Jeg viser til spørsmål vedrørende
stortingsmeldingen oversendt pr brev av 3.4.03.
Spørsmål
1a
"Hva er grunnen til at
statsråden har avviklet styret i Arbeidstilsynet pr 5.
mars, og ikke avventet stortingsbehandlingen?"
Spørsmål
1b
"Vurderer statsråden
samme fremgangsmåte på andre deler av innholdet
i St.meld. nr 17?"
Svar
Departementet legger stor vekt på,
og har tydelig formidlet at det fortsatt er av stor betydning at
Arbeidstilsynet har et nært samarbeid med arbeidslivets
parter. Det var derfor meningen å avvente den praktiske avviklingen
av Arbeidstilsynets styre inntil det var nærmere avklart
hvordan det fremtidige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene
skulle videreføres i en annen form, både sentralt
og lokalt. Imidlertid nedla flertallet av styrets medlemmer, herunder
styrelederen, sine verv som følge av fremleggelsen av stortingsmeldingen.
Av hensyn til saksbehandlingen i Arbeidstilsynet, bl.a. i forbindelse
med fastsettelsen av forskrifter, ble det derfor nødvendig
formelt å nedlegge styret før det videre samarbeidet
var nærmere avklart. Jeg kan imidlertid opplyse om at det
var et møte mellom departementet og partene i arbeidslivet
(Arbeidspolitisk råd) 10. april i år, hvor det
framtidige samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og partene var satt
på dagsordenen.
Jeg vurderer ikke å gjennomføre
andre endringer innen mitt ansvarsområde for tilsynene
før Stortinget har tatt stilling til meldingen i løpet
av mai.
Spørsmål
2
"Statsråden peker
på at flytting vil koste om lag kr 500 000 pr. ansatt i
tilsynene som eventuelt skal flyttes ut. Vil denne kostnaden bli
dekket som en ekstrabevilgning, eller skal deler av denne summen
dekkes gjennom en forventet effektiviseringsgevinst? Vi vil gjerne ha
svar for hvert enkelt tilsyn."
Svar
Regjeringen har lagt opp til at det enkelte
tilsyn skal få dekket netto merkostnader ved flyttingen.
I dette ligger at man har tatt hensyn til en fremtidig effektiviseringsgevinst.
De budsjettmessige konsekvensene for de enkelte
tilsyn vil Regjeringen komme tilbake til i forbindelse med budsjettbehandlingen
for 2004.
Spørsmål
3
"Hvordan vil statsråden
ivareta at sikkerheten i luften og på sjøen ikke
blir svekket i flytteperioden ? Vi vil gjerne ha svar for de impliserte
tilsyn."
Svar
Når det gjelder forholdet til sikkerheten
i luften, viser jeg til mitt tidligere svar av 17.3 til komiteen
(svar på spørsmål 2).
Når det gjelder sikkerheten på sjøen
er svaret utarbeidet i samråd med nærings- og
handelsministeren. For sikkerhet på sjøen vil
mange av de samme momenter som for sikkerhet i luften gjøre
seg gjeldende. Sjøfartsdirektoratet har ansvaret for regelverk
og tilsyn på sjøsikkerhetsområdet, men
det er aktørene selv som har det primære ansvaret
for sikkerheten i egen virksomhet. I tråd med forutsetningene
i meldingen vil det også her bli lagt opp til en gradvis
oppbygging av virksomhet i Haugesund, samtidig som virksomheten
i Oslo bygges ned, samt at det kan ytes en kompensasjon i form av økt
bemanning i perioden. Alle tilgjengelige personalpolitiske virkemidler
vil bli benyttet, og Nærings- og handelsdepartementet vil
følge prosessen nøye.
Hva angår arbeidet med sjøsikkerheten
vil jeg også minne om at Sjøfartsdirektoratet
har et ytre apparat (distriktene og stasjonene) som utøver
mye av den daglige, fysiske inspeksjonen. Det ytre apparatet er ikke
planlagt endret i flytteperioden, og dette vil ytterligere bidra
til at en forsvarlig tilsynsvirksomhet kan opprettholdes i flytteperioden.
