Avgjerd i EØS-komiteen nr. 135/2002
av 27. september 2002 gjeld innlemming i EØS-avtala av
rådsvedtak av 23. oktober 2001 om skiping av ei fellesskapsordning
for å styrkje samarbeidet om hjelpeaksjonar innan katastrofevernebuing
(2001/792/EF, Euratom). Vedtaket endrar protokoll
31 i EØS-avtala om samarbeid på særlege
område utanfor dei fire fridommane, slik at samarbeidet
vert utvida til å omfatte felles samordning av sivil krisehandtering.
Norsk deltaking i ordninga inneber plikt til å løyve midlar
over fleire år. Då EØS-komiteen vedtok å ta
avgjerda om ordninga inn i EØS-avtala, gav Noreg dei andre
avtalepartane melding om at dei forfatningsrettslege krava måtte
vere stetta i Noreg før avgjerda kunne verte bindande,
jf. § 26 andre leddet i Grunnlova og artikkel 103 i EØS-avtala.
Fellesskapsordninga vil supplere fellesskapshandlingsprogrammet
for sivil vernebuing, og fell inn under den same styringskomiteen
under Europakommisjonen som handlingsprogrammet. På denne
måten vil fellesskapsordninga og handlingsprogrammet kunne
utfylle kvarandre og samordnast. Noreg har teke del i fellesskapshandlingsprogrammet
for sivil vernebuing sidan 1998, og skal òg ta del i den
neste programperioden 2000-2004 (jf. St.prp. nr. 45 (1999-2000)).
Norsk omsetjing av avgjerda i EØS-komiteen
nr. 135/2002 av 27. september 2002 og rådsvedtak
2001/792/EF, Euratom av 23. oktober 2001 følgjer
som trykte vedlegg til proposisjonen.
Intensjonen bak Europakommisjonens initiativ
til skiping av fellesskapsordninga er å medverke til å sikre betre
vern av menneske, miljø, eigedom og kulturelle verdiar
i tilfelle naturlege, teknologiske, radiologiske og miljømessige
kriser, og i tilfelle ureiningsulykker til havs, både innanfor
og utanfor Den europeiske unionen. I lys av terroraksjonane hausten
2001 er arbeidet med gjennomføringa av fellesskapsordninga
endå meir intensivert. Ordninga rører ikkje ved
plikter under eksisterande relevant lovgjeving i EU eller andre
internasjonale avtaler. Søkjarstatane til EU vil òg
få høve til å ta del i ordninga.
Det overordna føremålet med
fellesskapsordninga er at EU på førespurnad kan
gje støtte ved ulike typar kriser, og dessutan leggje til
rette for ei betre samordning av støttande operasjonar
gjennom medlemsstatane og Det europeiske fellesskapet. Ordninga
vil leggje til rette for mobilisering av innsatsgrupper, ekspertar
og andre ressursar gjennom ein styrkt struktur for sivil vernebuing,
som m.a. er samansett av eit overvakings- og informasjonssenter
og eit felles krisekommunikasjons- og informasjonssystem. I tillegg
vil ordninga gje betre høve til å samle informasjon
om kriser og distribuere informasjon til medlemsstatane, og til å utveksle røynsler
frå hjelpeoperasjonar.
Gjennomføringa av ordninga skal evaluerast
av Kommisjonen kvart tredje år frå ordninga tek
til å gjelde, og konklusjonane skal, saman med eventuelle framlegg
til endringar, leggjast fram for Europaparlamentet og Rådet.
Dei statane som knyter seg til ordninga, pliktar
til å identifisere, formidle og ajourføre oversikter
over operative innsatsgrupper som kan sendast til eit kriseområde.
Det vert òg lagt opp til at EU skal sende ut ekspertar som
kan evaluere krisa og samordne den internasjonale hjelpa. Desse
ekspertane må òg peikast ut frå deltakarstatane
på førehand, slik at dei kan følgje opplæringsprogrammet
til Kommisjonen. I tillegg vert Noreg bede om å identifisere,
formidle og ajourføre oversikter over medisinske ressursar,
og om å peike ut og informere Kommisjonen om eit nasjonalt
kontaktpunkt.
