I St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet
- regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette
forsøk med enhetsfylke og med kommunal oppgavedifferensiering.
Stortinget ga den 20. juni 2002 sin tilslutning til denne typen
forsøk, jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002). Formålet
med forsøkene er å innhente erfaringer med alternative
måter å organisere oppgavefordelingen og forvaltningen
på. I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 13. august
2002 ble det invitert til forsøk med kommunal oppgavedifferensiering
og forsøk med enhetsfylke. Flere av søknadene
om forsøk er nå godkjent.
Det tas sikte på å iverksette
forsøkene 1. januar 2004, med unntak av forsøk
i Båtsfjord kommune, som skal iverksettes 1. august 2003.
Forsøkene skal ha varighet på fire år,
med mulighet for forlenging, jf. forsøksloven § 3
tredje ledd. Det tas sikte på at arbeidet knyttet til finansiering
av forsøkene skal være sluttført i løpet
av høsten 2003.
Forsøkskommunen må i utgangspunktet
påta seg et helhetlig ansvar for den oppgaven den får
overta gjennom forsøket. For ulike velferds- og servicetjenester rettet
mot innbyggerne betyr dette at kommunen overtar hele ansvaret for
oppgaven overfor egne innbyggere. For forsøk som omfatter
forvaltningsmyndighet for tilskuddsmidler, vil oppgaven defineres
som kommunens andel av midlene.
Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent søknader
fra kommunene om forsøk med oppgavedifferensiering innen
områdene barnevern, familievern, videregående
opplæring, bygdeutviklingsmidler, veg og trafikk, SATS
(samordning av områdene arbeid, trygd og sosial) og kulturminnevern.
Kommunal- og regionaldepartementet har også oppfordret
enkelte av søkerne om å gjennomføre samarbeidsprosjekt
innen psykiatri. Flere av kommunene har søkt om å få overta oppgaver
innen rus, men etter Kommunal- og regionaldepartementets vurdering
er det i lys av forslag til Rusreform II ikke nødvendig
eller hensiktsmessig å gjennomføre dette som forsøk
med oppgavedifferensiering.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble det også åpnet
for forsøk hvor fylkeskommunene overtar oppgaver fra statlige
etater. Dette kunne blant annet være aktuelt for å styrke
fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør.
Det er understreket at forsøkene må være
i tråd med prinsippene for oppgavefordelingen. Det er i den
sammenheng særskilt vist til at fylkeskommunen ikke må bli
en overkommune, og at endringer i oppgavefordelingen bør
bidra til redusert byråkrati.
Kommunal- og regionaldepartementet har mottatt
tre endelige søknader fra fylkeskommunene om forsøk med
oppgavedifferensiering. Det er gitt positiv tilbakemelding på alle
søknadene. Forsøkene er nærmere beskrevet
i proposisjonen.
Midler som skal dekke engangskostnader ved igangsetting
av forsøk vil bli utbetalt som skjønnsmidler (kap.
571 post 64). Det legges ikke opp til å øke skjønnsrammen
for 2004 som følge av forsøk med kommunal oppgavedifferensiering.
Kommunal- og regionaldepartementet vil gjøre en helhetlig
vurdering av dekning av engangskostnader på basis av konkrete søknader
fra forsøkskommunene.
I St.meld. nr. 19 (2001-2002) ble det foreslått å gjennomføre
forsøk med enhetsfylke. Formålet med enhetsfylke
er å innhente erfaringer med alternative måter å organisere
forvaltningen på, og å forenkle og effektivisere
forvaltningen på regionalt nivå.
Enhetsfylke betyr at fylkeskommunen integreres med
fylkesmannsembetet til ett regionalt organ. Enhetsfylkeadministrasjonen
skal ivareta både tradisjonelle statlige oppgaver som lovlighetskontroll,
klage og tilsyn, og øvrige oppgaver som forvaltningsoppgaver,
tjenesteyting og regional utvikling. Enhetsfylket vil bestå av
en statlig del underlagt departementene, og en fylkeskommunal del
underlagt fylkestinget. Enhetsfylket vil ha én administrativ
leder.