Spørsmål
4a
"Hvilke konsekvenser vil
en plassering av Konkurransetilsynet i Bergen ha for bekjempelsen
av økonomisk kriminalitet, i og med at de fleste større
bedrifter har hovedkontor i Oslo?"
Spørsmål
4b
"Hvordan vil regjeringen
løse utfordringen med at verneting for de fleste større
bedrifter blir i Oslo?"
Svar
Arbeidet med å avdekke brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser
skjer i stor grad i tilsynets lokaler. Tilsynets arbeid tar utgangspunkt
i innhentet informasjon om konkret forhold i markedet. Denne informasjonen
innhentes enten skriftlig per brev, e-post mv. eller muntlig over
telefon eller i møter. En viktig kilde til informasjon
vil være tips fra konkurrenter eller kunder som mener at
de blir skadelidende av visse markedsaktørers eventuelle
konkurranseskadelige handlinger.
I all hovedsak foregår møtevirksomheten
i tilsynets lokaler. Flyttingen av tilsynet til Bergen kan medføre behov
for å erstatte fysiske møter med annen form for kommunikasjon
og informasjonsinnhenting. Jeg kan ikke se at dette vil gjøre
det vanskeligere for tilsynet å få innhentet nødvendig
informasjon for å avdekke økonomisk kriminalitet
som følger av brudd på konkurranselovens bestemmelser.
Analyse og vurdering av innhentet informasjon vil, uavhengig av
lokalisering, skje i tilsynets lokaler.
På grunnlag av vurdering og analyse
av den informasjon som tilsynet har innhentet eller mottatt, avgjør tilsynet
om det er grunnlag for å foreta kontrollbesøk
i bedrifter med mer, for å avdekke og fremskaffe beviser for
brudd på konkurranselovens forbudsbestemmelser slik som
forbud mot prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling med mer.
Slike kontroller skjer normalt i et svært begrenset antatt
saker per år.
Lokalisering av Konkurransetilsynet i Bergen
vil, etter min vurdering, ikke være til hinder for å gjennomføre
stedlig bevissikring i de få sakene som krever denne form
for informasjonsinnhenting. Lokalisering i Bergen vil riktignok
medføre noe økt tids- og ressursbruk i denne fasen
av arbeidet med avdekkingen av økonomisk kriminalitet.
Dette har imidlertid departementet tatt høyde for i sine
beregninger av kostnader og besparelser knyttet til flytting av
Konkurransetilsynet til Bergen.
Jeg viser for øvrig til svar på spørsmål
4 i en annen henvendelse fra komiteen til departementet datert 3. april
2003.
Vernetingsreglene har betydning for domstolenes stedlige
kompetanse. Nåværende konkurranselov har ingen
regler om tvunget verneting. I utgangspunktet gjelder derfor reglene
i tvistemålsloven og straffeprosessloven. Sivile saker
kan således etter reglene om alminnelige verneting reises
i den rettskrets der ervervsdrivende har hjemting (tvml. §§ 17,
jf. 21), dvs. der en person har bopel eller der et foretak har hovedkontor
eller styret har/sist hadde sitt sete. Videre er det etter
tvml. § 27 særskilt verneting for fast forretningssted.
Hovedforhandling i straffesak skal som hovedregel holdes der den
straffbare handling antas foretatt (strprl. § 10). Påtalemyndigheten
fører saken, og Konkurransetilsynets medvirkning er begrenset.
Konkurransetilsynet har frem til i dag ikke
benyttet hjemmelen i krrl. § 6-5 til å utferdige
forelegg på vinningsavståelser. Det har, så vidt
jeg kjenner til, heller ikke vært sivile saker med prøving
av tilsynets forvaltningsvedtak.
Departementet har ingen oversikt over antall
bevissikringskjennelser fra forhørsretten. Begjæring
om slike beslutninger kan bringes inn på det stedet hvor
det mest praktisk kan skje, uavhengig av hvor aktuelle foretak har
hjemting. Foretak som er gjenstand for beslutningen involveres ikke
i saken.
