Forsvarskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, og justiskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lederen Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Karstein Hansen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at forsvarskomiteen og justiskomiteen i fellesskap har behandlet St.meld. nr. 17 (2001-2002) og legger fram felles merknader.
Det vises videre til Innst. S. nr. 252 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002) om tilleggsbevilgninger i 2002 knyttet til ressursbehov innen sivilt beredskap og politiets beredskap, og til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002) Gjennomføringsproposisjonen om reformen i Forsvaret.
Komiteene vil vise til at det 21. juni 2002 ble sendt en del temaer til Justisdepartementet for nærmere utredning. Svarbrevet fra Justisdepartementet forelå 24. september 2002 og er vedlagt innstillingen.
Komiteene vil vise til at det moderne, åpne, teknologiske og demokratiske samfunnet er svært sårbart, og at det har vokst fram ulike aktører og utfordringer som kan true den kollektive sikkerheten. Et mer sårbart og åpent samfunn gjør at usikkerheten og uforutsigbarheten er større. Komiteene mener vi må ha en visjon om et trygt og robust samfunn som avverger trusler og overvinner kriser. Det betinger tilgjengelige ressurser som kan settes inn på fleksibel måte, men med klare kommandolinjer og sentralt definert ansvar.
Komiteene vil vise til at det i dagens situasjon og med fremtidens trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering innenfor en mer spesifikk og strukturert ramme enn det meldingen legger opp til. Dette er en nødvendighet dersom fremtidige trusler i kjente og ukjente former skal kunne forebygges på en strukturell og effektiv måte. Komiteene er enig i beskrivelsen av de betydelige utfordringer som fremkommer i NOU 2000:24 Et sårbart samfunn, hvor det beskrives slik:
"Et åpnere verdenssamfunn, mer komplekse teknologiske systemer, avhengigheten av elektroniske informasjons- og kommunikasjonssystemer, tett sammenkoblede produksjons- og leveransesystemer for mat, samferdselssystemer med økt trafikktetthet og høyere hastigheter og et næringsliv i stadig raskere omstilling - alt dette skaper stadig nye og raskere skiftende sårbarhetsforhold. Den åpnere verdensøkonomien og endringer i det politiske landskapet har dessuten ført til at også trusselbildet når det gjelder kriminelle handlinger er vesentlig endret."
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget fikk St.meld. nr. 17 (2001-2002) til behandling i vårsesjonen 2002, og at disse medlemmer mente Stortinget burde ha levert sin innstilling i samme sesjon. Disse medlemmer mener at framdriften i viktige tiltak for å styrke samfunnssikkerheten dermed har blitt svekket.
Disse medlemmer understreker betydningen av å videreføre et totalforsvarskonsept eller totalberedskapskonsept, men at det vil være en rekke nye utfordringer knyttet til disse begrepene i en tid hvor en rekke relevante funksjoner er privatiserte eller gjort om til aksjeselskaper. Det offentlige har på en rekke områder de siste årene gitt fra seg styringsmuligheter gjennom liberalisering og overgang til markedsbaserte løsninger, blant annet gjelder dette energisektoren. Disse medlemmer mener at dette kan ha svekket evnen til beredskap på viktige områder, og mener at St.meld. nr. 17 (2001-2002) burde ha gitt denne problemstillingen en bredere vurdering.
Komiteene viser til at NATOs strategiske konsept fra 1999 definerte de nye trusselbildene: terroristnettverk, internasjonal kriminalitet, spredning av masseødeleggelsesvåpen og atomvåpenkompetanse. 11. september 2001 viste at såkalt asymmetrisk krigføring er det åpne samfunnets største trussel. Komiteene mener den totale samfunnsberedskapen i stor grad må rettes inn mot å forebygge og håndtere nettopp asymmetrisk krigføring i regi av velorganiserte terroristnettverk. Komiteene viser for øvrig til at det i perioden etter at meldingen ble lagt fram har vært betydelig internasjonal dynamikk knyttet til trusler mot samfunnets sårbarhet, både gjennom utilsiktede hendelser som flomkatastrofen i sentrale deler av Europa samt gjennom de nye informasjonene som er kommet fram i kjølvannet av etterforskningen av terrorangrepene mot USA.
Komiteene understreker også betydningen av en helhetlig sikkerhetspolitisk tenkning. Komiteene mener at Norges strategisk viktige posisjon som stor energileverandør kan gjøre Norge utsatt i forhold til å bli blandet inn i konflikter hvor olje spiller en viktig rolle. Slike konflikter oppstår med jevne mellomrom.
Visjoner
Komiteene mener at det må skapes en ramme og målsetting for samfunnssikkerhetsarbeidet der et trusselbilde mot den enkelte borgers individuelle sikkerhet basert på tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum. Samtidig skal nasjonal sikkerhet og forsvar av norsk territorium, luft- og sjøområder stå fast, jf. de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske mål som er fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2001-2002), og i Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).
Demokrati som styringsform og grunnleggende verdier og normer skal forsvares.
Samtidig må forebyggende arbeid og prioriteringer legges til grunn i arbeidet for sikkerhet mot utilsiktede hendelser mot den enkelte borgers fysiske og psykiske sikkerhet.
Nasjonen skal ved en samordnet nasjonal og internasjonal bruk av ressursene forsvares mot enhver nåværende og fremtidig tilsiktet trussel mot den enkelte borgers sikkerhet.
Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, deler Sårbarhetsutvalgets visjon om et trygt og robust samfunn som avverger trusler og overvinner kriser. Samfunnet skal sikres mot utfordringer mot sentrale samfunnsverdier som liv, folkehelse og velferd, livsmiljøet, det demokratiske system og dets lovlige institusjoner, nasjonal styringsevne og suverenitet, landets territoriale integritet, materiell og økonomisk trygghet og kulturelle verdier.
Flertallet mener at det må skapes en ramme og målsetting for samfunnssikkerhetsarbeidet der et trusselbilde mot den enkelte borgers individuelle sikkerhet basert på tilsiktede og utilsiktede hendelser settes i sentrum. Samtidig skal nasjonal sikkerhet og forsvar av norske territorium, luft- og sjøområder stå fast, jf. de sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske mål som er fastsatt i Innst. S. nr. 342 (2000-2001).
Samtidig må forebyggende arbeid og prioriteringer legges til grunn i arbeidet for sikkerhet mot utilsiktede hendelser mot den enkelte borgers fysiske og psykiske sikkerhet.
Nasjonen skal ved en samordnet nasjonal og internasjonal bruk av ressursene forsvares mot enhver nåværende og fremtidig tilsiktet trussel mot den enkelte borgers sikkerhet.
Målsettinger
Komiteene mener at følgende målsettinger må legges til grunn for samfunnssikkerhetsarbeidet i fremtiden:
-
– Norge skal oppleves som et trygt og sikkert land å leve og virke i.
-
– Samfunnets samlede ressurser skal gjennom samordnet bruk og prioriteringer settes inn i samfunnssikkerhetsarbeidet.
-
– Norge skal aktivt bidra innen internasjonale organisasjoner og gjennom internasjonale virksomheter for derigjennom indirekte å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet.
-
– Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet og det organisatoriske ansvaret skal gjenspeile dette.
-
– Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid skal prioriteres, samtidig som trening og øvingsvirksomhet ytterligere skal intensiveres.
Totalforsvarskonseptet for samfunnssikkerhet og sårbarhet
Komiteene viser til at det moderne samfunnet også er et sårbart samfunn, der trusler mot folks trygghet både består av utilsiktede og tilsiktede hendelser.
De utilsiktede hendelsene kan være naturkatastrofer som flom, skogbrann eller skred. Det kan være større ulykker som utløser behov for en militær og sivil beredskap, slik som store hotellbranner, utblåsinger på oljeplattformene eller fly- og togulykker. Utilsiktede hendelser kan også være feilhåndtering som utløser kaos, kriser eller katastrofer.
Tilsiktede hendelser er terrorangrep, sabotasje, spionasje, internasjonal kriminalitet i stort omfang. Den sikkerhetspolitiske utviklingen viser at det internasjonale samfunnet står overfor et sammensatt risikobilde som er uforutsigbart.
