Dersom diskonteringsrenten var redusert med
2 pst. for veg- og jernbaneprosjekter, ville dette hatt noen konsekvens
for prioriteringene av de ulike prosjektene lagt fram på veg-
og jernbaneområdene, og i så fall hvilke?
Nivået på diskonteringsrenten
har betydning for ulike prosjekters samfunnsøkonomiske
lønnsomhet, beregnet ved nettonytte fra nytte-kostnadsanalysene. En
reduksjon på 2 prosentpoeng for både veg og bane vil
føre til en betydelig økning av beregnet lønnsomhet for
begge sektorene. En reduksjon av diskonteringsrentene vil imidlertid
bety mindre for rangeringen av prosjekter etter beregnet lønnsomhet.
Generelt vil en reduksjon av diskonteringsrenten bedre lønnsomheten
av prosjekter der virkningene kommer seint i perioden relativt til
prosjekter med kortere tidshorisont. I noen grad vil dette innebære
at store investeringsprosjekter vil få økt lønnsomhet
i forhold til mindre tiltak.
Samferdselsdepartementet har ved prioriteringene
i St.meld. nr. 24 lagt betydelig vekt på å legge
fram et mest mulig helhetlig forslag, hvor mange ulike hensyn er
veid mot hverandre. Det er lagt vekt på mange forhold,
herunder beregnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Det er derfor lite trolig at de i denne sammenhengen små forskyvningene
av lønnsomhet mellom ulike typer prosjekter ville hatt
noen betydning for prioriteringene, verken innenfor veg eller jernbane.
Det ønskes en oppstilling over status
og framdrift på de ulike prosjektene som lå inne
i NTP til nå.
På grunnlag av Stortingets behandling
av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011,
jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), har Jernbaneverket og Statens
vegvesen utarbeidet handlingsprogram for planperioden. Handlingsprogrammene
for de fire første årene av tiårsperioden
ble nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002).
Forvaltningsbedriften Luftfartsverket ble omdannet til
det heleide statlige aksjeselskapet Avinor AS fra og med 01.01.2003.
Avinor er følgelig holdt utenfor denne oversikten.
Vedlagt følger en oversikt over status
og framdrift for prosjekter som er prioritert i handlingsprogrammene for
perioden 2002-2005, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000) og St.prp. nr.
1 (2001-2002). Oversikten er begrenset til prosjekter der kostnadsoverslaget
er høyere enn 200 mill. kr, samt noen prosjekter som det
har vært knyttet stor politisk interesse til. Oversikten
omfatter prosjekter i jernbanesektoren, på stamvegnettet
og det øvrige riksvegnettet. Vi gjør oppmerksom
på at det fortsatt er knyttet usikkerhet til framdriften
for prosjekter som ikke er gitt tillatelse til oppstart gjennom
behandlingen av statsbudsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) og
Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004).
Korridor/Bane | Prosjekt/tiltak | Status/merknad |
Korridor 1 Oslo - Kornsjø | Ski stasjon | Prosjektet
planlegges gjennomført i perioden 2006-2009 som en del
av prosjektet Kolbotn-Ski. |
Korridor 3 Oslo - Grenland - Kr.sand - Stavanger | Nytt dobbeltspor
Sandvika - Asker | Nytt dobbeltspor
mellom Sandvika og Asker er forsert med ca. 1 år og planlegges åpnet
høsten 2005. |
| Dobbeltspor Barkåker - Tønsberg | Det legges
opp til oppstart i planperioden 2006-2009. |
| Dobbeltspor Sandnes - Stavanger | Det planlegges
med sikte på oppstart i 2005/2006. |
| Godsterminal
Ganddal | Det planlegges
med sikte på oppstart i 2005. |
Korridor 7 Trondheim - Bodø | Ny godsterminal
Trondheim | Ny godsterminal
Trondheim vil ikke bli realisert, jf. St.prp. nr. 67/Innst.
S. nr. 272 (2002-2003). |
| Fjernstyring
(CTC) og automatisk togkontroll (ATC) Grong - Bodø | Tiltakene
var planlagt gjennomført i siste del av planperioden, men
etter ny vurdering og samfunnsøkonomisk analyse, er tiltakene
fremskyndet med oppstart i 2003. |
| GSM-R | Utbyggingen av GSM-R var
opprinnelig prioritert i siste 6-års periode i NTP 2002-2011,
men er forsert og gruppert i to faser. Fase 1 som omfatter Nordlands-,
Røros- og Raumabanen ble igangsatt i 2003 og skal i sin
helhet være i drift innen 1. januar 2005. |
Rute/fylke | Prosjekt/tiltak | Status/merknad |
| | |
Rute 1 | E6 Svinesund
-
Svingenskogen | Anleggsarbeidene
startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk sommeren 2005. Prosjektet finansieres over kap. 1322. |
| E6 Patterød
-
Akershus grense | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
| E6 Assurtjern
- Klemetsrud | Anleggsarbeidene
startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2004. |
Rute 2 | E6 Skjerdingstad
- Jaktøyen | Anleggsarbeidene
startet høsten 2001. Rv 708-delen av prosjektet ble åpent
for trafikk sommeren 2003. Det ventes at hele prosjektet vil være åpnet
for trafikk høsten 2005. |
| E6 Nordre
avlastningsveg | Det legges
til grunn anleggsstart sommeren 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) |
| E6 Standardbrudd
sør for
Støren *) | Strekningen
Korporals bru - Storløkkja ble åpnet for trafikk
i 2003. Det legges opp til anleggsstart på strekningen
Løklia - Vindalsliene i 2004. |
Rute 3 | E6 Kulvert
Røra *) | Det legges
opp til anleggsstart i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). |
| E6 Jevika
- Selli | Anleggsarbeidene
startet vinteren 2002. Prosjektet gjennomføres i to etapper.
Den siste delen av prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2007. |
| E6 Trones
- Flåttådal *) | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
| E6 Osen -
Korgen | Anleggsarbeidene
startet høsten 2001, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk høsten 2005. |
| E12 Umskaret | Det legges
opp til anleggstart våren 2004, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2006. Prosjektet finansieres i hovedsak med midler
fra post 33. |
Rute 4 | E6 Beisfjord
bru -
Sjømannskirka | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
| E6 Trældal
- Leirvika | Valg av trasé er
ikke avklart. Prosjektet blir ikke startet opp i perioden 2002-2005. |
| E10 Lofast | Anleggsarbeidene
startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2007. |
Rute 5 | E6 Bånes
- Birtavarre | Anleggsarbeidene
startet høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk høsten 2005. |
Rute 6 | E18 Ørje
- Eidsberg grense | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
| E18 Sekkelsten
- Krosby | Anleggsarbeidene
startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2005. |
Rute 7 | E18 Bjørvikaprosjektet | Det legges
opp til anleggsstart i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Prosjektet
finansieres over post 35. |
| E18 Motorvegbrua
i Drammen (Høvik - Frydenhaug) | Anleggsarbeidene
startet våren 2003, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2006/2007. |
| E18 Gutu -
Helland -
Kopstad | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2001/2002. |
| E18 Kopstad
- Gulli | Det legges
opp til anleggsstart sommeren 2004, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2007. |
| E18 Langåker
- Bommestad | Prosjektet
ventes ikke startet opp i perioden 2002-2005. |
| E18 Brokelandsheia
-
Vinterkjær | Prosjektet
ventes åpnet for trafikk høsten 2004. |
| E18 Øygardsdalen
-
Dyreparken | Prosjektet
forutsettes gjennomført som del av OPS-
prosjektet Kristiansand - Grimstad. Det legges foreløpig opp
til kontraktsinngåelse i 2006, jf. St.meld. nr. 24
(2003-2004). |
| E18 Bjørndalssletta
-
Gartnerløkka | Anleggsarbeidene
startet i 1997, og det ventes at hele
prosjektet vil være åpnet for trafikk høsten
2004. |
Rute 8 | E39 Handeland
- Feda | Prosjektet
gjennomføres etter OPS-ordningen. Det ventes anleggstart
sommeren 2004 og trafikkåpning i 2007. |
| E39 Moberg
- Svegatjørn | Anleggsarbeidene
startet sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2005. |
| E39 Sørås
- Hop - Fjøsanger | Parsellen
Hop - Fjøsanger ventes åpnet for trafikk sommeren
2004. Evt anleggstart på parsellen Sørås
- Hop i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå. |
Rute 9 | E39 Romarheim
bru - Nipetjørn | Evt anleggsstart
i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå. |
| E39 Stigedalen *) | Anleggsarbeidene
startet vinteren 2002 og ventes fullført høsten
2004. |
| E39 Blindheim
- Breivika | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
Rute 10 | E39 ved fylkesgrensen
mellom Møre og Romsdal
og Sør-Trøndelag | Evt anleggsstart
på parsellen Renndalen - Staurset bru i 2005 er avhengig
av prioriteringer og rammenivå. |
| E39 Øysand
- Thamshamn | Prosjektet
gjennomføres etter OPS-ordningen. Anleggsarbeidene startet
våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2005. |
Rute 11 | E134 Hegstad
- Damåsen | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
| E134 Rullestadjuvet | Anleggsarbeidene
startet våren 2004, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2006. |
Rute 12 | E16 Wøyen
- Bjørum | Det legges
opp til anleggsstart i 2005. |
| E16 Øye
- Steinklepp *) | Det legges
opp til anleggsstart på parsellen Borlaug -
Voldum i 2005. |
| E16 Voldum
- Seltun | Anleggsarbeidene
startet vinteren/våren 2002, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk sommeren 2004. |
Rute 15 | Rv 2 Kløfta
- Nybakk | Forutsatt
at Stortinget slutter seg til finansieringsopplegget, legges det
opp til anleggsstart høsten 2004. |
Rute 16 | Rv 3 Elverum
- Sør-Trøndelag grense *) | Prosjektet
består av flere mindre prosjekter/tiltak. Evt anleggsstart
i 2005 er avhengig av prioriteringer og rammenivå. |
Rute 17 | Rv 35 Lunner
- Gardermoen | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
Akershus | Rv 4 Gjelleråsen
- Slattum | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
| Rv 120 Erpestad
- Gardermoen *) | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
| Samleveg Lørdagsrud
-
Strømmen krk. | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2003. |
Oslo | Rv 150 Ulven
- Sinsen | Prosjektet
ventes startet opp i perioden 2006-2009, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004). |
Oppland | Rv 4 Raufoss | Anleggsarbeidene
startet høsten 2003, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk sommeren 2006. |
Buskerud | E134 Sentrumsring
Drammen, parsell Bragernes | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
| Rv 283 Øvre
Sund bru/
Kreftingsgate | Det legges
opp til anleggsstart på Kreftingsgate sommeren 2004. |
Vestfold | Rv 311 Ringveg øst
- vest Kjelle - Kilen | Anleggsarbeidene
startet i februar 2004, og prosjektet ventes åpnet for
trafikk i 2007. |
Telemark | Rv 38 Innfartsveg
Kragerø | Anleggsarbeidene
på parsellen Kragerøtunnelen - Kalstadkrysset
startet vinteren/våren 2003, og parsellen ventes åpnet
for trafikk høsten 2004. Det vurderes som aktuelt å starte
arbeidene på parsellen Eklund - Sannidal i 2005. |
Vest-Agder | Rv 465 Kjørrefjord
- Ulland | I handlingsprogrammet
for perioden 2002-2005 er prosjektet forutsatt startet opp med bompenger
i 2005. De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare. |
Rogaland | Rv 44 Stangeland
-
Skjæveland | Prosjektet
er forutsatt 100 pst. bompengefinansiert som en del av Nord-Jærenpakken.
Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med
statbudsjettet. |
| Rv 47 T-forbindelsen | På grunn
av kostnadsøkninger vurderes det som uaktuelt å forsere
anleggsstart til 2004. Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i
det videre arbeidet med statsbudsjettet. |
Hordaland | Rv 580 Midttun
- Hop | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
| Rv 557 Ringveg
vest/Bybanen i Bergen | Evt anleggsstart
i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet,
jf. St.meld. nr 24 (2003-2004). |
| Rv 544 Halsnøysambandet | Prosjektet
er vedtatt startet opp i 2005, jf. behandlingen av St.prp. nr. 84
(2002-2003). |
Sogn og Fjordane | Rv 616 Kolset
- Klubben | Prosjektet
ble åpnet for trafikk i 2002. |
| Rv 5 Førde
- Florø | Utbyggingen
er forutsatt å skje etappevis i perioden 1998-2005, jf
St.prp. nr 77 (21997-98), og ventes i all hovedsak sluttført
i løpet av 2005. |
| Rv 617 Rassikring
nord for Måløy *) | Det er i utgangspunktet
forutsatt anleggsstart i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). De
lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare. |
Møre
og Romsdal | Rv 653 Eiksundsambandet | Anleggsarbeidene
startet vinteren/våren 2003, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2007. |
| Rv 651 Rassikring
langs
Austefjorden *) | Anleggsarbeidene
på parsellen Greifsneset - Løviknestet startet
sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i
2004. |
Finnmark | Rv 888 Nordkynnvegen | Utbyggingen
skjer etappevis i perioden 2002-2011, jf St.meld. nr. 46. Parsellen
Reinoksevatn - Smielvdal ble åpnet for trafikk i 2003.
