Jeg viser til spørsmål fra
forsvarskomiteens leder datert 25. april vedrørende investeringsproposisjonen.
Spørsmål
nr. 1.
I forbindelse med radarproblemene til de fire
kystvaktfartøyene:
a. må ny radar
anskaffes, og hvilken totalkostnad vil det da medføre?
Svar:
I 1998 ble det inngått kontrakt med
den amerikanske leverandøren EDO for leveranse av systemer
for kommando, kontroll og informasjon på kystvaktens fartøyer.
Kontraktsvolumet var ca. 250 mill. kr, hvorav luftradaren utgjør
ca. 29 mill. kr. Luftradaren benyttes for å skaffe oversikt
over luftaktiviteten i et større område rundt
fartøyene. Luftradaren setter fartøyene i stand
til å identifisere, utføre kontroll med og informere
helikoptre og fly i samme område. Under forhold med dårlig
vær fungerer ikke radaren tilfredsstillende.
To av fartøyene i Nordkappklassen,
KV Senja og KV Andenes, samt det nye skipet KV Svalbard, har fått installert
de nye systemene. For KV Nordkapp er installasjonen utsatt inntil
eksisterende problemer er løst. KV Nordkapp er derfor pr.
i dag operativ med helikopter.
Fartøyenes radar, isolert
sett, fungerer i henhold til spesifikasjonen. Det er imidlertid
i samspill med øvrige systemer
om bord at ytelsen ikke er tilfredsstillende under alle værforhold.
En tverrfaglig arbeidsgruppe arbeider med å finne
en midlertidig løsning som medfører at helikopter
vil kunne benyttes med færre begrensninger enn i dag. Dette
vil medføre økt operativitet, men vil ikke være
en fullgod løsning.
For å finne en permanent løsning
arbeider de involverte parter for fullt med å løse
problemene slik at Kystvakten igjen skal få et system som
fungerer fullgodt.
Et sentralt element er den såkalte
"Moving Target Indicator" (MTI). Dette er en funksjon som ligger
i radaren, og som viser hvor et bevegelig objekt (f.eks. et helikopter)
er i forhold til ikke-bevegelige objekter. Dersom man velger å opprettholde
kravene som stilles til MTI må det anskaffes ny radar.
Dette er krav som stilles til nye radarer. De gamle radarene er
ikke underlagt denne typen krav.
De gamle radarene gir ikke bedre ytelse enn
de nye, men det stilles ikke like strenge krav til disse. Dette
er årsaken til at KV Nordkapp er operativ med helikopter. Det
anses derfor ikke som en akseptabel løsning å gå tilbake
til de gamle radarene for de øvrige fartøyene.
Det er vanskelig å fastslå totalkostnad
for ny radar nå. Det er først nødvendig å utarbeide
mer tydelige krav til radarens ytelse. Videre må det gjennomføres
en analyse av hvilke alternativer som finnes på markedet. Foruten
selve stykkprisen på radarene vil det også påløpe
integrasjons- og installasjonskostnader. Sannsynligvis kan en radar
tilsvarende den som er tilbudt MTB-prosjektet være tilstrekkelig.
Kostnaden for denne vil ligge på ca. 40 mill. kr pr. fartøy.
b. kan "den gamle" SPS
67-radaren nyttes på andre fartøyer/installasjoner?
Svar:
Det er vurdert som lite sannsynlig at det nå foreligger aktuelle
bruksalternativer. Dog bemerkes at dersom evalueringen av evt. helikopteroperasjoner
på KV-fartøyene konkluderer med at radaren ikke
tilfredsstiller kravene, vurderes det i dag som mest nærliggende å beholde
den på fartøyene som erstatning for en annen radartype
(10 cm navigasjonsradar) som må skiftes ut om ikke alt
for lenge.
c. er ca. 29 mill. kr det
reelle tapet dersom SPS 67 må avhendes?
Svar:
SPS 67-radarene kostet ca. 29 mill. kr i innkjøp.
I tillegg er det påløpt kostnader i forbindelse
med installasjon og integrasjon.
Spørsmål
nr. 2:
I St.prp. nr. 53 (2002-2003) pkt. 3.3 gis en
gjennomgåelse av organisasjonen for Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO). Hva er departementets vurdering av denne organisasjonen og
de faser den gjennomgår?
Svar:
Den organisasjon som beskrives i St.prp. nr.
53 (2002-2003) pkt. 3.3 og de faser den gjennomgår, er
en direkte oppfølging av de vedtak som Stortinget har fattet,
jf. Innst. S. nr. 25 (2000-2001) og St.prp. nr. 55 (1999-2000),
samt Innst. S. nr. 232 (2001-2002) og St.prp. nr. 55 (2001-2002)
- Gjennomføringsproposisjonen.
Under en slik omstilling av støttevirksomheten
vil det ikke være mulig for Forsvaret å redusere
driftsutgiftene med minimum 2 milliarder kroner pr. år
sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Omleggingen omfatter
som kjent en nedbemanning for Forsvaret som helhet på minimum
5000 årsverk, utrangering og avhending av netto 2 millioner
kvadratmeter EBA og utrangering og avhending av overflødig materiell.
