For regnskapsåret 2001 har Riksrevisjonen
kun hatt kontroll med salget av statens aksjer i Norsk Medisinaldepot
ASA (NMD). Aksjesalget ble gjennomført 7. september 2001.
NMD ble opprettet ved særlov 27. februar 1953. Selskapet
ble omdannet til statsaksjeselskap 1. januar 1993. På ekstraordinær
generalforsamling i august 1999 ble selskapet omgjort til allmennaksjeselskap.
Selskapets formål er å drive
handel med legemidler og gifter og andre varer, og virksomhet som
står i forbindelse med dette, herunder å eie aksjer
i andre selskaper.
Den 15. mars 1999 solgte staten ved Sosial-
og helsedepartementet 17 pst. av aksjene i selskapet til den hollandske
legemiddelgrossisten Apothekers Coßperatie OPG. U.A. (OPG).
Stortinget godkjente salgsavtalen den 27. mars 1999, jf.
Innst. S. nr. 193 (1998-1999). I desember 1999 overtok 223 norske
apotekere i alt 4 009 av statens aksjer i NMD til 3 000 kroner per aksje.
Aksjesalget medførte at statens eierandel i NMD ble redusert
fra 83 pst. til 81 pst.
I mai 2001 inngikk Nærings- og handelsdepartementet
en avtale med det tyske legemiddelkonsernet GEHE AG om salg av statens
gjenværende aksjepost i NMD under forutsetning av Stortingets
samtykke og at Konkurransetilsynet ikke hadde innvendinger. Stortinget ga
sitt samtykke 15. juni 2001. Konkurransetilsynet fant ikke grunnlag
for inngrep mot GEHEs erverv av NMD.
Kjøpesummen ved salget av statens aksjer
utgjorde 468 mill. kroner. Sluttsummen ble imidlertid nedjustert med
42 mill. kroner som følge av udekkede pensjonskrav.
I forbindelse med salget av 17 pst. av statens
aksjer i NMD til OPG i 1999 orienterte Riksrevisjonen om enkelte
forhold rundt salgsprosessen. Særlig gjaldt dette en advokats
engasjement i salgsprosessen og hvem som betalte for tjenestene.
Det henvises her til Dokument nr. 3:2 (2001-2002).
Ovennevnte advokat ble i 1998 engasjert som
styreleder for NMD.
I forbindelse med salget av statens aksjer i
NMD til GEHE i 2001 var styrelederen sterkt involvert. Han opptrådte
som juridisk rådgiver for departementet samt som forhandlingsleder.
Videre var advokatfirmaet hvor styrelederen er partner også departementets
rådgiver, samt at det avga "legal opinion" i forbindelse
med salgsprospektet. Riksrevisjonen ba i brev av 10. juni 2002 om
departementets vurdering av styrelederens engasjement, herunder
en nærmere redegjørelse for hvilke oppgaver han
var tillagt i forbindelse med salgsprosessen. Departementet ble
i samme brev også bedt om å fremlegge eventuelle
skriftlige avtaler mellom oppdragsgiver og styreleder og/eller
advokatfirmaet.
I departementets svarbrev av 9. juli 2002 framgår
det at Fondsfinans fant det naturlig å benytte advokaten
og advokatfirmaet som juridisk rådgiver under prosessen med
salget til GEHE. Begrunnelsen for dette var de markedsutfordringer
og det kapitalbehov NMD sto overfor, samt det forhold at verdiestimatene
for NMD stadig ble nedjustert. For å ivareta statens verdier
var det derfor viktig å finne en ny eier raskt. Advokaten
og advokatfirmaet kjente selskapet og dets forhistorie godt. Dessuten
hadde advokaten gode kontakter innen OPG, som med henvisning til
aksjonæravtalen mellom partene ønsket å trekke
seg ut av selskapet uten tap.
Av denne grunn ble det, i forståelse
med Fondsfinans, advokatfirmaet som sto for forhandlingene med OPG
og GEHEs juridiske rådgivere om den konkrete utformingen
av aksjekjøpsavtalen.
Departementet bekrefter imidlertid at skriftlige
avtaler ikke ble inngått når det gjelder advokatfirmaets engasjement:
"Av praktiske grunner gikk [advokatfirmaets] fakturaer
ikke via Fondsfinans, men ble sendt direkte til og honorert fra
departementet. Det var ikke inngått skriftlig avtale mellom [advokatfirmaet] og
Fondsfinans og/eller departementet om dette oppdraget,
som ble honorert etter regning."
Det er heller ikke framlagt noen avtaler vedrørende styrelederens
engasjement.
Departementet redegjør i brev av 9.
juli 2002 for advokatens totale engasjement i saken. Det vises til
at:
"Nærings- og handelsdepartementet er i utgangspunktet
enig med det syn som ligger bak når Riksrevisjonen tar
opp denne saken. Departementet vil vanligvis frarå at styrets
medlemmer i tillegg har konsulentoppdrag eller andre særskilt
honorerte oppdrag for det selskapet der de sitter i styret. Særlig
gjelder dette styrets leder, hvor det kan være vanskelig
for selskapets ledelse å styre et eventuelt oppdrag og
kontrollere dets omfang og honorar. Dette prinsipielle syn ligger
til grunn blant annet når departementet nominerer medlemmer
til styrene i de forskjellige selskapene hvor staten har eierinteresser.
Det er også viktig å være oppmerksom
på at styret og selskapet i en del situasjoner kan ha interesser
som ikke faller sammen med aksjonærenes."
Departementet uttaler videre at det i denne
konkrete saken var hensiktsmessig å benytte styrelederens
kompetanse og kunnskap om NMD i forbindelse med salget av statens
aksjepost. Dette skyldtes særlig det forhold at han hadde
vært med under hele delprivatiseringsprosessen av selskapet.
Selskapets utfordringer og endrede markedsforutsetninger medførte
at styrelederens rolle i dette tilfellet ble omfattende.
Riksrevisjonen har merket seg departementets
svar at det "prinsipielt legger til grunn at selskapenes styremedlemmer,
eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre
konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag
for det selskapet der de sitter i styret, og vil følge
dette opp ved fremtidige styrevalg".
Riksrevisjonen tar departementets svar til etterretning.
Komiteen viser til
sine merknader til engasjement av advokat i forbindelse med salg
av aksjer i NMD ved behandling av forrige års rapport fra
Riksrevisjonen, jf. Innst. S. nr. 111 (2001-2002). Komiteen stiller
seg sterkt kritisk til den sammenblanding av roller hvor styreleder
også har vært selskapets advokat, som har funnet
sted. Komiteen vil presisere at selskapers styremedlemmer
eller virksomheter disse er tilknyttet, ikke bør utføre
konsulentoppdrag eller andre særskilt honorerte oppdrag
for det selskapet de sitter i styret i.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ber om en vurdering av behovet for å utarbeide særlige
regler på dette området.
Etter komiteens medlemmer
fra Høyre og Kristelig Folkepartis oppfatning bør
det prinsipielt ikke skje at selskapers styremedlemmer eller virksomheter
disse er tilknyttet utfører konsulentoppdrag eller andre
særskilt honorerte oppdrag for det selskapet de sitter
i styret i. Disse medlemmer har merket seg at næringsministeren
deler denne oppfatningen og vil følge det opp ved fremtidig
styrevalg.