Komiteen, medlemmene fra Høyre,
Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren
Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva
M. Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet,
Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena
Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti,
Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune
J. Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten
Jan Simonsen, viser til meldingen.
Komiteen viser til at Statens
lånekasse for utdanning (heretter kalt Lånekassen)
er et av de viktigste utdanningspolitiske virkemidler. Lånekassen
var et nødvendig instrument i demokratiseringen av høyere utdanning. Komiteen viser
til at gode støtte- og låneordninger gjennom Lånekassen
er en av bærebjelkene i velferdssamfunnet. Lånekassen
var et helt nødvendig virkemiddel for å åpne
universitetene og høgskolene for de deler av befolkningen
som var utestengt fra å ha tilgang til høyere
utdanning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener derfor at Lånekassen skal føres
videre som et organ underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet
med ansvar for forvaltning av utdanningsstøttesystemet.
Komiteen har merket
seg at arbeidet med saken har pågått over flere år.
Solberg-utvalget fremla sine rapporter hhv. i oktober og desember
2001. Deretter har et eget prosjekt nedsatt av departementet hatt
som oppgave å frembringe beslutningsgrunnlag for valg av strategi
for modernisering av Statens lånekasse for utdanning, avgitt
i juni 2003. Komiteen har merket seg at prosjektet
også inngår som en del av departementets oppfølging
av Regjeringens moderniseringsarbeid der brukerretting, forenkling
og effektivisering er viktige mål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser også til at det
i et moderniseringsarbeid er viktig å få frem
et klarere skille mellom forvaltning og tjenesteproduksjon.
Komiteen understreker
at en modernisering av Lånekassen må ha som mål
at tjenesten blir mer brukerrettet og effektiv. Komiteen har
merket seg at en viktig grunn til å gjennomføre
en modernisering er fornyelse av et IKT-system som ikke er godt
nok. Komiteen peker på at gjennomføring
av valgt strategi for modernisering derfor bør skje rimelig
raskt.
Komiteen slutter seg til departementets
påpekning av at staten som tjenesteprodusent må imøtekomme brukernes
forventninger til kvalitet og service. Komiteen peker
på at fornyelse av Lånekassen også har
klar forbindelse til mål og innhold i Kvalitetsreformen.
Komiteen slutter seg til ønsket
om å legge nye kvalitetskrav til grunn for forvaltningen
av utdanningsstøtten. Også komiteen mener
moderniseringen må ha som målsetning å oppnå betydelige
forbedringer på områdene informasjon og tilgjengelighet, fleksibilitet,
effektivitet og sikkerhet. Komiteen understreker
at nødvendig effektivisering bør kunne gjennomføres
samtidig med at service for søkere/låntakere
bedres.
Komiteen slutter seg til meldingens
avgrensninger. Disse avgrensningene gjelder videreføring
av Lånekassen som eget organ under Utdannings- og forsk-ningsdepartementet,
at det ikke gjennomføres innholdsendringer i regelverket,
og at utdanningsstøtten fortsatt skal være et
statlig ansvar. Komiteen har videre merket seg at
det ikke legges opp til salg av fordringsmassen og at grensesnitt
mot andre velferdsordninger ikke er vurdert.
Komiteen antar at etterspørselen
etter utdanning vil være økende i årene
fremover, og at etterspørselen etter offentlig utdanningsstøtte
også vil øke. Dette understreker etter komiteens oppfatning
behovet for moderniseringen generelt og fornyelsen av IKT-utstyr spesielt.
Komiteen peker på at
brukernes forventninger til kvaliteten i offentlige tjenester er
i endring. Utviklingen for eksempel innen interaktive banktjenester
gir grunn til å anta at også Lånekassens
brukere har økte forventninger og krav til service, produkter
og tilgjengelighet. Komiteen mener at denne utviklingen
understreker behovet for en modernisering av forvaltningen av studiestøtten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg at brukernes forventninger ikke
synes å være kartlagt i forbindelse med utredningene
i forkant av meldingen eller i forbindelse med selve meldingen. Disse
medlemmer mener en slik kartlegging burde vært
gjennomført og peker også på at måten
Lånekassen møter brukernes forventninger på gir
signaler om effektiviteten. Disse medlemmer peker
på at dersom åpningstid er begrenset, og kontakt vanskelig
i åpningstid, kan dette tyde på omfattende behov
for modernisering og effektivisering. Disse medlemmer forutsetter
at Lånekassen både under moderniseringsarbeidet
og videre jevnlig foretar brukerundersøkelser utført
av nøytral part.