Arbeidene på parsellen Torskefjorddalen - Reinoksevatn
ble startet sommeren 2003, og parsellen ventes åpnet for
trafikk sommeren 2006. |
| | |
*)
Prosjekter med kostnadsoverslag lavere enn 200 mill. kr som det
har vært knyttet stor politisk interesse til. |
I meldinga vert det i kapittel 7 omtalt nye
standardmål for riksvegferjedrifta.
- Kva konsekvensar vil dette få for
eksisterande riksvegferjesamband der standarden i dag ligg over
desse standardmåla?
Samferdselsdepartementet har i Nasjonal transportplan
(NTP) lagt opp til ei stabil økonomisk ramme til riksvegferjedrifta
om lag på noverande nivå i åra framover.
Eit godt ferjetilbod er viktig for næringsliv og arbeidsmarknad
mange stader i landet.
Den nye langsiktige standarden for riksvegferjedrifta som
er omtalt i NTP vil bli nytta ved endringar i dei økonomiske
rammevilkåra og vil ikkje medføre endringar i
tilbodet på enkeltstrekningar innafor dagens økonomiske
ramme.
Den nye standarden skal først og fremst
brukast over tid til å styre ressursbruken i ferjesektoren
ved endringar i dei økonomiske rammevilkåra. Betre
rammevilkår vil ut frå standarden bli brukt til å betre
standarden på høgt trafikkerte stamvegsamband.
Like eins vil auka bruk av anbod og anna effektivisering kunne frigjere
ressursar til å betre standarden på desse stamvegsambanda.
Dårlegare rammevilkår vil ut frå standarden
måtte takast ut ved redusert standard på samband på øvrige
riksvegar, som ligg over samanliknbare tilbod andre stader.
I tillegg må ein bruke "sunn fornuft"
og ta omsyn til mellom anna lokale variasjonar i næringsstruktur.
i) Fiskerihavner
varierer betydelig i størrelse og tilbud av fasiliteter,
men felles for dem er at de er havner eller havneavsnitt som er
tilrettelagt for virksomhet innen fiskerinæringen. Innenfor
planrammen for tilskudd til fiskerihavner, som
er på 234 mill kroner i årene 2006-2015, kan det
derfor gis støtte både til fiskerihavneavsnitt
i nasjonale havner og til lokale mindre fiskerihavner.
Innenfor planrammen for Havner, som
er på 998 mill kroner i planperioden, kan det også bevilges midler
til investeringer i fiskerihavner. Denne posten er aktuell for prosjekter
på steder der fiskerinæringen utgjør
en viktig del av verdiskapingen og næringsvirksomheten.
Aktuelle utbyggingstiltak må være forankret i
kommunale og fylkekommunale planprosesser.
Fiskeridepartementet vil prioritere prosjekter
som har stor betydning for den nasjonale verdiskaping innen fiskerinæringen.
ii) Statlig tilskudd til fiskerihavner
gis på bakgrunn av søknader fra kommuner for hvert
enkelt år i planperioden. Faglige prioriteringer foretas
av Kystverket, og disse baseres på uttalelser og prioriteringer fra
fylkeskommuner og Fiskeridirektoratet.
Ved vurdering av tiltak i fiskerihavner
stilles det krav til avklaringer i forhold til den kommunale og fylkeskommunale
planleggingsprosessen, dokumentert nytte av tiltakene og sammenheng
med øvrig nærings- og infrastrukturutvikling.
Utbygging, oppgradering og vedlikehold
i statlige fiskerihavner krever ofte større investeringer,
noe som krever en langsiktig planhorisont. Kystverkets prosjektportefølje
framkommer i gjeldende handlingsprogram, og i vedlegg til Fiskeridepartementets
budsjettproposisjon. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
2006-2015 skal Kystverket, etter nærmere retningslinjer
fra departementene, utarbeide et nytt handlingsprogram for planperioden.
I denne forbindelse vil det bli foretatt en oppdatert prioritering
av utbyggingsprosjekter. Fiskeridepartementet legger vekt på å ferdigstille
påbegynte prosjekt, og dette vil derfor gi noen bindinger
i forhold til prioriteringene i kommende handlingsprogram.
Ved valg av Ålesund som nasjonal havn;
forutsettes det i den sammenheng utbedringer av innfartsveg til byen?
Ålesund havn er en av de ti nasjonale
havnene. Den varierte og eksportrettede næringsstrukturen
i regionen gjør havnen viktig. Ålesund betjener
et relativt stort volum av containere og stykkgods, og inngår
i to nasjonale transportkorridorer. Ålesund forutsettes å etablere
et havnesamarbeid med omliggende kommuner og private aktører,
slik at havnen styrker sin betydning som knutepunkt.
Utvikling av effektive knutepunkt betinger en
god kobling til det landbaserte transportnettet. Gjennom regionale
planer skal det legges til rette for at de nasjonale havnene kan
utvikles til effektive terminaler som kan ivareta næringslivets
transportbehov. De nasjonale havnene skal utvikles slik at de på sikt
oppfyller de kriteriene som er beskrevet i stortingsmeldingen, dvs. godsvolum, organisering/samarbeid, infrastruktur og planstatus. Kriteriet om infrastruktur omfatter
også landverts adkomst til havnen.
Ålesunds status som nasjonal havn gir
et langsiktig signal om statlig engasjement og mulige framtidige statlige
investeringer i både sjøverts og landverts infrastruktur.
Kystverket skal i samarbeid med havnemyndigheter, fylkeskommuner,
havnebrukere og de andre transportetatene følge utviklingen
i de nasjonale havnene. Fiskeridepartementet og Kystverket vil foreta
en evaluering av status i disse havnene i forbindelse med kommende
rulleringer av Nasjonal transportplan, og det vil i den forbindelse
være aktuelt å vurdere behovet for utbedringer
av innfartsveien til byen i samarbeid med Samferdselsdepartementet
og Statens vegvesen.
Departementet skriver i meldinga (sitat): "Regjeringens
mål med å ta i bruk konkurranse er å få flere
til å reise med tog. I de fleste land hvor konkurranse
er innført har passasjerantallet steget kraftig på de aktuelle
strekningene."
- Kan det legges fram en oversikt over land
hvor dette er tilfelle, og i (hvilke) land hvor økning
av passasjerantallet etter anbudsutsetting ikke er tilfelle?
Samferdselsdepartementet har innhentet oversikter over
trafikkutviklingen i land og på strekninger hvor konkurranse
er tatt i bruk som virkemiddel ved tildeling av operatørkontrakter
for jernbanetransport.
Departementet kjenner på bakgrunn av
disse oversiktene ikke til land hvor passasjerantallet ikke har
steget etter at konkurranse er innført. I de land vi har
sett nærmere på når det gjelder erfaringene
fra konkurranseutsetting, viser det seg at passasjerantallet har økt.
Et viktig bidrag til økningen er et bedre tilbud til passasjerene
bl.a. i form av flere avganger og et tilbud som i større
grad møter de reisendes behov. Regjeringens hovedmål
med innføring av konkurranse (i tillegg til mer effektiv
bruk av ressursene som settes inn) er et bedre togtilbud til beste
for brukerne, for på den måten å få flere
til å reise med tog.
Departementet har særlig sett på erfaringene
fra Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark. I Danmark foreligger
det foreløpig ikke nok erfaringstall knyttet til passasjerutviklingen,
da trafikkstart for de konkurranseutsatte strekningene var januar
2003.
Sverige
Økningen i passasjerantall totalt,
regionalt og lokalt, var på drøye 6 prosent per år
i perioden 1997-2001. Offisiell statistikk for 2002 og 2003 foreligger
foreløpig ikke, men trafikken har fortsatt å øke
også de siste årene, ikke minst i regionaltrafikken,
hvor Skåne er et eksempel på et område
med sterk vekst i passasjerantallet. Roslagsbanan i Stockholm som
ble konkurranseutsatt i 2002, opplevde en vekst i passasjerantallet
på 9 prosent i løpet av 2003, samtidig som kollektivtransporten
sett under ett i Stockholmsområdet (og i Sverige) opplevde
en trafikknedgang.
Tyskland
På de fleste strekningene hvor konkurranse
er innført har det vært en markant økning
i passasjerantallet (mellom 20 og 120 prosent). Et eksempel på at
innføringen av konkurranse har vært vellykket
med hensyn til trafikkutvikling, er strekningene nordvest i Tyskland som
i dag drives av selskapet NordWestBahn. Første år etter
overtakelsen fra Deutsche Bahn til NordWestBahn, steg passasjerantallet
med 70 prosent. Andre året var passasjerantallet fordoblet.
Storbritannia
Passasjerantallet har økt med over
30 prosent totalt for persontrafikken siden innføringen
av konkurranse i 1996. (For godstrafikken er økningen enda
større.)
Hvor mye regner departementet med å kunne
spare på den planlagte konkurranseutsettingen av togdrift;
og når vil disse innsparingene skje?
Samferdselsdepartementet legger i planperioden
i utgangspunktet opp til å videreføre statlig
kjøp av persontransporttjenester med jernbane om lag på dagens nivå,
jf. også vårt svar på spørsmål
10.
Det langsiktige målet med innføring
av konkurranse ved kjøp av persontransporttjenester er
først og fremst:
I tillegg har departementet forventninger om
at de reelle kostnadene for å betjene de enkelte strekningene vil
bli bedre synliggjort i det framtidige konkurranseregimet, og på denne
måten gi både departementet og Stortinget et bedre
styringsgrunnlag i utformingen av den statlige politikken for kjøp
av transporttjenester med jernbane. Departementet mener videre at
det er viktig med en gradvis innføring, slik at en løpende
kan vinne erfaringer og ved behov foreta justeringer i konkurranseopplegget.
Samferdselsdepartementet har ikke funnet det
hensiktsmessig - og har heller ikke godt nok grunnlag til - å foreta
konkrete beregninger for å kvantifisere eller tidfeste
besparingspotensialet ved innføring av konkurranse. Noe
av formålet med bruk av konkurranse som virkemiddel er
på en bedre måte enn i dag å få synliggjort
for staten som kjøper, både hvilket besparings-
og effektiviseringspotensial som eksisterer for de togprodukter
og togtilbud som kjøpes, og hvilke endringer i togtilbudet
som dermed kan gjøres for bedre å møte de
reisendes behov.
Departementet mener det er viktig å primært fokusere
på å bruke eventuelle gevinster av mer effektiv
togdrift til å tilby et bedre og mer kundetilpasset togtilbud,
innenfor om lag de samme budsjettrammer som i dag. På kort
sikt vil det dessuten måtte påregnes oppstartskostnader
knyttet til etablering av regimet og gjennomføring av konkurranseutsettingsprosessene, samt
overgangsordninger/bortfallskostnader knyttet til evt.
omstillingsbehov i NSB, i henhold til gjeldende rammeavtale for
statlig kjøp av persontransporttjenester fra NSB for 2003-2006.
Regjeringen har tidligere uttalt at videre konkurranseutsetting
av persontrafikk på bane skulle bli aktuelt kun etter å ha
høstet erfaringer fra konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen.
I meldingen legges det opp til ytterligere konkurranseutsetting
før erfaringer fra Gjøvikbanen er hentet inn.
- Er det blitt vurdert å avvente ytterligere
konkurranseutsetting av persontrafikk på jernbanen til
man har fått tilstrekkelige erfaringer fra konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen?
Regjeringen legger opp til å innføre
konkurranse om persontransport med jernbane gradvis i etapper, nettopp
for å kunne vinne erfaringer underveis. Første etappe
er gjennomføring av konkurranse om trafikkpakken Gjøvikbanen.
Deretter legges det opp til konkurranser om "Bergensbanepakken"
og Sørlandsbanepakken". Hver etappe består av
flere faser, hvor den innledende fasen - frem til kunngjøring
av konkurranse - omtales som "Forberedelsesfasen".
Som det framgår av kap. 5.5.1 vil det
minimum gå 18 måneder fra kunngjøring
til driftsstart. Kunngjøring av konkurranse om Gjøvikbanen
vil skje våren 2004 med planlagt driftsstart for vinnende
operatør i juni 2006. De erfaringene som gjøres
underveis i arbeidet med gjennomføring av konkurransen
om Gjøvikbanen vil gi føringer for hvilket tidspunkt
departementet legger opp til neste kunngjøring.
Regjeringen er opptatt av å bygge tillit
i operatørmarkedet. Enkelte operatører vil mest
sannsynlig vegre seg mot å etablere permanente driftsorganisasjoner
i Norge kun på bakgrunn av trafikkpakken Gjøvikbanen. Det
er derfor viktig for å lykkes med konkurranseutsettingen
på sikt at myndighetene så tidlig som mulig kommuniserer
hva som er de neste etappene.
Er det i prekvalifiseringen før anbudsutsetting
av persontrafikk på Gjøvikbanen aktuelt å stille
krav om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i
anbudsbetingelsene?