I løpet av de tre utviklingsfaser som
ble etablert for FLO, skal hovedtyngden av Forsvarets støttevirksomhet
omstilles fra en forsvarsgrenvis orientering til en prosessbasert
orientering for understøttelse av den operative virksomheten
og styrkeproduksjonen. En prosessbasert orientering muliggjør
en samlet og mer effektiv ressursutnyttelse på tvers av
forsvarsgrenene innenfor støttevirksomheten. Fase 3 i FLOs
utvilkling er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen
gjennom horisontal integrasjon, utnyttelse av stordriftsfordeler og
fellesforvaltning på tvers av forsvarsgrenene. Gjennom å bygge
opp logistikkfunksjonen omkring de prosesser som er felles for forsvarsgrenene,
vil det også i større grad enn tilfellet er i
dag være mulig å unngå at forsvarsgrenene
parallelt utfører oppgaver som utføres som fellesløsninger
på en langt mer kostnadseffektiv måte.
De mest sentrale prosessene er forsyning, vedlikehold,
anskaffelser, fagmyndighet og drift av IKT-systemer. Forsvarssjefen
har med støtte i de utredninger som er gjennomført
i FLO, anbefalt at det etableres fire divisjoner for å ivareta
disse prosessene, jf. figur 3.2 i St.prp. nr. 53 (2002-2003), og
denne organiseringen har departementet sluttet seg til.
Den nye driftsdivisjonen vil omfatte prosessene forsyning
og vedlikehold. Den nye materielldivisjonen vil omfatte anskaffelser
(materiellinvesteringer) og fagmyndighet. Vedlikeholdsvirksomheten
som utføres på høyere linjesnivå/depotnivå i
de tre forsvarsgrenene, er foreslått samlet under et eget
virksomhetsområde, "tungt vedlikehold". Dette området
vil inntil videre bli etablert som en egen divisjon. Vurderinger som
er gjennomført av IKT-området har anbefalt en tilknytningsform
for FLO/IKT. Imidlertid finner departementet og forsvarssjefen
det nødvendig at disse forslagene ses i sammenheng med
den øvrige omstillingen i FLO og FMO generelt, herunder
i lys av hvilken kjernekompetanse som FMO må beholde, før endelige
konklusjoner trekkes.
En organisatorisk mellomløsning innenfor
områdene tungt vedlikehold og IKT er vurdert som nødvendig
for å sikre at FLO kan løse sin oppgave inntil
en endelig avklaring er foretatt i løpet av fase 3. En
løsning som holder disse områdene mest mulig samlet,
vil også gjøre det lettere å foreta helhetlige
vurderinger opp mot Forsvarets fremtidige behov.
Departementet vurderer det som kritisk viktig
at tempoet i omstillingen av FLO opprettholdes for at Forsvaret
skal kunne realisere vedtatte innsparingsmål. En overgang
til en prosessbasert og dermed mer effektiv støttevirksomhet
representerer en stor organisatorisk utfordring og krever betydelig
med utredningsvirksomhet i omstillingsperioden. Ikke minst gjelder
dette arbeidet med å utvikle en helhetlig personelloppsetningsplan
for FLO med utgangspunkt i de organisatoriske tiltak som er beskrevet
i St.prp. nr. 53 (2002-2003). Samtidig er det avgjørende
at tiltak løpende blir iverksatt som sikrer fremdriften
mot en ny organisering, selv om dette må gjøres
før alle konsekvenser er fullt ut klarlagt. Det var nettopp
en slik erkjennelse som lå til grunn for den fasedelte
tilnærmingen som Stortinget sluttet seg til.
Den omfattende omstillingen gjør det
utfordrende å opprettholde leveringsevnen til Forsvarets
logistikkorganisasjon. Samtidig er det avgjørende at organisatoriske
tiltak blir gjennomført slik at omstillingen av FLO ikke
stanser opp. Departementet anser at faseinndelingen også her
bidrar til å skape et riktig tempo i omstillingen av FLO.
Som angitt i St.prp. nr. 53 (2002-2003) gjenstår ubesvarte
spørsmål i tilknytning til den videre utvikling
av FLO. Departementet anser at dette forhold likevel ikke er til
hinder for at vi kan gjennomføre de tiltak som er omtalt
for å sikre omstillingstakten i FLO.
Jeg legger samtidig til grunn at den videre
utvikling av FLO tas opp i det neste langtidsdokument som vil bli
fremlagt første halvår 2004 (LTD 04). I mine retningslinjer
for forsvarssjefens militærfaglige utredning har jeg understreket
betydningen av å se logistikkvirksomheten i et langsiktig
perspektiv. Målsettingen er blant annet å kunne
sette nye innsparingsmål for virksomheten. Det videre arbeidet
med FLO vil nå berede grunnen for omtalen av logistikkvirksomheten
i LTD 04. LTD 04 skal blant annet lede frem til et forslag til strategisk
målbilde for FLO år 2005 og 2008.
Spørsmål
nr. 3:
Når forventer regjeringen å legge
frem en ferdig forhandlet kontrakt angående kjøp
og bygging av nye MTB"er?
Svar:
Forhandlingene mellom Forsvaret og Skjold Prime Consortium
(SPC), representert ved de tre leverandørene Umoe Mandal,
Kongsberg Defence & Aerospace og Armaris, har vært
kompliserte og pågått over lang tid. Etter nyttår
har forhandlingene hatt hovedfokus på pris og kontraktsvilkår.
Det som gjenstår pr. uke 18 er i hovedsak
kontraktens prisbilde. Forsvaret mener på sin side å kunne
vise til flere elementer som anses urimelig høyt priset,
mens oppfatningen hos SPC ikke uventet er en annen. Forsvaret gjennomførte
derfor nye prisforhandlinger med SPC, men lykkes ikke i å oppnå enighet.
Det er i dagens situasjon ikke mulig å angi
nøyaktig når kontrakten vil bli fremlagt for godkjenning.
Min ambisjon er at prosjektet vil bli fremlagt for godkjenning i
vårsesjonen, men det forutsetter at det oppnås enighet
tidsnok.