De samlede ressurser innenfor sivilt beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre at samfunnet er rustet til å møte utfordringene som moderne terrorisme representerer. Et totalkonsept må styrke samarbeidet mellom sivilt og militært beredskap og definere vanskelige gråsoner i akutte situasjoner.
Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at beredskapslovgivningen ble gått gjennom i 1995 ref. NOU 1995:31. Med bakgrunn i siste års hendelser som f.eks. terrorangrepene 11. september og flomkatastrofen i Europa, vil flertallet be om at beredskapslovgivningen gjennomgås på nytt bl.a. med tanke på klargjøring av kommandolinjer.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at meldingen ikke i tilstrekkelig grad fastsetter et totalkonsept for samfunnssikkerhet, sårbarhetsforebygging og antiterrortiltak. Dette flertallet mener derfor at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med proposisjoner der hvor blant annet utgangspunktet er et totalkonsept som omfatter forebygging, beredskap og krisehåndtering, og der en rekke av de områdene som beskrives i meldingen konkretiseres. Dette flertallet mener videre at det bør opprettes et kompetansesenter for totalforsvaret, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.
Sentralt ansvar
Komiteenes flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det overordnede styringsansvar i krisesituasjoner omorganiseres i flere land. Sårbarhetsutvalget foreslo ett overordnet departement, et innenriksdepartement.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at Regjeringen ikke ønsker et slikt departement, men heller foreslår en rekke andre organisatoriske grep. Dette flertallet vil peke på at det i dagens situasjon og med framtidens trusselbilde er nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering innenfor en spesifikk og strukturert ramme. Dette flertallet vil be Regjeringen legge frem forslag om en sentral krisehåndteringsenhet som ved kriser skal ha koordineringsansvar av departement og etater som må være operative i beredskapsarbeidet.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at følgende virkemidler og organisatoriske endringer skal være styrende for det videre arbeid og organisering av samfunnssikkerhetsarbeid: Det overordnede ansvar for samfunnssikkerhetsarbeidet tillegges det øverste nivået i regjeringen og forvaltning ved at det etableres et Nasjonalt sikkerhetsdirektorat under Statsministerens kontor (SMK). Disse medlemmer mener dette direktoratet kan bemannes med relevant personell fra de andre ulike fagdepartementer, direktorater og etater. Det er naturlig at deler av Justisdepartementets rednings- og beredskapsavdeling innlemmes i dette direktorat. Etterretninger, overvåkning og sikkerhet vil stå meget sentralt for å nå målsettingene. Nasjonalt sikkerhetsdirektorat skal sikre en helhetlig bruk av alle EOS-ressurser innenfor et utvidet trusselbilde. Disse medlemmer ser det som nødvendig at direktoratet har tilgang til all relevant informasjon innhentet av PST, FO/E, NSM, tollvesenets E-tjeneste etc. I denne forbindelse er det nødvendig med en viss form for rapportering fra tjenestene til direktoratet. Det er i denne forbindelse viktig at denne form for informasjons-innhenting ikke kommer i veien for internasjonalt arbeid på dette felt. Disse medlemmer mener at arbeidet med sikkerhet og beredskap er for fragmentert, og foreslår at dette arbeidet blir koordinert ved at særlig viktige aspekter ved samfunnets sikkerhets- og beredskapsarbeid styres av direktoratet og at dette gir autoritet og gjennomslagskraft for samfunnssikkerhet i bred forstand. Hensikten er å gi dette arbeidet økt politisk fokus og tyngde, øke mulighetene for å se helheten i beredskapsarbeidet og sikre en bedre ressursutnyttelse. Nasjonalt sikkerhetsdirektorat bør få rapporter fra blant annet Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Direktoratet for sivilt beredskap, Direktoratet for brann og elsikkerhet, hovedredningssentralene og fylkesmennenes beredskapsenheter, samt den delen av Forsvarets sikkerhetstjeneste som får oppgaven som nasjonal sikkerhetsmyndighet. Disse medlemmer mener at andre virksomheter som bør rapportere til samme direktorat er blant annet Oljedirektoratets sikkerhetsavdeling, Statens strålevern, Produkt - og elektrisitetstilsynet og transporttilsynene. Disse medlemmer foreslår at det utvikles en samlet strategi og metode for tilsynsvirksomheten. Direktoratets samordnings- og tilsynsrolle på sikkerhets- og beredskaps-området skal videreutvikles og styrkes videre, ut fra det arbeid som ble utført av Justisdepartementet, særlig i forhold til samfunnskritiske funksjoner. Direktoratet blir tillagt et samordnings- og tilsynsansvar for beredskapsarbeidet i sivil sektor og skal fastsette overordnede retningslinjer og rammer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i departementene. Direktoratet skal på bakgrunn av de overordnede målsettinger operasjonalisere arbeidet innenfor sine sektorer og utforme konkrete mål. Direktoratet vil på dette grunnlag holde en samlet oversikt.
Direktoratets nye samordnings- og tilsynsrolle vil gi en helhetlig oversikt og gi muligheter til å se forebyggende sikkerhetsarbeid og beredskap i alle sektorer samlet, herunder samfunnssikkerhetsmessige viktige funksjoner som transportsektoren, petroleumsvirksomheten og energiforsyningen. Arenaer for dialog og mulighet for erfaringsoverføring mellom samfunnsviktige områder vil kunne etableres. Samordningen av planleggingen skal styrkes slik at alvorlige beredskaps- og sikkerhetsutfordringer reflekteres i de tiltak som planlegges iverksatt ved kriser. Dette kan for eksempel gjelde en samordnet vurdering av hvilke tiltak som bør iverksettes i tilfelle alvorlig svikt i IKT, særlig knyttet til samfunnskritiske funksjoner.
Disse medlemmer viser til at de foreliggende endringer i ansvarsforhold og organisasjonsstrukturer vil medføre behov for en rekke endringer i lover, forskrifter, instrukser, budsjettrutiner mv. Disse medlemmer ber Regjeringen om hurtigst mulig å komme tilbake til Stortinget med en oppstilling av og forslag til endringer i det lovtekniske grunnlaget. Disse medlemmer vil videre bemerke viktigheten av at overgangsfasen mellom nåværende organisasjoner og ansvarsfordeling, og den som foreslås i denne innstillingen, blir gjort så kort som mulig. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av at det i overgangsfasen blir klargjort det overordnede ansvars-forhold.
Komiteene vil presisere
at den grunnleggende kunnskapen om hva som skaper sårbarhet
bør prioriteres. Det er avgjørende at det utvikles
robust infrastruktur i alle samfunnsviktige institusjoner.
Komiteene har for øvrig
merket seg konklusjonen om at samfunnet etter den evaluerte perioden
1999-2002 har et betydelig høyere kunnskapsnivå om årsaker
til sårbarhet, hvordan unngå å øke
den og hvordan forebygge skader.
Komiteene har merket
seg at samfunnet skal ha en beredskap som gir god håndtering
av omfattende hendelser, uansett art, så vel i fred som
under kriser og krig.
Det er viktig at beredskapen er så godt
samordnet at de ulike sektorenes tiltak på sikkerhets-
og beredskapsområdet fremstår som en
helhet.
Komiteene er enig i at samfunnssikkerhetsarbeidet
skal sikre en systematisk identifisering av truslene mot - og sårbarheten
i - samfunnet. Det må iverksettes forebyggende tiltak for å hindre
uønskede hendelser og avhjelpe den sårbarhet som
er uakseptabel.