I perioden 1986-2002 anmeldte Prisdirektoratet/Konkurransetilsynet
39 saker til påtalemyndigheten, dvs gjennomsnittlig 2-3
anmeldelser pr. år. Av disse er 8 helt eller delvis behandlet
av domstolene.
Som det fremgår av ovenstående
er vernetingsreglene av mindre betydning under prisloven
og nåværende konkurranselov. Regjeringen vi for øvrig
ta stilling til vernetingsproblematikken i forbindelse med utarbeidelsen
av Odelstingsproposisjonen om ny konkurranselov som planlegges oversendt
Stortinget i høstsesjonen 2003. I den forbindelse vil departementet vurdere
de økonomiske og administrative konsekvensene av sitt forslag,
herunder eventuelle regler om verneting
Spørsmål
5
"Etter en eventuell flyttebeslutning
kan man risikere at de enkelte tilsyn tappes for kompetanse. Hvordan
vil statsråden møte de utfordringer dette medfører?
Vi ber om en vurdering av hvert enkelt tilsyn."
Svar
Jeg oppfatter dette spørsmålet
som i all hovedsak sammenfallende med spørsmål
som tidligere er blitt stilt av Arbeiderpartiets stortingsgruppe
om hvordan kompetanse og kvalitet vil bli ivaretatt etter flytting, samt
hvordan bl.a. nyrekruttering og opplæring av ansatte ville
påvirke virksomhetenes muligheter for å utføre
sine oppgaver i omstillingsperioden. Disse spørsmålene
har jeg tidligere besvart i brev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets
stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra svaret:
"Innledningsvis viser jeg til mitt svar på spørsmål
nr. 1 til Familie-, kultur- og administrasjonskomitéen,
jf. vårt brev av 17.03.03.
Spørreundersøkelsene som tilsynene
har gjort blant sine ansatte, bør ikke vurderes som en
prediksjon på hvor mange som til slutt vil flytte, men
må vurderes i lys av at dette kommer som en reaksjon blant
de ansatte på vedtaket. Jeg vil påpeke at det
ennå er svært tidlig i en prosess som er forutsatt å kunne
strekke seg over flere år, dvs. frem til høsten
2006. Fokuset til samtlige berørte virksomheter vil derfor
i denne fasen være å sikre at viktig kompetanse
blir i virksomheten. Først når man har fått
en oversikt over hvilket nøkkelpersonell som ønsker å bli
med gjennom prosessen, kan man lage mer detaljerte planer for rekruttering
m.m. Det blir derfor viktig å kartlegge kompetanse - særlig nøkkelkomptanse
- i virksomhetene, for å sikre at flest mulig av disse
blir lengst mulig i virksomheten. Til dette finnes det flere virkemidler,
bl.a. bonus for å stå i stilling i en gitt periode
og lønnsøkning etter Hovedtariffavtalen pkt. 2.3.4.
Nedenfor gis en nærmere omtale av den
enkelte virksomhet. Svarene er utarbeidet i samråd med
de ansvarlige statsråder.
Konkurransetilsynet
Det antas at lokaliseringen i Bergen vil gi
Konkurransetilsynet en mer stabil arbeidsstokk enn tilfelle er i dag
i Oslo, bl.a. fordi tilbudet av alternative jobber er mindre enn
i Oslo. Lokaliseringen bidrar således til å heve
gjennomsnittskompetansen og kvaliteten i forhold til hva som har
vist seg mulig i Oslo. Videre er det lagt opp til en langvarig flytteprosess
som vil bidra til å sikre kompetansen og kvaliteten bl.a.
gjennom kompetanseoverføring fra Oslo til Bergen.
Det er lagt til grunn for regjeringens beslutning
og senere presisert i bl.a. tildelingsbrevet for 2003 til Konkurransetilsynet
at konkurransedirektøren har ansvar for at tilsynet fungerer
godt i omstillingsperioden. I vurderingen av kostnadene ved flyttingen
til Bergen er det beregnet et behov for dobbelbemanning i flytteperioden
tilsvarende 10 % av arbeidsstokken ved tilsynet. Dette
er gjort for å sikre at de ordinære arbeidsoppgavene
blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte og
for å sikre kompetanseoverføring fra Oslo til
Bergen.