Det er ikke vanlig ved offentlige anskaffelsesprosesser å stille
detaljerte krav som knytter seg til tilbydernes faktiske drift allerede
i en prekvalifiseringsfase. Hensikten med prekvalifiseringsfasen
er å sikre at det bare er operatørselskaper/leverandører
som på et generelt grunnlag er egnet til å levere
et tilbud, som faktisk skal gis anledning til å delta i
konkurransen. Det kan på prekvalifiseringstidspunktet ikke
forventes at operatørselskapene skal kunne ta stilling
til særskilte forhold som vedrører deres drift
uten å ta stilling til alle driftsrelaterte forhold i en
sammenheng. Dette kan først gjøres når
tilbyder ser og vurderer alle kravspesifikasjonene som fremkommer
av konkurransegrunnlaget ("anbudsdokumentasjonen").
Det vil derfor være i selve konkurransegrunnlaget, ikke
i prekvalifiseringsfasen, det er aktuelt å stille krav som
berører lønns- og arbeidsvilkår. Det
arbeides for tiden med konkurransedokumentene for trafikkpakken Gjøvikbanen,
uten at det foreløpig er tatt stilling til endelig utforming
av kravene. Departementet har i forbindelse med konkurranseprogrammet
etablert en konstruktiv dialog med bl.a. arbeidstakerorganisasjonene.
Statsråden i Samferdselsdepartementet
har tidligere uttalt at dagens nattogtilbud skal bestå.
I framlagt forslag til NTP senkes bevilgningene til kjøp
av persontransporttjenester på ulønnsomme strekninger.
- Hvordan skal dagens tilbud opprettholdes hvis
bevilgningene til kjøp senkes noe, og hva vil en opprettholdelse
eventuelt gå på bekostning av?
Samferdselsdepartementet legger i utgangspunktet opp
til å videreføre statlig kjøp av persontransporttjenester
med jernbane på om lag samme nivå som i dag. Den
oppgitte øvre rammen på ca. 1,4 mrd. kr i gjennomsnitt
pr. år i planperioden er et avrundet beløp, og
ikke et forslag om å senke bevilgningsnivået gjennom å kutte
i togtilbudet, jf. også vårt svar på spørsmål 7.
Dagens forhandlingsregime vil i planperioden
bli videreutviklet gjennom mer profesjonalisering av kjøperrollen
og ved trinnvis innføring av konkurranse på utvalgte
trafikkpakker. I tillegg er det et mål å gradvis
vri ressursbruken til kjøp av persontransporttjenester
med jernbane til områder der jernbanen har sine naturlige
fortrinn. Økt kapasitet på sporet som følge
av investeringer i infrastrukturen vil etter hvert muliggjøre økt
togtilbud på strekninger hvor infrastrukturkapasiteten
i dag er den begrensende faktor. Samtidig tyder analyser gjennomført
av TØI og ECON i 2003 på at det er samfunnsøkonomisk
ulønnsomt å opprettholde togtilbudet på enkelte
andre strekninger. Departementet vil være varsom med å foreslå nedlegging
av rutetilbud bare basert på slike analyser, men vil bruke
disse som underlag i det løpende arbeidet med å tilpasse
omfanget av togtilbudet. Videre har NSB, med forbehold om godkjenning
fra departementet, anledning til å foreta mindre tilpasninger
av togtilbudet på strekninger hvor det er synkende og/eller
lavt belegg.
Som det framgår over vil det samlede
rutetilbudet innenfor statlig kjøp området bli
gjenstand for vurdering og tilpasning i planperioden. Ulike elementer
vil trekke i ulik retning med hensyn til størrelsen på det samlede
kjøpsbehovet. Stortinget vil på vanlig måte
få seg forelagt eventuelle endringer i kjøpsomfanget
i forbindelse med de årlige statsbudsjetter.
Som opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) må videreføringen
av nattogdriften og bevilgningsbehovet også ses i sammenheng
med endringene i merverdiavgiftssystemet og el-avgiften.
i) Hvordan
er den økonomiske situasjonen for langdistanse dagtog uten
offentlig kjøp av tjenester?
ii) Dersom det framkommer et underskudd
på driften, legges det da i planperioden opp til nedleggelser?
i) NSBs langdistanse
dagtog som ikke omfattes av avtalen om statlig kjøp; er
dagtogene på Bergensbanen og Dovrebanen, samt på strekningen
Oslo - Kristiansand. (I tillegg kommer dagtogtrafikken på utenlandsstrekningene
Oslo - Stockholm og Oslo - Gøteborg - København
som opereres av Linx AS). NSB opplyser at dagtogene på fjerntogstrekningene
(ekskl. utenlandstrafikken) i 2003 isolert sett manglet inntekter
på i størrelsesorden 175 mill. kr for å ha
en tilfredsstillende avkastning i forhold til selskapets egne lønnsomhetskrav.
(I lønnsomhetskravet inngår en beregnet
avkastning av bundet kapital på 7,25 pst. + en
fortjenestemargin på 5 pst. av omsetningen.) NSB arbeider
med en rekke forbedringstiltak både på inntekts-
og kostnadssiden som vil kunne redusere underdekningen i 2004 og
selskapet forventer ytterligere reduksjon de kommende år.
NSB vurderer det imidlertid som lite sannsynlig at strekningene
samlet sett, med dagens omfang, kan drives med bedriftsøkonomisk overskudd
uten offentlig kjøp.
ii) For togproduksjon som ikke omfattes
av avtaler om offentlig kjøp, er det opp til NSBs styrende organer å avgjøre
om produksjonen skal videreføres på nåværende
nivå, reduseres eller økes. Før eventuell
nedleggelse kan skje, plikter NSB å tilby staten å kjøpe
produksjonen som del av statlig kjøp avtalen. NSB legger
til grunn at for strekninger som ikke går / kan
forventes å gå med bedriftsøkonomisk
overskudd, og hvor staten ikke velger å overta ansvaret
for å kjøpe, vil det være nødvendig å tilpasse
produksjonen.
Blant annet på bakgrunn av utviklingen
på fjerntogstrekningene, jf også omtale i St.prp.
nr. 1 (2003-2004), legger departementet i planperioden opp til å gradvis
konkurranseutsette all persontrafikk med tog i Norge. Det vises
til nærmere omtale i kap. 5.5.1 og 7.3.1.
i) Kan det
framlegges en oversikt over de strekninger på jernbanenettet
hvor det offentlige kjøper tjenester, samt de strekninger
som drives kommersielt?
ii) Dersom det i perioden skulle framkomme
et underskudd på strekninger som drives kommersielt, vil det
da være aktuelt med nedleggelser?
Region/lokaltog
Tondheim - Røros
Vøgne (Oslo
- Geilo)
Dombås - Åndalsnes
Hamar - Røros
Nattog Trondheim - Bodø
Dagtog Trondheim - Bodø
Ofotbanen
Bodø - Rognan
Fjerntog Kristiansand -
Stavanger
Regiontog Kristiansand
- Stavanger
Nattog Oslo - Stavanger
Oslo - Gjøvik
Bratsbergbanen1)
Flåm vinter2)
Kongevogna
Nelaug - Arendal
1) F.o.m. 01.08.04
overtar Telemark fylkeskommune ansvaret for det lokale kollektivtilbudet
mellom Notodden og Porsgrunn.
2) Sommertilbudet
på Flåmsbanen drives uten statlig tilskudd i regi
av NSB AS og Flåm Utvikling AS
Nærtrafikk
Lokaltog Oslo
Bergen - Arna
Bergen - Voss - Myrdal
Jærbanen
Lerkendal - Stjørdal./Steinkjer
Trondheim - Storlien
Det vises også til statlig kjøp
avtalen med NSB for 2004 og tabell 3 i departementets svar på spørsmål
30.
Følgende togprodukter drives uten statlig
støtte:
Fjerntog
Nattog Dovrebanen
Dagtog Dovrebanen
Nattog Bergensbanen
Dagtog Bergensbanen
Dagtog Oslo - Kristiansand
Utenlandstog
Linx Oslo - Gøteborg
- København
Linx Oslo - Stockholm
Randsfjordbanen3)
Flytoget, Asker - Gardermoen
Regiontoget "Karven" mellom
Narvik og Kiruna4)
3) Buskerud fylkeskommune
har overtatt ansvaret for det lokale kollektivtilbudet mellom Drammen
og Hønefoss.
4) "Karven" består
av én avgang tur/retur Narvik - Kiruna per dag. På svensk
side av riksgrensen kjøres togtilbudet av Connex AB etter
avtale med Rikstrafiken i Sverige. På norsk side av grensen kjøres
"Karven" for Ofotbanen AS" regning. Ofotbanen AS (OBAS)
er NSBs underleverandør på 2 togavganger per dag
i hver retning mellom Narvik og Riksgrensen. Disse avgangene er en
del i kjøpsavtalen mellom SD og NSB. Togparet "Karven" kommer
i tillegg og ligger verken inne i kjøpsavtalen mellom SD og
NSB eller i avtalen mellom NSB og OBAs.
I meldingen går det fram at kapasiteten
på strekningen Bergen-Voss skal økes for å styrke
konkurransekraften i nærtrafikken mellom Bergen sentrum
og Arna, regiontrafikken Bergen - Voss og godstrafikken til/fra
den kombinerte bil- og jernbaneterminalen på Nygårdstangen.
Strekningen Bergen - Arna trafikkeres i dag
av både godstog, lokal/regionaltog og fjerntog.
Dagens enkeltspor gir relativt liten fleksibilitet i togframføringen mellom
de ulike trafikktypene. I første del av planperioden er
bygging av to togspor fra Bergen stasjon til Fløen, med
et kostnadsoverslag på ca. 80 mill. kr prioritert for gjennomføring.
Parallelt med dette vil det bli gjennomført vedlikeholdstiltak,
knyttet bl.a. til ombygging av signalanlegget på stasjonen.
Dette vil gi en mye mer fleksibel togavvikling for alle togslag,
ikke minst for godstrafikken. I tillegg er forlengelse av kryssingsspor
ut fra Arna stasjon (mot Bergen) høyt prioritert innenfor
programområdene. Mot slutten av planperioden er det satt
av ca. 120 mill. kr til påbegynnelse av utbygging til to
spor gjennom Ulriken. Før dette prosjektet igangsettes
skal Jernbaneverket foreta en fornyet vurdering av om det er behov
for utbygging til to spor på hele strekningen Arna - Bergen.
Øvrige mindre tiltak for å bedre
kapasiteten og framføringshastigheten for hele strekningen
Voss - Bergen vil bli vurdert i forbindelse med nytt handlingsprogram.
Dette inkluderer stasjonstiltak, sanering av planoverganger, rassikring,
m.m.
i) Hva slags
vilkår stilles det i løyvetildelingene for ekspressbussruter
i forhold til lønns- og arbeidsvilkår for ansatte?
ii) Kan det framlegges tall som gir dekning
for å si at liberaliseringen av ekspressbusspolitikken
har bidratt til å styrke kollektivtrafikken gjennom økt bruk?
iii) Har parallelle ruter med jernbanens
ruter ført til økt eller redusert nedgang av persontrafikken
på jernbanen?
i) Det er
partene i arbeidslivet som gjennom tariffavtaler fastlegger lønns-
og arbeidsvilkårene, og Samferdselsdepartementet stiller
ingen slike vilkår i løyvetildelingen.
ii) Langs flere strekninger ser man at
nye reisende med ekspressbusser er tidligere brukere av personbil.
Norsk Gallup gjennomført i 2003 en undersøkelse
på oppdrag fra Nettbuss som omhandlet alle TIMEkspressruter.
Disse rutene har en høy grad av parallellitet med jernbanen.
Undersøkelsen viste at over 60 % av TIMEkspressens
reisende kommer fra personbil og bare en knapp tredjedel kommer
fra jernbane. Mange andre ekspressbussruter som ikke har parallellitet
med jernbanen, har også hatt betydelig passasjervekst de
siste årene - det viser blant annet tall fra Nor Way Bussekspress.
Samlet sett har derfor liberaliseringen av ekspressbusspolitikken
bidratt til at flere velger å reise kollektivt framfor
med egen bil - også der det er parallellitet med jernbanen.
iii) I St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre
kollektivtransport tok Regjeringen til ordet for en friere etableringsrett
for ekspressbusser for å styrke kollektivtransportens samlede
stilling. NSB mener at ekspressbussene tar en del av sine passasjerer
fra toget. NSB har imidlertid ikke kommet med noen tall som sier
noe om en evt. trafikknedgang som følge av liberaliseringen
av ekspressbusspolitikken. På den annen side er NSB selv
av den oppfatning at toget er robust i konkurranse med ekspressbuss
der toget kan tilby god frekvens og konkurransedyktig kjøretid.
i) Hvordan
vil forslagene til opphør av anbudsruta Leirin - Gardermoen
og nedleggelse av Narvik flyplass slå ut i forhold til
de avtaler gjort om støtte til drift av flyruter ut år
2006?
ii) Har det i forkant av forslagene vært
noen form for debatt/forhandlinger med de lokale myndigheter?
i) I 2002
avholdt Samferdselsdepartementet anbudskonkurranse på regionale
ruteflyginger for treårsperioden 1. april 2003 - 31. mars
2006. Rutene Narvik/Framnes - Bodø og Fagernes/Leirin
- Oslo/Gardermoen ble vunnet av henholdsvis Kato Air og
Coast Air. Kato Air har sagt opp kontrakten Narvik/Framnes
- Bodø med virkning fra og med 8. mars 2005.