Komiteene er enig i nødvendigheten
av å styrke kampen mot terrorisme gjennom et bredt spekter
av mottiltak. Terrorhandlinger fra ikke-statlige aktører
er i stand til å ramme det sivile samfunnet i et omfang
som kan true nasjonal sikkerhet.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
meldingens syn på terrorisme kan virke noe snever. Den
tar blant annet ikke for seg terrorisme utført av organisert
kriminalitet. I en tid der det er stor politisk og økonomisk
uro i store deler av verden, er det en oppblomstring av ulike typer
organisert kriminalitet. Dette gjør seg også gjeldende
i Norge, som det også vises til i meldingen. Terror mot
grupper eller enkeltpersoner og instanser er sannsynlig. Et eksempel
på en form for terror, er forgiftningen av konkurrenters
smuglervarer (sprit/narkotika). Disse medlemmer mener
dette er en form for terror som vil skape en begrunnet frykt og
usikkerhet i samfunnet (og derfor må defineres som terror),
ikke bare blant de som åpent kjøper av disse partiene,
men også av menigmann da de kan frykte at de får
i seg disse varene uforskyldt. Disse medlemmer ser
også at det genereres store beløp til terrornettverk
igjennom organisert kriminalitet.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at bekjempelse av terrorisme er viktig for å trygge også det
norske samfunnet, men mener at en siden 11. september 2001 i for
stor grad har fokusert på mulighetene for å ta
i bruk militære virkemidler mot terrorisme. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen i St.prp nr. 55 (2001-2002)
slår fast at "det i langt større grad enn før
er rom for å anvende hele spektret av sikkerhetspolitiske
virkemidler, i første rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige,
(3) politimessige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6)
informasjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære,"
og videre at "Bruk av militærmakt utgjør kun ett
slikt virkemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være
det dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet." Disse medlemmer mener
at dette perspektivet må avspeiles også i budsjettsammenheng
ved at en ser på forholdet mellom de midler som bevilges
til militære formål og de midler som brukes i
andre sammenhenger for å forebygge eller løse
konflikter.
Disse medlemmer viser til at
Sårbarhetsutvalget i sin utredning uttrykte følgende:
"Utvalget anser heller ikke at det er unaturlig å stille spørsmål
ved balansen i ressurstildelingen mellom den sivile og den militære
delen av samfunnets totalberedskap mot ekstraordinære påkjenninger,
gitt de grunnleggende endringene i trusselbildet."
Disse medlemmer støtter
utvalget i at dette er en viktig problemstilling.
Disse medlemmer vil følge
opp dette i sammenheng med de årlige budsjettbehandlingene.
Disse medlemmer understreker
at i tillegg til å påføre samfunnet menneskelige
tap og lidelser, er et hovedproblem med terrorisme at det skaper
frykt og usikkerhet som kan bidra til å lamme samfunnet
og svekke demokratiet og vernet om sivile rettigheter. Dette har
vært en utbredt virkning av terroranslagene mot USA 11.
september 2001. Disse medlemmer viser til at også i
Norge har det etter 11. september 2001 vært reist en rekke
forslag som ville være i strid med grunnleggende sivile
rettigheter om de ble realisert. Dette viser at samfunnet ikke bare
må ha en beredskap mot de fysiske skadene terror kan påføre
oss, men også de skadene trusler om terror kan påføre
demokratiet.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen
av en helhetlig tilnærming til samfunnssikkerhet, og mener at
et samfunn med svært sterkt fokus på økonomisk konkurranse,
nedskjæring i bemanning på en rekke arbeidsplasser
og svekket vern av viktige arbeidsmiljøstandarder kan bidra
til økt risiko for storulykker. I denne sammenhengen kan
transportsektoren være særlig utsatt. Økt
teknologiavhengighet og internasjonalisering er faktorer som kan
bidra til å svekke beredskapen i samfunnet.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Norge av denne grunn ikke er tjent med å spille en framtredende
rolle i internasjonale, offensive operasjoner slik som i Afghanistan, men
at vi burde konsentrere vår militære innsats internasjonalt
om fredsbevarende og humanitære oppdrag.
Komiteene har merket
seg at begrepet organisert kriminalitet ikke har noe entydig innhold,
og at det i Norge ikke finnes lovfestet definisjon av begrepet.
Det sentrale er imidlertid at det dreier seg om alvorlig vinningsmotivert
kriminalitet som baseres på nettverk, ofte på tvers
av landegrensene.
Komiteene ser det som en skremmende
utvikling at den organiserte kriminaliteten øker så kraftig
i mange deler av verden. I mange tilfeller brukes vold, trusler
om vold og korrupsjon. Når korrupsjonskulturen flere steder
sprer seg like fort blant offentlige tjenestemenn og politikere,
kan slik kriminalitet bidra til å destabilisere statsstyret,
med derav økt fare for sikkerhetspolitiske kriser. Det
er ellers kjent at flere terroristorganisasjoner finansierer sin
virksomhet gjennom organisert kriminalitet, for eksempel narkotikahandel. I
mange tilfeller blir utbyttet hvitvasket i tilsynelatende lovlig
næringsvirksomhet. Dette gir norske myndigheter store nasjonale
og internasjonale utfordringer.
Komiteene vil understreke viktigheten
av at Norge deltar på de sentrale internasjonale arenaer
for å styrke landenes samarbeid til å bekjempe
organisert kriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Dette gjelder særlig
opp mot EU, Europarådet og FN.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
organisert kriminalitet i dag er en stor og voksende trussel i vårt
samfunn. Disse medlemmer mener at det for å få en
bredest mulig forståelse for denne kriminalitetens omfang,
bør forskes på hvor store økonomiske
konsekvenser denne kriminalitet medfører.
Komiteene merker seg
at Senter for informasjonssikring er under etablering som et treårig
prøveprosjekt under Nærings- og handelsdepartementet. Komiteene ser
behovet for et felles ressurs- og kompetansesenter for offentlige
og private aktører.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
Senter for informasjonssikring (SIS) er en god løsning
på de utfordringer som ligger under dette felt. Det er
viktig at det er et bredt samarbeid mellom sivil og offentlig sektor.
Komiteene mener det
er svært viktig at Økokrim oppretter et senter
til bekjempelse av datakriminalitet.
Komiteene mener det blir viktig å utvikle
lovverk og tiltak mot IKT-kriminalitet.
Komiteene er enig i at tilgang
til robuste og effektive kommunikasjonsmidler, med kvalitet og god
funksjon, er en helt nødvendig forutsetning for maksimal utnyttelse
av samfunnets ressurser i en krisesituasjon. Komiteene vil
presisere viktigheten av at alle aktørene i totalberedskapen
kan kommunisere med hverandre.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Regjeringen i meldingen foreslår et TETRA-nett for å styrke
rammekommunikasjon og samband mellom de lokale nødetater
og sentrale aktører.
Flertallet viser til flere store
ulykker de senere årene hvor GSM-nettet i ulykkesområdene
raskt ble satt ut av spill. Dette førte igjen til store
utfordringer for redningsmannskapenes kommunikasjon mellom skadested
og omverden. Det er en nødvendighet innen kort tid å skifte
ut de eksisterende analoge radiosamband med nye digitale løsninger.
Det nye TETRA-nettet er i dag det nettet som har den beste anvendeligheten
blant de som er kjent i markedet. Flertallet vil
vise til erfaringer som ble gjort under første fase av
redningsarbeidet i New York 11. september i fjor. Mange brannmannskaper
fikk aldri beskjeden om å trekke seg ut av bygningen før
den raste. Det er nødvendig at nødetatene har
utstyr som fungerer over alt og at de får de samme meldingene
samtidig.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til at TETRA i dag er en mulig løsning på beredskapsnett. Disse
medlemmer mener at det må vurderes andre alternativer
som kan sikre en rask utbygging. Det bør vurderes andre digitale
løsninger, hvor utbyggingskostnadene og bruksmulighetene
er på et forsvarlig nivå. Disse medlemmer ser
det som naturlig å innhente erfaring fra tilsvarende prosjekter
i andre land i denne sammenheng. Disse medlemmer har
registrert at i Tyskland har Vodafone utviklet et beredskapsnett
gjennom en anvendelse av GSM-nettet.
Disse medlemmer mener en annen
løsning kan være å integrere dette i
større grad med Forsvarets eksisterende nett.
Komiteene er opptatt
av en effektiv kriminalitetsbekjempelse og ser viktigheten av at
politiet får gjennomført kommunikasjonskontroll
der lovens betingelser er til stede.
Komiteene har merket
seg at Samferdselsdepartementet har ansvaret for og bevilger midler
til en reservedelsordning. Det er fornuftig at Samferdselsdepartementet
og Forsvaret sammen foretar en vurdering av behovet for ordningen
i forhold til dagens trusselbilde.
Komiteene er kjent med prosjektet
"sårbarhetsreduserende tiltak innen transport"
som er ventet ferdig i 2003, og som bør komme som en del
av Nasjonal transportplan for 2006-2015.
