5.1 Jernbaneverket - tilbyder av entreprenørtjenester

Jernbaneverkets entreprenørenhet har fått redusert sin markedsandel på grunn av økende konkurranse innen leveranser av jernbanetekniske entreprenøroppdrag i Norge, fra både norske og utenlandske aktører. For å kompensere for dette har Jernbaneverket deltatt i anbudskonkurranser i Danmark og Sverige. Jernbaneverket ble tildelt et oppdrag i Danmark vinteren 2000. For å sikre at Jernbaneverkets konkurranseeksponering og kommersielle risiko skulle være synlig overfor tredjepart ved deltakelse i anbuds-/tilbudskonkurranser med videre, ble det vedtatt at dette burde skje atskilt fra Jernbaneverkets øvrige virksomhet i et eget selskap. For å begrense risikoen ble aksjeselskapsformen valgt. Det ble lagt til grunn at aksjeselskapet ikke skulle ha tilsatte eller eiendeler, ikke skulle påvirke Jernbaneverkets organisering og forvaltningsansvar eller rettighetene til de tilsatte i Jernbaneverket, og skulle ha en minimum aksjekapital på kr 100 000. Jernbaneverket skulle eie og administrere selskapet og som underleverandør utarbeide tilbud til selskapet som skulle levere likelydende tilbud videre til oppdragsgiver.

Jernbaneverket etablerte selskapet BaneService Prosjekt AS den 15. februar 2000 med en aksjekapital på kr 100 000. Formålet med selskapet var salg av maskin- og entreprenørtjenester til jernbanerelatert virksomhet i Sverige og Danmark. Opprettelsen av selskapet ble fremmet for Stortinget ved St.prp. nr. 60 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000). Stortingets vedtak om opprettelse ble fattet 16. juni 2000.

Jernbaneverket ga den 12. juni 2002 følgende erklæring overfor BaneService Prosjekt AS:

"Jernbaneverket erklærer herved at selskapet ikke vil komme til å kreve dekket sin leverandørgjeld før øvrige kreditorer har fått dekket sine krav, inntil ny egenkapital er skutt inn i selskapet".

En slik erklæring fra Jernbaneverket vil kunne pådra staten tapsrisiko ut over intensjonen om å begrense statens tapsrisiko til aksjekapitalen. Det vil også kunne stilles spørsmål om denne type erklæring kan ses på som statsstøtte til et heleid statlig selskap i strid med EØS-avtalens artikkel 61.

Riksrevisjonen konstaterer at Jernbaneverket har pådratt staten et betydelig økonomisk ansvar utover aksjekapitalen på kr 100 000 i BaneService Prosjekt AS ved å avgi en erklæring om å stå tilbake for andre kreditorer. Denne erklæringen er avgitt uten hjemmel fra Stortinget. Departementet mener det er naturlig at Jernbaneverket påtar seg ansvaret for selskapets tap etter at andre kreditorer har fått dekning. Dette er i strid med intensjonen om å begrense statens ansvar til innskutt kapital ved å etablere BaneService Prosjekt AS som et aksjeselskap. Riksrevisjonen konstaterer at departementet unnlater å vurdere om ovennevnte kan være i strid med EØS-avtalens artikkel 61 om konkurransevridende støtte.

Riksrevisjonen ser alvorlig på de forhold som er avdekket, og finner det kritikkverdig at Jernbaneverket har pådratt staten et betydelig tap uten Stortingets samtykke. Det endelige tapet for staten vil først kunne fastslås når avviklingen av selskapet er blitt gjennomført. Riksrevisjonen har merket seg at Samferdselsdepartementet ikke har vurdert om prioritetsfravikelsen er i strid med EØS-avtalens artikkel 61 om konkurransevridende støtte. Departementet viser til at BaneService Prosjekt AS ikke har påtatt seg flere oppdrag, og at selskapet er under avvikling.

Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere."

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til utskillelse av eget selskap BaneService Prosjekt AS for å sikre Jernbaneverkets deltakelse i diverse anbuds-/tilbudskonkurranser om salg av maskin- og entreprenør-tjenester til jernbanerelatert virksomhet i Sverige og Danmark. Flertallet har merket seg at aksjeselskaps-formen ble valgt for å redusere risikoen. En minimumsaksjekapital på 100 000 kroner og uten tilsatte og eiendeler, ga grunnlag for en slik forståelse.

Jernbaneverket ga den 12. juni 2002 følgende erklæring overfor selskapet:

"Jernbaneverket erklærer herved at selskapet ikke vil komme til å kreve dekket sin leverandørgjeld før øvrige kreditorer har fått dekket sine krav, inntil ny egenkapital er skutt inn i selskapet."

Flertalletstiller spørsmål ved om Jernbaneverket har hjemmel for å underskrive en slik erklæring og på den måten pådra staten en betydelig tapsrisiko. Viktigste begrunnelse for valg av aksjeselskap som selskapsform må jo nettopp være å minimalisere statens risiko. Flertallet deler også Riksrevisjonens bekymring for at undertegning av en slik erklæring innebærer ulovlig statsstøtte til et statlig eid selskap i strid med EØS-avtalens artikkel 61.

Flertallet konstaterer at det totale tapet for Jernbaneverket i BaneService Prosjekter AS som nå er under avvikling, foreløpig er anslått til om lag 18 mill. kroner og at staten er påført et tap langt utover den innskutte aksjekapital i selskapet.

Flertalletstiller seg sterkt kritisk til de foretatte disposisjoner og støtter under tvil Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at det totale tapet for Jernbaneverket i BaneService Prosjekt AS som er under avvikling, foreløpig er anslått til om lag 18 mill. kroner og at staten er påført et tap utover det som var intensjonen med selskapsetableringen og Jernbaneverkets utenlandsengasjement. Disse medlemmer stiller seg kritisk til hvordan utenlandsengasjementet gjennom BaneService Prosjekt AS ble styrt. Disse medlemmer støtter Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere."