Regjeringen foreslår i proposisjonen
ny konsesjon for fortsatt regulering av Storelvvassdraget og tillatelse til
videre kraftutbygging i Saudafjellene.
Det vises til at kraftverkene Sauda I, II og
III med utbygde elvestrekninger hjemfalt til staten i forbindelse med
foregrepet hjemfall i 1966, og eies nå av Statkraft SF.
Samtidig med det foregrepne hjemfallet ble det inngått
en tilbakeleieavtale gjeldende frem til 31. desember 2009. Videre
vises det til at Stortinget i juni 1999 vedtok å tilby
Elkem v/AS Saudefaldene ny leieavtale for kraftanleggene
og vannrettigheter i Saudavassdraget fram til 31. desember 2030,
jf. St.prp. nr. 52 (1998-1999) og Innst. S. nr. 233 (1998-1999). Leieavtale
ble inngått med Statkraft SF 19. september 2000.
Søknaden om konsesjon er fremmet av
AS Saudefaldene. Søknaden gjelder opprusting av eksisterende anlegg
og utvidelse av utbyggingsområdet i Saudafjellene ved å overføre
vassdrag som tidligere ikke er utnyttet til vannkraftproduksjon.
Søknaden berører områder og vassdrag
som ligger i Sauda og Suldal kommuner i Rogaland, samt Etne og Odda
kommuner i Hordaland. Store deler av området er snaufjell
med topper opp til 1600 moh. Området er avgrenset av tre store
dominerende fjord- og dalsystemer: I vest Saudafjorden med flere
store dalsystemer som munner ut ved fjorden. I nord Åkrafjorden
og Sørdalen/Dalelvvassdraget. I sør og øst
Hylsfjorden - Suldalsvatnet - Brattlandsdalen til Røldalsvatnet
og videre dalen mot Seljestadvatnet til møtet med Sørdalen
i forlengelsen av Sørfjorden.
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) innstilling
til prosjektet følger proposisjonen som utrykt vedlegg.
Innstillingen ble lagt fram for Olje- og energidepartementet 23.
april 2002. NVEs vurderinger og høringsuttalelsene til
NVEs innstilling er presentert i proposisjonen.
Departementet viser til at da Stortinget behandlet Verneplan
II i 1980 ble Vaulovassdraget med Langfossen vernet med den begrensning
at 7 måneders vintervannføring kunne overføres
ved eventuell utbygging av Etneelva.
Ved Stortingets behandling av Samlet plan og
Verneplan IV i 1993 ble det tatt stilling til vassdragene som var
inkludert i det forhåndsmeldte prosjektet for videre utbygging
i Saudafjellene. Resultatet av stortingsbehandlingen ble at Etnevassdraget
og Hamrabøvassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging.
De øvrige vassdragene ble plassert i kategori I i Samlet
plan.
Departementet viser til at de omsøkte
alternativene Plan-97 og det sekundært
omsøkte Plan-97 med tilleggsfelter bare
inneholder vassdrag som er plassert i kategori I i Samlet plan.
Dagens produksjon i kraftverkene Sauda I-IV
og Svartkulp kraftverk er 1 041 GWh/år. Plan-97
innebærer en årlig økning i
kraftproduksjonen på 1 116 GWh. Samlet installert effekt
i kraftverkene øker med 400 MW, fra 168 MW til 568 MW.
Av ny kraft representerer Slettedalselvi 45
GWh/år, Åbødalsvassdraget 125
GWh/år, Lingvangselva/Tengesdalselva
151 GWh/år og Maldalselva/Sagelva 95
GWh/år.
Det omsøkte prosjektet er planlagt
gjennomført i to byggetrinn. Ombygginger av kraftverk i
Storelvvassdraget og overføring av Slettedalselvi, Åbødalsvassdraget,
Lingvangselva/Tengesdalselva og Maldalselva/Sagelva
inngår i byggetrinn 1. Byggetrinn 2 omfatter Nordoverføringen,
kraftverkene Dalvatn N og Botnavatn og tilleggsregulering av Botnavatnet
N. Nordoverføringen er en forutsetning for byggetrinn 2
som er beregnet å gi ca. 475 GWh/år.
