Våren 2003 vedtok Stortinget nye bestemmelser
i barnehageloven om foreldrebetaling og likeverdig behandling i
forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 76 (2002-2003) Om lov
om endringer i barnehageloven. Bestemmelsene hjemler at Kongen kan
fastsette nærmere bestemmelser i forskrifter om foreldrebetaling
og om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige
tilskudd.
Stortingsmeldingen omhandler innføring
av regler for søskenmoderasjon i forskriften om foreldrebetaling i
barnehage. Videre orienterer Regjeringen om forskriften om likeverdig
behandling i forhold til offentlige tilskudd. Begge forskrifter
skal tre i kraft 1. mai 2004.
Et stort flertall av barnehageeiere tilbyr ordninger med
søskenmoderasjon. En undersøkelse utført
av ECON viser at 95 pst. av alle barnehagebarn går i barnehager
som tilbyr søskenmoderasjon. Undersøkelsen viser
at 14 pst. av barnehagebarna får søskenmoderasjon.
Som ledd i evalueringen av maksimalpriser, vil det bli satt i gang
en tilsvarende kartlegging av foreldrebetaling i løpet
av sommeren 2004.
Når det gjelder den delen av utkast
til forskrift som omhandler søskenmoderasjon, har departementet foreslått
at alle barnehager må tilby søskenmoderasjonsordninger.
Dette forslaget er utformet i tråd med barnehageforliket,
der det heter:
"Komiteen går inn for at søsken
skal ha moderasjon."
Foreldre/foresatte skal gis reduksjon
i prisen dersom de har to eller flere barn i barnehage i samme kommune.
Dette skal gjelde uavhengig av om barna går i forskjellige
barnehager og i barnehager med forskjellige eiere. Konkrete retningslinjer
må utformes lokalt.
Høringsnotatet beskrev også et
alternativt forslag, der foreldre/foresatte sikres prisreduksjon
tilsvarende en gitt prosent.
Et flertall av høringsinstansene støtter
departementets forslag, herunder 2/3 av kommunene og Kommunenes
Sentralforbund og en del fylkesmenn. Et flertall av fylkesmennene
og Private Barnehagers Landsforbund støtter det alternative
forslaget.
Departementet opprettholder sitt forslag om
at forskriften bør gi regler om et nasjonalt system for søskenmoderasjon
som vil sikre at alle barnehageeiere har ordninger med moderasjon.
En nasjonal minstestandard for søskenmoderasjon
vil i praksis kunne bli en maksimumsstandard. Innføring
av maksimalpris fra 1. mai 2004 innebærer en kraftig regulering
av barnehagene. Nivå på søskenmoderasjon
og andre detaljerte regler bør derfor etter departementets
oppfatning avgjøres lokalt. Med dette forslaget kan kommunene
utforme regler om søskenmoderasjon ut fra en helhetsvurdering
av behovet, sett i forhold til nivået på foreldrebetaling,
utbygging, kvalitet m.m. Et fastsatt nasjonalt nivå for
søskenmoderasjon vil også kunne føre
til en omfordeling fra foreldre med dårligst betalingsevne
til foreldre som omfattes av søskenmoderasjon.
Kommunene er etter departementets forslag, forpliktet
til å sørge for at samtlige barnehager i kommunen omfattes
av ordningen, og de må også sørge for
at familier med barn i flere barnehager i kommunen omfattes.
Departementets forslag til forskrift vil innebære
en ytterligere forbedring av dagens situasjon, ved at samtlige barnehager
og samtlige søsken i barnehage i den enkelte kommune vil
bli omfattet av ordninger med søskenmoderasjon.
Dersom også nivået på søskenmoderasjonen
skal fastsettes i forskrift om foreldrebetalingen, blir en ytterligere
andel av de midlene kommunene disponerer, bundet. Dermed begrenses
kommunenes mulighet til å rette midlene dit hvor de mener
behovet er størst - ut fra kjennskapen til lokale forhold.
Finansieringen av søskenmoderasjon vil med et fastsatt
nasjonalt nivå kunne gå på bekostning
av blant annet utbygging av nye plasser, kvaliteten i tilbudet mv.
Alternativt vil det kunne gå på bekostning av
andre viktige velferdsområder eller forverre kommunens økonomiske
stilling.
Med Regjeringens forslag kan kommunene utforme regler
om søskenmoderasjon ut fra en helhetsvurdering av behovet,
sett i forhold til blant annet nivået på foreldrebetalingen
og omfanget av andre moderasjonsordninger i kommunen. Tilskudd til
drift av barnehager legges inn i rammeoverføringene til
kommunene fra 1. januar 2006. Sammen med flere lovendringer som
er iverksatt det siste året, vil dette innebære
et helhetlig kommunalt ansvar for barnehagene.
