Jernbaneverkets entreprenørenhet har
fått redusert sin markedsandel på grunn av økende
konkurranse innen leveranser av jernbanetekniske entreprenøroppdrag
i Norge, fra både norske og utenlandske aktører. For å kompensere
for dette har Jernbaneverket deltatt i anbudskonkurranser i Danmark
og Sverige. Jernbaneverket ble tildelt et oppdrag i Danmark vinteren
2000. For å sikre at Jernbaneverkets konkurranseeksponering og
kommersielle risiko skulle være synlig overfor tredjepart
ved deltakelse i anbuds-/tilbudskonkurranser med videre,
ble det vedtatt at dette burde skje atskilt fra Jernbaneverkets øvrige
virksomhet i et eget selskap. For å begrense risikoen ble
aksjeselskapsformen valgt. Det ble lagt til grunn at aksjeselskapet
ikke skulle ha tilsatte eller eiendeler, ikke skulle påvirke
Jernbaneverkets organisering og forvaltningsansvar eller rettighetene
til de tilsatte i Jernbaneverket, og skulle ha en minimum aksjekapital
på kr 100 000. Jernbaneverket skulle eie og administrere
selskapet og som underleverandør utarbeide tilbud til selskapet
som skulle levere likelydende tilbud videre til oppdragsgiver.
Jernbaneverket etablerte selskapet BaneService Prosjekt
AS den 15. februar 2000 med en aksjekapital på kr 100 000.
Formålet med selskapet var salg av maskin- og entreprenørtjenester
til jernbanerelatert virksomhet i Sverige og Danmark. Opprettelsen
av selskapet ble fremmet for Stortinget ved St.prp. nr. 60 (1999-2000),
jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000) og Innst. S. nr. 220 (1999-2000).
Stortingets vedtak om opprettelse ble fattet 16. juni 2000.
Jernbaneverket ga den 12. juni 2002 følgende
erklæring overfor BaneService Prosjekt AS:
"Jernbaneverket erklærer herved at selskapet
ikke vil komme til å kreve dekket sin leverandørgjeld
før øvrige kreditorer har fått dekket
sine krav, inntil ny egenkapital er skutt inn i selskapet".
En slik erklæring fra Jernbaneverket
vil kunne pådra staten tapsrisiko ut over intensjonen om å begrense statens
tapsrisiko til aksjekapitalen. Det vil også kunne stilles
spørsmål om denne type erklæring kan
ses på som statsstøtte til et heleid statlig selskap
i strid med EØS-avtalens artikkel 61.
Riksrevisjonen konstaterer at Jernbaneverket
har pådratt staten et betydelig økonomisk ansvar
utover aksjekapitalen på kr 100 000 i BaneService Prosjekt AS
ved å avgi en erklæring om å stå tilbake
for andre kreditorer. Denne erklæringen er avgitt uten
hjemmel fra Stortinget. Departementet mener det er naturlig at Jernbaneverket
påtar seg ansvaret for selskapets tap etter at andre kreditorer
har fått dekning. Dette er i strid med intensjonen om å begrense
statens ansvar til innskutt kapital ved å etablere BaneService
Prosjekt AS som et aksjeselskap. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
unnlater å vurdere om ovennevnte kan være i strid
med EØS-avtalens artikkel 61 om konkurransevridende støtte.
Riksrevisjonen ser alvorlig på de forhold
som er avdekket, og finner det kritikkverdig at Jernbaneverket har
pådratt staten et betydelig tap uten Stortingets samtykke.
Det endelige tapet for staten vil først kunne fastslås
når avviklingen av selskapet er blitt gjennomført. Riksrevisjonen
har merket seg at Samferdselsdepartementet ikke har vurdert om prioritetsfravikelsen
er i strid med EØS-avtalens artikkel 61 om konkurransevridende
støtte. Departementet viser til at BaneService Prosjekt
AS ikke har påtatt seg flere oppdrag, og at selskapet er
under avvikling.
Riksrevisjonen foreslår: "Kan passere."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til utskillelse av eget selskap BaneService Prosjekt AS for å sikre Jernbaneverkets
deltakelse i diverse anbuds-/tilbudskonkurranser om salg
av maskin- og entreprenør-tjenester til jernbanerelatert
virksomhet i Sverige og Danmark. Flertallet har merket
seg at aksjeselskaps-formen ble valgt for å redusere risikoen.
En minimumsaksjekapital på 100 000 kroner og uten tilsatte og
eiendeler, ga grunnlag for en slik forståelse.
Jernbaneverket ga den 12. juni 2002 følgende
erklæring overfor selskapet:
"Jernbaneverket erklærer herved at selskapet
ikke vil komme til å kreve dekket sin leverandørgjeld
før øvrige kreditorer har fått dekket
sine krav, inntil ny egenkapital er skutt inn i selskapet."
Flertalletstiller
spørsmål ved om Jernbaneverket har hjemmel for å underskrive
en slik erklæring og på den måten pådra
staten en betydelig tapsrisiko. Viktigste begrunnelse for valg av
aksjeselskap som selskapsform må jo nettopp være å minimalisere
statens risiko. Flertallet deler
også Riksrevisjonens bekymring for at undertegning av en
slik erklæring innebærer ulovlig statsstøtte
til et statlig eid selskap i strid med EØS-avtalens artikkel
61.
Flertallet konstaterer at det
totale tapet for Jernbaneverket i BaneService Prosjekter AS som
nå er under avvikling, foreløpig er anslått
til om lag 18 mill. kroner og at staten er påført
et tap langt utover den innskutte aksjekapital i selskapet.
Flertalletstiller
seg sterkt kritisk til de foretatte disposisjoner og støtter
under tvil Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti konstaterer at det totale tapet
for Jernbaneverket i BaneService Prosjekt AS som er under avvikling,
foreløpig er anslått til om lag 18 mill. kroner
og at staten er påført et tap utover det som var
intensjonen med selskapsetableringen og Jernbaneverkets utenlandsengasjement. Disse
medlemmer stiller seg kritisk til hvordan utenlandsengasjementet
gjennom BaneService Prosjekt AS ble styrt. Disse medlemmer støtter
Riksrevisjonens forslag til desisjon: "Kan passere."