Utbyggingskostnaden for ny kraft utover ren opprusting
av eksisterende anlegg er beregnet til kr 1,98/kWh. Utbygging
etter Alternativ Plan-97 vil bety investeringer på ca.
2,5 mrd. kroner over en anleggsperiode på 7-8 år.
Planene omfatter ingen nye magasiner, men en tilleggsregulering
av Botnavatnet N i byggetrinn 2.
Søker peker på at utbyggingen
ikke kan betraktes som sammensatt av uavhengige deler. Elementene
er mer eller mindre avstemt mot hverandre, slik at det å ta bort
eller redusere et element vil kunne få konsekvenser for
den totale utbyggingsplanen. Dette er viktig for prosjektøkonomien
og for gjennomføringen av prosjektet.
Søker har for å kunne vurdere
helheten også beskrevet to alternativer som gjelder opprusting/utbygging innenfor
eksisterende reguleringsområde. Disse alternativene er
kalt Plan-0 Opprusting og Plan-0 Ny, og inneholder utfasing av smisveiste
rør etter krav fra NVE. Gjennomføring av disse
alternativene betyr investeringer i tekniske løsninger
som vil gjøre ytterligere utbygging av vannkraftressursene
i Saudafjellene ulønnsomme i flere tiår fremover,
og er ikke ønsket fra søkers side.
Alternativ 2000 er et forslag utarbeidet av
Vernegruppa for Saudavassdragene. Direktoratet for naturforvaltning
(DN) og Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) aksepterer en utbygging
som ikke går ut over dette alternativet. Alternativ 2000
ligger innenfor rammene av søknaden, men er ikke prioritert
av søker.
Samlet installasjon med dette alternativet blir
366 MW, som er en økning på 198 MW i forhold til
eksisterende installasjoner. Produksjonen er beregnet til 1 487
GWh/år, en økning på 446 GWh/år
i forhold til i dag. Utbyggingskostnaden er beregnet til om lag
kr 2,30 pr. kWh for om lag 390 GWh/år ny kraft
utover produksjonen i alternativ Plan 0-opprusting, som gir mellom
50 og 60 GWh/år.
Miljømessig innebærer alternativ
2000 ingen nye vesentlige virkninger i forhold til dagens situasjon bortsett
fra virkningene av å overføre Slettedalselvi.
Søkeren mener bygging av Dalvatnet
N kraftverk gir negativ nåverdi slik at kraftverket er
bedriftsøkonomisk ulønnsomt.
NVE legger til grunn at alternativ 2000 gir
vesentlig mindre bidrag til økt effekt og kraftproduksjon
enn Plan 97 redusert for Langfossen og Saltåna. NVE legger
også vekt på søkers vurdering av lønnsomheten.
Saudafjellene har vært utnyttet til
vannkraftproduksjon siden 1919, og saken gjelder derfor en opprusting av
eksisterende kraftverk kombinert med utvidelser i form av nye overføringer
uten nye reguleringsanlegg. Store deler av området er allerede
sterkt bygget ut både når det gjelder vannkraft,
kraftledninger, veier og hytteområder.
Det vises til at en begrenset utbygging er i
tråd med Stortingets behandling av Vasskraftmeldinga for
så vidt gjelder opprusting og utvidelser av vannkraftanlegg,
jf. Innst. S. nr. 263 (2000-2001). Det vises også til at
Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1998-1999) satte
en frist for Elkem til å søke konsesjon for opprusting
og utvidelse av kraftverkene i Sauda, jf. Innst. S. nr. 233 (1998-1999).
Prosjektet er viktig for Saudasamfunnet og Indre Ryfylke
fordi dette vil styrke kommuneøkonomien og skape nye arbeidsplasser
og ny aktivitet. Dette er viktige stimulanser for områder
preget av fraflytting. Ny kraft vil gi et nyttig bidrag til regionen
med sine mange industriarbeidsplasser innenfor kraftkrevende industri og
styrke den generelle forsyningssikkerheten i området både
for næringsvirksomhet og husholdninger.
