Regjeringen har som utgangspunkt at de økonomiske virkemidlene
i boligpolitikken bør innrettes mot kvaliteter som det
er ønskelig av samfunnsmessige grunner å støtte
opp om og som ellers ikke blir realisert i boligmarkedet. Regjeringen
vil derfor foreslå å rette en spesiell oppmerksomhet
mot å øke antall miljøvennlige og universelt
utformede boliger og boområder. Da utfordringene på disse
områdene er størst i de store byene samtidig som
det også er her det finnes flest vanskeligstilte på boligmarkedet,
foreslår Regjeringen at tiltakene spesielt innrettes mot
disse områdene.
Regjeringen legger ikke opp til å foreta
en vesentlig omlegging av hovedtrekkene i det eksisterende kvalitetssystemet
som sådan, men vil foreta noen justeringer for å nå målet
om å effektivisere bruken av virkemidler.
De negative miljøvirkningene av boligsektoren
må reduseres for å oppnå en mer bærekraftig
samfunnsutvikling. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet
av 2004 utarbeide sin andre miljøhandlingsplan, og satsningsområdene
vil være:
– Økt
arealeffektivitet og økt hensyn til biologisk mangfold.
– Reduksjon i energibruken i bolig-
og bygningsmassen.
– Kartlegging og redusert bruk
av helse- og miljøfarlige byggematerialer.
– Redusert mengde byggavfall og økt
gjenbruk av byggematerialer.
– God kvalitet og byggeskikk.
– Miljøvennlig forvaltning,
drift og vedlikehold.
Ett prioritert tiltak vil være å utvikle
indikatorer for å kunne måle utviklingen i miljøbelastningene
fra bolig- og byggsektoren. Å redusere usikkerheten i kostnads- og
lønnsomhetskalkyler for miljøtiltak er viktig. Regjeringen
vil derfor prioritere ordninger for risikoavlastning ved forsøksbygging
og legge vekt på formidling av erfaringer og gode eksempler.
Regjeringen vil legge til rette for universelt utformede
boliger og bomiljøer. Også andre funksjonsnedsettelser
enn bevegelseshemning skal fokuseres.
Kostnadene ved universell utforming av boliger
ligger hovedsakelig i installasjon av heis og tilrettelegging av
inngangsforhold, men også større plassbehov kan
fordyre prosjektet. Ved å synliggjøre fordeler
ved økt tilgjengelighet vil flere etterspørre
slike boliger. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved at
personer kan bo lenger i sine hjem framfor å måtte
ta i bruk en institusjonsplass er betydelig.
Husbanken har de siste årene samarbeidet
med flere sentrale aktører, bl.a. byggebransjen, for å stimulere
til at det bygges flere tilgjengelige boliger. Universell utforming
vil inngå som ett av kriteriene for tildeling av så vel
det nye grunnlånet som tilskudd til tilgjengelighet fra
Husbanken. Kommunikasjon og kunnskapsutvikling er sentrale virkemidler,
herunder strategier for å sikre at universell utforming
inngår i utdannelsen for sentrale faggrupper.
Bygningslovutvalget er bl.a. bedt om å vurdere
om lovgivningen i tilstrekkelig grad ivaretar tilgjengelighet for
funksjonshemmede. Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene vil
bli vurdert med utgangspunkt i utvalgets tilrådninger.
Byggeskikk er en viktig del av vår
kultur og gir et direkte og umiddelbart uttrykk for verdier og prioriteringer
både i samtid og fortid. Den preger våre daglige omgivelser
og har en signaleffekt overfor andre. Kvaliteter i omgivelsene gir
viktige premisser for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og
livskvalitet.
God byggeskikk handler mer om bevissthet, god planlegging
og kompetanse enn om kostnader. Kompetansen på dette området
er varierende i kommunene og blant utbyggere. Fortsatt satsing på kompetansehevende
tiltak er derfor viktig. Regjeringen vil at Husbanken også i
framtiden skal ha en sentral rolle i arbeidet med å stimulere
til god byggeskikk.
Det er i de store byene de boligpolitiske utfordringene
er størst, både når det gjelder å få markedene
til å fungere tilfredsstillende, når det gjelder
vanskeligstilte på boligmarkedet og når det gjelder
utfordringer knyttet til boligkvalitet.
Sammenlignet med noen tiår tilbake
er det i dag få hele bydeler i storbyene der boligene er
preget av manglende vedlikehold og bebos av personer med
levekårsproblemer. Men fortsatt finnes det mindre områder
med slike utfordringer. Enkelte drabantbyer har tiltakende problemer,
og kommunene anbefales derfor å følge utviklingen
i disse bydelene nøye.
