Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Halvorsen, Leif Lund og lederen Marit Nybakk, fra Høyre, Bjørn Hernæs og Åge Konradsen, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Wisløff Nilssen, viser til at Prosjekt Golf ble formelt startet i juni 2000 og ble i desember 2001 endret til Program Golf. Prosjekt Golf var en videreføring av lønns- og økonomiprosjektet, som ble startet opp i 1996.

Flertallet er kjent med at forsvarsminister Bjørn Tore Godal i september 2001 grep inn i innretningen av Prosjekt Golf og endret strategi for implementeringen av et felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret.

Flertallet har videre merket seg at det i særlig grad var informasjon og anbefalinger fra kvalitetssikringen som dannet grunnlag for endret strategi høsten 2001, hvor Prosjekt Golf ble omgjort til Program Golf. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. l (2001-2002), der Stortinget ble informert om dette.

Flertallet er tilfreds med omleggingen som sikrer en betydelig større politisk kontroll enn det gamle Prosjekt GOLF. I det nye Program GOLF vil det bli inngått en ny kontrakt for hver fase med en grundig evaluering før videreføring til neste fase.

Program Golf er, som andre store IT- og omstillingsprosjekter, komplekst, og det knytter seg derfor betydelig usikkerhet til gjennomføringen. Den største utfordringen for Forsvaret er likevel knyttet til å endre Forsvarets arbeidsmåte og organisasjon som følger av leveransene fra programmet. Det valgte datasystemet er i så måte en viktig brikke som vil muliggjøre nye, enklere og mer effektive prosesser på tvers av forsvarsgrenene. Flertallet har merket seg at Program Golf er koordinert med og utgjør en viktig integrert brikke i den pågående omstillingen av Forsvaret. Det er i denne sammenheng viktig å vurdere risikoen forbundet med en eventuell fortetting i Program Golf opp mot de gevinster dette kan gi i Forsvarets omstilling, hvor forsvarssjefen er pålagt å nedbemanne med minimum 5 000 årsverk innen utløpet av 2005. Program Golf anses å være et vesentlig bidrag til å kunne nå denne målsetningen.

Flertallet er fornøyd med at den valgte strategi for gjennomføring av Program Golf legger opp til et antall prosjekter, med egne kostnader og målsettinger, som skal godkjennes av departementet enkeltvis. Denne strategien innebærer således at det legges inn flere beslutningspunkter i innføringen av FIF, hvor det enkelte prosjekt skal vurderes og godkjennes ut fra sin egennytte og bidrag til å implementere et FIF. Dette gir en bedre styring og kostnadskontroll underveis enn det som ville vært tilfellet med å samle hele innføringen inn under ett stort prosjekt som det opprinnelig var gjort for Prosjekt Golf.

Et annet viktig prinsipp er at hvert prosjekt skal ha en egenverdi, uavhengig av eventuelt etterfølgende prosjekter. Flertallet har videre merket seg at inntil departementet har tatt stilling til den endelige innretningen av Program Golf, vil det heller ikke kunne foreligge et samlet offisielt kostnadsbilde for programmet.

For 2003 er det avsatt 373,6 mill. kroner til gjennomføring av det første leveranseprosjektet i Program Golf.

I diskusjonen om hvor fritt man står i forhold til å velge nye løsninger, er det viktig å skille mellom leverandørmessig og teknisk binding. Forsvaret har valgt Team IBM som leverandør for det første leveranseprosjektet. Det er derimot fullt mulig å bytte til en annen leverandør som har kompetanse på, og leverer, det samme systemet - noe flere leverandører vil kunne gjøre. Dette ville ikke vært tilfellet ved å samle implementeringen av FIF inn under ett stort prosjekt.