I Nasjonal transportplan foreslår
Regjeringen nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, når anbudskontrakten
utgår 31. mars 2006. Tilsvarende foreslås opphør
av den statlige anbudsruta Leirin - Gardermoen fra samme dato. Når
kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og flyselskapene utløper,
har Samferdselsdepartementets ingen videre forpliktelser i forhold
til selskapene.
ii) Etter initiativ fra Samferdselsdepartementet
er det avholdt møter mellom departementet og parter som er
berørt av nedleggingsforslagene i Nasjonal transportplan.
Invitasjon ble sendt til vertskommunene for lufthavnene og de respektive fylkeskommunene,
dvs. Narvik og Nord-Aurdal kommuner og Nordland og Oppland fylkeskommuner.
De inviterte ble spesielt bedt om å vurdere om det var
andre interessenter som burde delta på møtene.
Møte i Narvik ble avholdt 8.
mars med representanter for Narvik kommune, Nordland fylkeskommune,
Ofotsamvirket, Høgskolen i Narvik, Hålogalandssykehuset
Narvik, Nordlandsklinikken og flyplassutvalget. Møte på Fagernes
ble avholdt 5. mars med representanter for Nord-Aurdal kommune,
Oppland fylkeskommune, Regionrådet for Valdres, Flytrafikk
Valdres AS og Prosjekt Charter 2003-2006. I møtene ble
det ført dialog om betydningen av lufthavnene og kompenserende
tiltak.
Hva slags konkret fordeling av kompensasjonsmidler for
nedlegging av lufthavner og opphør av anbudsruter legger
departementet opp til?
I Nasjonal transportplan foreslår Regjeringen å legge ned
Narvik lufthavn, Framnes, fra 31. mars 2006. Som kompensasjon vil
Regjeringen gjennomføre vegprosjekter mellom Narvik og
Harstad-Narvik lufthavn, Evenes, for 50 mill. kr. Samferdselsdepartementet
tar sikte på å gjennomføre prosjektet
i første del av planperioden. Prosjektene følger
direkte av forslaget om nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes.
Regjeringen foreslår også å legge
ned den statlige anbudsruta Fagernes lufthavn, Leirin - Oslo lufthavn, Gardermoen,
fra 31. mars 2006. I perioden 2006-2009 foreslår Regjeringen
prosjektet Fønhus - Bagn på E16 til 70 mill. kr.
som kompensasjon. Alternativt vil midlene bli brukt på andre
prosjekter. I forhold til omtalen i kapittel 8.3.5.6 vil Samferdselsdepartementet
presisere at kompensasjonen gjelder for nedlegging av den statlige
anbudsruta, slik det er redegjort for i meldingens kapittel 4.3.2
og 8.3.5.8. Selve lufthavna foreslås ikke nedlagt, men
vil bli nærmere vurdert med tanke på en eventuell
overtakelse av andre interesser.
i) Utgifter
i forbindelse med kjøp og drift av gassferjer må innpasses
de generelle økonomiske rammene for kjøp av riksvegferjetjenester
på samme måte som for andre ferjer. Stortinget
har ikke vedtatt eller på andre måter forutsatt
høyere rammer til kjøp av riksvegferjetjenester
i forbindelse med nye gassferjer.
ii) Alle nybygg i riksvegferjedriften med
statsgaranti nedbetales og avskives over 15 år. Departementet viser
til at samferdselskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2003 ba om en vurdering av økning i avskrivningstiden
for ferjer, slik at den blir mer tilpasset levetiden på ferjer. Departementet
viser til at dette har blitt fulgt opp i St.prp. nr. 1 (2003-2004).
Det vises til egen omtale på side 80 i proposisjonen. Samferdselskomiteen hadde
ingen merknader til dette ved Stortingets behandling av budsjettproposisjonen.
Tildeling av konsesjoner for de aktuelle
ferjesambandene på E39 over Boknafjorden og Bjørnafjorden,
hvor det skal settes inn gassferjer, vil skje etter en tilbudskonkurranse
basert på prekvalifisering. Det vil derfor ikke bli gitt
statsgaranti i forbindelse med disse ferjene. Ferjeselskapene vil
i dette tilfellet selv være ansvarlig for nedbetalingstid
og avskrivningstid.
Har konkurranseutsettingen av riksvegferjesambandene
fått konsekvenser for lønns- og arbeidsvilkår for
de ansatte, samt ulykkesfrekvens?
Det er partene i arbeidslivet som gjennom tariffavtaler
fastlegger lønns- og arbeidsvilkårene. Samferdselsdepartementet
har ingen indikasjoner på at konkurranseutsettingen har
medført vesentlig endrede lønns- og arbeidsvilkår
for de ansatte, eller konsekvenser for ulykkesfrekvensen. I forskrift
om anbud i lokal rutetransport § 4, 4. ledd, er det stilt
krav til lønns- og arbeidsvilkår for operativt
personell ved bruk av anbud. Disse skal minst svare til en av de
landsomfattende tariffavtaler for vedkommende personell.
i) Hvilke
merkostnader har prosessene ved anbudsutsetting skapt i forbindelse
med Statens vegvesens omstillingsprosess?
ii) Hvilken effektiviseringseffekt/gevinst
kan man vise til, og hvor blir gevinsten av? Det har framkommet
tall som viser at det ikke produseres mer veg for pengene enn før
prosessen startet.
i) Merkostnader
ved anbudsutsetting
Generelt
Full konkurranseutsetting krever økt
ressursbruk til utarbeidelse av komplett konkurransegrunnlag før
utlysing. I 2003 brukte Vegvesenet i tillegg ressurser til å tilegne
seg kontrakts- og kontraheringskompetanse i alle berørte
ledd av den nye organisasjonen.
I den gamle organisasjonen inneholdt kontraktsporteføljen
en stor mengde mindre oppdrag/kontrakter. Disse ble i det
alt vesentligste både prosjektert, gjennomført
og styrt av Vegvesenets produksjonsavdeling. Utvikling av nye kontraktsformer
blir et viktig arbeid for Vegvesenet framover. For drift og vedlikehold
er omstillingen større enn for investeringstiltakene. Investeringstiltakene
ble også tidligere i stor grad konkurranseutsatt. Statens
vegvesen har derfor også tidligere hatt en organisasjon
med kompetanse og innarbeidede rutiner for anbud og entrepriser.
Ovennevnte forhold medfører merkostnader
som er vanskelig å kvantifisere.
Drift og vedlikehold
I gammel organisasjon var drift og vedlikehold
en integrert del av forvaltningen. De samme personene utførte
det som vi i dag kaller byggherreoppgaver for både riksveger
og fylkesveger samtidig som de utførte rene forvaltnings-
og myndighetsoppgaver. Tidsforbruket har ikke vært splittet
på de ulike oppgavene. I tillegg ble noen byggherreoppgaver
og enkelte forvaltningsoppgaver utført av vår
egen produksjonsavdeling.
Selv om en nå prøver å rendyrke
byggherreoppgavene og spesialisere personellet mot slike oppgaver,
er organisasjonen fortsatt under omstilling. Resultatet som foreligger
pr. dags dato tyder på at økt innsats på byggherreoppgavene
som følge av konkurranseutsettingen er om lag 75 mill.
kr pr. år. Dette er imidlertid usikre tall som kan endre
seg når en får mer erfaring med behovet for oppfølging av
kontraktene. Samlet sett er likevel innsparingen ved konkurranseutsetting
betydelig, jf. under og svar på spørsmål
25.
Anlegg
For alle arbeider som skal konkurranseutsettes
må det utarbeides fullstendig konkurransegrunnlag før utlysing.
Dette medfører isolert sett økte prosjekteringskostnader
for arbeider som tidligere ble utført av egen produksjonsavdeling.
Ved at spesifikasjonene dermed blir bedre gjennomarbeidet, må en
kunne forutsette en gevinst i gjennomføringsfasen som mer
enn kompenserer for merkostnader til å utarbeide konkurransegrunnlag.
Erfaringene til nå tilsier også at dette er tilfelle.
ii) Effektiviseringsgevinst
Drift og vedlikehold
De funksjonskontraktene som nå er
inngått, har en varighet på 4 og 5 år.
Det vil først være etter at kontraktsperioden
er løpt ut, at en ser hva den reelle besparelsen for de
konkurranseutsatte prosjektene er. De beregninger som er foretatt,
viser en effektiviseringsgevinst for drift og vedlikehold på 10 mill.
kr for året 2003. Dette skyldes at kontraktene løper
fra 1. september og at de gir lite utslag det året de blir
inngått. Beløpet forventes å stige jevnt til
i størrelsesorden 200 mill. kr for året 2006.
Dette er nettotall der det er tatt hensyn til en forventet økning
av byggherrekostnadene.
Reell effekt av konkurranseutsettingen
ute på vegen vil gradvis øke fram til 2007. Gevinstene
vil gå til å dekke deler av det økte
etterslepet i vegkapitalen som er oppstått i årene
2002 til 2004., jf. kapittel 7.2.2.1 i St.meld. nr. 24 om Nasjonal
transportplan 2006-2015. I første omgang vil gevinstene
gå til mer dekkelegging. Gradvis vil gevinstene gå til økt
innsats for tunnelvedlikehold, vedlikehold av bruer og ferjekaier
og økt standard på vegutstyr som skilt, rekkverk
og signaler.
Anlegg
Erfaringsgrunnlaget for full konkurranseutsetting på anleggssiden
er såpass lite at Vegvesenet ikke har tilstrekkelig tallgrunnlag
til å oppgi eventuell innsparing så langt. For
anleggsarbeider vil mulighetene for dokumentasjon på kort
sikt være begrenset av at slike arbeider sjelden er like
og direkte sammenlignbare. En vil derfor være avhengig
av et betydelig tallmateriale over noe tid for å kunne
oppgi mulig innsparing med tilstrekkelig sikkerhet. Erfaringsmessig
vil også markedet svinge relativt mye innenfor korte tidsrom.
Dette forhold bidrar til at tifredsstillende dokumentasjon ikke
vil kunne framskaffes nå.
Prognosene for innsparing i 2004 er i
størrelsesorden 75 mill. kr, gradvis økende til
150 mill. kr i 2006. Inntil tilfredsstillende dokumentasjon foreligger
holder Vegvesenet seg til disse prognosene.
Det er viktig å bemerke at besparelsene
er, som det framgår av Nasjonal transportplan 2006-2015, innarbeidet
i kostnadsoverslagene for investeringsprosjektene. Uten effektiviseringsgevinstene
ville det ikke vært mulig å gjennomføre
tilsvarende investeringsvirksomhet som det nå legges opp
til.
Det vises for øvrig til departementets
svar på spørsmål 25 fra Stortinget som
også omhandler effektiviseringsgevinster av konkurranseutsettingen.
Ifølge meldingen tas det sikte på mindre
investeringstiltak og utbedringer vest for Alta i første
fireårsperiode.
- Hvilke strekninger er det her konkret snakk
om?
Hvilke strekninger som vil bli prioritert i
første fireårsperiode forutsettes avklart gjennom
arbeidet med handlingsprogrammene for planperioden. Det er derfor
for tidlig å si noe nærmere om dette nå.
Statens vegvesen har imidlertid opplyst at strekningen mellom Storsandnes
og Strømsnes vurderes som den mest problematiske. Det arbeides
derfor for å få fram reguleringsplaner med sikte
på å utbedre de verste flaskehalsene på denne
strekningen først.
Er det i forbindelse med - og i ev. forlengelse
av Tromsøpakke 1, vurdert fritak for bensinavgift som moms?
Fritak for merverdiavgift på finansieringsbidraget har
vært vurdert i forbindelse med Tromsøpakke 1. Konklusjonen
ble at merverdiavgift av avgiftstekniske grunner måtte
kreves opp på finansieringsbidraget i alle omsetningsledd.
For å unngå forskjellsbehandling fra bompengeordningen,
skulle det tas hensyn til inntektene fra merverdiavgiften ved fastsettelsen
av rammen for riksvegbudsjettet. Det har i etterfølgende år
vært tatt hensyn til merverdiavgiften i den fylkesfordelte
rammen til Troms.
Departementet skriver i meldinga (sitat): Statens vegvesen
har som et ledd i arbeidet med Nasjonal transportplan plukket ut
ca 10 pst av riksvegnettet hvor det skjer særlig mange
og/eller alvorlige ulykker. Departementet forutsetter at
det innen utgangen av 2009 skal være gjennomført
ulykkesreduserende tiltak på disse strekningene."
- Hvilke strekninger dreier det seg konkret
om her?
Som et ledd i transportetatenes arbeid med NTP
ble tilstanden på riksvegnettet vurdert. Trafikksikkerhet var
ett av flere deltemaer, og det ble plukket ut ca. 10 % av
de mest ulykkesutsatte strekningene på riksvegnettet. Disse
strekningene utgjør til sammen omlag 2 700 km. Kriteriet
for utvelgelsen var at strekningene skulle ha en forventet skadegradetetthet1) over 1,2 og at det samtidig skulle ha
skjedd ulykker med drepte eller hardt skadde i løpet av
de siste 8 årene.