Komiteene viser til at Sårbarhetsutvalget
foreslo å opprette en uavhengig tilsynsordning for sikkerheten på veger
og i tunneler, og at det skulle utarbeides klarere krav til sikkerhetsnivå i
konsesjonsvilkårene når transportruter legges
ut på anbud. Komiteene viser til at det
er betydelige oppgaver knyttet til å opprettholde og styrkes
sikkerheten for transport på veger og i Norges mange tunneler,
også knyttet til bedre sikring av transport av farlig gods
langs norske veier. Komiteene mener at disse forslagene
fra Sårbarhetsutvalget bør følges
opp og vil be Regjeringen om å utrede en tilsynsordning
som skal ivareta sikkerheten på veger og i tunneler, samt å utarbeide
tydeligere krav til sikkerhetsnivå i konsesjonsvilkårene
når transportruter legges ut på anbud.
Komiteene mener at et viktig
bidrag til sårbarhetsforebygging og antiterrortiltak er
sikkerhet ved flyplasser, ved sjøtransport og t-bane/togtunneler
og vegtunneler.
Komiteene vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke
sikkerheten i t-bane/togtunneler, vegtunneler og ved sjøtransport
i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteene mener
det må innføres sikkerhetskontroll ved alle større
flyplasser og at ID-kontrollen skjerpes.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et transporttilsyn vil kunne være en naturlig instans for å ivareta
transportberedskapen. Disse medlemmer mener et eget
tilsyn vil medføre bedret koordinering av ulike tiltak
og planutvikling på tvers av sektorer.
Disse medlemmer mener en oppgradering
av brannfarlige tunneler er en nødvendighet med tanke på de
menneskelige og infrastrukturelle forhold som berøres av
en eventuell brann i flere av disse tunnelene.
Komiteene vil be Regjeringen
vurdere om politiet bør få nødvendig
lovgivning for å kunne få adgang til passasjerlistene
ved innenriksflyvninger, i tillegg til utenriksflyvninger.
Komiteene vil be Regjeringen
foreta en gjennomgang om sikkerhet og antiterrortiltak mot norsk
skipsfart.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil sikre god og likeverdig matvareberedskap
i alle deler av landet, og ber Regjeringen vurdere å gjenopprette
et beredskapslager i Finnmark med 20 dagers basismatvarelager. Disse
medlemmer vil videre be Regjeringen om å vurdere å opprettholde
et matkornlager og et såkornlager i Nord-Norge og Sør-Norge
for å sikre befolkningen under ekstreme forhold.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at etterretning, overvåkning og sikkerhet vil stå meget
sentralt for å nå målsettingene for samfunnssikkerhetsarbeidet.
Derfor opprettes en EOS-komité med et eget fast sekretariat (Koordinerings-
og rådgivningsutvalget (KRU)) som skal sikre en helhetlig
bruk av alle EOS-ressurser innenfor et utvidet trusselbilde. Flertallet mener sekretariatet
må inneha en bred analysekompetanse for komiteen som er
basert på en bred tilnærming til det samlede trusselbilde.
Flertallet vil påpeke
viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at meldingen
går inn for å etablere et nytt direktorat for
beredskap og samfunnssikkerhet.
Flertallet slutter seg til det,
og vil sterkt understreke at det reelt sett må være
et nytt direktorat som må utvikles til en bred og slagkraftig
beredskapsorganisasjon.
Flertallet gir sin tilslutning
til de ansvarsområder som det nye direktoratet bør
omfatte, men understreker at det samlede ansvar for brann (og ikke
bare tilsynet med de kommunale brannvesen) sammen med ansvaret for
storulykker bør overføres til det nye direktoratet. Det
er viktig at det nye direktoratet etableres så raskt som
mulig. Flertallet har merket seg at Regjeringen i
den kommende tilsynsmelding vil komme tilbake til spørsmålet
om lokalisering og eventuell overføring av andre ansvarsområder. Flertallet mener
denne vurderingen også må omfatte næringsdelen
i Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Dette bør ikke
forsinke arbeidet med å få det nye direktoratet
etablert. Direktoratet skal ha felles myndighetslinje fra sentralt
til lokalt nivå innen sivilt beredskap.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Forsvarets overkommando/sikkerhetsstaben oppgraderes
til direktorat under navnet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
Flertallet viser til at NSM skal
ha ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven. Flertallet har
merket seg at NSM er faglig underlagt Forsvarsdepartementet, men
rapporterer til Forsvarsdepartementet i militær sektor
og Justisdepartementet i sivil sektor.
Flertallet vil påpeke
viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.
Det vises for øvrig til Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Forsvarsdepartementet
der det under samme kapittel i tillegg foreslås opprettet
en egen sikkerhetsstab hos Forsvarssjefen.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet støtter opprettelsen av Nasjonal
sikkerhetsmyndighet som et nytt direktorat, men mener at dette administrativt
bør legges under Justisdepartementet.
Komiteene vil i hovedsak
slutte seg til meldingens omtale og forslag.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
er i utgangspunktet enig i at det er hensiktsmessig at Sivilforsvaret
organiseres fylkesvis i 18 kretser. Flertallet anser
imidlertid at det på grunn av de store avstandene og særlige
utfordringer i Nord-Norge er hensiktsmessig å dele Finnmark
i to kretser og at nåværende Midtre Hålogaland
politidistrikt blir en egen krets (for deler av Nordland og Troms).
Kretsstrukturen vil i det vesentlige falle sammen med HV-distriktene,
særlig i Nord-Norge.
Komiteene har merket
seg at meldingen foreslår å legge ned en til to
av Sivilforsvarets skoler, mens Justisdepartementet i St.prp. nr.
1 (2002-2003) varsler en gjennomgang av skolesituasjonen. Komiteene vil opprettholde
skolene i Heggedal og Jæren, og vil fremme forslag om dette.
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en vurdering av
den totale skolesituasjonen for sivilt beredskap. Det vises for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003)
for Justisdepartementet.
Komiteene ser det som ønskelig
at tidligere forsvarsanlegg der det er hensiktsmessig og kostnadsbesparende
kan utnyttes av politiet og den sivile beredskap. Komiteene viser
her til merknadene til flertallet i justiskomiteen i Innst. S. nr.
259 (2001-2002) for Justisdepartementets leie og bruk av Luftforsvarets
tidligere skolesenter i Stavern.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Eggemoen på Ringerike
og Torpomoen i Ål i Hallingdal med nær tilgang
til store fjellområder kan også være
anlegg som politiet og andre statlige aktører kan bruke.
Det vises i den forbindelse til tidligere merknad om et kompetansesenter
for totalforsvarskonseptet.
Komiteene vil videre vise til
at Sivilforsvaret vil ha en svært sentral rolle innen sivilt
beredskap i et nært samarbeid og samspill med frivillige
organisasjoner, Heimevernet og andre deler av Forsvaret.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er mest hesiktsmessig å redusere antallet sivilforsvarskretser
til 27 slik at dette sammenfaller med antall politidistrikter.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en ikke bør foreta en så dramatisk reduksjon
av antall kretser som det Regjeringen legger opp til. Disse
medlemmer går inn for at Sivilforsvaret organiseres
i 24 kretser, i hovedsak tilsvarende det geografiske mønsteret
for politidistriktene.
Heimevernet (HV) har spesielle kvaliteter, ikke minst
lokalkunnskap og tilstedeværelse, som gjør at HV-avdelinger
har et potensial til å være en viktig ressurs
innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteene viser
til Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002),
der en samlet forsvarskomité bl.a. sier om HVs framtid:
"Komiteen vil imidlertid at det legges vekt på følgende
forhold:
I forbindelse med tiltak mot terror viser
komiteen til at Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokalkunnskap
og tilstedeværelse over hele landet, som gjør
at heimevernsavdelinger har et potensial i seg til å være
en viktig ressurs innenfor Norges sikkerhets- og beredskapsarbeid.
Komiteen mener imidlertid at dersom potensialet som ligger i Heimevernet,
skal bli realisert, krever dette at heimevernsavdelinger og mannskaper
gis en trening og et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere
forskjellige typer oppgaver. Dersom Heimevernet skal ha evne til
mer fleksibelt å samarbeide med andre militære
og sivile aktører i en antiterrorberedskap, må det
innebære en kvalitetsheving med enda større vekt
enn i dag på spesialstyrker innenfor det totale Heimevernet.