Komiteen viser til
det klart dokumenterte behovet for en omfattende og gjennomgripende
fornyelse av Lånekassens IKT-system for å oppnå effektivisering
og bedre tjenester for brukerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til departementets egen
påpekning: "Mangel på konkurranse gjør
det vanskelig å vite om Lånekassen drives effektivt
eller ikke." Disse medlemmer peker også på at
dagens lokalisering med avdelingskontorer spredt ut over landet
trolig ikke er den som gir best effektivitet. Disse medlemmer viser
til rapporten fra prosjektet som har vurdert forvaltningen av studiefinansieringssystemet.
Der heter det "at det ikke vil være riktig å kategorisere regionkontorer
for et "regionalt apparat" i dag". Det er snarere snakk om "interne"
avdelinger som har ulik geografisk plassering. Det er nærliggende å anta
at det alt annet likt, vil være mer effektivt med en samlet lokalisering
enn en spredt løsning som i dag".
Disse medlemmer understreker
derfor at selv om effektivitet kan måles på ulike
måter, tyder utvikling i nøkkeltall og lokalisering
med avdelingskontor på at muligheten for effektivitetsforbedring
i Lånekassen er betydelig.
Komiteen har merket
seg at oppfølgingen fra Solberg-utvalgets rapport har fokusert
på en beskrivelse av tre alternative modeller som kan tilfredsstille
alternativet til dagens drift av Lånekassen, omtalt som "Høykvalitetsalternativet". Komiteen har
videre merket seg at departementets rapport fra eget nedsatt prosjekt
har vært sendt på høring til tolv instanser
som på ulike måter berøres av forvaltning
av ordningene for utdanningsstøtte.
Komiteen har videre merket seg
at høringsinstansene er delt i synet på moderniseringsstrategi,
der både strategien "Totallånekassen" og "Kjernelånekassen"
får tilslutning. Komiteen mener likevel å kunne trekke
den konklusjon at det er bred tilslutning til at modernisering bør
gjennomføres. Komiteen har merket seg at
prosjektrapporten avviser strategien omtalt som "Sørge-for-lånekassen"
- der man bruker banker i kundegrensesnittet - og begrunner dette
med manglende økonomisk gevinst og stor risiko.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, legger til grunn at strategien
"Kjernelånekassen" i større grad enn "Totallånekassen"
vil legge til rette for en tydeliggjøring av Lånekassens viktige
rolle som forvaltningsorgan på den ene siden og som servicebedrift
overfor de nesten 700 000 brukerne på den andre siden. Flertallet understreker
igjen at moderniseringen må ha som målsetning
at det gjennomføres en kvalitetsheving så vel
på myndighetsrettede som brukerrettede oppgaver utført
av Lånekassen.
Flertallet slutter seg derfor
til departementets valg av "Kjernelånekassen" som moderniseringsstrategi
for Lånekassen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg drøftingen
av de to modellene "Totallånekassen" og "Kjernelånekassen"
og at departementet etter en samlet vurdering legger "Kjernelånekassen"
til grunn for moderniseringsprosessen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, er enig i at det i moderniseringen må legges
vekt på primæroppgavene i Lånekassen
som beskrives som saksbehandling, økonomiforvaltning og
regelverksforvaltning. Departementet peker også på at
Lånekassens kontakt med brukere, læresteder og
andre offentlige virksomheter har betydning for muligheten til å ajourføre
og forbedre regelverket slik at det fungerer etter intensjonene
og ivaretar brukernes behov.
Flertallet mener det viktigste
hensynet ved moderniseringen skal være å gi brukerne
best mulige og mest effektive tjenester fremfor å rendyrke
modeller. Flertallet vil i denne sammenheng peke
på at Lånekassen også i dag kjøper
en god del tjenester eksternt, 25 pst. av driftsbudsjettet i 2002.