Utgangspunktet for beregningene er 1 km lange
strekninger, hvilket betyr at de 10 % verste strekningene vil
dermed utgjøres av omlag 2 700 enkeltstrekninger. Imidlertid
vil disse i mange tilfeller henge sammen i lengre strekninger. Generelt
kan det sies at den valgte beregningsmetoden innebærer
at de mest ulykkesutsatte strekningene ofte vil være på trafikkbelastede veger.
Ifølge tall fra Statens vegvesen befinner 57 % av disse
strekningene seg på stamvegnettet, mens 43 % befinner
seg på øvrige riksveger. Tabellen viser en foreløpig
oversikt over hvordan disse strekningene er fordelt på fylker.
1) Skadegradstetthet
beregnes som en vekting av ulykkene ut fra alvorlighet. Vektingen
sammenfaller med de samfunnsøkonomiske kostnadene ved personskader
med ulik alvorlighet. I praksis betyr dette at en ulykke med en
drept teller 33 ganger så mye som en ulykke med en lettere
skadd person. Forventet skadegradstetthet innebærer en
vekting mellom den registrerte skadegradstettheten basert
på faktiske ulykker de siste 8 årene, og den normale skadegradstettheten på den
aktuelle type veg.
| Antall km | Prosentvis
fordeling |
Østfold | 250 | 9,3 |
Akershus | 270 | 10,0 |
Oslo | 110 | 4,1 |
Hedmark | 170 | 6,3 |
Oppland | 270 | 10,0 |
Buskerud | 240 | 8,9 |
Vestfold | 140 | 5,2 |
Telemark | 140 | 5,2 |
Aust Agder | 100 | 3,7 |
Vest Agder | 110 | 4,1 |
Rogaland | 160 | 5,9 |
Hordaland | 220 | 8,2 |
Sogn og Fjordane | 30 | 1,1 |
Møre og Romsdal | 90 | 3,4 |
Sør-Trøndelag | 110 | 4,1 |
Nord-Trøndelag | 90 | 3,4 |
Nordland | 80 | 3,0 |
Troms | 80 | 3,0 |
Finnmark | 30 | 1,1 |
SUM | 2 690 | 100,0 |
Det er en klar målsetting at ressursene
skal benyttes mest mulig effektivt. Det er derfor viktig at prioriteringene
av trafikksikkerhetstiltak gjøres ut fra hvor trafikksikkerhetsnytten
pr investert krone blir størst. På bakgrunn av
dette vil Statens vegvesen i forbindelse med arbeidet med etatens
handlingsprogram foreta en ny og mer detaljert vurdering av hvilke
strekninger det er behov for å gjennomføre ulykkesreduserende
tiltak på. Som det går fram av St.meld. nr. 24
skal det som et minimum gjøres ulykkesreduserende tiltak
på ca 10 % av riksvegnettet med særlig
mange og/eller alvorlige ulykker.
i) Jf. tabell
7.5 side 107 og tabell 8.2 side 125
Det ønskes tabeller med sammenlignbare
rammer for stamvegnettet (dvs. foreslåtte investeringer fordelt
på stamvegruter) samt til øvrige riksveger fra
tidligere år med de historiske tall og tall for den neste
periode(r).
(Som utgangspunkt: Se nærmere
tabeller i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2003-2004)/forslag
fra FrP side 40 og side 41/42).
ii) Det ønskes tabeller med rammer
over stamvegrutene og øvrige riksveger med:
a) foreslått
bevilget beløp
b) bevilget hittil i perioden
c) oppfølgingsgraden i pst.
(Som utgangspunkt: Se nærmere
tabeller i St.prp. nr. 1 Samferdselsdepartementet (2003-2004), side 83
og side 96.)
Det styringsmessige skillet mellom stamveger
og øvrige riksveger ble innført fra og med 1998. Vedlegg 1a viser derfor fordelingen av
foreslåtte rammer til investeringer på stamvegnettet
i periodene 2006-2009 og 2010-2015 sammenholdt med faktiske bevilgninger til
strekningsvise investeringer på stamvegnettet i 1998-2001
og 2002-2004. Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom
på at det ikke er mulig å direkte sammenligne
disse to periodene med forslaget for perioden 2006-2015. Dette skyldes
flere forhold:
– På grunn
av overgang til nytt budsjettsystem fra 2006 inngår midler
til mindre investeringstiltak og planlegging m.m. på stamvegnettet
i foreslåtte rammer for periodene 2006-2009 og 2010-2015. Oversikten
over bevilgninger i perioden 1998-2001 og årene 2002-2004
omfatter bare strekningsvise investeringer på stamvegnettet.
– Stamvegnettets omfang er endret,
jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), side 75-79. Dette innebærer
at stamvegnettet som legges til grunn i St.meld. nr. 24 er utvidet
med 7 nye ruter (rutene 19-25). I tillegg er noen ruter forlenget
(rutene 5, 9, 13 og 17).
– Periodene i tabellen er av ulik
lengde (hhv. 4, 3, 4 og 6 år).
Vedlegg 1b viser
fordelingen av foreslåtte investeringer på øvrig
riksvegnett i periodene 2006-2009 og 2010-2015 sammenholdt med faktiske
bevilgninger innenfor fylkesfordelte rammer i 1998-2001 og 2002-2004.
For at beløpene skal bli mer sammenlignbare, er midler
bevilget over post 31 Rassikring og post 32 Legging av fast dekke
på riksveger inkludert i de fylkesfordelte rammene for årene
1998-2004. Av samme årsaker som for stamvegnettet, er det
ikke mulig direkte å sammenligne disse to periodene med forslaget
for perioden 2006-2015. I tillegg kommer det forholdet at den foreslåtte
rammen til post 31 for perioden 2006-2015 ikke er inkludert, jf.
at denne ennå ikke er fordelt på fylker.
Vedlegg 2a viser
fordelingen av de statlige økonomiske rammene til strekningsvise
investeringer på stamvegnettet i St.meld. nr. 46 (1999-2000)
og for handlingsprogrammet for perioden 2002-2005 samt faktiske
bevilgninger i årene 2002-2004. I tillegg vises oppfølgingsgraden
etter 3 år i prosent av rammen for handlingsprogrammet.
Vedlegg 2b gir en
tilsvarende oversikt over fordelingen av den fylkesfordelte rammen,
inkl. post 31 Rassikring og post 60 Forsøk.
Vedlegg 1a
Mill
2004-kr |
Rute | Strekning | Bevilget | Bevilget | Forslag | Forslag |
| | 1998-2001 | 2002-2004 | 2006-2009 | 2010-2015 |
| | ( 4 år) | (3 år) | (4 år) | (6 år) |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 1 219 | 748 | 2 000 | 250 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 326 | 568 | 1 070 | 2 750 |
3 | E6 Trondheim - Fauske med
tilknytninger | 201 | 818 | 470 | 1 170 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
med tilknytninger | 824 | 435 | 650 | 570 |
5 | E6 Nordkjosbotn - Kirkenes
med tilknytninger | 562 | 254 | 210 | 430 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 71 | 179 | 260 | 790 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 1 892 | 1 105 | 2 040 | 1 790 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 703 | 420 | 280 | 2 050 |
9 | E39 Bergen - Ålesund
med tilknytninger | 394 | 411 | 540 | 1 090 |
10 | E39 Ålesund -
Trondheim | 49 | 15 | 210 | 320 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 448 | 315 | 150 | 360 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 871 | 358 | 750 | 840 |
13 | Rv 15 Otta - Hjelle | 15 | 0 | 50 | 60 |
14 | E136 Dombås - Ålesund | 13 | 10 | 160 | 500 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
-
Kløfta med tilknytninger | 2 | 10 | 280 | 380 |
16 | Rv 3 Kolomoen - Ulsberg | 0 | 0 | 50 | 210 |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jevnaker | 189 | 551 | 30 | 30 |
18 | Rv 23 Lier - Drøbak
- Vassum | 532 | 53 | 50 | 50 |
19 | Rv 150 Ulvensplitten -
Tjernsmyr | - | - | 750 | 130 |
20 | Rv 4 Oslo - Mjøsbrua | - | - | 170 | 670 |
21 | Rv 7/52 Hønefoss
- Gol - Borlaug | - | - | 170 | 300 |
22 | Rv 13 Jøsendal
- Voss | - | - | 50 | 230 |
23 | Rv 36 Seljord - Eidanger | - | - | 50 | 120 |
24 | Rv 9 Kristiansand - Haukeligrend | - | - | 50 | 60 |
25 | Rv 70 Oppdal
- Kristiansund | - | - | 20 | 40 |
Sum | | 8 311 | 6 250 | 10 510 | 15 190 |
Vedlegg 1b
Mill 2004-kr
| Bevilget | Bevilget | Bevilget | Forslag | Forslag |
Fylke | 1994-1997 | 1998-2001 | 2002-2004 | 2006-2009 | 2010-2016 |
| ( 4 år) | ( 4 år) | (3 år) | (4 år) | (6 år) |
Østfold | 509 | 245 | 267 | 200 | 610 |
Akershus | 1 347 | 780 | 784 | 490 | 760 |
Oslo | 1 232 | 846 | 739 | 550 | 770 |
Hedmark | 125 | 249 | 221 | 150 | 340 |
Oppland | 347 | 270 | 250 | 140 | 300 |
Buskerud | 446 | 759 | 603 | 430 | 470 |
Vestfold | 398 | 186 | 255 | 170 | 470 |
Telemark | 364 | 384 | 428 | 310 | 400 |
Aust-Agder | 299 | 150 | 189 | 150 | 330 |
Vest-Agder | 197 | 201 | 223 | 220 | 360 |
Rogaland | 550 | 549 | 404 | 530 | 660 |
Hordaland | 1 412 | 1 355 | 808 | 850 | 1 030 |
Sogn og Fjordane | 494 | 581 | 447 | 330 | 630 |
Møre og Romsdal | 808 | 852 | 454 | 570 | 490 |
Sør-Trøndelag | 646 | 817 | 358 | 190 | 430 |
Nord-Trøndelag | 269 | 414 | 196 | 210 | 240 |
Nordland | 671 | 535 | 441 | 300 | 400 |
Troms | 387 | 372 | 295 | 200 | 420 |
Finnmark | 204 | 234 | 263 | 180 | 120 |
Sum | 10 705 | 9 779 | 7 625 | 6 170 | 9 230 |
Vedlegg 2a
Mill
2004-kr |
Rute | Strekning | St.meld.
nr. 46 (1999-2000) | Handlings- program 2002-
2005 | Bevilget 2002-
2003 | Bevilget 2004 | Bevilget 2002-
2004 | Sum 2002-
2004 |
1 | E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 895 | 860 | 333 | 415 | 748 | 87,0 |
2 | E6 Oslo - Trondheim | 895 | 964 | 375 | 193 | 568 | 58,9 |
3 | E6 Trondheim - Fauske med tilknytninger | 928 | 1047 | 553 | 265 | 818 | 78,1 |
4 | E6 Fauske - Nordkjosbotn
med
tilknytninger | 224 | 871 | 227 | 208 | 435 | 49,9 |
5 | E6 Nordkjosbotn - Kirkenes
med tilknytninger | 107 | 269 | 139 | 115 | 254 | 94,4 |
6 | E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 331 | 363 | 149 | 30 | 179 | 49,3 |
7 | E18 Oslo - Kristiansand | 1 514 | 1566 | 615 | 490 | 1 105 | 70,6 |
8 | E39 Kristiansand - Bergen | 757 | 694 | 199 | 221 | 420 | 60,5 |
9 | E39 Bergen - Ålesund
med
tilknytninger | 575 | 767 | 381 | 30 | 411 | 53,6 |
10 | E39 Ålesund -
Trondheim | 127 | 176 | | 15 | 15 | 8,5 |
11 | E134 Drammen - Haugesund | 448 | 497 | 225 | 90 | 315 | 63,4 |
12 | E16 Sandvika - Bergen | 661 | 861 | 253 | 105 | 358 | 41,6 |
13 | Rv 15 Otta - Hjelle | 32 | 36 | | | 0 | |
14 | E136 Dombås - Ålesund | 160 | 166 | | 10 | 10 | 6,0 |
15 | Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta med tilknytn. | 107 | 104 | | 10 | 10 | 9,6 |
16 | Rv 3 Kolomoen - Ulsberg | 85 | 83 | | | 0 | |
17 | Rv 35 Hønefoss
- Jevnaker | 395 | 529 | 509 | 42 | 551 | 104,2 |
18 | Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | | 8 | 21 | 32 | 53 | 662,5 |
Sum | | 8 241 | 9 861 | 3 979 | 2 271 | 6 250 | 63,4 |
Vedlegg 2b
Mill
2004-kr |
Fylke | St.meld.nr.