Det anses som lett å rekruttere fagfolk
med høy kompetanse i Bergen.
Arbeidstilsynet
Trondheim gir Arbeidstilsynet svært
gode muligheter til å rekruttere fagfolk med høy
og relevant kompetanse.
Det bør bemerkes at Arbeidstilsynet
i tillegg til direktoratet består av 11 distriktskontor
og 29 underliggende avdelingskontorer spredt over hele landet. Direktoratet
i Oslo styrer etatens overordnede strategi, planer og kommunikasjon
med sentrale samarbeidspartnere. Lokal veiledning, informasjon og
tilsyn med den enkelte virksomhet foretas av distrikts- og avdelingskontorene.
Den pratiske tilsynsvirksomheten vil således ikke bli direkte
berørt av planene om å flytte direktoratet til
Trondheim. Arbeidstilsynet har for øvrig også fra
før et eget distriktskontor i Trondheim (ca. 30 ansatte).
Arbeidstilsynet skal også - uavhengig
av flyttingen - gjennomføre en omfattende omstillingsprosess
som innebærer en gjennomgang og utvikling av etatens strategi,
organisering, kompetanse og effektivitet. Det skal herunder gjennomføres
en ny organisering gjennom etablering av en regionmodell og en styrking
av distriktsapparatet gjennom en overføring av ressurser fra
direktoratet. Omstillingsprosjektet er pr. i dag i oppstartfasen,
og det er på nåværende tidspunkt for
tidlig å si noe om hvilke oppgaver som skal tilligge direktoratet
eller hvor stort det skal være, og således hvilken kompetanse
det helt konkret vil være behov for. Disse spørsmålene
vil være nærmere avklart når rapporten fra
omstillingsprosjektet foreligger vinter/vår 2004.
Luftfartstilsynet
I tråd med forutsetningene i tilsynsmeldingen
vil det bli lagt opp til en gradvis oppbygging av Luftfartstilsynet
i Bodø, samtidig som virksomheten i Oslo bygges ned, og
med en kompensasjon i form av økt bemanning i overgangsfasen.
For å sikre kompetanse vil det bl.a. legges opp til en
dublering av inntaket på den 2 årige etatsutdanningen.
Det vil i overgangsperioden forsøksvis bli gjennomført
etatsutdannelse både i Oslo og i Bodø, sistnevnte
for å sikre stabil rekruttering fra regionen.
Lutfartstilsynet vil ha mulighet til å rekruttere
fagkompetanse både lokalt og nasjonalt. Det er også et
mulig rekrutterings grunnlag fra privat sektor, da det er muligheter
for at flyfaglig arbeid av teknisk karakter i SAS og Braathens vil
bli vurdert overført til Sverige og Danmark i tiden som
kommer. Det vil mao på sikt kunne antas å bli
en større "bevegelse" i det flyfagliglige arbeidsliv enn
det som har vært vanlig, noe som kan bidra til en lettet
tilgang på ny og kompetent arbeidskraft til Luftfartstilsynet.
Post- og teletilsynet
Kompetansen i PT skapes i stor grad i egen organisasjon
gjennom opparbeidelse av regulatorisk forståelse og samspill
mellom fagområder som jus, økonomi og teknikk.
Derfor rekrutteres det folk med en grunnkompetanse som deretter
læres opp gjennom praktisk arbeid i etaten. PT vil iverksette
tiltak for å beholde folk lengst mulig i jobben med tanke
på opplæring. Aktuelle tiltak i denne sammenheng
er i første rekke bindingstid med lønnskompensasjon. Videre
må man ha en viss grad av dobbeltbemanning i flytteperioden.
PT vil i Lillesand har svært gode muligheter
for å rekruttere høyt kvalifiserte fagfolk med økonomi-
og teknologibakgrunn.
Sjøfartsdirektoratet
I Haugesund vil Sjøfartsdirektoratet
ha mulighet til bred rekruttering fra et stort og kompetent maritimt miljø av
internasjonal klasse.