Med utgangspunkt i "Kjernelånekassen"
vil det være avgjørende for flertallet at
videre kjøp og utsetting av støttefunksjoner kan
dokumenteres å gi bedre tjenester for brukerne og høyere
kvalitet og effektivitet totalt sett for virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til Regjeringens egen moderniseringsstrategi
(Fra ord til handling, Modernisering, effektivisering og forenkling
i offentlig sektor, redegjørelse for Stortinget 24. januar
2003), der det ble understreket at det er viktig å skille
forvaltning og tjenesteproduksjon. Dette er et syn disse
medlemmer deler, men som disse medlemmer mener
at departementet ikke har gjennomført i meldingen.
Disse medlemmer viser til rapporten
avgitt i desember 2001 fra arbeidsgruppen som vurderte Lånekassens
primære oppgaver og hvordan disse bør organiseres.
I denne rapporten blir det vist til at det såkalte "bankalternativet
både er interessant og gjennomførbart". Prosjektet
som på oppdrag av departementet har fulgt opp den første
rapporten og vurdert forvaltningen av studiefinansieringssystemet,
avga innstilling i juni 2003 og konkluderer med at det som kalles
"Sørge-for-Lånekassen" vil kunne være
fordelaktig for kundene. Disse medlemmer har merket
seg synspunktet om at en velfungerende konkurranse om et for bankene meget
interessant kundesegment kan gi kvalitetsgevinster, der tilleggsytelser, økt
fleksibilitet og bedre tilgjengelighet kan bli resultatet. Disse
medlemmer har merket seg at den siste utredningen før meldingen
ble laget, konkluderer med at "overordnede analyser viser kvalitetsgevinster
som oppnåes gjennom "Sørge-for-Lånekassen",
ikke vil veie opp for de kostnader og risiki som knytter seg til
modellen". Disse medlemmer stiller seg undrende til
konklusjonen og mener at en slik løsning verken er godt
nok utredet eller fullstendig og objektivt vurdert.
Disse medlemmer har merket seg
begrunnelsen om stor risiko og ikke-signifikante økonomiske
gevinster. Disse medlemmer stiller seg undrende til disse
konklusjonene på bakgrunn av den omfattende investering
på hele 250 mill. kroner det legges opp til i fornyelsen
av Lånekassens IKT-system, og omtalt potensial for uttak
av effektiviseringsgevinster, som for begge delers vedkommende synes å være
beheftet med stor usikkerhet. Disse medlemmer peker
også på at valgt moderniseringsstrategi vil være
avgjørende for både dimensjonering og innhold
når nytt IKT-system spesifiseres, og derved også for
pris og risiko.
Disse medlemmer anbefaler en
primær løsning i tråd med Regjeringens
egen moderniseringsstrategi og fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til grunn løsningen omtalt som "Sørge-for-Lånekassen"
for modernisering av Statens lånekasse for utdanning."
Disse medlemmer har merket seg
at det i denne saken ikke synes å være politisk
oppslutning om å bruke Regjeringens moderniseringsstrategi
fullt ut, verken i meldingen fra departementet eller fra de øvrige
partier i komiteen. På denne bakgrunn vil disse
medlemmer subsidiært slutte seg til Regjeringens
forslag om å velge "Kjernelånekassen" som moderniseringsstrategi
for Lånekassen. Selv om det er prinsipiell politisk uenighet
om moderniseringsstrategiens metodebruk, konstaterer disse
medlemmer at det er felles oppslutning i komiteen om behovet
for modernisering, herunder nødvendig fornyelse av IKT-systemet,
og legger i hovedsak dette til grunn for sine merknader i det etterfølgende. Disse
medlemmer vil derfor subsidiært slutte seg til
meldingens konklusjoner for å sikre igangsettelse av viktig
moderniseringsarbeid i Lånekassen.
Komiteen merker seg
departementets vurdering av å skille Lånekassens
myndighetsrettede og brukerrettede oppgaver, og konklusjon om at
det nå er mest hensiktsmessig å gjennomføre
moderniseringen med utgangspunkt i dagens organisatoriske ramme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har merket seg departementets
påpekning av at et sterkere organisatorisk skille mellom myndighetsrettede
og brukerrettede funksjoner i forvaltningen av utdanningsstøtten
kan legge til rette for styrket kundebehandling også slik
at det gjennomføres en deling av Lånekassen. Disse
medlemmer slutter seg til departementets konklusjon om å vurdere dette
spørsmålet på nytt når fornyelsen
av IKT-systemet er gjennomført.