46 (1999-
2000) | Handlings- program 2002-2005 | Bevilget 2002-2003 | Bevilget
2004 | Bevilget 2002-2004 | Sum 2002-2004 i % av
HP |
Østfold | 341 | | 395 | 180 | 86,5 | 267 | 67,5 |
Akershus | 992 | | 1117 | 578 | 206,4 | 784 | 70,2 |
Oslo | 853 | | 958 | 433 | 306,4 | 739 | 77,2 |
Hedmark | 288 | | 331 | 148 | 73,1 | 221 | 66,8 |
Oppland | 288 | | 326 | 166 | 83,7 | 250 | 76,6 |
Buskerud | 757 | | 846 | 420 | 182,6 | 603 | 71,2 |
Vestfold | 298 | | 356 | 170 | 85,3 | 255 | 71,7 |
Telemark | 554 | | 621 | 268 | 160,0 | 428 | 68,9 |
Aust-Agder | 224 | | 262 | 122 | 67,3 | 189 | 72,3 |
Vest-Agder | 277 | | 319 | 143 | 79,6 | 223 | 69,8 |
Rogaland | 469 | | 517 | 310 | 94,2 | 404 | 78,2 |
Hordaland | 1045 | | 1158 | 556 | 251,7 | 808 | 69,7 |
Sogn og Fjordane | 469 | | 526 | 308 | 138,7 | 447 | 84,9 |
Møre og Romsdal | 661 | | 709 | 276 | 177,9 | 454 | 64,0 |
Sør-Trøndelag | 426 | | 490 | 253 | 105,2 | 358 | 73,1 |
Nord-Trøndelag | 246 | | 281 | 142 | 53,5 | 196 | 69,6 |
Nordland | 587 | | 631 | 287 | 154,0 | 441 | 69,9 |
Troms | 351 | | 398 | 196 | 98,6 | 295 | 74,0 |
Finnmark | 320 | | 360 | 188 | 75,3 | 263 | 73,1 |
Sum | 9446 | | 10601 | 5144 | 2480,0 | 7624 | 71,9 |
*) Fylkesfordelt ramme er inkl. post
31 Rassikring og post 60 Forsøk
Det kan vises til følgende merknad
i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) side 52:
"Riksvegferjestatus
Komiteen vil be Regjeringen vurdere kriteriene
for hvilke samband som skal ha riksvegferjestatus i forbindelse
med rulleringen av Nasjonal transportplan. Komiteen vil peke på bl.a.
ferje i Kragerø-skjærgården, ferje Oslo-Nesodden
og ferje over Randsfjorden er eksempel på behovet for en
slik vurdering."
- Da saken ikke er omtalt i meldingen bes det
om en nærmere uttalelse i saken og en oversikt over disse riksvegferjesamband.
Veglovens § 3 og § 7 regulerer
vedtak knyttet til omklassifisering i vegnettet. Ved enighet mellom fylkeskommunen
og Statens vegvesen er omklassifiseringen delegert Vegdirektoratet.
Ved uenighet er Samferdselsdepartementet avgjørelsesmyndighet.
Kriteriene for hvilke samband som skal ha riksvegferjestandard
bør sees i sammenheng med spørsmålet
om todeling av vegnettet. Det vises i denne forbindelse til særskilt
omtale av todeling av vegnettet på side 30 i St.prp. nr.
1 (2003-2004). Det fremgår av omtalen at Regjeringen vil
komme tilbake til dette mot slutten av denne valgperioden.
Spørsmålet om evt. riksvegferjestatus
for de samband som komiteen bl.a. peker på, må også sees
i sammenheng med spørsmålet om todeling av vegnettet.
Det er i meldingen forutsatt en betydelig effektiviseringsgevinst
i perioden som følge av omorganisering og nedbemanning
i Statens vegvesen samt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold.
- Hvor stor er innsparingen regnet å bli
for 2004 og de neste 5 årene?
Konkurranseutsettingen av drift og vedlikehold
vil gradvis foregå over en periode på fire år
fra 2003 til 2006. Effektiviseringsgevinsten på post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold som følge av omorganisering, nedbemanning
og konkurranseutsetting av drift og vedlikehold er anslått
til 125 mill. kroner i 2004, 365 mill. kroner i 2005 og 600 mill.
kroner i 2006 og 2007. Fra og med 2007 vil all produksjonsvirksomhet
være konkurranseutsatt. Det er i disse tallene tatt hensyn
til de økte byggherrekostnadene Statens vegvesen vil ha som
en følge av konkurranseutsettingen. Effektiviseringsgevinstene
er beheftet med usikkerhet og det vil først være
etter at kontraktsperioden er løpt ut at en ser hva den
reelle besparelsen ved konkurranseutsetting er.
Som Regjeringen har påpekt i Nasjonal
transportplan er det nødvendig at effektiviseringsgevinstene
fra omorganiseringen og konkurranseutsettingen beholdes til drift
og vedlikehold av vegnettet. Det vises for øvrig til departementets
svar på spørsmål 19 fra Stortinget som
også omhandler effektiviseringsgevinster av konkurranseutsettingen.
Jf. tabell side 184; er dette samtlige prosjekter
som er restanser eller finnes det flere som ikke er nevnt?
Som det framgår av St.meld. nr. 24,
må prosjektoversikten for Oslopakke 1 i St.prp. nr. 96
(1987-88) betraktes som en skisse over aktuelle prosjekter. Med utgangspunkt
i den opprinnelige utbyggingsplanen er det likevel utarbeidet en
oversikt over prosjekter som ikke vil være påbegynt
ved inngangen til planperioden 2006-2015. jf. tabellen på side
184.
I Sørkorridoren inngikk E18 Vinterbru
- Mastemyr - Loenga i prosjektoversikten i St.prp. nr. 96 (1987-88). Som
det framgår av blant annet St.meld. nr. 46 (1999-2000)
er det senere besluttet å prioritere utbyggingen av E6
på strekningen Vinterbru - Klemetsrud i stedet. Prosjektet
Assurtjern - Klemetsrud fullføres i 2005, jf. tabellen
på side 183. Prosjektet Vinterbru - Assurtjern forutsettes
gjennomført i perioden 2006-2009, og skulle derfor inngått
i tabellen på side 184.
I tillegg kommer noen prosjekter som inngikk
i den opprinnelige utbyggingsplanen, men som nå regnes som
uaktuelle å gjennomføre, jf. også St.meld.
nr. 46 (1999-2000), side 212. Dette er:
– Rv 4 Tøyentunnelen/Rudolf
Nilsens plass
– Rv 162 Jarlegata
– Rv 168 Majorstutunnelen
– Rv 168 Tunnel forbi Makrellbekken
Rv 160 Bekkestua - Granfosslinjen var opprinnelig nevnt
som eget prosjekt, men er nå innarbeidet i E18 Framnes
- Asker (Vestkorridoren) inkl. lokalvegnett, jf. tabellen på side
184.
i) Det er ønskelig
at listen over de regionale lufthavnene i tabell 4.1 side 43 i meldingen
blir fullstendig utfylt i alle kolonner når det gjelder beregnet
besparelse ved nedlegging, statlig kjøp av flyruter og
avstand til nærmeste alternative flyplass.
ii) Det ønskes informasjon om
flyplassenes viktighet i forbindelse med Forsvarets tilgjengelighet/forflytninger
(militærfly, helikopterbruk/baser, trening ved
Det norske forsvar og NATO).
iii) Det ønskes nærmere
orientering om flyplassenes viktighet i forbindelse med charterfly/turisme
sammen med eventuell næringsvirksomhet bundet opp til flyplassen.
i) Beregnet
samfunnsøkonomisk besparelse ved nedlegging krever omfattende
beregninger. I meldingens kapittel 4.3.2 opplyses det at det kan bli
aktuelt å komme tilbake til Stortinget med en ytterligere
vurdering av den regionale lufthavnstrukturen i løpet av
2005. Samfunnsøkonomiske konsekvenser vil stå sentralt
i en slik eventuell vurdering.
Samferdselsdepartementets kjøp
av regionale flyruter samles i de fleste tilfeller i pakker med
flere lufthavner for å oppnå samdriftsfordeler.
I tabell 4.1 s. 43 i meldingen angir de horisontale strekene i tabellen
pakkeinndelingen i gjeldende anbudskontrakter. Dette betyr at Sørkjosen
og Hasvik utgjør én pakke; Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn,
Berlevåg, Båtsfjord, Vardø og Vadsø neste
pakke osv. En ytterligere oppsplitting av flyrutekjøpet
på den enkelte lufthavn er ikke mulig.
Vedlagte tabell viser avstander til alternative lufthavner
for hver enkelt av de regionale lufthavnene. Avstandene gjelder
fra kommunesenteret i vertskommunen. Eventuell reisetid med ferje
er oppgitt i minutter. Nærmeste lufthavn kan i noen tilfeller
oppfattes som mindre attraktiv enn en annen lufthavn lenger unna.
Hva som er det beste alternativet, kan dessuten avhenge av faktorer
som reisemål, reiseformål (arbeid, fritid, helse),
osv. For noen lufthavner er derfor flere alternativer oppgitt.
Tabell 4.1 s. 43 i meldingen viser avstand
fra kommunesenteret i vertskommunen til nærmeste alternative
lufthavn. Avstanden fra Nordfjordeid sentrum til Ørsta-Volda
lufthavn, Hovden, er i meldingen oppgitt til 42 km. Korrekt avstand
skal være 46 km, jf. vedlagte tabell. For Fagernes lufthavn,
Leirin, er avstanden Fagernes sentrum - Oslo lufthavn, Gardermoen,
i meldingen oppgitt til 185 km. Korrekt avstand skal være
191 km, jf. vedlagte tabell. Samferdselsdepartementet gjør dessuten
oppmerksom på at oppgitt avstand i meldingen fra Ørsta-Volda
lufthavn, Hovden, til Ålesund lufthavn, Vigra, gjelder
fra Hovden. Avstanden til Vigra fra kommunesentrene Volda og Ørsta
utgjør henholdsvis 73 og 81 km, jf. vedlagte tabell.
ii) Forsvarsdepartementet er blitt bedt
om å gi et svar på dette spørsmålet
i tilknytning til Avinors 28 regionale lufthavner, jf. opplistingen
i tabell 4.1 s. 43 i meldingen.
Forsvarsdepartementet opplyser at regionallufthavnenes
operative relevans har blitt redusert ved de endringer som Forsvaret
har gjennomgått de siste år.
Forsvarsdepartementet ser heller ikke
for seg at konsepter med for eksempel bruk av kortbaneflyplasser
som alternative baser for militære fly, har noen relevans
i framtiden. Forsvarsdepartementet opplyser at i enkelttilfeller
kan noen av flyplassene, i kraft av sin beliggenhet, være
aktuelle for "refueling" av redningshelikoptre, eventuelt militære
helikoptre ved støtte til det sivile samfunn i forbindelse
med redningsoppdrag.
iii) I 2003 ble det registrert 5 268 charterpassasjerer kommet
og reist over Avinors 28 regionallufthavner, herav 970 innenlands
og 4 298 utenlands. Av disse var 4 210 utenlands charterpassasjerer
over Fagernes lufthavn, Leirin. Dette viser at Lerin er den eneste
regionalplassen med chartertrafikk av betydning og at chartertrafikken
på Leirin er knyttet til utenlands charter. Chartertrafikken over
Leirin har vært varierende. Trafikktallene nådde
en foreløpig topp i årene 1992 -1994, med mellom
21 000 og 23 000 passasjerer. I 2002 var trafikken nede på 1 375
passasjerer, mens den økte til 4 210 i 2003.
Samferdselsdepartementet legger til grunn
at det under dette spørsmålet blir bedt om en
vurdering av charterturismens betydning for reiselivsnæringen
i regionene rundt flyplassene. Ut fra det ovenstående følger
det at dette spørsmålet først og fremst
er relevant for Fagernes lufthavn, Leirin.
I prinsippet skal konsekvensene for reiselivsnæringen
være inkludert i en samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse
av en tenkt nedlegging av en flyplass. I meldingen er beregnet samfunnsøko-nomisk
besparelse ved en tenkt nedlegging av Fagernes lufthavn, Leirin,
oppgitt til 282 mill. kr. Tallet inkluderer imidlertid ikke nyttetapet
knyttet til charterturismen.
Årsaken til dette er følgende:
Avinor har anslått at 4 200 charterpassasjerer kommet og
reist, tilsvarende 2 100 turister, kan gi en samfunnsøkonomisk nytte
på knapt 50 mill. kr. Skulle en tenkt nedlegging av Leirin
føre til at dette antallet charterturister over Leirin
helt slutter å reise til Norge, ville den samfunnsøkonomiske
gevinsten ved en tenkt nedlegging av Leirin reduseres med knapt
50 mill. kr. Avvisningseffekten er imidlertid høyst usikker; turistene
kan benytte andre flyplasser, (mest nærliggende Gardermoen)
og/eller reise til andre steder i Norge. Videre følger
det av det ovenstående at det er stor usikkerhet knyttet
til hvordan chartertrafikken kommer til å utvikle seg over
Leirin i en situasjon uten en tenkt nedlegging av lufthavna. Ut
fra dette ble det ikke vurdert som faglig forsvarlig å ta
med nyttetapet knyttet til charterturismen. Samferdselsdepartementet
gjør for ordens skyld oppmerksom på at det i meldingen bare
er foreslått å legge ned den statlige anbudsruta Leirin
- Gardermoen, mens lufthavna vil bli nærmere vurdert med
tanke på overtakelse av andre interessenter.
Generelt vil mange virkninger av nedlegging
av lufthavner være omfordelingseffekter mellom regioner.