Sjøfartsdirektoratet har et ytre apparat,
hvor landet er delt i fire distrikter (med distriktssjefer i Oslo,
Bergen, Ålesund og Tromsø), og totalt 19 stasjoner
(bl.a. i Oslo og Haugesund) under disse. Det er disse distriktene
og stasjonene som utøver mye av den daglige fysiske inspeksjon,
selv om de er avhengige av Sjøfartsdirektoratet på flere
områder. Sjøfartsdirektoratet vil vurdere hvordan
det ytre apparat kan brukes aktivt til å avhjelpe direktoratet
sentralt på flere områder i flytteperioden.
Det legges opp til å sikre direktoratets
evne til internasjonalt regelutviklingsarbeid i IMO, EU og ILO og derigjennom
påvirkningsmuligheter, implementering og forenkling av
regelverk. Det er også viktig å sikre at direktoratet
i flytteperioden fortsatt har kapasitet til å opprettholde
tilsynsnivå så vel som motivasjons- og informasjonsarbeid
rettet mot næringen.
Medietilsynet
Statens Medieforvaltning ligger allerede i Fredrikstad.
Avstanden til Fredrikstad gjør det videre mulig med daglig
pendling fra Oslo, og det antas derfor at en større andel
av de ansatte velger å følge med, i alle fall i
en overgangsperiode. Vi legger til grunn at en flytting av de to
virksomhetene kan skje gradvis ved at det bygges opp kompetanse
i Fredrikstad samtidig som bemanningen i Oslo gradvis reduseres.
Pga. den korte avstanden, vil det kunne være aktuelt at
de som i dag er ansatt i Oslo tilbringer noe tid i Fredrikstad under
oppbyggingen av det nye tilsynet. På enkelte områder
er det i dag noe overlappende kompetanse, særlig for Statens
Medieforvaltning og Eierskapstilsynet. Dette gjør at det
nye tilsynet lettere kan bygge ut kompetansen på dette
området, selv om ansatte i Eierskapstilsynet velger å ikke
flytte med.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Dagens Direktorat for brann- og elsikkerhet
er lokalisert i Tønsberg. En relativt stor andel av de
ansatte i Direktoratet for sivilt beredskap vil, pga. den korte avstanden
fra Oslo til Tønsberg, kunne påregnes å følge
med. Det vil også være mulig for de aller fleste å dag
pendle i en overgangsperiode."
Spørsmål
6
"I St.meld. nr 17 slås
det fast at 10 pst. dobbeltbemanning er tilstrekkelig i flytteperioden.
Står statsråden fast på at 10 pst. dobbeltbemanning
er tilstrekkelig? Vi ber om en vurdering av hvert enkelt tilsyn."
Svar
I stortingsmeldingen side 78 står det
"Et utgangspunkt for beregninger kan være at det er behov
for å ha 10 pst. økt bemanning i en treårsperiode."
Det er naturlig at bemanningsbehovet vil variere noe mellom de enkelte
tilsyn som er omtalt i meldingen. Jeg fastholder imidlertid at 10% vil
være et rimelig utgangspunkt for gjennomsnittlig bemanningsøkning
i tilsynene totalt sett. Regjeringen vil komme tilbake med nærmere
vurdering for hvert enkelt tilsyn i forbindelse med forslag til
statsbudsjett for 2004.
Spørsmål
7
"Statsråden antar
i et tidligere svar til Arbeiderpartiet at det vil bli større
"bevegelse" i det flyfaglige arbeidsliv enn det som har vært
vanlig. Hva bygger statsråden dette på?"
Svar
Sammenhengen fremkommer i mitt brev av 21.03.03 til
Arbeiderpartiets stortingsgruppe der jeg blant annet skrev:
"Luftfartstilsynet vil ha mulighet til å rekruttere fagkompetanse
både lokalt og nasjonalt. Det er også et mulig
rekrutteringsgrunnlag fra privat sektor, da det er muligheter for
at flyfaglig arbeid av teknisk karakter i SAS og Braathens vil bli
vurdert overført til Sverige og Danmark i tiden som kommer.
Det vil mao på sikt kunne antas å bli en større
"bevegelse" i det flyfagliglige arbeidsliv enn det som har vært
vanlig, noe som kan bidra til en lettet tilgang på ny og
kompetent arbeidskraft til Luftfartstilsynet."
