Departementet ønsker å stimulere
RHF til mer aktiv og styrt bruk av private avtalespesialister for å ivareta sitt
"sørge for"-ansvar, og mener at økt finansielt
ansvar for RHF vil kunne bidra til dette. Det foreslås
derfor å heve driftstilskuddet fra mellom 20 og 25 prosent opp
mot 40 prosent av praksisinntektene mot tilsvarende reduksjon i
refusjonstakstene fra folketrygden.
Det vises til at flertallet i Hagen-utvalget
går inn for å kanalisere refusjoner til private
avtalespesialister gjennom RHF fra 2004. Helsedepartementet mener
at RHF i større grad kan utnytte de styringsmulighetene som
ligger i de eksisterende avtalene, og at dette sammen med foreslåtte
tiltak vil sikre nødvendig styring. Det foreslås
at trygderefusjonene fortsatt utbetales direkte til den enkelte
legespesialist og psykolog.
Departementet går inn for større
grad av nøytralitet i finansiering av helsetjenester utført
ved private og offentlige sykehus.
Det foreslås at private sykehus som
har avtale med RHF, skal kunne utløse poliklinikkrefusjoner
fra 2005 forutsatt at utgiftsveksten i poliklinikkordningen er kommet
under bedre kontroll. Det understrekes at det er nødvendig å ha
god styring med poliklinikkordningen slik at den innpasses i den
overordnede prioriteringen av ressurser til helsetjenesten. Det
uttales at selv om det forutsettes volumbegrensning i RHF sine avtaler
med private sykehus, vil forslaget kunne medføre svekket
kontroll med utgiftsveksten i poliklinikkordningen. Departementet
arbeider med å gjennomføre kontrolltiltak med
ordningen.
Departementet legger vekt på at et
nytt poliklinisk takstsystem innen psykisk helsevern skal balansere
følgende hensyn:
– stimulere
til effektiv ressursbruk og anbefalte arbeidsformer
– gjenspeile mål om økt
aktivitet og økt produktivitet i psykisk helsevern
– være enkelt å administrere
og gi tilstrekkelig kostnadskontroll
– ikke favorisere én
terapeutisk tilnærming framfor andre
– legge til rette for samarbeid,
nettverksarbeid og forebygging
Det foreslås en omlegging av takststrukturen
for offentlige psykiatriske poliklinikker med 50 prosent vekt på aktivitetstakster
og 50 prosent vekst på årsverkstakster.
Komiteen viser til
meldinga der det sies at private legespesialister med driftsavtale
representerer om lag 730 årsverk, og antall driftsavtaler
oppgis å være ca. 1 100. Dette betyr at de privatpraktiserende
avtalespesialistene utgjør en betydelig del av den offentlig
finansierte spesialisthelsetjenesten. Avtalepraksis og offentlig
poliklinikk er overlappende virksomheter. Komiteen har
merket seg at departementet hevder at RHF ikke utnytter disse eksisterende
driftsavtaler godt nok til å behandle pasienter på det
offentliges ventelister. Departementet foreslår å øke
RHF sitt finansielle ansvar ved å heve driftstilskuddet
fra mellom 20 og 25 prosent og til ca. 40 prosent av praksisinntektene mot
en tilsvarende reduksjon i refusjonstakstene fra folketrygden. Komiteen gir
sin tilslutning til at avtalespesialister som allerede arbeider
med bakgrunn i offentlige refusjoner, kan knyttes mer til foretakenes pasientbehandling,
og at RHF i større grad utnytter sine styringsmuligheter
som ligger i de eksisterende avtalene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter òg forslaget om at
trygderefusjonene fortsatt utbetales til den enkelte legespesialist
og psykolog.
Flertallet merker seg at departementet
slutter seg til Hagen-utvalgets forslag om større grad
av nøytralitet i finansiering av helsetjenester utført
av private og offentlige sykehus. Flertallet antar
at dette er en forutsetning for å utvide retten til fritt
sykehusvalg til også å gjelde private sykehus
som har avtale med de regionale helseforetakene. Flertallet mener
at de private sykehusene med avtale må ha sikre og gode rammebetingelser
for at pasientene skal få et godt helsetjenestetilbud.
Flertallet gir sin støtte
til omlegging av takststrukturen for offentlige psykiatriske poliklinikker
med 50 prosent vekt på aktivitetstakster og 50 prosent
vekt på årsverkstakster med virkning fra og med
2005. Flertallet ser at det kan ligge et dilemma
i en slik finansieringsordning da det innenfor psykiatrien både må være
krav om effektivitet i form av mest mulig pasientbehandling, samtidig
som det må være nødvendig rom for å bruke
tid i møte med pasienten. Det skal også være
rom for samarbeid, nettverkbygging, forebygging, kontakt med pårørende
m.m.
Komiteen mener at
en nøye må følge med i hvordan et nytt
takstsystem virker.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er tilfreds med at departementet avviser flertallsinnstillingen
i Hagen-utvalget om at refusjonen til private spesialister, leger
og psykologer skal overføres til de regionale helseforetakene,
og opprettholder ordningen med at refusjonen fra Rikstrygdeverket
må overføres direkte til spesialistene. Flertalleter også enig med departementet
i at de private spesialistene i større grad enn hittil
bør behandle pasienter fra de offentlige ventelistene.
Likeledes mener flertalletat private
sykehus, klinikker og eventuelt spesialister i større grad
må tillegges ansvar for undervisning og forskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
muligheten for å kunne tillegge private sykehus, klinikker
og eventuelt spesialister et større ansvar for undervisning
og forskning."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til sin merknad under kap. 3.2. Disse
medlemmer mener at refusjonen til private legespesialister
og psykologer skal disponeres av helseforetakene og utbetales fra disse,
for dermed å oppnå en best mulig samhandling og
ressursutnyttelse i samspillet mellom det offentlige helsevesenet
og de privatpraktiserende spesialistene.
Disse medlemmer mener at spørsmålet
om godkjenning av private sykehus og private sykehusavdelinger må sees
i sammenheng med hele den overordnede strukturen for spesialisthelsetjenesten,
og dermed underlegges beslutninger i folkevalgte organer. Disse
medlemmer mener at vurderingen av hvorvidt private sykehus
eller sykehusavdelinger skal godkjennes, skal forelegges Stortinget
før slik godkjenning eventuelt gis.
Disse medlemmer mener at en refusjonsordning for
private sykehus i sin helhet skal være knyttet opp til hvorvidt
det enkelte helseforetak inngår avtale med sykehuset. Disse
medlemmer mener videre at refusjonen for slik virksomhet
i så fall i sin helhet primært skal tilfalle helseforetaket,
som så utbetaler refusjonen til det private sykehuset etter
avtale med dette.
Disse medlemmer viser til sin
merknad vedrørende finansiering av det psykiske helsevernet under
kap. 2.2, der disse medlemmer går mot en omlegging
av dagens finansieringssystem for det psykiske helsevernet før
Regjeringen har lagt fram ulike modeller for en finansiering som
vektlegger behandlingen av de menneskene som har det mest omfattende
behov for et behandlingstilbud, og slik at finansieringssystemet
spesielt ivaretar disse pasientene.