Komiteen
vil vise til at det er i de store byene med stor befolkningstetthet
og institusjoner med stor symbolverdi og i sentra for industri og
næringsliv, bl.a. oljeinstallasjoner, at terrortrusselen
i Norge er størst. Komiteen mener Heimevernet bør
spille en viktig rolle i et samspill med samfunnets øvrige
ressurser for å sikre slike steder.
Komiteen
vil vise til at Heimevernet på 80-tallet fikk i oppdrag å opprette
styrker med spesialutdannelse som kunne bidra til å motvirke
sabotasje og terrortrusler. Slike ble etablert i de større
byene. Komiteen mener at de nevnte avdelinger må rustes
opp og ytterligere prioriteres innenfor norsk sikkerhets- og beredskapsarbeid. Komiteen
mener videre at Heimevernets jegertropper bør bemannes
med frivillige og særlig egnede mannskaper blant vernepliktige.
Komiteen mener det må stilles større krav til
befalet i Heimevernet."
og videre:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
mener det bør vurderes en omstrukturering som bl.a. innebærer
at distrikter deler funksjoner eller slås helt sammen.
Dette under forutsetning av at de økonomiske gevinstene
som oppnås, går uavkortet til å styrke
heimevernsområdene og avsnittene i de aktuelle distriktene.
På bakgrunn
av at Heimevernet utgjør det territoriale landforsvar,
ber komiteen om at Heimevernets oppgaver, organisering og struktur
gjennomgås. Resultatet av dette arbeidet legges frem for
Stortinget på egnet måte i løpet av planperioden."
Komiteene vil vise til mobilisering
av politifolk i Heimevernet, og mener at fritaksordningen for viktige beredskapsgrupper
må gjennomgås på nytt med sikte på at
inntil 250 polititjenestemenn kan rulleføres i Forsvaret.
Spørsmålet om eventuelle strakstiltak
knyttet til HV-våpen henvises til Bdusjett-innst. S. nr.
7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at det i meldingen legges til grunn at HVs rolle
i beredskapssammenheng har fått økt betydning
i sammenheng med reduksjonene i Forsvaret for øvrig. Disse
medlemmer mener at dersom man tillegger HV, og da spesielt HV
016-avdelinger, større vekt enn tidligere, må dette synliggjøres
i konkrete tiltak for å bedre deres kapasitet til å løse
de tiltenkte oppdrag. Disse medlemmer mener at det
er en misforståelse dersom man tror at HV 016-avdelingene
er spesialister innen antiterror og andre spesialoppdrag. For å kunne
definere en militær avdeling som spesialavdeling, er det
en forutsetning at denne styrken er i daglig tjeneste, og at tjenesten
er av en karakter som ut fra ferdighetskrav kan karakteriseres som
spesiell (fysisk, psykisk, tekniske ferdigheter). I Norge har vi
bare to slike avdelinger, Marinejeger-kommandoen og Hærens
jegerkommando. Disse medlemmer mener at dersom det
er en forutsetning at HV"s spesial-avdelinger skal løse
oppdrag av en spesiell karakter mot terrorister, må disse
avdelinger styrkes utdanningsmessig, og tjenesteformen må da
radikalt omlegges.
Komiteene viser til at både
Forsvaret og Kystverket spiller en betydelig rolle når
det gjelder maritim overvåking og trafikkontroll. Kystverket
driver tre trafikksentraler for farvann med behov for kontroll.
Fra 2003 vil det gradvis bli innført et internasjonalt
påbud om at store deler av verdens handelsflåte
skal utstyres med systemer for automatisk identifisering (AIS).
Det innebærer at de enkelte land må etablere et
eget mottaksapparat langs kysten.
Komiteene er kjent med at det
er tatt et initiativ til et samarbeid mellom Kystverket og Forsvaret
om hvordan norskekysten best skal kunne dekkes av et AIS-system.
Komiteene viser til de oppgaver
som er tillagt Landsdelskommando Nord og den rollen Reitan må ha som
et senter for beredskap og overvåking. Komiteene mener
det skal opprettes en krisestyringskommando for nordområdene
på Reitan og fremmer forslag om dette.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette
Forsvarets Bildeoppbyggingssentral (FOBOS) ved Luftforsvarets stasjon
Sørreisa. Dette er etter disse medlemmers oppfatning
en hensiktsmessig plassering også med tanke på de
investeringer som er blitt foretatt i installasjonen.
Komiteene viser til
at det blant annet på bakgrunn av økt transport
av olje fra Russland er nødvendig å styrke overvåkningen
av den norske kystlinjen, og styrke beredskapen mot større
ulykker og uhell. Komiteene vil be Regjeringen om å utrede
opprettelsen av en miljøovervåkningsenhet for
nordområdene som skal ha til formål å styrke
kystovervåkningen.
Komiteene er kjent med at Kystverket
på oppdrag fra Fiskeridepartementet har fått utredet
spørsmålet om en trafikksentral i Nord-Norge slik
det ble varslet i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteene mener
det er miljømessig viktig å sikre en god overvåkning
av sjøtrafikken i nordområdene og mener Regjeringen
må fremme forslag om organisering av dette, evt. i tilknytning
til kystradiostasjonen i Vardø.
Komiteene vil vise
til behovet for en velfungerende helseberedskap ved større
krisesituasjoner. Komiteene vil videre vise til at
det er nødvendig med et tett nordisk samarbeid i tillegg
til et samarbeid mellom helsesektoren, nødetatene og Forsvarets
sanitet. Komiteene mener det ved eventuelle radioaktive,
bakteriologiske og kjemiske angrep må finnes et tverrfaglig
team som kan gripe inn raskt. Komiteene vil for øvrig
påpeke etiske problemstillinger som vil kunne oppstå i
krisesituasjoner og forutsetter at helsepersonell, Sivilforsvaret,
HV og nødetatene trenes opp til å takle også slike
situasjoner.
Komiteene påpeker at
de etiske problemstillingene og dilemmaer trolig vil være
enda mer fremtredende fremover enn tidligere. Komiteene vil
understreke at problemstillingene må være gjennomtenkt
før kriser eventuelt er et faktum. Komiteene mener
at opplæring i etiske spørsmål bør
inngå som en del av utdanningen og i øvelser for
alle relevante mannskaper innen sivil og militær beredskap.
Komiteene viser til at Sårbarhetsutvalget
foreslo å styrke kontrollen med svært farlige
kjemikalier og sykdomsfremkallende smittestoffer, og vil be Regjeringen om å vurdere
hvilke tiltak som kan iverksettes for en bedre sikring av lagre
av kjemikalier og sykdomsfremkallende smittestoffer ved mikrobiologiske
laboratorier og industrielle virksomheter. Komiteene vil videre
be Regjeringen om å vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes
for bedre sikring mot at farlige kjemikalier som produseres eller
brukes av vannverk, næringsmiddelbedrifter og industribedrifter
kommer på avveie gjennom tyveri og sabotasje.
Komiteene vil påpeke
de utfordringene som en større flyktningestrøm
vil utgjøre.
Komiteene har merket seg at det
er mange uavklarte forhold ved flyktningeberedskapen og at eksisterende
planverk vil bli gjennomgått i nær fremtid, blant annet
for å sikre en klar ansvarsdeling mellom berørte departementer,
direktorater og forvaltningsnivåer.
Komiteene vil peke på viktigheten
av en velfungerende helsetjeneste med smittevern, diagnostikk og ernæring
som vesentlige elementer for asylsøkere og flyktninger.
Ved en massetilstrømning vil dette være spesielt
viktig med denne kompetanse. Komiteene ser det som
viktig at det opprettes gode rutiner der helseopplysninger og spesielt
varsel om mistanke om eller avdekket smittsom sykdom sendes oppholds-/bostedskommune
med en gang.