I den siste setningen ligger det ikke mer enn
det som fremkommer fra sammenhengen ovenfor. Jeg sitter ikke med
nærmere informasjon om hva de pågående forhandlinger
mellom ledelse og ansatte i SAS-konsernet vil føre til.
Spørsmål
8
"Statsråden holdt
redegjørelsen "Fra ord til handling" i Stortinget 24. januar
2002. Fra redegjørelsen viser vi til følgende
setning: "Alvoret i det ansvar det offentlige har påtatt
seg, og de samfunnsøkonomiske kostnadene ved offentlig
ressursbruk tilsier en gjennomgang og klargjøring av hvor
grensene for det offentlige ansvaret bør gå".
Har det blitt gjort en slik "gjennomgang og klargjøring"
i forbindelse med innholdet i St.meld. nr 17, og i så fall,
hva viser denne? Vi ber om mulig om svar for hvert enkelt tilsyn."
Svar
Jeg antar at spørsmålet kan
ha sammenheng med spekulasjoner om at regjeringen tar sikte på en
større privatisering av de statlige tilsynsoppgavene. Dette
har jeg tidligere kommentert blant annet i mitt brev av 21.03.03
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra svaret:
"Jeg vil innledningsvis presisere at regjeringens grunnleggende
målsetting med tilsynsreformene er å styrke tilsynenes
rolle og funksjon som korrektiv og kvalitetsgarantist slik at almene
samfunnsmessige hensyn og individuelle rettigheter blir ivaretatt
på best mulig måte. Regjeringen arbeider for større
desentralisering av myndighet og dette vil øke kravene
til sterke tilsyn. Det er fremsatt påstander om at regjeringen
vil "svekke tilsynene", og åpne for privatisering. Det
er feil. Regjeringen vi styrke tilsynene. Statlige tilsyn skal fortsatt
være et statlig ansvar."
I meldingens kapittel 3.6, side 26 står
det:
"Det bør også vurderes om
enkelte tilsynsordninger kan avvikles, eller om andre alternativer
enn statlig tilsyn kan gi en mer effektiv målrealisering
- både for staten og tilsynsobjektene. En reform av det
statlige tilsynsapparatet bør også være
et bidrag til en produktivitets- og effektivitetsfremmende offentlig
sektor. Det bør også vurderes om enkelte tilsynsordninger
kan avvikles, eller om andre alternativer enn statlig tilsyn kan
gi en mer effektiv målrealisering - både for staten og
tilsynsobjektene. En reform av det statlige tilsynsapparatet bør
også være et bidrag til en produktivitets- og
effektivitetsfremmende offentlig sektor."
Jeg kan vanskelig se at dette gir grunnlag for
en eventuell oppfatning om at regjeringen vil avvikle eller svekke
noen av dagens statlige tilsyn. Det siktes her til mulige alternativer
til tilsynsordninger, ikke til hele tilsynsvirksomheter som sådan.
Meldingen peker generelt på at det på noen reguleringsområder
kan tenkes alternativer til tradisjonelt tilsyn, for eksempel bruk
av sertifisering. Sertifisering er en bekreftelse fra en uavhengig
tredjepart om at et produkt eller en tjeneste tilfredstiller kravene
i en fastsatt standard. For å opptre som sertifiseringsinstans
kreves en offentlig godkjenning (akkreditering). Ordninger med akkreditering
og sertifisering eksisterer også i dag. Mest kjent er antakelig
ordningen med kjøretøy kontroll som kan gjennomføres
av akkrediterte verksteder i tillegg til Biltilsynet. I denne sammenheng
trekkes det ingen konklusjoner om videre bruk av slike ordninger.
