Proposisjonen inneholder forslag om endringer
på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer
som hittil i år er vedtatt eller foreslått på statsbudsjettet.
I statsbudsjettet for 2002 som ble vedtatt av
Stortinget høsten 2001, var det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
i samsvar med handlingsregelen for finanspolitikken, anslått
til 26,0 mrd. kroner.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet anslås
nå til 29,2 mrd. kroner. Det er knapt 4,4 mrd. kroner mer
enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002. I forhold til
anslagene for 2002 i Nasjonalbudsjettet 2003 innebærer
dette en økning av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet
med om lag 1,6 mrd. kroner.
Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 skyldes:
– Økte
anslag for renteutgifter og reduserte renteinntekter med om lag
1,3 mrd. kroner.
– Økte utgifter til arbeidsledige
med om lag 0,9 mrd. kroner. Av dette kan om lag 250 mill. kroner
knyttes til høyere gjennomsnittlig utbetaling per dagpengemottaker,
mens resten er knyttet til høyere ledighet enn tidligere
lagt til grunn.
– Anslagene for samlede skatter
og avgifter fra Fastlands-Norge er satt ned med om lag 1,9 mrd.
kroner, hvorav reduserte anslag for inntekter fra investeringsavgiften
anslås å utgjøre om lag 1 mrd. kroner.
– Netto økte aktivitetskorreksjoner
knyttet til skatteinngang og dagpengeutbetalinger med om lag 0,1 mrd.
kroner.
– En økning i de øvrige
utgiftene på statsbudsjettet fratrukket økte inntekter
(utenom renter og skatter) med om lag 0,2 mrd. kroner.
Forskjellen mellom det strukturelle og det faktiske, oljekorrigerte
underskuddet utgjøres bl.a. av korreksjoner for avvik fra
en normal konjunktursituasjon for skatter og avgifter og dagpenger
til arbeidsledige, såkalte aktivitetskorreksjoner. Siden
Revidert nasjonalbudsjett 2002 er det strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet økt med om lag 450 mill. kroner som følge
av at noe mer av den observerte skatteinngangen forklares av høykonjunktur
enn tidligere beregnet. Deler av de økte dagpengeutbetalingene
skal korrigeres ut i beregningen av det strukturelle budsjettunderskuddet.
Dette bidrar til å redusere underskuddet med 5 350 mill.
kroner. Samlet øker dermed det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet med 100 mill. kroner som følge av endrede
aktivitetskorreksjoner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst,
er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt
med 16,5 mrd. kroner. Denne svekkelsen må ses i sammenheng
med forslaget om å styrke egenkapitalen i Norges Bank med
nær 8,9 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i proposisjonen
og nedenfor. I tillegg bidrar reduserte netto renteinntekter, økte
utgifter til arbeidsledige og reduserte skatte- og avgiftsanslag
siden Revidert nasjonalbudsjett 2002 til å øke
det oljekorrigerte underskuddet.
Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten er
redusert med 16,5 mrd. kroner fra saldert budsjett, som ble vedtatt
høsten 2001, og fram til nysalderingen. Statsbudsjettets
underliggende utgifter i 2002 er om lag på linje med utgiftsnivået
i Revidert nasjonalbudsjett 2002. Den reelle, underliggende utgiftsveksten
er om lag 2H pst. fra regnskap for 2001. Den nominelle, underliggende
utgiftsveksten er på 7,1 pst.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere
for hvordan statsbudsjettets nøkkeltall har utviklet seg
fra regnskap 2001 til anslag på regnskap 2002.
Tabell 1.1 viser utviklingen i hovedtallene
på statsbudsjettet for 2002 etter at budsjettet ble vedtatt
i Stortinget i desember 2001. Tabell 1.2 gir en tilsvarende oversikt
for lånetransaksjoner og statsbudsjettets finansieringsbehov.