Komiteene har merket seg at Forsvarets
operative ressurser innenfor flere områder etter anmodning
kan stilles til rådighet for de sivile myndigheter. Blant annet
har HV definerte arbeidsoppgaver ved store uventede flyktningetilstrømninger.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at asylsøkere/flyktninger uten kjent identitet
må plasseres i utvidede lukkede og overvåkede
UDI-områder, slik at det på en kontrollert måte kan
innhentes opplysninger om de aktuelle personer. Det er viktig at
man på denne måten forebygger situasjoner som
kan utvikle seg til terror og kriminalitet. Disse medlemmer mener
at dette også ut fra et helsemessig synspunkt er viktig,
for å unngå spredning av epidemier og lignende. Disse
medlemmer mener dette også er med på å sikre
at den enkeltes helse og rettigheter blir ivaretatt. Videre må sikkerheten
i disse installasjonene være av en slik karakter at den forhindrer
uheldige aktiviteter.
Komiteene merker seg
at større klimaendringer vil kunne påvirke hvordan
ulike naturgitte fenomener påvirker ulike samfunnsområder.
Slike fenomener kan føre til helseproblemer, økt
kriminalitet, skape flyktningeproblemer osv. Det vises blant annet
til store flomkatastrofer i det sørlige Afrika og i Sentral-Europa i
2002.
Komiteene er enig i at en stadig
mer globalisert verden kan utfordringer lokalt andre steder i verden påvirke
det norske samfunn indirekte.
Komiteene ser viktigheten av
en helhetlig tilnærming der forebygging, begrensning og
bekjemping av ulike fenomener og aktører ikke kan løses
av Norge alene men med felles internasjonal satsing. Komiteene ser
at det er et nært årsaks- og virkningsforhold mellom
krig, væpnede konflikter, kriser, fattigdom, katastrofer,
sult, kriminalitet, epidemiske sykdommer og migrasjon.
Komiteene er fornøyd
med at det er satt i gang et fellesprosjekt for å lage
et nasjonalt skredatlas. Det vil gi bedre kunnskap om skredrisiko
for kommuner, beredskapsmyndigheter og andre som trenger det.
Komiteene er enig i at fylkesmennene
gjennom sin tilsyns- og veiledningsrolle i forhold til beredskapen
i kommunene også må vektlegge planlegging i forhold
til risiko for naturskade.
Komiteene viser til at selv om
det oppnås internasjonal enighet om å bekjempe
trusselen om menneskeskapte klimaendringer, er det overveiende sannsynlig at
klimaendringer vil komme. Tiltak er ikke satt inn raskt nok, og
ikke omfattende nok til å forhindre klimaendringer. Komiteene viser
til at det (til tross for tiltak mot klimagassutslipp) må forventes
endringer i klimaet, og at det derfor er viktig å utvikle
tiltak for å tilpasse oss disse endringene. Utviklingen
av regionale klimamodeller har gjort det mulig å starte
forskning om klimaeffekter. I 2002 ble det 10-årige forskningsprogrammet
"Klimaeffekter" igangsatt. Programmet drives av Norges forskningsråd,
og rommer forskning om biologiske og samfunnsmessige effekter samt
tilpasningsstrategier på alle samfunnsområder. Komiteene forutsetter
at Regjeringen følger opp dette arbeidet videre og sørger
for å gjennomføre nødvendige tiltak etter
hvert som kunnskapen blir tilgjengelig. Komiteene ber
Regjeringen vurdere nedsettelse av et bredt sammensatt utvalg -
parallelt med forskningsprogrammet eller i etterkant av dette -
for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker
og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer
på kort og langt sikt.
Komiteene legger stor vekt på at
kunnskap og materiale om fare for naturskader m.m. gjøres
lett tilgjengelig for bruk av alle saksbehandlere/beslutningstakere
på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Komiteene viser til at sikkerhet
i mange tilfeller viser seg å være et gode som
er skjevt fordelt. Ved naturkatastrofer og andre dramatiske hendelser
internasjonalt er det en klar tendens at det er de fattigste som blir
hardest rammet. Også i Norge er det rimelig å anta at
det kan være en sosialt ulik fordeling av sikkerhet. Komiteene viser
til at dette perspektivet ikke ble tatt opp av Sårbarhetsutvalget,
heller ikke er berørt av stortingsmeldingen og at det er
et tema som burde vies forskningsmessig oppmerksomhet.
Komiteene viser til
at Sårbarhetsutvalget fremmet en rekke forslag knyttet
til styrking av sikkerhet mot radioaktive utslipp og mot at radioaktive
stoffer kommer på avveie. Komiteene mener
meldingen kunne vært klarere på hvilke av disse
tiltakene som blir fulgt opp, og vil be Regjeringen om å vurdere
hvilke tiltak som kan iverksettes for å redusere risikoen
for illegal handel og smugling av radioaktive eller spaltbare materialer
til eller fra Norge, f.eks. når det gjelder styrket grensekontroll.
Komiteene viser til
den store mengden masseødeleggelsesvåpen
som finnes, både i rasjonelle staters besittelse, i hendene
på enkeltgrupperinger eller ustabile stater. Både
atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske våpen
kan bli utløst ved uhell eller komme på avveie.
Det er derfor en svært viktig oppgave for det internasjonale
samfunnet å få bukt med spredningen av slike våpen
og få fjernet flest mulig av dem. Norge må følge
opp dette innen de ulike internasjonale rammene for dette slik som
innen rammen av ikkespredningsavtalen NPT og gjennom FN, men også arbeide
aktivt innen NATO.
Komiteene ber Regjeringen om å styrke
arbeidet med bekjempelse av masseødeleggelsesvåpen
gjennom å vurdere hvordan Politiets, Utenriksdepartementets,
Forsvarets og andre involverte aktørers innsats når det
gjelder å hindre spredning av kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen
kan styrkes.
Komiteene vil også be
Regjeringen innta en klar pådriverrolle i arbeidet med å videreføre
det internasjonale arbeidet for å styrke konvensjonene
mot kjemiske og biologiske våpen, inkludert ta initiativ
til å styrke det bilaterale samarbeidet med Russland på dette
området.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber også Regjeringen
ta initiativ som kan bidra til at USA godtar tilleggsprotokollen
til konvensjonen om biologiske og toksiske våpen (BTWC)
som skal styrke kontrollregimet for denne.
Komiteenes medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen arbeide
internasjonalt for et snarlig forbud mot atomvåpen."
Komiteene mener at
det er særlig fire trusler knyttet til den materielle kulturarv:
brann, flom, skadeverk i krig og terrorangrep. Kulturarvens sårbarhet
må sees i sammenheng med analysen av samfunnets sårbarhet. Det
påhviler beredskapsmyndigheten et særskilt ansvar å sikre
sårbarhetsforebygging av kulturminner.
Komiteene mener at beredskapstiltakene
derfor må sees i sammenheng med andre parallelle beredskapsområder
(eks. arkiver), men med tillegg av de konkrete sikringsalternativer
som er nevnt i meldingens pkt. 6.20.
Komiteene har merket
seg at det er uttrykt behov for å vurdere hvordan nye utfordringer
for det sivile og militære samarbeid kan ivaretas.
Komiteene mener det nå er
viktig å se nye muligheter for samarbeid innen rammen av
et totalkonsept for samfunnssikkerhet og sårbarhet for å løse
felles oppgaver, avdekke muligheter for samhandling ved felles/like
utfordringer, synliggjøre viktige berøringspunkter
for det sivil/militære - med fokus på kompetanse,
kvalitet og god ressursutnyttelse. Forsvaret har høy kompetanse
på svært mange områder som det sivile
samfunn har bruk for.
Komiteene har merket seg konklusjonen
om at mobilisering og invasjonsforsvar fortsatt må være dimensjonerende
for forsyningsberedskapen i Nord-Norge.
Komiteene vil vise til at meldingen
har en uklar definisjon av totalforsvarskonseptet. Komiteene vil påpeke
at det i det moderne sårbare samfunnet vil Forsvarets støtte
til det sivile samfunnet og sivil beredskap være en vel
så viktig del av totalforsvaret. Ved større katastrofer
eller ved terrorangrep vil Forsvaret måtte være
en operativ ressurs for politi, helsevesen, transport, redningsmannskaper
etc.