For å kunne gjennomføre fellesskapsordninga
har òg Kommisjonen teke på seg ein del ansvar,
ettersom han pliktar seg til å skipe eit overvakings- og
informasjonssenter som er tilgjengeleg heile døgnet, og
eit felles, sikkert kommunikasjons- og informasjonssystem. Dette
vil gjere det mogleg snøgt å mobilisere og sende ut
ekspertgrupper som kan vurdere kva hjelp som trengst, og samordne
hjelpa. I tillegg vil Kommisjonen i samarbeid med nokre av medlemsstatane,
setje i verk felles treningsprogram og øvingar. Kommisjonen
vil òg ha ansvar for å samle og systematisere
den naudsynte informasjonen om ressursane til medlemsstatane, og vil
distribuere informasjon om kriser og om dei operasjonane som eventuelt
vert sette i verk.
Varsling om alvorlege kriser eller eit trugsmål
om ei krise, skal helst skje gjennom kommunikasjons- og informasjonssystemet.
Det er opp til den staten som står overfor ei krise, å be
om støtte frå andre statar og frå Kommisjonen
gjennom fellesskapsordninga. Dersom det kjem ei oppmoding om hjelp,
skal Kommisjonen sende denne vidare til kontaktpunkta i dei andre
medlemsstatane, leggje til rette for mobilisering av grupper, ekspertar
og anna støtte til den kriseramma staten og samle inn stadfesta
informasjon om krisen og distribuere dette til medlemsstatane.
Med sikte på deltakinga for EFTA-EØS-statane
i fellesskapsordninga for sivil krisehandtering vedtok EØS-komiteen
27. september 2002 eit tillegg til protokoll 31 i EØS-avtala
om samarbeid utanfor dei fire fridommane. Avgjerda viser til artikkel
86 og 98 i EØS-avtala som grunnlag for dei endringane som
vert gjorde.
Norsk deltaking i fellesskapsordninga for sivil
krisehandtering vil gje gode høve til å ta del
i og utforme internasjonal vernebuing i tilfelle kriser. T.d. vil
Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) ha både personell
og ressursar som kan gjerast tilgjengelege i slike operasjonar,
jf. støttegruppene for internasjonal innsats. Dei omfattande
opplæringsplanane vil kunne medverke til kompetanseheving
innan krisehandtering for norske nasjonale ekspertar på dette
feltet. EUs vilje til å skipe ei operativ ordning for betre
samordning signaliserer auka fokus på kor viktig det er
med sivil vernebuing, og det vil vere til føremon for Noreg å medverke
til å styrkje dette feltet også internasjonalt.
Deltaking i fellesskapsordninga vil vere i tråd
med dei måla som ligg til grunn for samfunnstryggingsarbeidet,
jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002)
Samfunnssikkerhet.
Under visse føresetnader vil òg
fellesskapsordninga kunne vere eit reiskap for å støtte
krisehandtering som fell innanfor avdeling V i EU-konvensjonen om
EUs felles tryggings- og utanrikspolitikk, jf. artikkel 12 i rådsvedtaket.
Norsk deltaking i fellesskapsordninga kan òg gje høve
til å kome nærmare arbeidet i ESDP (European Security
and Defence Policy). Deltaking i fellesskapsordninga vil vere i
samsvar med norske interesser og ha grunnlag i nasjonale prioriteringar.
Den totale budsjettramma for fellesskapsordninga
er på 3 mill. euro. EFTA-EØS-statane sin del av
dette vil vere på om lag 64 000 euro, og Noreg sin del
av dette vil igjen utgjere om lag 94 pst. Dette utgjer for Noreg ei
gjennomsnittleg årleg fordeling på om lag 500
000 kroner for deltaking i form av opplæringsprogram, øvingar,
reiser og liknande i regi av Kommisjonen. Utgiftene vil bli dekte
over budsjettet til Justisdepartementet, kap. 451 post 1.