Det er kommunene som har ansvaret for byutvikling innenfor
sine grenser. Husbankens rolle er å bistå og legge
til rette for kommunenes arbeid, bl.a. gjennom tiltak for å heve
kompetansen. Tilskudd fra Husbanken skal kunne benyttes til slike
tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det skal være et mål å øke
antallet miljøvennlige og universelt utformede boliger
og gode boområder med gode levekår.
Komiteen mener den
beste måten å oppnå disse kvalitetene
på er ved at kommunen spiller en aktiv rolle både
i forhold til utvikling av nye boområder gjennom en aktiv
tomtepolitikk, utbyggingsavtaler og gjennom helhetlig offentlig
regulering. Tilsvarende må kommunene spille en aktiv rolle
i forbindelse med opprusting av eksisterende boområder
for å sikre miljøkvaliteter, universell utforming,
bomiljø og gode levekår.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Husbankens tilskuddsordninger har vært viktige
i denne sammenhengen, og flertallet mener at samtidig
som Hus-bankens kompetanserolle styrkes, bør tilskuddsordningene
utvides og utvikles.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen ønsker å styrke
Husbankens rolle som kompetanseinstitusjon. Disse medlemmer viser
også til den foreslåtte omleggingen til et nytt
tilskudd for kunnskap og kommunikasjon som Husbanken nettopp kan
bruke overfor kommunene for å bidra til en god boligpolitikk lokalt.
Dette vil styrke Husbankens rolle overfor kommunene, men også overfor
andre aktører i boligbransjen.
Komiteen støtter
Regjeringens intensjon om at det skal stilles krav til å få grunnlån,
at boligen inneholder kvaliteter samfunnet ønsker hva angår
miljø og universell utforming. I tillegg mener komiteen at
de krav som stilles gjennom byggeforskrifter også må bli sterkere
på disse områdene, men avventer Byggelovutvalgets
innstilling for videre drøfting av denne problemstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at en kommune med en aktiv reguleringspolitikk har de
beste forutsetninger for å sørge for at utbygging
av nye boområder gjennom nybygging og transformasjon får de
kvaliteter som samfunnet ønsker. Svært mange kommuner
nedprioriterer imidlertid dette arbeidet fordi det er kostnadskrevende. Flertallet viser
til Boligutvalgets innstilling om et tilskudd per nye bolig og er
enig i intensjonen bak forslaget.
Flertallet mener imidlertid at
det bør videreutvikles et tilskudd til områdeplanlegging
som fordeles fra Husbankens regionkontorer, som både kan
gis til kommunene i forkant av utviklingsprosesser for å sikre helhetlig
planlegging og til utvikling av infrastruktur. Flertallet viser
til at når Husbankens kompetanserolle overfor kommunene
styrkes, bør dette følges av tilskuddsmidler som
kan brukes av utbyggere, kommune og lokalmiljø i fellesskap
for å oppnå slike overordnede kvaliteter inklusiv
god byggeskikk og estetikk.
Flertallet viser for øvrig
til merknader og forslag under kapittel 7.3.2.
Flertallet mener også at
kommunal utvikling av tomter gir kommunene sterkere muligheter til å sikre kvaliteter
ved videresalg for utbygging. Flertallet viser til
forslag under kapittel 7 om å utvikle en låneordning
rettet mot kommunene for å bedre kommunenes mulighet til å spille
en aktiv tomtepolitisk rolle.
Flertallet mener at tilskuddsordningene
som har vært knyttet opp mot områdeutvikling og
byfornyelse har vist seg å fungere godt både for å motarbeide
store levekårsforskjeller og for å utvikle gode
bomiljøer. Erfaringer fra Oslo indre øst-prosjektet
og fra flere av de andre storbyene viser hvordan Husbankens tilskuddsmidler
har bidratt til en styrking, ikke bare av den enkeltes bolig, men
av hele bomiljøer og bidratt til å unngå forslumming.
Erfaringene viser at små tilskudd fra Husbankens side i
en startfase har utløst større investeringer både
fra kommune og private lokalt, noe som har gitt positiv områdeutvikling
en rekke steder.
Flertallet er derfor uenig i
at dette tilskuddet de siste årene har vært trappet
ned hva angår byfornyelse, og uenig i at det nå foreslås
omgjort til et tilskudd til kommunikasjon og kunnskapsutvikling. Flertallet mener
vellykkede tilskudd i stedet bør videreutvikles og forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at gjeldende
plan- og bygningslovverk snarere fører til flere feil og byggskader
i bygge- og anleggsnæringen enn færre. Hovedintensjonen
med PBL 97-reformen var å redusere omfanget av antall feil,
mangler og skader på nye bygg som skyldes mangelfull prosjektering,
slurvete håndverksmessig utførelse eller dårlig
kontroll.
Disse medlemmer mener at alt
tyder på at PBL 97-reformen på ingen måte
har virket etter hensikten slik den var tiltenkt. Kvalitetssikringen
er ikke blitt bedre, men snarere dårligere i bransjen.