For forsøk med enhetsfylke er det forutsatt
at klage- og tilsynsoppgavene skal holdes atskilt fra øvrige
oppgaver i enhetsfylket, og at nasjonale mål og oppgaver må ivaretas
på en hensiktsmessig måte. Det er også forutsatt
at det skal skje en integrering av fagmiljøer. Fylkeskommunen
må ikke bli en overkommune, og endringer i oppgavefordelingen
må bidra til redusert byråkrati.
Det ble i invitasjonen til forsøk med
enhetsfylke uttrykt et ønske om mange og ulike forsøk.
Det foreligger to endelige søknader.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
har gitt sin tilslutning til gjennomføring av forsøk
med enhetsfylke i Hedmark fylke og i Møre og Romsdal fylke.
Forsøkene må være i tråd med
de forutsetninger som er gitt for forsøk med enhetsfylke.
Forsøk med enhetsfylke iverksettes 1. januar 2004, gitt
at vedtektene fastsettes i løpet av høsten 2003.
Enhetsfylket vil være finansiert ved
statlige overføringer gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene
og statlige overføringer over Arbeids- og administrasjonsdepartementets
budsjett til fylkesmannsembetet.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver
for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt nivå,
jf. Innst. S. nr. 268 (2001-2002) der det ble vedtatt å iverksette
forsøk med enhetsfylke og med kommunal oppgavedifferensiering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til Innst. S. nr. 268 (2001-2002) hvor det står følgende:
"Fleirtalet i komiteen, medlemane frå Arbeiderpartiet,
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, meiner det
kan vere formålstenleg å drive forsøk
med einskapsfylke. Fleirtalet peiker på at det må setjast
i gang mange forsøk med einskapsfyke for å få breiast mogleg
erfaring med ein ny administrativ modell".
For å få bredest mulig erfaring
med ulike organiseringsmodeller ser flertallet det
som viktig at det blir satt i gang mange og ulike forsøk
med oppgavedifferensiering og enhetsfylke. Flertallet forutsetter
at departementet legger dette til grunn i sin vurdering av søknader
om å sette i gang forsøk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader i
Innst. S. nr. 268 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 19 (2001-2002) og
til merknader i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 36 (2002-2003),
og er imot forsøket med enhetsfylket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
videre til sine merknader under kapittel 1.2 om fylkeskommunenes
overflødighet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet vil understreka at meininga med å tilrå forsøk
med einskapsfylke var å leggja dei oppgåvene som
krev skjønnsmessig vurdering inn under regional folkevald
kontroll. Desse medlemene registrerer at Regjeringa
legg seg på eit mykje snevrare syn enn stortingsfleirtalet
i denne saka. Desse medlemene er difor usikker på om
forsøk med einskapsfylke slik det no blir utforma har noko
for seg.
Desse medlemene viser til Innst.
O. nr. 94 (2002-2003) kor det står:
"Medlemene frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet
er sterkt uroa over den prosessen departementet har lagt opp til
i denne saka. Når statsråden no legg seg på ei særs
streng fortolking av kva som skal vere premissane for forsøk
med einskapsfylke, er det vanskeleg å sjå føremålet
med å setje i gang slike forsøk.
Fleirtalet
i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, legg til grunn at føremålet
med forsøka er å gi fylkeskommunane og det regionale
folkevalde nivå gjennom nye oppgåver høve
til å ha eit meir heilskapleg ansvar for å utforme ein
meir kraftfull regionalpolitikk. Fleirtalet meiner det er viktig å sikre
at fylkeskommunen skal ha ei leiarrolle i forsøka på alle
område der det er mogleg.
Fleirtalet ber
difor Regjeringa syte for at forsøka inneheld flytting
av oppgåver frå fylkesmannen inn under folkevald
kontroll.
Fleirtalet forutset at dette er departementet
sitt grunnlag i det vidare arbeidet."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil
visa til handsaminga av St.meld. nr. 19 (2002-2003), jf. i Innst.
S. nr. 268 (2002-2003), der fleirtalet sa seg usamd
i at det skal drivast forsøk med kommunal drift av vidaregåande
opplæring. Fleirtalet meiner eit fylke er
eit tenleg område for organisering av vidaregåande
skule, kor ein kan sikra eit variert tilbod og naturlege inntaksområde. Fleirtalet viser òg
til merknader i same innstilling.