Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Arne Braut, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til brev fra finansminister Per-Kristian Foss til Stortinget 16. mai 2003 om rettelser til meldingen. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen viser til at meldingen gjelder statsregnskapet medregnet folketrygden for 2002, og at det i meldingen dessuten er gitt en orientering av resultatregnskapet for Petroleumsfondet for 2002. Komiteen tar meldingen til orientering. Komiteen viser til at Stortinget senere, på grunnlag av innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen til dokument fra Riksrevisjonen, vil behandle konstitusjonelle antegnelser fra Riksrevisjonen med svar og forslag til desisjon av statsregnskapet for 2002.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det på en rekke områder, både på inntekts- og utgiftssiden, er til dels betydelige avvik mellom statsbudsjettet og statsregnskapet for 2002. Dette viser etter disse medlemmers oppfatning at budsjettpolitikken ikke er godt egnet til å jevne ut svingningene i økonomien, eller detalj- eller finstyre den. Disse medlemmer vil påpeke at dette viser at Regjeringens frykt for mindre justeringer i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside er betydelig ovedrevet, og at den økonomiske handlefriheten er betydelig større enn det Regjeringen hevder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at statsregnskapet viser et betydelig avvik fra det vedtatte statsbudsjettet, også i 2002. I Nasjonalbudsjettet for 2002 ble det sentrale målet for den økonomiske politikken - nivået på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet - anslått til 26,0 mrd. kroner. I revidert budsjett ble dette nedjustert til 24,8 mrd. kroner. I Nasjonalbudsjettet for 2003 ble det oppjustert til 27,6 mrd. kroner, og i nysalderingen videre til 29,2 mrd. kroner. Endelig statsregnskap for 2002 viste et underskudd på 36,2 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at dette betyr at det sterke fokuset fra Regjeringen på å holde et eksakt nivå på statsbudsjettets underskudd, i lys av dette synes underlig. Lærdommen av dette bør etter disse medlemmers oppfatning være at styring av finanspolitikken etter en bokstavtro tolkning av den såkalte handlingsregelen, er lite meningsfylt. I stedet bør fokus være på en aktivitetskorrigering i tråd med temperaturen i økonomien, med handlingsregelen som en veiledning i forhold til den langsiktige innfasingen av oljepenger i norsk økonomi.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at statsrekneskapen for 2002 på ny illustrerer at det offentlege sine utgifter og innkomer gjennom budsjettperioden er stokastiske. På norsk: Det einaste sikre er at likskapen mellom budsjett og rekneskap er usikker. Dette kjem spesielt til syne ved at skilnaden mellom budsjettert og faktisk strukturelt, oljekorrigerte underskot vart om lag 10 mrd. kroner. Målt i prosent av trend-BNP for fastlands-Noreg er derimot det omtalte avviket relativt avgrensa. Denne medlemen meiner at dette i seg sjølv ikkje tilseier at finanspolitikken ikkje er eigna til å korrigere aktiviteten i økonomien. Ein slik konklusjon må i så fall vere basert på ei komparativ vurdering der finanspolitiske vedtak vert jamførte med alternative politikkinstrument. Derimot tykkjer denne medlemen at det er stor grunn til å setje eit kritisk søkjeljos på den automatikken mellom såkalla stramt budsjett, rente og kronekurs som utsegnene til Regjeringa ofte er prega av. Trass i teoretisk og empirisk funderte kvalitative samband: I praksis heftar det til dels vesentleg uvisse knytt til dei presise, kvantitative samanhengane mellom både det (gjennom budsjettperioden skiftande) strukturelle, oljekorrigerte underskotet og renta, og sambandet mellom renta og kronekursen.