Byggenæringen selv anslår innsparingspotensialet
til 13 mrd. kroner årlig dersom ting gjøres riktig
første gangen og slik at man unngår feil og byggeskader
som må rettes opp i ettertid. Byggefeil er fortsatt et
problem på tross av at PBL-lovendringene ble implementert
fra 1997 med det mål at feil, mangler og byggskader skulle
reduseres i BAE-bransjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at dagens kontrollsystem for kvalitetssikring i byggebransjen basert
på dokumentert egenkontroll, skjemavelde og byråkrati
synes totalt feilslått.
Disse medlemmer mener derfor
at kontrollsystemet slik det var tidligere med systematisk ekstern kontroll
ute på byggeplassene, må gjeninnføres
for å styrke kvalitetskontrollen i BAE-næringen.
Disse medlemmer viser til at
flere aktører i næringen selv etterlyser den direkte
byggplasskontrollen slik den var tidligere, fremfor dagens skjemavelde og
byråkrati.
Disse medlemmer mener manglende
produktivitetsutvikling og kvalitetsutvikling i BAE-næringen skyldes
mangel på effektivitetsfremmende konkurranse som en konsekvens
av gjeldende Plan- og bygningslovgivning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser til at byggebransjen alltid har hatt
et sterkt innslag av små og mellomstore foretak og av
enkeltmannsforetak. Dette har ført til høy grad
av konkurranse på pris og kvalitet. Bransjestrukturen er
imidlertid blitt gradvis endret etter at plan- og bygningsloven
ble endret i 1995 (PBL-97). De mellomstore og store aktørene
har fått mer markedsmakt på bekostning av de mindre
aktørene fordi de store har administrativ kapasitet og
kompetanse til å forholde seg til det svært omfattende skjemaveldet
og byråkratiet som PBL-97 medførte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
erfart at flere små selvstendige byggaktører har
gitt opp på grunn av innføringen av et omfattende
og kompliserende skjemavelde og et utall nye dokumentasjonskrav.
PBL-97 medførte også et betydelig økt
byråkrati for kommunene med treg saksbehandling som resultat.
Dette har medført at flere små aktører
enten har sluttet i bransjen eller skaffet seg arbeid hos større
byggefirma. Mangfoldet av aktører er blitt mindre.
Disse medlemmer mener frafall
av mindre byggforetak og mindre rekruttering av små foretak
har svekket konkurransen i byggebransjen merkbart med den følge
at prisene stiger og produktiviteten avtar. På samme tid
er byggkvaliteten ikke blitt bedret, men snarere blitt dårligere.
De store aktørene så seg tjent med PBL-97, mens
flere små byggeforetak fikk betydelige problemer, og enkelte
av dem gav opp med den følge at boligbyggerne står
igjen som taperne i form av mindre konkurranse, høyere
priser og dårligere kvalitet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
systemet med ekstern kontroll på byggeplassene og samtidig fjerne
systemet med dokumentert egenkontroll i bygge- og anleggsnæringen."
"Stortinget ber Regjeringen nedlegge
det offentlige registeret for sentral godkjenning for bygge- og anleggsnæringen,
og i stedet endre den sentrale godkjenningsordningen til å bli
en frivillig bransjeordning i bygge- og anleggsnæringens
egen regi."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er enig med Regjeringen
i at feil og byggeskader er en vesentlig kostnadsdrivende faktor
i BAE-næringen og mener det må vurderes gjeninnført
en kontroll av byggeutførelse. En slik byggekontroll kan
utføres av uavhengig tredje part i offentlig eller privat
regi, rettet mot de punkter hvor flest feil og skader skjer. En
slik byggekontroll kan gi utstedelse av et byggesertifikat som kan
ligge som grunnlag for utsteding av ferdigattest.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem for Stortinget en vurdering av om uavhengig tredjeparts byggekontroll
på byggeplassen bør gjeninnføres."
Komiteen vil vise
til at dette temaet blir behandlet av Bygningslovutvalget. Komiteen mener
at en slik vurdering må foretas som del av et helhetlig
opplegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
mener derfor at det er uhensiktsmessig å gjøre
slike endringer nå.
Komiteen er enig i
Regjeringens målsetninger som er inkludert i miljøhandlingsplan
for boligsektoren.
Komiteen støtter også Regjeringens
forslag om å gjøre miljøkvaliteter til
ett av kriteriene som utløser grunnlån i Husbanken.
Komiteen vil understreke behovet
for å styrke kravene til energieffektivitet i nybygde boliger
og til alternative oppvarmingskilder enn elektrisitet. Dette må ikke
bare komme til uttrykk gjennom kriterier fra Husbanken, men også gjenspeiles
i byggeforskriftene i større grad enn i dag.
