Riksrevisjonen har sett nærmere på sju kjemikalier eller stoffgrupper.
Undersøkelsen viser at SFT har brukt
betydelige ressurser for å utvikle oversikt over aktuelle
utslipp og har mye informasjon om bruken av helse- og miljøfarlige kjemikalier.
Det er likevel knyttet stor usikkerhet til utslippstallene som tilsynet
presenterer.
SFT følger nøye med på utslipp
av aktuelle kjemikalier fra industrien, men har begrenset oversikt
over bruken av stoffer som hovedsakelig inngår i faste
bearbeidede produkter. Undersøkelsen viser at usikkerheten knyttet
til utslippsnivået er betydelig for de sju stoffgruppene
Riksrevisjonen har gjennomgått særskilt.
Landbruksmyndighetene har satt mål
om at risikoen knyttet til bruken av plantevernmidler skal reduseres med
25 pst. innen utgangen av 2002. Det er utviklet en risikoindeks
som skal angi hvilken helse- og miljørisiko bruken
av plantevernmidler samlet sett utgjør, og hvordan denne
endres over tid. Målinger av rester av plantevernmidler
i norskproduserte matvarer og i bekker og elver i utvalgte
jordbruksområder viser så langt ingen klar reduksjon
i belastningen fra bruken av plantevernmidler.
Arbeidstilsynet opplyser at om lag 1 300 dødsfall
og et stort antall sykehusinnleggelser og trygdetilfeller hvert år
kan relateres til bruken av kjemikalier i arbeidslivet. Redusert
kjemisk helsefare er derfor ifølge AAD en prioritert oppgave
for Arbeidstilsynet.
Undersøkelsen viser imidlertid at det
i liten grad er formulert klare resultatmål om hvordan
Arbeidstilsynet konkret skal bidra til å redusere kjemisk
helsefare. Internt i Direktoratet for arbeidstilsynet er det laget utkast
til handlingsplaner for redusert kjemisk helsefare og skissert flere
tiltak, men status for disse dokumentene er uklar.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har
opplyst at å sette egne mål for redusert bruk
av kjemikalier som utgjør et helseproblem i arbeidslivet
er lite hensiktsmessig. For å oppnå hovedmålene
for Arbeidstilsynets virksomhet peker departementet på at
etaten fokuserer på at arbeidstakere er vernet mot eventuelle helseskader.
Det er en umulig oppgave å føre
jevnlig kontroll med alle de mange virksomheter som er omfattet
av det aktuelle regelverket. Det er derfor en utfordring for tilsynsmyndighetene å identifisere
de bedriftene og produktene som utgjør størst
risiko. Arbeidstilsynet og SFT har i noen tid arbeidet for at tilsynet
skal risikobaseres, og utviklet nye metoder og rutiner for å innrette kontrollvirksomheten
på bakgrunn av vurderinger av kjemisk helse- og miljørisiko.
Landbrukstilsynet har i perioden 1998-2000 ikke basert sin kontroll
på systematiske risikovurderinger, men har i 2001 igangsatt nye
kontrolltiltak rettet mot enkelte virksomheter med høy
risiko.
Undersøkelsen viser at SFT har dokumenterte
rutiner for risikobasert tilsyn i virksomheter med utslippstillatelse,
ca. 1 000 bedrifter. På bakgrunn av disse vurderingene
deles bedriftene inn i ulike risikoklasser, som igjen bestemmer
hvor ofte bedriftene skal kontrolleres.
Når det gjelder bedrifter uten utslippstillatelse,
opplyser SFT at antallet virksomheter er så stort og bedriftene
så ulike at det ikke er hensiktsmessig å etablere tilsvarende
dokumenterte systemer. Det er utarbeidet en liste over aktuelle
kjemikalier som medfører særlige utfordringer
(Obs-listen) som angir i hvilke bransjer og produkttyper kjemikaliene
er mye brukt, og valg av kontrolltiltak tar blant annet utgangspunkt
i denne oversikten. En omfattende prosess internt i SFT sikrer ifølge
SFT at kontrollen er risikobasert og målrettet.
Undersøkelsen viser at Landbrukstilsynet
ikke har gjennomført en systematisk kartlegging av hvilke
virksomheter som jevnlig bruker plantevernmidler som kan utgjøre
særlig risiko. Frem til 2001 har det heller ikke vært
ført kontroll med brukere av plantevernmidler. Det kan
derfor stilles spørsmål ved om Landbrukstilsynets
kontroll med regelverket er hensiktsmessig innrettet.
Riksrevisjonen har i en tidligere undersøkelse
av Arbeidstilsynet pekt på at arbeidet med å implementere hensiktsmessige
verktøy for å få til en sterkere grad
av risikobasering har tatt lang tid. Undersøkelsen viser
at det er store forskjeller mellom de ulike distriktene i Arbeidstilsynet
når det gjelder bruken av risikovurderinger som grunnlag
for innrettingen av tilsynsvirksomheten.
Arbeidstilsynet har i liten grad hatt rutiner
og systemer som gjør det mulig å vurdere omfanget
og kvaliteten på tilsynet rettet mot kjemisk helsefare.
Det settes derfor spørsmålstegn ved om departementet
og tilsynsetaten har hatt tilstrekkelige forutsetninger
for å vurdere om hensynet til kjemisk helsefare har vært
tilfredsstillende ivaretatt.
Undersøkelsen viser at tilsynsetatene
har avdekket omfattende brudd på regelverket. Likevel medfører dette
kun unntaksvis at virksomheter som bryter regelverket anmeldes til
politiet. Tall fra tilsynsetatene viser at omfanget på avvik
har holdt seg stabilt på et høyt nivå i
flere år.
SFT har selv påpekt at de allmennpreventive
virkningene av tilsynet ikke har vært tilfredsstillende.
Etaten hevder at oppfølgingen av alvorlige regelbrudd i
samarbeid med politiet derfor er styrket i 2001. Det forventes at
SFT også i det videre arbeidet vektlegger oppfølgingen
av regelbrudd som et virkemiddel for å styrke den allmennpreventive
virkningen av regelverket.
Landbrukstilsynet har ikke etablert rutiner
for å karakterisere avvik etter hvor alvorlige forhold
som avdekkes gjennom kontrollvirksomheten. Det har derfor vært
vanskelig å avgjøre om saker burde vært
fulgt opp nærmere. Som hovedregel har Landbrukstilsynet bedt
om en redegjørelse om det aktuelle forholdet.
Det har vært et mål for Arbeidstilsynet
at politianmeldelser i større grad skal brukes overfor
alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet, og behovet for påtalemessig oppfølging
av saker der ansatte har vært utsatt for langvarig eksponering
for helsefarlige stoffer i arbeidsmiljøet, har vært
framhevet.
Riksrevisjonens undersøkelse viser
at regelbrudd knyttet til kjemisk helsefare i arbeidsmiljøet
sjelden politianmeldes. Direktoratet for arbeidstilsynet og flere av
etatens distriktskontorer opplyser at den allmennpreventive virkningen
av tilsynets arbeid er begrenset som en følge av at terskelen
for anmeldelser er høy.