Komiteen viser til
meldingen som fastslår at Lånekassen er et statlig
forvaltningsorgan. Komiteen har merket seg departementets
synspunkt om at organisering som forvaltningsorgan gir tilstrekkelig
frihetsgrad og incentiver, og at en forestående betydelig
omstilling gjennom moderniseringsstrategi og fornyelse av IKT-systemet
gjør at en ikke bør gjennomføre ytterligere omstilling
gjennom endret tilknytningsform. Komiteen deler denne
oppfatning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen peker på at prosjektet
som har vurdert forvaltningen av studiefinansieringssystemet, peker
på at både departementet og Lånekassen
selv betrakter Lånekassen som et forvaltningsorgan uten
særskilte fullmakter, men at det formelle grunnlaget for
denne statusen er uklar. Disse medlemmer peker på at selv
om en betydelig del av Lånekassens virksomhet er slik at
departementet bør ha instruksjonsmyndighet og kontroll,
kan en tilknytningsform som forvaltningsbedrift gi bedre mulighet
for effektivisering av driften gjennom utvidete fullmakter og utvidet
faglig ansvar. Disse medlemmer anbefaler derfor at
departementet og Lånekassen gjennomgår faglige
grensesnitt og styringsrelasjoner med sikte på å endre
Lånekassens tilknytningsform til forvaltningsbedrift. Disse
medlemmer viser også til at et mindretall av høringsinstansene
går inn for å organisere Lånekassen som
forvaltningsbedrift.
Komiteen viser til
at støtteordningene i Lånekassen er regelstyrt,
at regelverket rundt Lånekassens virksomhet er omfattende
og at antall forskriftsbestemmelser er om lag 450. Komiteen viser
i den forbindelse til at Solberg-utvalget påpekte at "regelverket
rundt Lånekassens virksomhet er blitt så omfattende
at behovet for å finne forenklinger og forbedringer er
blitt påtrengende". Komiteen har videre merket
seg at det i St.prp. nr. 1 (2003-2004) varsles en gjennomgang av
lov- og forskriftsverket for utdanningsstøtte, og at dette
arbeidet i hovedsak vil være knyttet til tekniske justeringer
og nødvendige forenklinger av regelverket. Komiteen understreker behovet
for forenkling av regelverket for å sikre hurtigere, billigere
og mindre manuell behandling og en behandling som gir søkere/låntakere
bedre oversikt og forståelse.
Komiteen legger til grunn at
forenklingen av regelverket i forbindelse med den moderniseringsprosessen
i Lånekassen som nå forestår, ikke må medføre tap
av rettigheter og sosiale ordninger som ligger i dagens utdanningsstøttelov
med forskrifter. Komiteen forutsetter videre at innholdsmessige konsekvenser
i forhold til rettigheter og sosiale ordninger forelegges Stortinget.
Komiteen har merket seg at departementet
i forbindelsen med varslet gjennomgang av lov- og forskriftsverk
også vil vurdere å gi Lånekassen større faglige
fullmakter.
Komiteen er positiv til et utvidet
samarbeid mellom Lånekassen og Statens innkrevingssentral,
og har som utgangspunkt at dette ikke må forringe brukernes rettigheter
i forhold til dagens regelverk og forvaltningspraksis. Komiteen ber
departementet vurdere utvidet samarbeid og oppgavefordeling i sammenheng
med utviklingen av et nytt IKT-system og effektivisering av innkrevningsvirksomheten
i Lånekassen. Komiteen vil samtidig påpeke
at regelforvaltning er en av kjerneoppgavene for Lånekassen. Komiteen ber
departementet i statsbudsjettet for 2005 redegjøre for
videre framdrift og anbefalinger knyttet til et utvidet samarbeid
med Statens innkrevingssentral.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre
og representanten Simonsen, viser til statsrådens
svar på spørsmål vedrørende
førstelinjetjenesten i brev datert 9. mars 2004. Flertallet legger
dette svaret til grunn.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at
departementet foreslår at deler av Lånekassens
aktiviteter som støtter opp om kjerneaktiviteten, skal
kunne settes bort til andre. Meldingen definerer kjerneaktiviteter
som regelforvaltning, søknadsbehandling og økonomiforvaltning. For å sikre
en enhetlig og lik behandling er det etter disse medlemmers mening
viktig at Lånekassen har ansvaret for hele saksbehandlingskjeden.
