Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sylvia Brustad, Rolf Terje Klungland og Synnøve
Konglevoll, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Siri
A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland og Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti,
Ingmar Ljones og lederen Bror Yngve Rahm, og fra Senterpartiet, Hans
Seierstad, viser til forslagene som er tatt opp i dokumentet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen
har varslet at Stortinget vil få seg forelagt en stortingsmelding om
forsyningssikkerhet, og flertallet tar utgangspunkt
i at blant annet myndighetsansvar for kraftforsyning og virkemidler
for å unngå rasjonering vil bli behandlet i meldingen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
kraftforsyningen i Norge er underlagt omfattende samfunnsmessig
styring, dels gjennom lovverket og hjemfallsretten og dels gjennom
et betydelig offentlig eierskap.
Disse medlemmer vil spesielt
peke på to grunner som taler for et fortsatt offentlig
eierskap i kraftsektoren:
– Offentlig
eierskap bidrar til å sikre en rimelig grad av nasjonalt
eierskap. Det er viktig fordi det på den måten
sikres at hovedkontorer, beslutninger og andre strategiske funksjoner
forblir i Norge. Det er bred politisk enighet om at offentlig eierskap
bør brukes for å sikre nasjonal forankring av
noen viktige selskaper i Norge.
– Offentlig eierskap bidrar også til å sikre
fellesskapet inntekter fra den ekstra avkastning som er knyttet
til eierskap til naturressurser. Dette er begrunnelsen for at staten
har betydelige eierandeler til olje- og gassforekomstene og er en
begrunnelse for offentlig eierskap til kraftressursene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til Dokument nr. 8:114 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene
Sylvia Brustad, Bjørgulf Froyn og Grethe Fossli, om nasjonalt
eierskap i energimarkedet, kapitaltilførsel til Statkraft,
behovet for en sak om konkurransesituasjonen i det nordiske energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg.
I forslaget understrekes det at vannkraftsektoren er en viktig næring
som forvalter norske naturressurser og betydelige økonomiske
verdier i kraftanlegg og over-føringsforbindelser. Det
understrekes også at kraftforsyningen er en viktig del
av samfunnets infrastruktur og sikker tilgang på elektrisk strøm
er avgjørende for at vårt samfunn skal fungere.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet mener Stortinget må være
tydelige på at forsyningssikkerhet av kraft til husholdninger
og industri er et offentlig ansvar. Disse medlemmer forventer
at Stortinget allerede nå gir et tydelig signal til Regjeringen
om at den rådende situasjonen på kraftmarkedet,
med en stadig svekkelse i kraftbalansen, ikke er akseptabel. Fra
flere hold blir det understreket at faren for strømrasjonering
til neste vinter er overhengende stor, og at Stortinget av den grunn
bør være "føre var". I situasjoner med
tørrår, ekstrem kulde og lignende medfører
den stramme kraftbalansen at forbrukerne opplever sterke svingninger
i prisene og i verste fall mangel på kraft. Dette kan umulig
være ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at forbrukerne på kort sikt har få muligheter
til å tilpasse seg andre energikilder. Dette er i stor
grad et resultat av politiske veivalg. En økt fleksibilitet
ved økt bruk av naturgass, fyringsolje, fjernvarme og lignende
er ønskelig, men vil ta lang tid og krever store investeringer.
Denne manglende fleksibiliteten gjør at næringsliv,
offentlig organ og private forbrukere blir sterkt skadelidende ved
store prissvingninger og strømrasjonering. De samfunnsøkonomiske
kostnadene rundt sistnevnte er spesielt store. Det er heller ikke
en langsiktig løsning å "frivillig" spare strøm
ved å stenge ned kraftintensive bedrifter over lenger tid. Disse
medlemmer er bekymret over at stortingsflertallet ikke har
akseptert behovet for å bygge ut mer kraft, ved å både
vanskeliggjøre bygging av gasskraftverk så vel
som bygging av miljøtilpassede vannkraftprosjekt. Strømrasjonering
er en spesielt uønsket situasjon, og Stortinget har et
ansvar for å legge forholdene til rette for tilstrekkelig kraftproduksjon
og et fungerende marked.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslagene fremsatt i Dokument nr. 8:69 (2002-2003).
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til skriftlig spørsmål
318 (2002-2003) der statsråd Einar Steensnæs svarte:
"Jeg viser til min tidligere besvarelse på skriftlig spørsmål
nr. 286 (2002-2003), hvor jeg bekrefter at Regjeringen tar sikte
på å legge fram en melding for Stortinget som
sammenfatter de erfaringer vi gjør i vinter, og som legger
fram forslag til eventuelle endringer i politikken.
Foruten
en gjennomgang og evaluering av situasjonen som vi opplever i år,
vil et hovedtema i meldingen være om hensynet til forsyningssikkerheten
kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne
sammenhengen vil det være naturlig å vurdere tiltak
for en sikrere energiforsyning, herunder eventuelle behov for justeringer
i lovgivningen. I løpet av denne vinteren har det også vært
fokus på en rekke konkrete problemstillinger knyttet til
bl.a. forbrukernes situasjon, markedets funksjonsmåte og
tiltak for å avhjelpe en anstrengt kraftsituasjon. I meldingen
legger jeg også opp til en vurdering av disse spørsmålene.
Jeg
ser det som viktig med en rask tilbakemelding til Stortinget. Arbeidet
med en del av disse problemstillingene vil imidlertid kreve faglige
utredninger. Ut fra dette ser jeg det som realistisk at en melding
legges fram for Stortinget innen årsskiftet."
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Dokument nr. 8:15 (2002-2003) og ber om at spørsmålet
om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk blir vurdert i
forbindelse med den kommende stortingsmeldinga.