Det vises for øvrig til følgende
definisjoner av totalforsvarskonseptet:
"Totalforvarskonseptet innebærer at man
skal kunne benytte alle sivile og militære ressurser i
en samlet forsvarsinnsats, men tilrettelegger også for
et samarbeid mellom sivile og militære virksomheter for å motstå og håndtere
kriser og katastrofer i fred." Punkt 3.1. NOU 2000:24 (s. 25)
Direktør Helen Bøsterud i
DSB på "Konferanse 12. mars 1997 - Med Totalforsvaret inn
i fremtiden". Konferanse arrangert i fellesskap av DSB og FO:
"Totalforsvar - hele landets ressurser både
sivile og militære, skal kunne utnyttes i en krisesituasjon
for å verne om nasjonale verdier, territorium, samfunn
og befolkning. Totalforsvaret består av den samlede planlegging
av tiltak innenfor det militære forsvaret og den sivile
beredskap."
Fra St.meld. nr. 17 (2001-2002) s. 69:
"I denne meldingen brukes Totalforsvarsbegrepet om mekanismer
for den sivile støtten det militære forsvar av
norsk territorium. Benevnelsen sivil beredskap vil fortrinnsvis
bli brukt om de forberedelser som foregår på sivil
side med sikte på å kunne støtte forsvaret
av norsk territorium eller sikre det sivile samfunn og sivile funksjoner
ved krise og krig."
Fra svarbrev fra Justisdepartementet av 24.
september 2002:
"(…) Dette innebærer at totalforsvarskonseptet
ligger til grunn når det gjelder ivaretakelse av norsk
sikkerhet, der det sivile beredskap og Forsvaret kan spille en rolle.
(…)
En kan derfor samlet karakterisere totalforsvaret og øvrig
beredskap på sikkerhetsområdet som samfunnets
totalberedskap."
Det vises endelig til Innst. S. nr. 241 (1997-1998),
jf. St.meld. nr. 25 (1997-1998) Retningslinjer for det sivile beredskapsvirksomhet
og utvikling i tiden 1999-2000 s. 21.
Stortinget vil på denne bakgrunnen
be Regjeringen om at samarbeidet mellom Forsvaret og sivilt beredskap
gjennomdrøftes, og at dette legges frem for Stortinget
i egnet form.
Komiteene viser til tidligere
stortingsvedtak om parallell behandling av langtidsplaner for militært
forsvar og sivilt beredskap, jf. St.meld nr. 25 (1997-1998). Komiteene vil
opprettholde en slik ordning.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det sivil-militære samarbeidet er noe som i fremtiden
vil bli langt mer utstrakt enn tidligere. Disse medlemmer er
i likhet med Sårbarhetsutvalget av den oppfatning at det
vil være nødvendig å forenkle de eksisterende
rutiner for bruk av militære styrker til støtte
for politiet. Ved bruk av militære styrker i fredstid vil
dette alltid være etter rekvisisjon fra politimyndighet. Disse
medlemmer mener at en side av saken som bør vurderes
nærmere, er en inndeling av hvilke styrker som utelukkende
skal operere under politimesterens ansvar, og om det eventuelt er
avdelinger som skal kunne tillegges eget operativt ansvar, etter
at rekvisisjon fra politimyndighet er innvilget på politisk
nivå. Disse medlemmer mener at dette er
en problemstilling som er aktuell også på norsk
landterritorium. Disse medlem-mer ønsker
i likhet med Sårbarhetsutvalget en grundig utredning av
om kommandoforholdene mellom politiet og Forsvaret er hensiktsmessige
i forhold til ulike alvorlige situasjoner samfunnet kan risikere å stå overfor.
Komiteene vil understreke
at skal samfunnet ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig,
må det stilles krav til beredskapsforberedelsene på alle
forvaltningsnivå.
Komiteene mener videre at det
er behov for planlegging etter et felles mønster, og at
de tiltak som iverksettes blir koordinert med klare sentrale kommandolinjer.
Like viktig er det å ha felles trusselbilde og felles innhold
i begreper som skal danne grunnlaget for arbeidet.
Komiteene vil støtte
meldingens forslag om å styrke Fylkesmannens beredskapsinstrukser
og er enige i at fylkeskommunens ansvar for å innarbeide sikkerhets-
og beredskapsmessige hensyn i fylkesplanleggingen må tydeliggjøres.
Komiteene støtter Regjeringens
konklusjon om det bør innføres en generell beredskapsplikt
i kommunene og merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
med et lovforslag.
Komiteene har merket seg at satsingen
på motivasjonsskapende og tilretteleggende tiltak har gitt
gode resultater. Komiteene mener allikevel at en
lovfestet beredskapsplikt vil lette arbeidet med å sikre
at kommunene har en gjennomgående beredskap og kan se de forskjellige
beredskapsområdene i sammenheng. For mange kommuner vil
interkommunale løsninger være det mest hensiktsmessige.
Komiteene vil påpeke
viktigheten av klare kommandolinjer og ansvarsforhold.
Komiteene ser viktigheten
av å ha et ledelsesapparat som kan håndtere kriser. Øvelser
er viktig, både for bevisstgjøring, erfaring og
høy grad av aktsomhet.
Komiteene mener at saksbehandlere
innen sikkerhet, beredskap og krisehåndtering er sidestilt
med ledelsesnivået som målgruppe for øvelser.
Komiteene mener at
de internasjonale aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet vil få en
fremtredende plass i årene framover. Norge ivaretar egen
sikkerhet ved aktivt å bidra til fred og stabilitet i våre
nærområder og andre konfliktområder.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, støtter
Regjeringens intensjon om å videreutvikle Norges evne til å bidra
til NATOs krisehåndteringsarbeid og til å støtte
NATOs øvrige fredsarbeid, også innenfor sivilt
beredskap.
Flertallet merker seg at det
vil bli arbeidet for å delta i den videre utviklingen av
sivile ressurser i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Flertallet ser at bedre systemer
for rekruttering og opplæring av personell innen rettskjeden
vil styrke våre muligheter til å bidra til både
EU-ledede operasjoner og operasjoner i OSSE-, NATO- eller FN-regi.
Det gjelder både ren kriseinnsats og mer langsiktig samfunns-
og demokratibygging.
Flertallet er enig i at den utenrikspolitiske
ambisjon bak samfunnssikkerhetsarbeidet er å bidra til
fred og stabilitet i våre nærområder
og andre konfliktområder. Sentrale virkemidler er å bidra
aktivt i NATOs arbeid innenfor sivilt beredskap. Videre i arbeidet
i forhold til EUs sikkerhets- og utenrikspolitikk, og i forhold
til FN og OSSE.
Flertallet er kjent med at Norge
gir sivile bidrag til internasjonale fredsoperasjoner og vil gjøre
det også i fremtiden.
Komiteene har merket
seg at man vil vurdere å utvikle en nasjonal ressursbase
for internasjonal krisehåndtering for personell innen andre
deler av rettskjeden enn politiet. Det vil innebære en
ytterligere vektlegging av de internasjonale aspektene ved samfunns-sikkerhetsarbeidet.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
en vurdering av metodevalg med hensyn til politiets forebygging
og avverging av kriminalitet er svært viktig. En må da
se på det regelverk som er tilstede og under utarbeidelse
i våre naturlige samarbeidsland, EU, EØS-området,
USA osv. En ensartet plattform vil lette samarbeidsforholdene mellom
de ulike nasjoner. Dette er svært viktig i en felles satsning
mot terror og kriminalitet. Disse medlemmer mener
det er nødvendig at det åpnes for en utvidet bruk
av virkemidler som avlytting, personkontroll og infiltrasjon.
Komiteene er tilfreds
med at den offentlige redningstjeneste bygger på den grunnleggende
idé at alle ressurser i vårt land; statlige, fylkeskommunale,
kommunale, private og frivillige, raskt skal kunne mobiliseres for
innsats i redningstjenesten.
Komiteene merker seg at Redningstjenesten
er organisert som et samvirke mellom en rekke offentlige etater,
private og frivillige organisasjoner.
Hovedredningssentralen (HRS) har det overordnede operative
ansvaret for redningstjenesten. Ved sentralene er det fast ansatt
sivile personell som leder redningsaksjoner etter fullmakt fra redningsledelsen.
Komiteene støtter Regjeringens
forslag om at det administrative ansvaret for samordning av norsk
redningstjeneste fortsatt skal ivaretas direkte av Justisdepartementet.
Komiteene støtter også forslaget
om at administrasjon av hovedredningssentralene skal ivaretas direkte
av Justisdepartementet.
