloven §§ 5 og 8.
Komiteen har ingen merknader
til at staten nå får ansvaret for prestenes reise-
og telefonutgifter, og at denne endringen følges opp ved
reduksjon i rammetilskuddet fra staten til kommunene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til merknader i Innst. S. nr. 252
(1999-2000) om Kommuneøkonomien 2001 mv.
Stortinget fattet 18. april 2002 vedtak hvor
Regjeringen bes om snarest mulig å innføre et
obligatorisk introduksjonsprogram, jf. Innst. S. nr. 129 (2001-2002).
Kommunal- og regionaldepartementet vil innen utgangen av 2002 fremme
en odelstingsproposisjon om saken. Kommunene vil bli bedt om å komme
med innspill på når de vil kunne innføre
en obligatorisk introduksjonsordning. Loven vil tidligst kunne tre
i kraft 1. juli 2003. Det vurderes å åpne for
en gradvis innføring, slik at kommunene i en overgangsperiode kan
velge om de vil ta ordningen i bruk.
Beregninger viser at kommunene har merutgifter
på ca. 12 mill. kroner som overstiger de tilskudd staten
gir til utgifter knyttet til tospråklighet.
Departementet foreslår at Sametingets
tilskuddsordning til tospråklighet styrkes med 5 mill.
kroner. Midlene foreslås overført fra rammetilskuddet
til kommunene. Ytterligere styrking av tilskuddsordningen vil bli vurdert
i de årlige budsjettopplegg.
Kommunal- og regionaldepartementet vil utvide
fylkeskommunens ansvar og myndighet knyttet til de distrikts- og
regionalpolitiske virkemidlene vesentlig. Dette skal skje gjennom
en forenkling i budsjettstrukturen og desentralisering av myndighet
og ansvar. Hoveddelen av midlene, som bevilges over kategori 13.50
Distrikts- og regionalpolitikk, vil bli desentralisert til fylkeskommunene.
Fylkeskommunene vil, på bakgrunn av prosesser i partnerskapet,
foreta en fordeling av midler til SNDs distriktskontor, kommuner
og til områder hvor de selv er hovedaktører.
I framtiden er det viktig at fylkeskommunene
og kommunene eller grupper av kommuner etablerer samarbeidsformer
som gjør at deres arbeid understøtter hverandre
og legger grunnlag for en best mulig regional utvikling.
Det vil bli gjennomført en ny revisjon
av virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidler i
løpet av 2006, med virkning fra 1. januar 2007. Endring
i statusen til en kommune i virkeperioden krever at det skjer meget omfattende
endringer i kommunen sammenlignet med det bildet en hadde tidligere.
Departementet legger derfor ikke opp til endringer i virkeområdet
før tidligst i 2007.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen innen utgangen av år 2002 vil fremme
en odelstingsproposisjon om obligatorisk introduksjonsprogram for
nyankomne innvandrere og imøteser denne proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 129 (2001-2002) der et flertall
gikk inn for et obligatorisk introduksjonsprogram for flyktninger
og personer som har fått opphold på humanitært
grunnlag og de som har fått familiegjenforening med disse.
Komiteen er kjent
med at 70 kommuner til nå allerede har innført
introduksjonsprogram for flyktninger og innvandrere og så godt
som alle deltakerne har fått forbedret sine levekår.
Undersøkelser gjennomført av UDI viser også at
av 276 bosettingskommuner har 124 kommuner planer om å starte
opp med nyordningen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener at tiltaket viser så positive
erfaringer at det haster med å gjennomføre Stortingets
vedtak og at loven bør gjelde senest fra 1. juli 2003.
Komiteen viser til
merknader og forslag i Innst. S. nr. 129 (2001-2002) om obligatorisk
introduksjonsprogram.
En enstemmig komité ba også Regjeringen
vurdere om tilbudet også bør gjelde ved familiegjenforening ved
ekteskap, fordi erfaring viser at noen kvinner med minoritetsbakgrunn
nektes å lære seg norsk eller ikke ønsker å lære
seg norsk fordi deres nettverk uansett ikke består av etniske
nordmenn. Mange minoritetskvinner er økonomisk avhengig
av sine ektemenn og familie og har sterke begrensninger i sine muligheter til å ta
frie valg.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Regjeringens usosiale boligpolitikk, med manglende satsing på nyboligbygging
og bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, fører til dramatisk
prisøkning på boliger og leieboliger, noe som
igjen fører til at flere får vanskeligheter på boligmarkedet
og får behov for hjelp fra det offentlige.
Disse medlemmer viser til at
Norge har forpliktet seg gjennom flyktningekonvensjonen til å gi
asyl til dem som har behov for det. Det er kommunene som tar imot
og bosetter de som får innvilget opphold som flyktninger
eller får opphold på humanitært grunnlag. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringen, på bakgrunn
fra prognoser fra Utlendingsdirektoratet, regner med at det vil
være behov for at kommunene bosetter omkring 8 000 flyktninger
hvert år i tiden fremover. Disse medlemmer viser
til brev fra Kommunenes Sentralforbund som varsler at det bare i 2002
er et merbehov på 225 mill. kroner utover Regjeringens
opplegg for å bygge boliger til flyktninger.
Disse medlemmer viser også til
tall fra Husbanken som viser at kun om lag 2,5 pst. av de samlede
tilskuddsbevilgningene til utleieboliger pr. medio 2002 har gått
til leieboliger for ungdom. Dette er et klart brudd på Regjeringens
uttalte mål fra Sem-erklæringen om å satse
på utleieboligbygging og viser at det er behov for å øke
de samlede tilskuddsrammene til boligbygging. Disse medlemmer viser
også til at kommunene har store udekkede behov for tilskudd
til bygging av ikke-kommersielle utleieboliger. Disse medlemmer viser
til at det finnes 6 000 bostedsløse her til lands. Disse
medlemmer mener det er behov for en sosial boligpolitikk
som innebærer bygging av flere rimelige boliger og flere
ikke-kommersielle utleieboliger.
Disse medlemmer mener på bakgrunn
av dette at det er behov for å styrke Husbankens utlånsrammer og å øke
bevilgningene til boligtilskudd. Disse medlemmer viser
til sine forslag til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002) og mener
boligtilskuddet bør økes tilsvarende i budsjettet
for 2003.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til merknader og forslag i Revidert nasjonalbudsjett, der Senterpartiet
fremma forslag om økte lånerammer for Husbanken,
og økte bevilgninger til bostøtte og boligtilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter
Regjeringens forslag om at Sametingets tilskuddsordning til tospråklighet
styrkes med 5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet vil nedlegge Sametinget.
For øvrig har komiteen ingen
merknader til orienteringen fra departementet.
Finansdepartementet vil, som ledd i Regjeringens arbeid
for modernisering, effektivisering og forenkling av offentlig sektor,
gjennomføre en bred utredning av tiltak for resultatforbedring
i skatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen som ledd i arbeidet for modernisering, effektivisering
og forenkling av offentlig sektor, vil gjennomføre en bred
utredning av tiltak for resultatforbedring i skatteinnfordringen
og tilhørende kontrollvirksomhet. Utover dette avventer komiteen Regjeringens
forslag.