Aktiviteten er høy i kommunesektoren.
På midten av 1990-tallet var den årlige aktivitetsveksten
om lag 2 pst. pr. år. De senere år har aktivitetsveksten
svingt noe mer, men er fortsatt høy. Svingningene skyldes
først og fremst investeringene. Sysselsettingen og vareinnsatsen
viser en forholdsvis jevn vekst.
Bakgrunnen for den høye aktiviteten
er i første rekke reformer innen skolen, eldreomsorgen
og helsesektoren. I den forbindelse har kommunesektoren gjennomført
betydelige investeringer. I 1997 økte investeringsvolumet
med 32,9 pst. Etter at det høye investeringsnivået
ble videreført i 1998, økte det ytterligere med
4,6 pst. i 1999. Deretter har det vært en nedgang i investeringene.
Etter 1995 har kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner økt
fra om lag 1 mrd. kroner til nesten 10 mrd. kroner i 1999. Dette
må ses i sammenheng med at aktiviteten har økt
mer enn inntektene. Underskuddet ble i 2000 redusert til om lag
5,5 mrd. kroner, men anslås å øke til
6,9 mrd. kroner i 2001. Realinntektsveksten i 2001 var forholdsvis
svak, blant annet på grunn av økte pensjonsutgifter.
Kommunesektoren har en forholdsvis svak finansiell stilling.
Foreløpige tall for 2001 viser netto driftsresultat for
kommunene på 2 pst. av driftsinntektene. Dette er en nedgang
fra 2,5 pst. i 2000. Resultatet i 2001 er på linje med
resultatene i 1998 og 1999, som var de svakeste årene på 1990-tallet.
For fylkeskommunene er netto driftsresultat
for 2001 foreløpig anslått til 1,8 pst. av driftsinntektene.
Dette er tredje år på rad med negativt netto driftsresultat. Økte utgifter
i spesialisthelsetjenesten er hovedårsaken til det svake
resultatet.
Komiteen har merket
seg at aktivitetsveksten i kommunesektoren er høy og at
denne i stor grad skyldes reformer innen skolesektoren, eldreomsorgen
og helsesektoren. Aktiviteten har økt mer enn inntektene, og
dette er en av årsakene til at kommunesektoren har opparbeidet
seg en ikke ubetydelig gjeld.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti vil bemerke at det er viktig at
kommunesektoren aktivt forholder seg til gitte rammebetingelser,
og innretter sin aktivitet til denne. Trolig er det et ytterligere effektiviseringspotensiale
i mange kommuner, og dette må utnyttes.
Enkelte kommuner har dessuten trolig lagt opp
til en tjenesteproduksjon som overstiger tildelte ressurser, og etter disse
medlemmers mening er dette uhensiktsmessig både
på kort og på lang sikt. Disse medlemmer vil
dog presisere at den tar signalene om en stram kommuneøkonomi
alvorlig og vil arbeide for forbedrede rammevilkår for
kommunesektoren i årene som kommer.
Videre har disse medlemmer merket
seg at antallet kommunalt ansatte og vareinnsatsen i sektoren holder
en forholdsvis jevn vekst. Disse medlemmer har også merket
seg at det har vært nedgang i investeringene fra 1999 og
frem til i dag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
vise til sine merknader ellers i innstillingen.