Komiteene har merket seg at organiseringen
av hovedredningssentralene skal opp til ny vurdering og ber om at
Stortinget blir orientert på en egnet måte.
Komiteenes flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at meldingen
påpeker at kraftforsyningens samlede reparasjonsressurser
er redusert. Flertallet vil understreke at fortsatt
effektivisering ikke må gå på bekostning
av nødvendig arbeid med sikkerhet og vedlikehold. Kraftforsyningen må gjøres
mer robust og kritiske punkter må utbedres, særlig
i utsatte områder med ekstreme klimatiske forhold. Flertallet mener
Regjeringen må legge til grunn en langsiktig analyse for å få fram
konsekvensene av ustabilt klima, slik at det kan tas høyde
for disse utfordringene i planleggingsaktivitet i kraftforsyningen
så vel som i vassdragsforvaltningen.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
el-sikkerhet og flomsikring er temaer som i større grad
må gjennomgås. Disse medlemmer mener
at det eksisterende regelverk ikke er tilpasset de situasjoner vi
kan frykte i dagens og morgendagens samfunn.
Disse medlemmer mener at en utarbeidelse
av tiltaksplan også må innbefatte forslag til
tiltak hvis formål er å begrense skadeverk ved
sabotasje og utilsiktede hendelser mot nøkkelobjekter.
Komiteene ser at Norges
brannskole i Tjeldsund står for utdanningen av brannbefal
og heltidspersonell, men at det ikke er etablert en tilfredsstillende
ordning med utdanning av deltidspersonell. Årsaken er delvis manglende
kapasitet på brannskolen.
Komiteene støtter tanken
om integrering av utdanningen for personell i henholdsvis de kommunale brann-
og redningsvesen og Sivilforsvaret. Komiteene vil
presisere viktigheten av å vurdere brannvesenets forebyggende
oppgaver og øvrige kommunale beredskapsoppgaver, samt styrke
samordningen og samarbeidet med øvrige redningsetater.
Komiteene merker seg at mange
kommuner har etablert felles brannvesen, og mange har et formalisert samarbeid
om forebyggende arbeid. Komiteene ber Regjeringen
legge fram forslag til hvordan utdanningen for deltidspersonell
for brannvesenet kan styrkes.
Komiteenemerker
seg at dimensjoneringen av de kommunale brannvesen skal være
basert på en risiko-analyse og størrelse på tettsted.
Enhver kommune skal imidlertid uavhengig av størrelsen
ha minimumsbemanning i brannvesenet.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
et felles nødnummer, f.eks. 911 eller 110, vil for publikum
lette tilknytningen til alarmsentralen. Det er også en
fordel med ett nødnummer, slik at de ulike etater får
den nødvendige informasjon så koordinert som mulig,
og da raskest mulig. Disse medlemmer mener en felles
alarmsentral med aktører fra de ulike sektorer (for eksempel
lignende det de har i USA) vil gi publikum og de aktuelle etater
en trygghet om at informasjonsflyten blir så effektiv som
mulig. Dette vil da medføre en bedret kapasitet og beredskap
overfor publikum.
Komiteene ber om en
vurdering av arbeidskraftplaner og registrering av arbeidskraftbehov
under kriser og krig ved prioriterte bedrifter og virksomheter. Komiteene merker
seg at dette arbeidet er prioritert ned de siste årene.
Komiteene vil for øvrig
vise til de store omstillingene i næringslivet som kan
føre til bemanningsreduksjon og svekket vern av viktige
arbeidsmiljøstandarder som kan bidra til økt risiko
for ulykker. Økt teknologiavhengighet, internasjonalisering
og fragmentering er faktorer som kan bidra til å svekke
beredskapen i arbeidslivet.
Komiteene vil presisere
at de frivillige organisasjoner og private sammenslutninger har
hatt og bør fortsatt ha en viktig rolle i rednings- og
beredskapssammenheng.
Komiteene mener de frivillige
organisasjonene har en betydelig rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet. Ved
sin uegennyttige og ubetalte innsats fungerer de som rollemodeller
og redskap for positivt engasjement for andre mennesker.
Komiteene mener det må avklares
hvilke rednings- og beredskapsoppgaver de frivillige skal delta
i som henholdsvis primærressurs, primærforsterkning og
sekundærforsterkning, hva som kan stilles til rådighet
av personell og med hvilken kompetanse, hvilket utstyr og med hvilken
responstid, at varslingsrutiner må være avtalt
og innøvd samt hvordan utstyr, rutiner og kompetanse skal
samordnes. Komiteene understreker at en ved planlegging
av felles øvelser og kurs må legge til rette for
at frivillige kan delta, f.eks. gjennom at det kan gis kompensasjon
for tapt arbeidsfortjeneste.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti ber Regjeringen om at det inngås
forpliktende avtaler mellom de berørte myndigheter og frivillige organisasjoner,
hvor det spesifiseres hvilke rednings- og beredskapsoppgaver de
frivillige skal delta i som henholdsvis primærressurs,
primærforsterkning og sekundærforsterkning, hva
som kan stilles til rådighet av personell og med hvilken
kompetanse, hvilket utstyr og med hvilken responstid, at varslingsrutiner
må være avtalt og innøvd samt hvordan
utstyr, rutiner og kompetanse skal samordnes. Disse medlemmer understreker
at en ved planlegging av felles øvelser og kurs må legge
til rette for at frivillige kan delta, f.eks. gjennom at det kan
gis kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Disse medlemmer mener
også at det bør foretas en oppjustering av den økonomiske
støtten til de frivillige organisasjoner som deltar i beredskapsarbeidet
slik at denne står bedre i forhold til det arbeidet som
legges ned fra de frivillige.
Komiteenes medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at det ikke er gjort
noen tilstrekkelig utredning av spørsmålet om
en tredje kategori verneplikt, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å foreta
en grundigere utredning av en tredje vernepliktkategori."
Komiteene slutter
seg til synspunktene om at den enkelte borger også har
et ansvar for egen trygghet.
Komiteene er enig i at egnet
skriftlig informasjonsmateriell er et godt tiltak. Et annet tiltak
kan være å legge til rette for nettverksbygging
i lokalmiljøet for å støtte enkeltpersoner/familier
som vil trenge oppfølging hvis krise oppstår.
Komiteene vil vise
til at da NATO vedtok sitt strategiske konsept i 1999 ble det nye
trusselbildet tegnet: terroristnettverk, internasjonal kriminalitet,
menneskesmugling, narkotikahandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Komiteene mener det er nødvendig
med en erkjennelse av bredden av samfunnsområder som må trekkes
inn i det nasjonale beredskapsarbeidet. Komiteene er
derfor enig i vurderingen om at risiko- og trusselvurderinger vil
være av sentral betydning for en rekke etater og institusjoner
med beredskapsansvar. Komiteene vil presisere viktigheten
av et felles og kjent trussel- og risikobilde som kan danne grunnlag
for beredskapsplanleggingen i ulike sektorer.
Komiteene ser at det er behov
for å styrke forsknings- og utredningsaktivitetene
på samfunnssikkerhetsområdet og har
merket seg de tre hovedområdene for forskning, analyse
og utredninger.
Komiteene mener at Regjeringen
bør klargjøre ansvarsforhold, beredskapsplaner
og krisehåndteringsplaner innenfor de nevnte områder,
og legge det frem for Stortinget på egnet måte.
På en rekke områder der Sårbarhetsutvalget
hadde konkrete forslag, er meldingen først og fremst beskrivende,
særlig ut fra at en rekke tiltak allerede er gjennomført. Komiteene mener
imidlertid at områdene IKT-sikkerhet, petroleumssektoren,
næringsberedskap og mattrygghet, drikkevannsikkerhet og
bruk av masseødeleggelsesmidler bør ha en særlig
oppmerksomhet i de tilbakemeldinger om samfunnets sårbarhet
Regjeringen legger fram for Stortinget. Komiteene understreker
at klargjøring av ansvarsforhold, beredskapsplaner og krisehåndteringsplaner
innenfor de nevnte områder er viktig.
Komiteene vil bemerke at i tillegg
til de ovennevnte etater og departement vil Forsvarsdepartementet
og underliggende etater bli berørt av meldingen, jf. tidligere
merknader.