Tabell 1.1 Statsbudsjettets
og Statens petroleumsfonds inntekter og utgifter eksklusive lånetransaksjoner
i 2002 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2002
vedtatt
høsten 2001 | Endringer
til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2002 | Endringer
etter Revidert nasjonalbudsjett 2002 | Anslag på
regnskap høsten 2002 |
1. | Statsbudsjettet A Statsbudsjettets inntekter i alt | 717 569 | 4 319 | -24 702 | 697 186 |
| A.1 Inntekter fra petroleums-
virksomhet | 203 200 | -3 455 | -12 440 | 187 305 |
| A.2 Inntekter
utenom petroleums-
inntekter | 514 369 | 7 774 | -12 262 | 509 881 |
| B Statsbudsjettets utgifter
i alt | 567 699 | 10 343 | 2 250 | 580 292 |
| B.1 Utgifter til petroleums-
virksomhet | 16 430 | 850 | -275 | 17 005 |
| B.2 Utgifter
utenom petroleums-
virksomhet | 551 269 | 9 493 | 2 525 | 563 287 |
| Statsbudsjettets oljekorrigerte
overskudd (A.2-B.2) | -36 900 | 1 719 | -14 787 | -53 406 |
+ | Overført
fra Statens petroleumsfond | 36 900 | 1 719 | 14 787 | 53 406 |
= | Statsbudsjettets
overskudd før lånetransaksjoner | 0 | 0 | 0 | 0 |
2. | Statens
petroleumsfond | | | | |
| Statsbudsjettets netto
kontantstrøm
fra petroleumsvirksomhet
(A.1-B.1), overføres til Statens
petroleumsfond | 186 770 | -4 305 | -12 165 | 170 300 |
- | Overført til statsbudsjettet | 36 900 | 1 719 | 14 787 | 53 406 |
+ | Renteinntekter
og utbytte i fondet | 23 600 | -2 800 | 1 500 | 22 300 |
= | Overskudd
i Statens petroleumsfond | 173 470 | -8 824 | -25 452 | 139 194 |
3. | Statsbudsjettet
og Statens
petroleumsfond samlet | | | | |
| Overskudd
| 173 470 | -8 824 | -25 452 | 139 194 |
Kilde: Finansdepartementet
Tabell 1.2 Statsbudsjettets
lånetransaksjoner og finansieringsbehov i 2002 (mill. kroner)
| | Saldert budsjett 2002
vedtatt
høsten 2001 | Endringer
til og med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2002 | Endringer
etter Revidert nasjonalbudsjett 2002 | Anslag på
regnskap høsten 2002 |
| Lånetransaksjoner | | | | |
| Utlån, aksjetegning
mv. | 66 232 | 5 753 | 2 669 | 74 654 |
- | Tilbakebetalinger | 54 579 | 4 | -12 417 | 42 166 |
- | Statsbudsjettets
overskudd | 0 | 0 | 0 | 0 |
= | Netto finansieringsbehov | 11 653 | 5 749 | 15 086 | 32 488 |
+ | Gjeldsavdrag | 47 418 | 0 | -211 | 47 207 |
= | Statsbudsjettets brutto
finansierings-
behov | 59 071 | 5 749 | 14 875 | 79 695 |
Kilde: Finansdepartementet
Fra saldert budsjett til nysaldert budsjett
er folketrygdens samlede utgifter økt med 7,6 mrd. kroner.
Folketrygdens inntekter er økt med 1,6 mrd. kroner. Folketrygdens
finansieringsbehov er dermed økt med 6,1 mrd. kroner til
63,6 mrd. i nysaldert budsjett.
Det er tidligere forutsatt at dette beløpet
skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2002. Det er imidlertid fortsatt
usikkerhet om hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli.
I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens
finansieringsbehov for 2002 dekkes ved statstilskudd uten angivelse
av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak II.
Folketrygden inngår som en ordinær
del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag
under folketrygden er innarbeidet i de respektive fagproposisjoner.
Nedenfor følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer
under folketrygden som er vedtatt eller foreslått for Stortinget
i år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ranveig Frøiland, Reidun Gravdahl, Svein Roald Hansen,
Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten,
Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra
Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen
og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein
Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg
Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre,
May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen,
slutter seg til forslag til vedtak II om at finansieringsbehovet
for folketrygden i 2002 skal dekkes ved statstilskudd, jf. forslag
II under kapittel 6 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at inntektene fra en rekke skatte- og avgiftsarter er til dels vesentlig
endret i forhold til forutsetningene da budsjettet ble vedtatt. Disse medlemmer konstaterer
også at "det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet"
er økt med 3,2 mrd. kroner. Disse forholdene understreker
for det første at det verken er mulig eller strengt nødvendig å forsøke å finsikte økonomien
på promillenivå, slik Stortinget i fullt alvor
gjør når det gjelder å balansere budsjettet
på øren, slik det er anvist av den til enhver
tid sittende regjering. For det andre undergraver Stortinget statsbudsjettet
som styringsverktøy når det først finsikter
promillene i budsjettbehandlingen, for deretter i nysalderingen å konstatere
med tilnærmet stoisk ro at budsjettet er sprukket ettertrykkelig
- enten sprekken er netto merutgifter eller netto merinntekter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til at "det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet" er økt
med 3,2 mrd. kroner, mens "det oljekorrigerte underskuddet" er økt
med 16,5 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt høsten
2001.
Disse medlemmer konstaterer derfor
at "handlingsregelen for bruk av oljeinntekter" ikke er til hinder for
en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva
som foreslås i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjetter.