Dette er effekter som ikke vil gi utslag i en samfunnsøkonomisk
konsekvensanalyse, der hele landet er analyseenhet. Regionale effekter
på næringsliv, sysselsetting og bosetting er imidlertid viktige
vurderingskriterier når politiske beslutninger skal fattes.
I vurderingen av den regionale lufthavnstrukturen som det kan bli
aktuelt å komme tilbake til i løpet av 2005 (jf.
svar på pkt. i) foran), vil Samferdselsdepartementet legge
vekt på slike effekter.
Regionale lufthavner. Avstander til alternative lufthavner
(kilometer) og eventuell reisetid med ferje (minutter).
Avstandene gjelder fra kommunesenteret i vertskommunen. Kilde: Vegdirektoratet
Lufthavn | Nærmeste alternative lufthavn | Avstand fra kommune-
sentrum til
nærmeste
alternative
lufthavn
(km) | Eventuell
reisetid med ferje
(minutter) | Merknader |
Finnmark
og Nord-Troms | | | | |
Sørkjosen | Alta | 183 | - | |
| Tromsø | 235 | - | |
Hasvik | Alta | 127 | 90 min | |
Hammerfest | Alta | 138 | - | |
Honningsvåg | Lakselv, Banak | 166 | - | |
Mehamn | Lakselv, Banak | 227 | - | |
Berlevåg | Båtsfjord | 90 | - | |
| Vadsø | 207 | - | |
Båtsfjord | Berlevåg | 90 | - | |
| Vadsø | 178 | - | |
Vadsø | Vardø, Svartnes | 72 | - | |
Vardø, Svartnes | Vadsø | 71 | - | |
| | | | |
Ofoten,
Lofoten og
Vesterålen | | | | |
Røst | Værøy | - | 135 min | |
| Bodø | - | 285 min | |
Værøy | Røst | - | 135 min | |
| Bodø | - | 270 min | |
Leknes | Svolvær, Helle | 73 | - | |
Svolvær, Helle | Leknes | 67 | - | |
| Stokmarknes, Skagen | 56 | 25 min | |
| Harstad-Narvik, Evenes | 165 | - | Via framtidig Lofast |
Stokmarknes, Skagen | Svolvær, Helle | 44 | 25 min | |
| Harstad-Narvik, Evenes | 150 | - | |
Narvik, Framnes | Harstad-Narvik, Evenes | 75 | - | |
| | | | |
Helgeland
og
Nord-Trøndelag | | | | |
Rørvik, Ryum | Namsos | 85 | 25 min | |
Namsos | Rørvik, Ryum | 81 | 25 min | |
| Trondheim, Værnes | 166 | - | |
Mo i Rana, Røssvoll | Mosjøen, Kjærstad | 98 | - | |
| Sandnessjøen,
Stokka | 168 | - | |
| Sandnessjøen,
Stokka | 98 | 15 min | |
Mosjøen, Kjerstad | Sandnessjøen,
Stokka | 78 | - | |
| Mo i Rana, Røssvoll | 105 | - | |
Brønnøysund,
Brønnøy | Sandnessjøen,
Stokka | 60 | 20+50 min | |
| Mosjøen, Kjærstad | 165 | - | |
Sandnessjøen,
Stokka | Mosjøen, Kjærstad | 78 | - | |
| Mo i Rana, Røssvoll | 173 | - | |
| Mo i Rana, Røssvoll | 110 | 15 min | |
| Brønnøysund,
Brønnøy | 69 | 20+50 min | |
| | | | |
Vestlandet | | | | |
Florø | Førde, Bringeland | 72 | - | |
Førde, Bringeland | Florø | 59 | - | |
Sogndal, Haukåsen | Førde, Bringeland | 121 | - | |
| Florø | 165 | | |
| Bergen, Flesland | 237 | 10 min | Via E16 (Lærdal) |
Sandane, Anda | Ørsta-Volda, Hovden | 62 | 15+10 min | Fra Sandane sentrum |
| Førde, Bringeland | 97 | - | Fra Sandane sentrum |
| Florø | 102 | - | Fra Sandane sentrum via
rv 615 |
| Florø | 141 | | Fra Sandane sentrum via
E39 |
| Ørsta-Volda, Hovden | 46 | 15 min | Fra Nordfjordeid
sentrum |
Ørsta-Volda, Hovden | Ålesund, Vigra | 73 | 20 min | Fra Ørsta sentrum |
| Ålesund, Vigra | 81 | 20 min | Fra Volda sentrum |
| | | | |
Sør-Trøndelag,
Oppland | | | | |
Røros | Trondheim, Værnes | 190 | - | |
Fagernes, Leirin | Oslo, Gardermoen | 191 | - | |
Det bes om en oversikt over dagens statlige
kjøp av persontransport med jernbane fra NSB på de
tre banestrekningene der det legges opp til konkurranseutsetting;
jf. trafikkpakke Gjøvikbanen, trafikkpakke Bergensbanen
og trafikkpakke Sørlandsbanen.
Omfanget av statlig kjøp av persontransporttjenester er
regulert i rammeavtalen mellom Samferdselsdepartementet og NSB AS
for perioden 2003-2006 og i årlige kjøpsavtaler.
Departementet og NSB forhandler om en nærmere spesifisert
togproduksjon innenfor et totalt bevilgningsbeløp som skal
dekke kjøp av persontransporttjenester for alle togproduktene
som inngår i statlig kjøp området. NSB
utarbeider deretter en oversikt over stipulert fordeling av beløpet
på de ulike togproduktene/-strekningene. Denne
fordelingen er imidlertid ikke bindende for hvordan kjøpsbeløpet
faktisk blir fordelt. Under følger en oversikt over stipulert fordeling
av statlig kjøpsbeløp for 2004 fordelt på de ulike
togprodukter som er foreslått inkludert i hhv. Bergensbanepakken,
Sørlandsbanepakken og Gjøvikbanepakken. Før
det lyses ut konkurranse om ulike trafikkpakker vil deler av jernbanetilbudet
vurderes i forhold til andre kollektivtilbud.
Trafikkpakker | Stipulert
kjøpsbeløp 2004 (i hele mill. kr): |
| |
Bergensbanepakken: | |
Dagtog og nattog | Drives uten direkte statlig
tilskudd
(bl.a. pga. avgiftslette, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) |
Lokaltog Bergen - Arna | 17 |
Regiontog Bergen - Voss
- Myrdal | 37 |
Vintertrafikk på FlåmsbanenSommertilbudet på Flåmsbanen
drives uten statlig tilskudd i regi av NSB AS og Flåm Utvikling
AS | 7 |
Vøgne, Geilo -
Oslo | 12 |
| |
Sørlandsbanepakken: | |
Fjerntog Kr.sand - Stavanger | 10 |
Regiontog Kr.sand - Stavanger | 30 |
Nattog Oslo - Stavanger | 41 |
Nelaug - Arendal | 9 |
Jærbanen, Egersund
- Stavanger | 59 |
| |
Gjøvikbanepakken | |
Regiontog Oslo - Gjøvik | 42 |
Lokaltog Oslo
- Jaren | Inngår
som uspesifisert del av Lokaltog Oslo |
| |
På side 113 i meldingen er persontransportarbeid
for eksempel presentert med tall for perioden 1990-99 og statlig
støtte med tall for 1998-2003.
- Hvorfor brukes forskjellige år i
statistikkene når tallene settes opp mot hverandre?
I meldingens kap. 7.3.1 gis en kortfattet oversikt
over den samlede trafikkutviklingen med tog i Norge fra 1990 og
fram til i dag. Da det er av særlig interesse å vise
hvordan trafikken har utviklet seg innenfor den delen av persontrafikken
som omfattes av statlig kjøp av persontransporttjenester,
er dette i tillegg vist spesielt for de seks siste år (dvs.
inneværende og forrige fireårsplanperiode); 1998-2003.
Det bes om et fylkesvis skjema for offentlig
kjøp (tilskott) av persontransporttjenester med følgende samferdselsmidler
(de enkelte fylker loddrett/tall vannrett). (Ev. med kommentarer
der kjøp ikke kan fordeles fylkesvis.):
– Flyruter
– Buss
– Trikk og/eller T-bane
– Jernbane
– Ferjer
– Hurtigbåter
– Hurtigruta
Under følger en oversikt over offentlige
kjøp av og tilskudd til kollektive transportmidler. Oversikten følger
det ønskede oppsettet så langt det har vært mulig,
jf tabell 4. Forutsetninger og kilder for denne oversikten, samt årsaker
til avvik fra det ønskede tabelloppsettet, er kommentert
innledningsvis.
Fly: Oversikten over
offentlig kjøp av flyruter er basert på de anbudskontraktene
som løper gjennom hele 2004. Beløpene er videre
basert på prisnivået i driftsåret 01.04.2003
til 31.03.2004. De inngåtte kontraktene følger
av anbudene som ble utlyst i 2002 og gjelder for perioden 01.04.2003
til 31.03.2006. Unntak fra denne hovedregelen er helikopterruten
Værøy-Bodø der kontraktene gjelder for
01.08.2002-31.07.2005 og flyrutene på Lakselv og Andenes
der nye kontrakter med Widerøe gjelder for 01.01.2004-31.3.2006.
Til sammen er det inngått kontrakter om kjøp av
flytransporttjenester for 15 ruteområder samt en helikopterrute,
jf. tabell 2. Kontraktsfestet prisomregning skal foretas per 1.
april for kontraktene i ruteområde 1,2,5 til 15 og per
1. august for helikopterkontrakten Værøy-Bodø.
Før kontraktsfestet prisomregning summerer
alle disse kontraktene seg til omlag 396 mill. kr for 2004, jf.
tabell 1.
Som det går frem av tabell 1 er ikke
det offentlige kjøpet av flyruter fordelt på enkeltfylker,
unntatt Oppland og Sør-Trøndelag. For å hente
ut samdriftsfordeler har Samferdselsdepartementet valgt å la
en stor del av ruteområdene gå på tvers
av fylkesgrensene. En oppstykking av dagens ruteområder
for å tilordne et konkret beløp til hvert fylke
vil gi et galt bilde som ikke uten videre ville samsvart med tilskuddsbeløpene
fra en hypotetisk fylkesbasert rutetildeling. På grunn
av samdriftsfordelene kan vi ikke regne med å få samme tilskuddsbeløp
dersom rutene tas ut av sin sammenheng i de helhetlige ruteområdene.
Det kan bemerkes at fylkene Finnmark, Nordland og Sogn- og Fjordane omfatter
hoveddelen av anbudsrutene, jf. tabell 2.
Jernbane: Statens
kjøp av persontransporttjenester med tog fordeles ikke
per fylke, men på de forskjellige togstrekningene, jf tabell
3. Totalt fast tilskudd for alle strekninger i avtalen er i 2004
1,4 mrd kr, i tillegg kommer et resultatavhengig tilskudd på 20
mill kr, alle beløp er i 2004-kr.
Hurtigruten: Gjeldende
hurtigruteavtale for 2002-2004 er en ren avtale om kjøp
av persontransporttjenester. Begge hurtigruteselskapene forplikter
seg til å levere daglige og helårige seilinger
på strekningen mellom Bergen og Kirkenes mot en årlig
godtgjørelse fra staten på 170 mill kr pr år
basert på 1999 priser.
Beløpet er basert på forventet
nettokostnad for staten av at hurtigruteselskapene tilbyr helårige
og daglige seilinger mellom Bergen og Kirkenes. Tjenestekjøpet for
det enkelte år i avtaleperioden bestemmes av at ovennevnte
beløp prisomregnes på grunnlag av utviklingen
i Konsumprisindeksen (KPI) f.o.m. 1999.
Statens kjøp av transporttjenester
fra Hurtigruten er forhandlet på bakgrunn av at tilbudet
skal gi et sammenhengende tilbud av daglige anløp langs
hele kysten fra Bergen til Kirkenes. Tilskuddet til Hurtigruten
oppgis derfor samlet pr. år.
I 2003 ble det bevilget 183,2 mill 2003-kr til
Hurtigruten. For 2004 er det bevilget 200,8 mill. 2004-kr, hvorav
192,3 mill kr er basert på gjeldende avtale, mens 8,5 mill
kr er avsatt til kompensasjon for nedtrapping av ordningen med differensiert
arbeidsgiveravgift f.o.m. 2004.
Riksvegferjer: Oversikten
viser regnskapsført tilskudd til riksvegferjedrift (kap.
1320, post 72) i det enkelte fylke i 2002 som er det siste året
det finnes tall for, jf. tabell 4. Beløpene er oppgitt
i 2002-kr. For samband som krysser fylkesgrenser fordeles normalt tilskuddet
ikke på begge fylker, men blir regnet i det fylke som administrerer
avtalen med rederiet.
Buss, Trikk/t-bane,
fylkesvegferjer og hurtigbåter: Disse transportmidlene
kan gis fellesbetegnelsen lokal tilskuddsberettiget
kollektivtransport. Tilskudd til lokal kollektivtransport
er et fylkeskommunalt ansvar. Beløpene i oversikten er
hentet fra SSBs KOSTRA database. Alle beløp er fra 2003,
unntatt Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag
som er fra 2002. I KOSTRA-databasen er beløpene oppgitt
som kr per innbygger, for å få totaltall har vi
multiplisert KOSTRA-tallene med fylkets innbyggertall i det året beløpene
gjelder for, dvs. hhv. 2002 og 2003.
