Kap. 2650 Sykepenger

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, har merket seg at det er behov for å øke bevilgningen til sykepenger med 407,5 mill. kroner. Komiteen vil vise til at årsaken til dette er at det har vært en langt sterkere vekst i sykepengeutgiftene enn det som var forutsetningen når budsjettet ble vedtatt. Komiteen vil peke på at veksten i sykefraværet i år ligger an til å bli på 5,5 pst. på årsbasis, mens den var budsjettert til 3 pst. Komiteen har merket seg at denne veksten nå ser ut til å flate ut.

Komiteen vil vise til at i forbindelse med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv ble det vedtatt at folketrygden skulle dekke sykepenger i perioden som i dag blir dekket av arbeidsgiver når årsaken til fraværet er relatert til svangerskap og det ikke er mulig å omplassere til annet arbeid i virksomheten. Komiteen har merket seg at dette er en ordning som benyttes mindre enn man forventet når man vedtok budsjettet, og at dette fører til en mindreutgift på ca. 100 mill. kroner.

Kap. 2660 Uførhet

Komiteen vil vise til at det har vært en bedre utvikling i utgiftene til uførepensjon enn man regnet med når budsjettet ble vedtatt, da det er om lag 1 000 færre uføretrygdede enn forventet. Mindreutgiftene er på 188,5 mill. kroner. Komiteen har merket seg at arbeidet med å få uførepensjonistene tilbake i arbeid er en av årsakene til det. Komiteen ser det som positivt at hittil i 2002 har 1 100 uførepensjonister kommet tilbake til arbeidslivet helt eller delvis. Komiteen vil videre vise til at en annen årsak til nedgangen i antall uføre er at man i stadig flere tilfeller prøver ut attføring, samtidig som stadig flere mottar rehabiliteringspenger i en lengre periode enn tidligere.

Komiteen har merket seg at utgiftene til grunnstønad er økt med 9 mill. kroner, og vil vise til at det blir stadig færre mottakere av lav sats, mens mottakere av høy sats stadig øker.

Komiteen vil vise til at det er merutgifter til hjelpestønad på 5 mill. kroner da gjennomsnittlig beløp utbetalt til hver bruker har vært noe høyere enn forventet.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering

Komiteen vil vise til at det er en volumvekst i tallet på mottakere av rehabiliteringspenger på om lag 16 pst. fra 2001 til 2002, og at tallene fra regnskapet viser for perioden januar-september en økning i utgiftene på om lag 27,2 pst. målt i fast grunnbeløp. Komiteen slutter seg på denne bagrunn til at bevilgningen til rehabiliteringspenger øker med 137 mill. kroner.

Komiteen er bekymret over at det fortsatt er ventet økning i antall langtidssykemeldte som går ut perioden en kan få betalt sykepenger, noe som fører til fortsatt økning i både utgifter og antall mottagere av rehabiliteringspenger.

Komiteen vil videre vise til at det er en stor økning i utgiftene til foreløpig uførestønad. Komiteen vil peke på at årsaken til dette er at mange av de som har gått ut perioden for sykepenger, eller som har mottatt rehabiliteringspenger, etter hvert har prøvd ut alternative ytinger uten at det har ført fram til at de vender tilbake til arbeid. Disse vil derved fylle vilkårene for uførepensjon. Komiteen slutter seg til at bevilgningen økes med 59 mill. kroner i 2002.