Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun
Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpartiet, lederen
Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at det er bred politisk
enighet om behov for samordning i distriktene, slik også kommunal-
og regionalministeren gir uttrykk for i vedlagte brev av 15. desember 2003
til Stortinget v/kommunalkomiteen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, er av den oppfatning
at svaret på disse utfordringene ikke ligger i å opprette
et distriktsombud.
Flertallet viser til at de funksjoner
som forslagsstillerne peker på dels blir ivaretatt av Kommunal- og
regionaldepartementet og dels av fylkeskommunene. Kommunal- og regionaldepartementet
har et ansvar for samordning mellom regional- og distriktspolitikken
og andre politikkområder.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at fylkeskommunene
har en viktig rolle som regional utviklingsaktør, både
når det gjelder å synliggjøre utviklingen
i ulike typer regioner og for å bidra til samordning regionalt.
Dette flertallet deler forslagsstillernes
syn på at det er viktig å følge utviklingen
i distriktene og løfte fram de gode eksemplene på livskraftige
lokalsamfunn. Dette er også et tema i regionalmeldingene,
som legges fram for Stortinget hvert 4. år. I tillegg bidrar departementet
til informasjonsspredning og erfaringsutveksling i en rekke sammenhenger. Dette
flertallet vil videre understreke at fylkesplanleggingen og
arbeidet i fylkene med regionale utviklingsprogrammer gir god innsikt
i utviklingen i det enkelte fylke.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
mener at informasjonsarbeid og medieoppfølging for å sette
utviklingen i distriktene på dagsorden ivaretas godt av fylkeskommunene
og departementet.
Et fjerde flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, vil også peke på at
utredningsutvalg som Effektutvalget og Distriktskommisjonen vil
gi vesentlige bidrag i denne sammenheng.
Når det gjelder behovet for å synliggjøre
konsekvensene av statlig politikk for distriktene, vil dette
flertallet vise til utredningsinstruksen. Den er fastsatt ved
kongelig resolusjon og gir føringer for hva de ulike departementene
må belyse ved gjennomføring av politikkendringer,
herunder distriktsmessige konsekvensutredninger. Videre vil Effektutvalget
gi viktige bidrag til kunnskap om betydning av statlig politikk
for regional utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil på denne
bakgrunn ikke bifalle forslaget i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet påpeker at det er behov for en
forsterket og fornyet distriktspolitikk og at Regjeringen i flere år
har svekket både de direkte distriktspolitiske virkemidlene
og svekket betydningen av distriktspolitiske hensyn i generell politikkutforming.
God distriktspolitikk avhenger av politisk vilje til å drive
distriktspolitikk.
Disse medlemmer viser til fellesforslag
fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst.
S. nr. 5 (2003-2004) om at Regjeringen skal utrede og legge fram
de distriktspolitiske konsekvensene av alle omlegginger av generell
politikk.
Disse medlemmerviser
til at det er et stort samordningsbehov innenfor statens egen virksomhet. Disse
medlemmer vil også påpeke at fylkeskommunen
kan spille en langt viktigere og sterkere rolle forutsatt at de
får større økonomiske virkemidler og delegert
ansvar på flere områder.
Disse medlemmer viser til egne
forslag om dette i forbindelse med behandling av oppgavefordelingen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at ombudsordningen fungerer godt på områder
der enkeltmennesker eller grupper av mennesker kommer i klemme i
forhold til myndigheter og andre samfunnsaktører og der
det finnes eksplisitt lovverk å forholde seg til. Disse
medlemmer er i tvil om et ombud, slik vi kjenner det i dag,
er funksjonelt for å ivareta distriktspolitiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at
Effektutvalget og Distriktskommisjonen er under arbeid og vil avvente Distriktskommisjonens
innspill til virkemidler og organisering.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise
til at distriktspolitikken står overfor store utfordringer
framover. Sentraliseringstendensene i samfunnet er sterke. Det gjelder
både bosettingsmønster, næringsliv og
offentlige virksomheter. Det er naturlig å bruke både
benevnelsene "brei" og "smal" distriktspolitikk. Den "breie" distriktspolitikken
er summen av alle politikkområder og hvordan disse virker
inn på utviklingen i ulike deler av landet, den "smale
" omfatter de direkte distriktspolitiske virkemidlene.
Dette medlem vil understreke
at det er viktig å se sammenhengen i politikken og vurdere
konsekvensene av summen av endringer. Dette
medlem viser til at en egen distriktskommisjon arbeider
med ytterligere konkretisering av distriktspolitiske virkemidler. Dette
medlem imøteser kommisjonens forslag og oppfølgingen
av dem, men mener det er nødvendig å forsterke
beredskapen nå når det gjelder den distriktspolitiske
innsatsen. Dette medlem ønsker derfor å opprette
et eget distriktsombud som kan vurdere de distriktspolitiske konsekvenser
av politiske vedtak og samfunnsprosesser uavhengig av andre interesser.
En viktig oppgave vil også være å bidra
til å synliggjøre de gode eksemplene på livskraftige
lokalsamfunn, samt levere bakgrunnsinformasjon til aktuelle beslutningstakere.
Dette medlem viser til at det
i Sverige finnes et statlig Glesbygdsverk som spiller en sentral
regionalpolitisk rolle. Dette organet bidrar til å sette
dagsorden ved å løfte fram den svenske landsbygdens
ressurser og muligheter. Glesbygdsverket arbeider på oppdrag
fra regjeringen og sorterer under Næringsdepartementet. Det
svenske Glesbygdsverket skal gjennom å påvirke ulike
samfunnsområder sørge for gode leveforhold og utviklingsmuligheter
i distriktene. Arbeidet er konsentrert til områdene arbeidsmarked,
utdanning, service, infrastruktur og EUs strukturfond. Glesbygdsverket har
en legitim rett til å delta som distriktenes røst
i relevante offentlige utvalg. Statistikk og analyser er også en
viktig del av deres virksomhet. Dette medlem ønsker
at en tilsvarende ordning prøves ut også i Norge.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et uavhengig distriktsombud som skal ha i oppgave å arbeide
for samordning og utvikling av innsats retta mot distriktene."