Departementet vil fastsette følgende
bestemmelse om søskenmoderasjon:
"Foreldre/foresatte med mer enn ett barn
i barnehage i samme kommune skal gis tilbud om reduksjon i foreldrebetalingen."
I statsbudsjettet for 2004 har Regjeringen lagt
til rette for en første innfasing av likeverdig behandling
gjennom en fortsatt differensiering av det statlige driftstilskuddet
og en forskriftsregulering av likeverdig behandling i forhold til
offentlige tilskudd fra 1. mai 2004. De statlige skjønnsmidlene
(utjevningsmidlene) skal bidra til å dekke økte
kostnader for kommunene i forbindelse med barnehagereformen, herunder
plikten til likeverdig behandling. Forskriften om likeverdig behandling
pålegger kommunene å dekke kostnader som ikke
dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Dersom
foreldrebetalingen settes lavere i private barnehager enn i kommunens
egne barnehager, har kommunen ikke plikt til å dekke merutgiften.
Kommunenes plikt til kostnadsdekning begrenses oppad til å sørge
for lik offentlig finansiering som i tilsvarende egne barnehager.
Kommunene har ikke plikt til å dekke høyere kostnader
enn 2003-kostnadsnivået justert for pris- og kostnadsvekst
for kommunesektoren, jf. budsjettvedtaket for 2004.
Likeverdig behandling forutsetter at private
og kommunale barnehager skal kunne drive på like vilkår. Regjeringen
vil komme tilbake til spørsmålet om videre innfasing
av likeverdig behandling i forbindelse med budsjettet for 2005.
Det er behov for å vurdere konsekvensene for kommuner og
private eiere av forskriften om likeverdig behandling som nå trer
i kraft. På bakgrunn av erfaringene med forskriften for
2004, vil det i arbeidet med den videre innfasingen kunne bli aktuelt å endre
utformingen av innholdet i kommunens plikt til likeverdig behandling
av barnehager i forhold til offentlige tilskudd.
I statsbudsjettet for 2004 er det lagt opp til
at stat og kommune skal dekke 80 pst. av driftskostnadene i barnehagesektoren
fra 1. mai 2004. 80 pst. offentlig finansiering fra 1. mai 2004
vil være tilstrekkelig til å dekke merkostnadene
ved innføring av maksimalpris på 2 750 kroner
per måned for et heltidstilbud fra samme tidspunkt.
I den offentlige finansieringen inngår
de statlige øremerkede tilskudd til barnehager og en nominell
videreføring av kommunenes egenfinansiering av barnehagene
i 2003. Videreføring av dagens moderasjons-ordninger forutsetter
at kommunene samlet sett ikke reduserer sin ressursinnsats fra dagens
nivå. Ressursbruk og kostnader varierer betydelig mellom
kommunene og mellom kommunale og private barnehager. Dette gjenspeiles
blant annet i nivået på foreldrebetalingen uten
moderasjonsordninger og innslaget av og størrelsen på moderasjonene
i den enkelte kommune og private barnehage. Det vil derfor være
ulike behov for moderasjonsordninger i hver enkelt kommune. Regjeringens
forslag om at kommunene selv skal kunne utforme lokale retningslinjer
for moderasjonsordninger gir kommunene mulighet til å innrette
sin ressursinnsats på den måten som best ivaretar
de lokale behovene.
I statsbudsjettet for 2004 er det lagt inn nok
midler til å innføre første trinn i innfasingen
av likeverdig behandling fra 1. mai 2004. På grunn av de
store kostnadsforskjellene mellom barnehager og mellom kommuner
er den reelle veksten i offentlige midler i 2004 lagt inn som statlige
skjønnsmidler.
Kommunenes egenfinansiering av barnehagene på landsnivå i
2003 er anslått til om lag 4,48 mrd. kroner. Det må forusettes
at kommunenes samlede ressursbruk i 2004 minst opprettholdes på 2003-nivå.
Kommunal medfinansiering er en viktig forutsetning for gjennomføring
av maksimalprisordningen og innfasing av økonomisk likeverdig
behandling. Dersom den samlede kommunale egenandelen reduseres i
forhold til 2003-nivået vil det ikke være tilstrekkelig
med offentlige midler til å gjennomføre barnehageforlikets mål
om lavere foreldrebetaling og økonomisk likeverdig behandling
av barnehagene.