Komiteen mener det er viktig å utvikle
mer miljøvennlige standarder i byggebransjen og er enig
med Regjeringen i at virkemidler må rettes inn mot forsøks- og
nyvinningsprosjekter for på den måten å utvikle
nye standarder. Komiteen vil i den anledning peke
på byggenæringens (e-bygg)-prosjekt som har som
sentral målsetning å gjøre nye standarder
tilgjengelig for alle aktører i bransjen gjennom å øke
og standardisere tilgjengelig dokumentasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil påpeke at det, for å få til slike
prosjekter, må finnes tilstrekkelige tilskuddmidler til
utviklingsarbeid.
Komiteen vil peke
på at nedgangen de senere år i Innovasjon Norges
prosjektmidler til slike formål, senest det foreslåtte
kuttet i revidert nasjonalbudsjett, utgjør et problem for
utvikling av nye standarder, økt produktivitet og oppfølging
av Produktivitetsutvalgets arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener på bakgrunn av dette at
det er grunn til å være mer ambisiøs enn
Regjeringen legger opp til i meldingen.
Disse medlemmer mener dagens avfallshåndteringssystem
i bygg- og anleggsvirksomheten ikke er godt. Disse medlemmer mener
det ikke er tilstrekkelig med SFTs veiledende ordning som kommunene
kan ta i bruk for å sikre håndtering av til dels
svært giftig spesialavfall som PCB. Disse medlemmer viser
til at Oslo kommune har et effektivt, kontrollbasert avfallhåndteringssystem
som effektivt både har redusert avfallet, økt
gjenvinningsgraden og sørget for god kontroll med spesialavfall.
Disse medlemmer mener det bør
innføres tilsvarende avfallshåndteringskrav overfor
alle landets kommuner.
Komiteen vil påpeke
at vi i årene som kommer vil få stadig flere eldre
som vil ha behov for boliger tilpasset alderdommen med stor grad
av universell utforming.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag om å gjøre universell utforming til et
av kriteriene som utløser grunnlån i Husbanken.
Komiteen vil vise til partienes
respektive merknader og forslag i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
understreker at det store flertall av boliger som vil finnes om
30 år allerede er bygget. For å skaffe et tilstrekkelig
antall boliger med universell utforming er det ikke tilstrekkelig å kun satse
på individuelle tilskudd til de som trenger det og bygging
av nye boliger med universell utforming.
Flertallet mener derfor det bør
gjeninnføres et tilskudd til bygging av heis som også utløser
private investeringer til å gi universell utforming til
den eksisterende boligmassen, og viser til forslag under 7.2.3.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at heis kan være
med å øke tilgjengeligheten til boliger. Disse
medlemmer vil også vise til Regjeringens forslag
til omlegging av låneordninger i Husbanken som vil bidra
til at flere boliger vil bli bygget med universell utforming.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,viser til at spørsmålet
om å innføre en obligatorisk byggefeilforsikring
tidligere har blitt vurdert, men flertallet kan ikke
se at dette har vært et tema.
Flertallet viser til at en arbeidsgruppe
nedsatt av Kommunaldepartementet i mai 1990 vurderte spørsmålet
og avga sin innstilling i mai 1995. Innstillingen inneholder en
bred drøftelse av temaet. I forbindelse med behandlingen
av Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) ble temaet behandlet, men det ble
ikke flertall for å gå videre med dette. Flertallet er
kjent med at Sverige har innført en slik lov, Lag (1993:320)
om byggfelsförsäkring, og andre land har innført
tilsvarende lover. Sist gang spørsmålet ble vurdert,
ble konklusjonen at en slik forsikring måtte baseres på frivillighet
og at initiativ fra og konkurranse mellom forsikringsselskapene sammen
med etterspørselen i markedet ville ivareta dette.
Flertallet er ikke kjent med
at det er blitt introdusert slike forsikringsprodukter av norske
selskaper. Frivillighet medfører også at volumet
i en startfase kan bli så lite og usikkert at lønnsomheten
i et slikt produkt på kort sikt ikke står i forhold
til initialkostnadene ved å utvikle ordningen, og at man
ikke får et tilstrekkelig stort antall forsikringstakere å utligne
kostnadene på.
Flertallet mener at bruk av svart
arbeid er et betydelig problem i byggebransjen. Myndighetene gjør sammen
med bransjen mange anstrengelser for å redusere omfanget
av dette. Et krav om obligatorisk byggefeilforsikring knyttet til
innrapportering med angivelse av foretaksnummer og entreprise-sum
til et sentralt register, kan gi skattemyndighetene et viktig redskap
i dette arbeidet. Obligatorisk byggefeilforsikring kan bidra til
høyere kvalitet på bygg, kan skape mer rettferdig
konkurranse mellom aktørene i markedet og større
trygghet for byggherrer/forbrukere.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
om det bør innføres en ordning med obligatorisk
byggefeilforsikring i Norge."