Det betyr at førstelinjetjenesten må forstås
som del av søknadsbehandlingen og regelverksforvaltning. Disse
medlemmer mener derfor at forbedring og styrking av førstelinjeinformasjon
og rådgivning må skje innenfor dagens ansvar for
oppgaveløsning.
Disse medlemmer viser til departementets
brev av 9. mars 2004 som svar på spørsmål
fra representanten Vidar Bjørnstad. Statens innkrevingssentral krever
inn misligholdte studielån på to måter. Disse medlemmer vil
understreke at før et lån overføres permanent
til innkrevingssentralen, ligger det et omfattende saksbehandlingsarbeid
med det misligholdte lånet bak. Det er utdanningsstøtteloven
og Lånekassens regler som gjelder. Disse medlemmer mener at
dette regelverket fortsatt skal forvaltes av Lånekassen.
Komiteen mener at
ordningen med et eget styre for Lånekassen bør
videreføres for å sikre god dialog med elev- og
studentorganisasjonene i forvaltningen av utdanningsstøtten,
og for å bruke nåværende styres kompetanse
i det forestående omstillingsarbeidet. Komiteen slutter
seg til departementets syn om at elev- og studentorganisasjoner
likestilles i forhold til representasjon i Lånekassens
styre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen er kjent med at det i Administrasjonsdepartementets
retningslinjer for bruk av styrer i staten anbefales at styrer normalt
ikke brukes i forvaltningsorganer.
Disse medlemmer peker videre
på at i tråd med gjeldende instrukser har styret
svært begrenset styringsmyndighet. Disse medlemmer viser
til at departementets prosjektgruppe konkluderer med at dagens ordning
med eget styre er med på å gi et misvisende inntrykk
av den reelle myndighetsfordeling og virker tilslørende
for de reelle ansvarsforholdene.
Disse medlemmer har merket seg
at begge foreliggende utredninger om organisering og forvaltning av
studiefinansieringssystemet peker på at det ikke er vanlig å ha
et styre i et forvaltningsorgan. Disse medlemmer peker
på at behovet for god dialog med elev- og studentorganisasjoner
bør kunne ivaretas på andre måter enn
gjennom et eget styre. Disse medlemmer viser også til
sitt primære syn når det gjelder moderniseringsstrategi,
og anbefaler at styret i Lånekassen ikke videreføres.
Når disse medlemmer subsidiært
gir sin tilslutning til videreføring av styret, er det
først og fremst begrunnet med behov for styring med moderniseringsprosjektet
og at styret bør ha som hovedfokus dette prosjektet mer
enn ordinært styrearbeid. Disse medlemmer peker
på at videreføring av styre bør vurderes
på nytt senere i moderniseringsprosessen.
Komiteen slutter seg
til departementets forslag om å videreføre ordningen
med klagenemnd og at elev- og studentorganisasjoner likestilles
når det gjelder representasjon i klagenemnda. Komiteen har
merket seg at departementet vil vurdere nemndas sammensetning og
dens forhold til Lånekassen for å sikre nemndas legitimitet
og upartiskhet. Komiteen understreker viktigheten
av at Lånekassens brukere oppfatter at klagenemnda fungerer
godt og forutsetter også her tilbakemelding til Stortinget
på egnet måte.
Komiteen slutter seg til departementets
konklusjon om at Lånekassens lokaliseringsløsning
ikke endres, men at departementet sammen med Lånekassen
vil vurdere oppgavefordelingen mellom distriktskontorene med tanke
på å oppnå økt spesialisering
og en mer effektiv arbeidsdeling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen har imidlertid merket seg at
rapporten fra prosjektgruppen oppnevnt av departementet beskriver Lånekassens
regionkontorer som "interne" avdelinger med ulik geografisk plassering
og ikke som kontorer for et "regionalt apparat". Disse medlemmer har videre
merket seg prosjektgruppens påpekning av at en samlokalisering
vil være mer effektiv enn en spredt løsning. Disse
medlemmer legger derfor til grunn at departementet arbeider
videre med spørsmålet om lokalisering, og at det
også på dette området legges avgjørende
vekt på strategien om å få til en mer
brukerrettet og effektiv Lånekasse.