Flertallet er kjent med at i forbindelse med valget av leverandør, ble gjenbrukspotensialet ved IMAS-løsningen vurdert. Den gang konkluderte Forsvaret med at IMAS-løsningen fungerer godt innenfor dagens struktur og prosesser, men at gjenbruksverdien er dramatisk redusert i forhold til fremtidig struktur og fremtidige gjennomgående prosesser. Utvikling og vedlikehold av programvare som skal bidra til rasjonelle og gjennomgående prosesser, er særdeles kostnads- og kompetansekrevende og bør derfor utvikles i fellesskap med andre sammenlignbare virksomheter i inn- og utland. Dette gjelder selv om programvareleverandøren IFS har utviklet IMAS til å tilfredsstille Luftforsvarets behov i dag og selv om Sjøforsvaret har utviklet en ny funksjonalitet i IMAS rettet mot sine behov i sammenheng med fregattanskaffelsene.

Flertallet har merket seg at å tilpasse dagens IMAS-løsning til Forsvarets samlede fremtidige behov, vil medføre en betydelig utviklingskostnad. Det er derfor ikke grunnlag for å si at gjenbruk av IMAS-løsningen ville være spesielt kostnadsbesparende.

Flertallet har også merket seg at departementet fremhever det faktum at Forsvaret deltar aktivt i Defence Interest Group, som er SAPs internasjonale brukergruppe innenfor forsvarssektoren. I samvirke med blant annet flere NATO-land øver denne gruppen et signifikant press på SAP for å få gjennomslag for sine behov overfor leverandøren. På grunn av dette vil Forsvaret kunne gjenbruke løsninger som er utviklet for andre lands forsvar. Flertallet har videre merket seg at departementet ikke kjenner til at denne type gjenbruk kan oppnås med IMAS for forsvarssektoren som helhet. Det er heller ikke noen andre land som så langt har valgt dette systemet.

Flertallet er i brev av 13. mars 2003 (vedlagt) fra forsvarsminister Kristin Krohn Devold, gjort kjent med at Forsvaret den 11. februar 2003 undertegnet kontrakten med Team IBM for leveranseprosjekt l (LP 1) i Program Golf.

Flertallet er kjent med at Program Golf er et sentralt verktøy i omstillingen og at en forsinkelse av Program Golf således vil kunne vanskeliggjøre den videre omstillingen i Forsvaret frem mot 2005.

Flertallet viser til at Program Golf er underlagt politisk kontroll og ber derfor departementet om å komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om Program Golf i budsjettproposisjonen for 2004, og at Stortinget får en fyldig evalueringsrapport etter at det første leveranseprosjektet er ferdigstilt.

Flertallet er gjort kjent med at det foreligger en rapport fra Riksrevisjonen om det gamle Prosjekt GOLF og dets forløpere, Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i planlegging og styring av felles forvaltningssystemer i Forsvaret, som ventes til Stortinget i nær fremtid.

Flertallet finner det ukorrekt og ukonstitusjonelt å henvise til en ikke endelig og ikke autorisert hovedanalyserapport publisert på Riksrevisjonens nettsider, slik komiteens mindretall gjør.

Flertallet vil påpeke at Regjeringen bør følge den strategien som ble lagt for gjennomføringen av Program Golf ved forsvarsministerens inngripen høsten 2001 og som Stortinget tidligere er blitt informert om.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold og Per Ove Width, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjetil Bjørklund, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, tar til etterretning at komiteens flertall ikke ønsker en bredere politisk gjennomgang av Program Golf. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å utdype de innvendingene mot utviklingen i Program Golf som lå til grunn for Dokument nr. 8:55 (2002-2003). Disse medlemmer mener at konklusjonen som framkommer i hovedanalyserapporten fra 28. januar 2003, som er gjort tilgjengelig via Riksrevisjonen sine hovednettsider, dokumenterer behovet for en bred politisk gjennomgang av alle sider ved Golf-programmet, og for at det tas grep om programmet slik at Stortingets vedtatte forutsetninger kan bli oppfylt.

Disse medlemmer har merket seg informasjonen i forsvarsministerens brev 13. mars, og har i det videre enkelte kommentarer til det som her framkommer.