Prosjektet slik det fremstår gjennom
NVEs innstilling, vil gi en betydelig ny kraftmengde. Ingen nye
reguleringsdammer skal bygges, og det vil bli få synlige inngrep.
NVE pålegger strenge minstevannføringsvilkår
for å avdempe de mest synlige ulempene.
Departementet viser til at NVE i sin innstilling
ikke går inn for full utbygging i henhold til søknaden.
NVE har i sitt forslag redusert prosjektet med ca. 15 pst. når det
gjelder ny kraftinnvinning. Dette skyldes dels at Vaulo (Langfossen)
og Saltåna med 100 GWh er tatt ut av prosjektet, og dels
større minstevannføringspålegg enn det
som følger av søknaden. NVE innstiller på et prosjekt
som gir en økning i produksjonen på 968 GWh/år.
Regjeringen foreslår i proposisjonen å ta
ut overføringen av Åbødalsvassdraget
som ville gitt 105 GWh/år. Åbødalen
er et populært tur- og hytteområde for Saudaboerne,
og brukes i friluftssammenheng av mange mennesker. Området
har et vakkert kulturlandskap med betydelige miljøkvaliteter.
Videre foreslår Regjeringen å ta
ut det som er igjen av Nordoverføringen. Det gjenværende
av Nordoverføringen, etter at NVE tok ut Vaulo/Langfossen
og Saltåna, gir om lag 160 GWh/år. Det
gjenværende vannet fra Nordoverføringen er imidlertid
en forutsetning for en akseptabel prosjektøkonomi i byggetrinn
2 som vil falle bort dersom Nordoverføringen tas ut. Dette betyr
bortfall av Botnavatn N kraftverk og Dalvatn N kraftverk. Dette
innebærer at den eneste tilleggsreguleringen i prosjektet
slik NVE tilrår, går ut. Bortfall av byggetrinn
2 betyr bortfall av 375 GWh/år.
Ved å ta bort Nordoverføringen
vises det til at en unngår inngrep i nærheten
av Åkrafjorden og Langfossen som har landskapselementer
av stor miljøverdi, og det blir ingen inngrep i Etne kommune.
I dette forslaget har en lagt betydelig vekt på å bevare
områder som er viktige for allment friluftsliv/fotturisme.
Et annet viktig hensyn har vært å bevare et større
område urørt i sin helhet, i stedet for å ta
ut enkeltelementer av prosjektet spredd over hele fjellområdet
mellom Hylsfjorden og Åkrafjorden.
Regjeringen tilrår at det gis konsesjon
for overføring av Lingvang- og Tengesdalsvassdragene i
Suldal og Maldalselva og Sagelva i Sauda. Skaulen-området
representerer et viktig friluftsområde med en spesiell
karakter. Det vises til at de foreslåtte inngrepene ikke berører
selve Skaulen-området og at landskapsbildet sett fra fjorden
er hensyntatt gjennom minstevannføringer og restvannføring.
Med Regjeringens forslag til utbyggingsløsning
blir tilgang av ny kraft i Saudaprosjektet om lag 490 GWh/år.
Regjeringen foreslår at det gis tillatelse
i tråd med NVEs innstilling, men uten Nordoverføringen
og overføringen fra Åbødalen.
Olje- og energidepartementets bemerkninger til
de foreslåtte vilkår er presentert i proposisjonen.
Det foreslås at det gis ett felles vilkårssett
etter vassdragsreguleringsloven og vannressursloven, samt ett sett med vilkår
for erverv av bruksrett etter industrikonsesjonsloven.
Departementet gjør oppmerksom på at tillatelsen
som her tilrås etter vassdragsreguleringsloven erstatter
tidligere tillatelser av henholdsvis 15. juli 1966, 26. juni 1970
og 11. juli 1986.