Komiteen har merket
seg at endelig kostnadsramme for IKT-fornyelsen vil bli presentert
i forslaget til statsbudsjett for 2005. Komiteen forutsetter
at usikkerhet knyttet til både kostnader og effektiviseringsgevinster
da er betydelig redusert. Komiteen forutsetter videre
at behovet for nødvendig omstilling og kompetanseoppbygging
er avklart og nødvendige midler spesifisert og inkludert
i den endelige kostnadsrammen.
Komiteen deler departementets
syn på at det i kravene til ny IKT-løsning må legges
til rette for gjenbruk av allerede gjennomførte IKT-investeringer,
og at overgangen til nye løsninger skal skje uten at dette
går ut over den daglige forvaltningen av utdanningsstøtten.
Komiteen merker seg at departementet
legger til grunn en investeringsramme på 250 mill. kroner
til nytt IKT-system. Det er forutsatt at 100 mill. kroner skal bevilges
over de årlige budsjetter. 40 mill. kroner skal årlig
tas ut gjennom effektiviseringsgevinster. De resterende 30 mill.
kroner skal dekkes over Lånekassens driftsbudsjetter. Med
utgangspunkt i erfaringer med utvikling av store IKT-systemer vil komiteen understreke
at innføring av nytt IKT-system må underlegges stram
styring slik at rammen på 250 mill. kroner overholdes.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten
Simonsen, mener det er viktig at et nytt IKT-system må være
fleksibelt og kunne håndtere endringer i regelverket for utdanningsstøtte.
For å sikre fleksibilitet og at systemet skal oppfylle
kravene til å håndtere et omfattende regelverk
må Lånekassen ha en sentral rolle i arbeidet med å utvikle
det nye systemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og representanten Simonsen viser til de opplysninger som
er kommet frem i den senere tid om at kostnads- og tidssprekk i offentlige
IKT-prosjekter har stort omfang og langt større en det
man finner når det gjennomføres store IKT-prosjekter
i privat sektor.
Disse medlemmer har merket seg
at det fra forskerhold som har sett på den betydelige kostnadssprekken
i offentlig sektor, pekes på at dette i stor grad skyldes
at gjeldende internasjonale standarder ikke brukes, og at kravspesifikasjon
ikke er avklart og godt nok definert.
Disse medlemmer peker på at
risikoen for Lånekassen synes særlig stor i forhold
til både dagens virksomhet og en modernisert virksomhet.
Stor grad av fleksibilitet for et omfattende regelverk, omfattende manuell
behandling og få lignende systemer gjør utarbeidelse
av tydelig og dokumentert kravspesifikasjon vanskelig, men svært
viktig.
Disse medlemmer understreker
derfor at den betydelige fornyelse av IKT-systemet til Lånekassen som
meldingen varsler og som det åpenbart er behov for, må sikres
på en god måte mot kostnadssprekk og tidsmessige
forsinkelser. Disse medlemmer forutsetter at dette
kan dokumenteres når den endelige kostnadsrammen for IKT-fornyelsen
presenteres i statsbudsjettet for 2005.
Komiteen legger til
grunn at gjennomføring av omstilling og nedbemanning som
følge av moderniseringsstrategien skjer i henhold til gjeldende
lov- og avtaleverk. Komiteen legger videre til grunn
at departementet på egnet måte gir tilbakemelding
om arbeidet med moderniseringen av Lånekassen.
Komiteen merker seg at årsverksreduksjonen knyttet
til IKT-fornyelsen er anslått til om lag 50 årsverk
og vil bli gjennomført ved naturlig avgang.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
kommer tilbake i de årlige budsjetter dersom det skulle
være aktuelt å gjennomføre endringer
i oppgaveporteføljen som vil innebære ytterligere
reduksjoner i årsverk.