På ett område er meldingen
noe mer konkret. Det gjelder ordningen med de såkalte lokale
el-tilsyn (jf kapittel 5.2.2). Slikt tilsyn utføres i dag
av e-verkene og retter seg mot elektriske installasjoner tilknyttet
e-verkene, næringsvirksomhet og boliger. Om hvordan dette
bør organiseres i fremtiden står det i meldingen
på side 41 blant annet:
"Parallelt med arbeidet med stortingsmeldingen
om tilsyn har Arbeids- og administrasjonsdepartementet på denne
bakgrunn utredet forskjellige modeller for organisering av de lokale
eltilsyn. På bakgrunn av den foreliggende utredningen og
for å rydde opp i mulige rollekonflikter og få dette
tilsynet under nødvendig strategisk styring og kontroll
har departementet bestemt at det i første omgang skal foretas
en utskilling av myndighetsfunksjonene fra de lokale eltilsyn. Disse vil
bli lagt inn i det regionale myndighetsbaserte el-tilsynet i nåværende
Direktoratet for brann- og elsikkerhet. Det som gjenstår å se
nærmere på er hvordan man mest hensiktsmessig
kan organisere den tekniske tilstandskontrollen som i dag ligger
til de lokale eltilsyn. Departementets intensjon i den sammenheng
vil være å foreta en konkurranseutsetting av denne
oppgaven. Den praktiske og organisatoriske gjennomføringen
av en slik løsning vil imidlertid måtte utredes
nærmere. Spørsmål som i den forbindelse
vil måtte vurderes, er blant annet hvordan myndighetsrollen
skal ivaretas, om det skal stilles krav til tilstandskontroll i
regelverket og i tilfelle med hvilken frekvens."
Spørsmål
9
"Statsrådens estimat
for flyttekostnader har blitt møtt med egne kostnadsoverslag
fra tilsynene. Hva skyldes de relativt store kostnadsvariasjonene
mellom statsrådens estimater og de enkelte tilsyns estimater? Vi
ber om en vurdering av flyttekostnader for hvert enkelt tilsyn,
herunder også utskillelsen av Petroleumstilsynet."
Svar
Som det fremgår av mitt svar på spørsmål
1 i mitt brev av 17.03.03 til komiteen, skyldes kostnadsvariasjonen
ulike forutsetninger når det gjelder personalmessige rekrutteringskostnader,
behovet for utskifting av utstyr i forbindelse med flyttingen, doble
husleiekostnader, behovet for ekstra bemanning i overgangsperioden
og omfanget av bonusordninger for de ansatte.
Spørsmål
10
"Regjeringen har lagt til
grunn at det ved flytting av tilsyn etter hvert kan realiseres en
effektiviseringsgevinst på om lag 10 pst. Hva antas effektiviseringsgevinsten å være
for hvert enkelt tilsyn spesifisert i meldingens kapittel 9.4?"
Svar
Jeg har tidligere kommentert realisering av
effektiviseringsgevinster i svarbrev til komiteen av 07.04.03 og
før det i mitt svarbrev av 21.03.03 til Arbeiderpartiets
Stortingsgruppe. Jeg siterer nedenfor fra sistnevnte brev:
"Regjeringen har i stortingsmeldingen lagt til
grunn at det ved flyttingen etter hvert kan realiseres en effektiviseringsgevinst
på om lag 10%. Når tilsynene etableres
på et nytt sted, vil man kunne skreddersy lokaler og fysisk
infrastruktur, forenkle arbeids- og rapporteringsrutiner og effektivisere
kontakten med tilsynsobjektene. En slik effektiviseringsgevinst
kan realiseres ved en reduksjon av dagens bemanning eller ved at
tilsynene settes i stand til å håndtere en økt
saksmengde med dagens ressurser. Jeg understreker at regjeringen
i meldingen ikke har forutsatt reduksjon i antall ansatte.
Foreløpig er det ikke beregnet konkrete
fremtidige bemanningstall for de enkelte tilsyn som skal flyttes. Som
nevnt ovenfor vil Regjeringen komme tilbake med detaljerte kostnads-
og effektiviseringsanslag i forbindelse med Statsbudsjettet for
2004."
Jeg vil igjen understreke at regjeringen i forbindelse med
budsjettarbeidet vil beregne de ekstra drift- og investeringsutgifter
som vil påløpe i forbindelse med flyttingen, og
i den forbindelse vil det samtidig bli anslått hva hvilke
gevinster man kan påregne på lengre sikt. Realiseringen
av disse gevinstene vil bli fulgt opp av regjeringen og de ansvarlige
departementene.