Virkningen på "sparingen til fremtidige pensjonsutbetalinger"
er nøyaktig den samme. Pengene er brukt.
Disse medlemmer registrerer videre
med en viss undring at budsjettet fremdeles er aktivitetskorrigert
som om Norge er i en høykonjunktursituasjon, til tross
for registrert lavere vekst i privat konsum og registrert økende
arbeidsledighet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at anslagene for statens inntekter er redusert med anslagsvis
20 mrd. kroner fra saldert budsjett. Om lag 16 mrd. kroner er reduserte inntekter
fra oljevirksomheten, mens øvrige inntekter er drøyt
4 mrd. kroner lavere enn anslått. Statsbudsjettets utgifter
er økt med 16 mrd. kroner. Anslaget for det oljekorrigerte
underskuddet er økt fra 37 mrd. kroner til 53,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer understreker at slike vesentlige endringer i anslagene
viser at det er liten grunn til å feste seg for sterkt
til det eksakte beløpet i balansen når statsbudsjettet
behandles.
Disse medlemmer understreker
også at proposisjonen viser den store rikdommen i det norske
samfunnet. På tross av dette finnes det store uløste
oppgaver, i skolevesenet, i samferdselssektoren og på en
rekke andre områder innenfor velferdsstaten. Den store
utfordringen er å skape politisk vilje til å prioritere
slike fellesskapsoppgaver framfor ytterligere økning av
den private rikdommen.
Disse medlemmer peker særlig
på tempoet i leteboringen på norsk sokkel og nivået
på oljeinvesteringene som områder der mange argumenter
taler for redusert aktivitet. Allerede i dag gir oljevirksomheten oss
så store inntekter at vi ikke klarer å bruke mer
enn en brøkdel. Behovet for økte oljeinntekter
de nærmeste årene er derfor ikke til stede. Når
stortingsflertallet heller ikke er interessert i å bruke
kapitalen i oljefondet på en mer offensiv måte,
for eksempel gjennom å bidra til næringsutvikling
i den fattige delen av verden, gir det voldsomme tempoet i oljeutvinningen
lite mening.
Fossile brennstoffers sentrale bidrag i de globale
miljøproblemene understreker dette poenget. Som storprodusent
av olje og gass har Norge et betydelig medansvar, og etter disse
medlemmers oppfatning bør også fremtidens
generasjoner få anledning til å være med
på å bestemme forvaltningen av oljereservene, inkludert
muligheten for å la deler av dem være uutvunnet.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at anslagene for statens utgifter og inntekter er endret til
dels betydelig, sammenlignet med saldert budsjett for 2002, vedtatt
høsten 2001. Og mens skatte- og avgiftsinntektene ble kraftig
oppjustert i revidert nasjonalbudsjett, blir de samme inntektene
nedjustert med nesten 2 mrd. kroner.
Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst
har det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt
med 16,5 mrd. kroner. Samtidig er det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet økt med 3,2 mrd. kroner. Dette viser etter dette
medlems oppfatning at handlingsregelen ikke er til hinder
for merbruk av oljepengene ut over det handlingsregelen tilsier,
bare man venter til behandlingen av ny saldering av budsjettet.
Virkningen på sparingen til framtidige pensjoner enten
oljepenger brukes i ny saldering eller ved vedtakelsen av høstens budsjett,
er nøyaktig den samme. Det blir mindre igjen til framtidige
pensjoner.
Dette medlem mener at disse ikke
uvesentlige endringene i anslagene viser at det er grunn til å stille spørsmål
ved det enorme fokuset på å holde seg til eksakt
den foreslåtte balanse under høstens budsjettbehandling.
Dette medlem viser til at Senterpartiets
alternative budsjettopplegg legger opp til en forsvarlig merbruk
av oljepenger for å stimulere til forebygging og investering
i framtidig verdiskaping. En slik politisk prioritering vil bidra
til å dempe presset i økonomien og redusere utgifter
påfølgende år. Flertallets håndtering
av handlingsregelen hindrer en slik langsiktig og fornuftig tenking.
Dette medlem vil peke på at
Senterpartiet har fremmet kritikk mot handlingsregelen i Revidert
nasjonalbudsjett 2002, samtidig som dette medlem sammen
med Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen fremmet forslag om endringer
i dagens handlingsregel i privat forslag Dokument nr. 8:5 (2002-2003)
slik at det gis rom for økt bruk av oljepenger der dette
kan redusere presset i økonomien ved at den disponible arbeidsstyrken økes,
kostbare flaskehalser for næringslivet fjernes, ledig kapasitet
i enkelte samfunnsområder utnyttes eller store offentlige
utgiftsposter på lengre sikt kan bli redusert.