Utgiftene ved ei mogleg utsending av norske
ressursar/innsatsgrupper må òg dekkjast
nasjonalt. Dekkinga av desse utgiftene vil kome an på kva
type oppdrag det dreier seg om og kor utsendinga vil finne stad.
Deltakinga i fellesskapsordninga krev ikkje
endringar i nasjonale lover eller forskrifter.
Justisdepartementet rår til at Noreg
tek del i fellesskapsordninga fordi dette samarbeidet er i samsvar med
norske interesser og prioriteringar på området sivil
vernebuing. Utanriksdepartementet sluttar seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, har merket seg at den aktuelle avgjørelsen i EØS-komiteen nr. 135 av 27. september 2002 gjelder innlemming i EØS-avtalen av rådsvedtak av 23. oktober 2001 om opprettelsen av en fellesskapordning for å styrke samarbeidet om hjelpeaksjoner innen katastrofeberedskap (2001/792/EF, Euratom). Vedtaket endrer protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de foretakene, slik at samarbeidet har vært utvidet til å omfatte felles samordning av sivil krisehandtering.
Komiteen har videre merket seg at fellesskapsordningen vil supplere fellesskaphandlingsprogrammet for sivil beredskap og faller inn under samme styringskomité under Europakommisjonen som handlingsprogrammet.
Komiteen er enig i at på denne måten vil fellesskapsordningen og handlingsprogrammet kunne utfylle hverandre og samordnes.
Komiteen viser til at Norge har tatt del i fellesskapshandlingsprogrammet for sivil beredskap siden 1998, og skal ta del i den neste programperioden 2000-2004 (jf. St.prp. nr. 45 (1999-2000)).
Komiteen har merket seg at det overordnede formål med fellesskapsordnignen er at EU på forespørsel kan gi støtte ved ulike typer kriser, og dessuten legge til rette for en bedre samordning av støtte til organisasjoner gjennom medlemsstatene og Det europeiske fellesskap.
Komiteen har videre merket seg at gjennomføringen av ordningen skal evalueres av kommisjonen hvert tredje år fra ordningen tar til å gjelde.
Komiteen anser at deltakelse i fellesskapsordningen for sivil krisehåndtering vil gi godt høve til å ta del i og utforme internasjonal beredskap i tilfelle kriser. EUs vilje til å skape en operativ ordning for bedre samordning, signaliserer økt fokus på hvor viktig det er med sivilt beredskap.
Komiteen viser for øvrig til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) der justiskomiteen og forsvarskomiteen uttalte:
"Komiteene mener at de internasjonale aspekter ved samfunnssikkerhetsarbeidet vil få en fremtredende plass i årene framover. Norge ivaretar egen sikkerhet ved aktivt å bidra til fred og stabilitet i våre nærområder og andre konfliktområder."
samt
"Komiteene har merket seg at man vil vurdere å utvikle en nasjonal ressursbase for internasjonal krisehåndtering for personell innen andre deler av rettskjeden enn politiet. Det vil innebære en ytterligere vektlegging av de internasjonale aspektene ved sam-funnssikkerhetsarbeidet."
Komiteen har merket seg at norsk deltakelse i fellesskapsordningen medfører en plikt til å bevilge penger over flere år, men at det aktuelle beløp er beskjedent. Budsjettet for ordninga er på 3 mill. euro. Dette utgjør for Norge en gjennomsnittlig årlig fordeling på om lag 500 000 kroner for deltaking i form av opplæringsprogram.
Komiteen har videre merket seg at utgifter ved en mulig utsending av norske ressurs/innsatsgrupper må dekkes nasjonalt.
Komiteen har forelagt innstillingen for utenrikskomiteen som ikke har merknader til utkastet til innstilling.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 135/2002 av 27. september 2002 om endring av protokoll 31 i EØS-avtala om deltaking for EFTA-EØS-statane i ei fellesskapsordning for sivil krisehandtering.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 19. desember 2002
Marit Nybakk
leder |
Leif Lund
ordfører |
Bjørn Hernæs
sekretær |