Disse medlemmer viser til at kostnadene for Program Golf for perioden 2000 til 2003 vil beløpe seg til 707,9 mill. kroner uten at det har vært forelagt Stortinget som et Kategori-1 prosjekt (over 500 mill. kroner).

Disse medlemmer viser til at en hovedbegrunnelse for å gjøre om Prosjekt Golf til Program Golf, var den store usikkerheten knyttet til gjennomføring og kostnader. Ved å dele dette opp i mindre prosjekter som kjøres etter hverandre, mente man at usikkerheten knyttet til hvert prosjekt blir mindre. Men disse medlemmer vil understreke at det samtidig er et faktum at oppgaven totalt sett ikke blir mindre ved en slik oppdeling. En slik oppdeling og sekvensiell gjennomføring kan redusere risikoen i hver enkelt fase, men kan også redusere muligheten til å se sammenhenger på tvers av prosjekter og prosesser, og derved treffe riktige beslutninger tidlig som legger gode føringer for de prosjektene som kommer på et senere tidspunkt. I tillegg vil den samlede gjennomføringstiden bli lengre.

Disse medlemmer viser videre til at omgjøringen fra Prosjekt til Program ble gjort for å redusere risikoen. Til tross for dette er usikkerheten om kostnadene fremdeles store.

Etter disse medlemmers oppfatning er det uklart når gevinstene av Golf-programmet kan tas ut, og om det i sum vil bli innsparing tatt i betraktning de antydede kostnadene ved gjennomføringen av programmet.

Disse medlemmer viser til at forsvarsministeren hevder at Golf forventes å bidra vesentlig til besparelser innen utløpet av 2005, og stiller spørsmål ved realismen i dette ut fra at en rekke frister så langt i denne prosessen har blitt skjøvet fram.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ikke mener det er mulig å presentere et samlet kostnadsbilde av et ferdig utbygd Golf-program. Disse medlemmer viser til at det allerede foreligger estimater over de samlede kostnadene, samt krav til gevinst, og stiller seg derfor kritisk til påstandene som framkommer i brevet 13. mars om de problemer som vil være knyttet til å framlegge slike estimater. Disse medlemmer mener at flere forhold tilsier at en oversikt og politisk gjennomgang av de samlede kostnadene er nødvendig, selv om en velger å gjennomføre programmet i faser.

Disse medlemmer mener at for å kunne ta stilling til hensiktsmessigheten av å gjennomføre Program Golf må det kunne stilles krav om at man har en plan og et estimat for gjennomføringen, og viser til at dette normalt kreves i alle andre forhold der staten skal investere. At planer og estimater kan bli endret underveis når man får bedre kunnskaper er både normalt og naturlig, etter disse medlemmers oppfatning.

Disse medlemmer mener at dersom man går inn i et så omfattende program som Golf uten en samlet plan, er det som "å bygge hus uten tegninger". Disse medlemmer mener at Stortinget har krav på å få vite om det er Regjeringens hensikt å bruke samlet sett over 2 mrd. kroner på innføring av et Felles Integrert Forvaltningssystem.

Disse medlemmer viser til opplysningen i brevet 13. mars 2003 om at:

"Det har også vært en klar føring fra FD at hvert enkelt prosjekt skal kunne stå på egne ben og ikke være avhengig av et senere prosjekt for å fungere tilfredsstillende. Dette betyr at Forsvaret har mulighet til å stoppe etter det første leveranseprosjektet og få betydelig nytte av investeringen. Det samme prinsippet blir lagt til grunn i den videre oppfølgingen."

Disse medlemmer mener det er nærliggende å oppfatte dette slik at Forsvaret kan stoppe videreføring etter et prosjekt i programmet uten noen juridiske problemstillinger i forhold til leverandør av tjenester eller løsning, i motsetning til hva som antydes i brevet 13. mars 2003.