Tabell 1. Fordeling av
statlig bevilgning på flyruter
| Beløp | Ruteområde |
Finnmark, Troms, Nordland,
Nord-Trøndelag | 284 486 000 | 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8,
9, 10, Værøy-Bodø |
Sør-Trøndelag | 4 890 000 | 15 |
Sogn og Fjordane, Møre
og Romsdal | 97 201 000 | 11, 12 og 13 |
Oppland | 9 499 000 | 14 |
Totalt | 396 076 00 | |
Tabell 2. Fordeling av
flyruteområder på strekninger og fylker
Per strekning | |
Område. | Strekninger |
1A | Ruter mellom Kirkenes,
Vadsø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg,
Hammerfest og Alta |
1B | Vardø - Kirkenes
v. v. |
2 | Hasvik - Tromsø v.
v., Hasvik - Hammerfest v. v., Sørkjosen - Tromsø v.
v. |
3 + 4* | Lakselv - Tromsø v.
v., Andenes - Bodø v. v., Andenes - Tromsø v.
v. |
5 | Stokmarknes - Bodø v.
v. |
6A | Svolvær - Bodø v.
v. |
6B | Leknes - Bodø v.
v. |
7 | Røst - Bodø v.
v. |
8 | Narvik (Framnes) - Bodø v.
v. |
9A | Brønnøysund
- Bodø v. v., Brønnøysund - Trondheim
v. v. |
9B | Sandnessjøen -
Bodø v. v., Sandnessjøen - Trondheim v. v. |
10A | Mo i Rana - Bodø v.
v., Mo i Rana - Trondheim v. v., Mosjøen - Bodø v.
v.,
Mosjøen - Trondheim v. v. |
10B | Namsos - Trondheim v. v.,
Rørvik - Trondheim v. v. |
11 | Florø - Oslo v.
v., Florø - Bergen v.v. |
12 | Førde - Oslo v.
v., Førde - Bergen v.v. |
13A | Sogndal - Oslo v. v., Sogndal
- Bergen v. v. |
13B | Sandane - Oslo v. v., Sandane
- Bergen v. v., Ørsta-Volda - Oslo v. v., Ørsta-Volda
-
Bergen v. v. |
14 | Fagernes - Oslo v. v |
15 | Røros - Oslo v.
v |
Helikopterruten | Værøy
- Bodø v.v. |
Per fylke | |
Finnmark | Ruteområde 1 + Hasvik
(deler av ruteområde 2) + Lakselv |
Troms | Sørkjosen (deler
av ruteområde 2) |
Nordland | Andenes, ruteområde
5, 6, 7, 8, 9, 10A og Værøy |
Nord-Trøndelag | Ruteområde 10B |
Sogn- og Fjordane | Ruteområde 11,
12, 13A og Sandane (deler av ruteområde 13B) |
Møre- og Romsdal | Ørsta-Volda (deler
av ruteområde 13B) |
Oppland | Ruteområde 14 |
Sør-Trøndelag | Ruteområde 15 |
*I forbindelse
med nye kontrakter med Widerøe fra og med. 7. juli 2004
er ruteområde 3 og 4 slått sammen.
Merknad: ruteområdene
1A og 1B, 6A og 6B, 9A og 9B, 10A og 10B, 13A og 13B er gjennom
kontraktene oppgitt med samlet pris. Dvs. at disse ikke kan deles
opp.
Tabell 3. Fordeling av
statlig bevilgning på togprodukter i 2004. Mill kr
Strekning | |
| |
Intercity | |
Oslo - Halden | 90,9 |
Oslo - Skien | 95,4 |
Oslo - Lillehammer | 63,7 |
| 250,0 |
Region/lokaltog | |
Tr.heim - Røros | 15,9 |
Vøgne | 12,3 |
Dombås - Åndalsnes | 29,4 |
Hamar - Røros | 62,9 |
Nattog Tr.heim - Bodø | 46,9 |
Dagtog Tr.heim - Bodø | 74,4 |
Ofotbanen | 4,4 |
Bodø - Rognan | 11,9 |
Fjerntog Kr.sand - Stavanger | 9,9 |
Regiontog Kr.sand - Stavanger | 29,9 |
Nattog Oslo - Stavanger | 40,7 |
Oslo - Gjøvik | 42,5 |
Bratsbergbanen | 11,1 |
Flåm vinter | 7,2 |
Nelaug - Arendal | 8,6 |
| 408,0 |
Nærtrafikk | |
Lokaltog Oslo | 566,2 |
Bergen - Arna | 17,2 |
Bergen - Voss - Myrdal | 37,2 |
Jærbanen | 59,1 |
Lerkendal - Stj./Steinkjer | 50,7 |
Tr.heim - Storlien | 7,5 |
| 738,0 |
Totalt fast tilskudd i
avtalen | 1 396,0 |
Avsatt til
resultatavh. tilskudd | 20,0 |
Total bevilgning | 1 416,0 |
Merknad: Sommertilbudet
på Flåmsbanen drives uten statlig tilskudd i regi
av NSB AS og Flåm Utvikling AS.
Tabell 4. Fylkesfordeling
| Transportmiddel |
| Statlig | Fylkeskommunalt |
| Riksvegferjer | Fylkesvegferjer | Buss | Trikk/t-bane | Hurtigbåter |
Østfold | | | 108 681 972 | | 2 296 098 |
Akershus | | | 370 194 778 | | 9 182 377 |
Oslo* | | | | 741 203 694 | |
Hedmark | | | 109 771 560 | | |
Oppland | | | 116 023 824 | | |
Buskerud | 6 250 855 | | 155 442 924 | | |
Vestfold | | | 70 251 062 | | 654 513 |
Telemark | | | 90 556 830 | | 8 624 460 |
Aust-Agder | | | 57 995 590 | | 2 889 460 |
Vest-Agder | 10 700 000 | | 145 366 947 | | 4 935 789 |
Rogaland | 96 171 903 | 12 320 640 | 1 925 100 | | |
Hordaland | 177 974 158 | 10 599 840 | 300 770 460 | | 46 815 960 |
Sogn og Fjordane | 123 893 728 | | 59 111 280 | | 65 333 520 |
Møre og Romsdal | 148 735 391 | 34 691 878 | 187 385 003 | | 36 890 659 |
Sør-Trøndelag | 18 901 433 | 13 316 150 | 109 991 399 | 1 864 261 | 26 099 654 |
Nord-Trøndelag | 52 372 246 | 4 976 790 | 132 714 400 | | 17 737 790 |
Nordland | 312 494 209 | 64 213 450 | 177 712 500 | | 182 688 450 |
Troms | 74 567 276 | 31 667 376 | 128 800 962 | | 24 664 014 |
Finnmark | 24
605 957 | 96 523 882 | 63 369 068 | | 2 278 934 |
Totalt | 1 046 667
156 | 268 310 006 | 2 386 065 659 | 743 067 955 | 431 091 678 |
*Beløpet for Oslo gjelder
all kollektivtrafikk i regi av Oslo sporveier AS
Kan det gis en vurdering av kostnader ved egne
traseer for kollektivtrafikk, dvs. i hvilket omfang kollektivtransporten
blir subsidiert (for eksempel driftskostnader på vegnettet)
ved slik tilrettelegging av egne felt?
Egne traseer til bruk for kollektiv persontransport
har lang tradisjon. Traseene finnes i en rekke utførelser, både
skinnegående for tog, bane og sporvogn og på veg som
egne bussveger. Det mest vanlige er imidlertid strekningsvise kollektivfelt
for prioritering av buss og drosje, eller som sambruksfelt.
En viktig årsak til å prioritere
egne felt for kollektivtransport er å øke vegens
personkapasitet og å redusere tidskostnadene for de kollektivreisende.
For operatørene betyr kollektivfeltene høyere
fart og bedret punktlighet og regularitet. Driftskostnadene reduseres og åpner
mulighet for å kjøre rutene med strammere rutetider.
Kostnad for bygging varierer ut fra stedlige
forhold, men vegbaserte løsninger er som hovedregel rimeligere
enn de banebaserte. Å anlegge eget kollektivfelt langs
eksisterende veg koster fra 10.000 kr/m og oppover. Årlige
driftsutgifter utgjør om lag 30 kr/m for både
veg- og banebaserte løsninger.
Når det gjelder spørsmålet
om i hvilket omfang kollektivtransporten blir subsidiert ved tilrettelegging av
egne felt, finnes det ikke analyser som viser dette. Imidlertid
vil oftest strekningsvise kollektiv- og sambruksfelt inngå i
det ordinære vegnettet, og arbeid knyttet til drift og
vedlikehold vil dermed bli utført som en del av det ordinære
arbeidet på vegnettet. Alternativet til å opprette
og ivareta kollektiv- og sambruksfelt vil kunne være høyere
kostnader for samfunnet sett under ett, i form av økte
kø- og tidskostnader.
Utgår.
Er det mulig å framskaffe en liste
som viser de 20 vegprosjekter med den beste nytteeffekten ("de mest lønnsomme")?
I St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015
vises en fordeling av rammene for stamvegnettet på ruter
og transportkorridorer, samt en utvidet omtale av prosjekter over
200 mill. kr som er planlagt å starte opp i den første
fireårsperioden. Videre gis enkelte prosjekter under 200
mill. kr, samt prosjekter som er aktuelle for oppstart i siste seksårsperiode
en mer begrenset omtale. For det øvrige riksvegnettet vises
en fylkesvis fordeling av rammene, uten å angi prosjekter.
Hvis de vegprosjektene som i stortingsmeldingen er omtalt som aktuelle å prioritere
i planperioden sorteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, uttrykt
ved nettonytte/kostnadsforholdet (NN/K) eller internrente,
blir de 20 "mest lønnsomme" prosjektene som følger:
Prosjekt | Korridor | Kostnad (mill kr) | Nettonytte (mill kr) | NN/K | Intern-
rente |
E39 Vågbotn -
Hylkje | 4 | 110 | 200 | 1,8 | 24,8 |
E6 Hovinmoen (Gardermoen)
- Dal | 6 | 360 | 370 | 1,1 | 18,3 |
E39 Smiene - Harestad | 4 | 140 | 130 | 0,9 | 16,4 |
E39 Eiganestunnelen | 3 | 900 | 230 | 0,3 | 10,8 |
E18 Frydenhaug - Eik | 3 | 700 | 160 | 0,3 | 10,8 |
E136 Breivika - Lerstad | 5 | 620 | 110 | 0,2 | 9,9 |
E18 Langåker -
Bommestad | 3 | 1 170 | 140 | 0,1 | 8,9 |
E6 Jaktøyen -
Tonstad | 6 | 600 | 60 | 0,1 | 8,9 |
E18 Momarken - Sekkelsten | 2 | 390 | 30 | 0,1 | 8,9 |
Rv 4 Roa - Jaren | 6 | 620 | -40 | -0,1 | 7,1 |
E6 Vinterbru - Assurtjern | 1 | 1 020 | -170 | -0,2 | 6,1 |
E16 Hamang - Wøyen | 5 | 450 | -70 | -0,2 | 6,1 |
E39 Vigeland - Osestad | 3 | 240 | -70 | -0,2 | 6,1 |
E39 Svegatjørn
- Rådal | 4 | 1 850 | -650 | -0,3 | 5,2 |
E6 Svingenskogen - Åsgård | 1 | 1 950 | -650 | -0,4 | 4,3 |
Rv 7 Ramsrud - Kjelsbergsvingene | 5 | 260 | -140 | -0,4 | 4,3 |
E6 Akershus grense - Kolomoen | 6 | 1 040 | -530 | -0,4 | 4,3 |
E6 Dal - Minnesund | 6 | 800 | -490 | -0,4 | 4,3 |
E6 Minnesund - Hedmark
grense | 6 | 640 | -330 | -0,4 | 4,3 |
E16 Omlegging ved Voss | 5 | 280 | -170 | -0,5 | 3,3 |
E6 Nidelv bru - Grilstad | 6 | 1 140 | -360 | -0,6 | 2,4 |
For prosjekter som er prioritert i de første
fire årene av planperioden må det foreligge godkjent
oversiktsplan (fylkesdelplan eller kommune(del)plan) som gir traséavklaring,
før fylkeskommunen behandler forslaget til handlingsprogram.
For prosjekter som er ført opp som aktuelle å gjennomføre
i siste seksårsperiode er det ingen formelle krav til planavklaring.
For disse prosjektene vil det derfor kunne være knyttet
stor usikkerhet til nytteberegningene. Det gjøres videre oppmerksom
på at for noen stamvegprosjekter er nytten ennå ikke
beregnet.
For prosjekter på det øvrige
riksvegnettet er det ikke utført nytteberegninger, ettersom
prioriteringene på denne delen av riksvegnettet først
blir klarlagt gjennom arbeidet med de fylkesvise handlingsprogrammene.
Namdalsprosjektet har ifylgje tidsskriftet "Vegen
og vi" store problem med å få prosjektet til å gå i
hop økonomisk. Auka bompengebetaling og lengre innkrevjingstid
er under vurdering, men dette tykkjest vanskeleg å kunne
fullfinansiere prosjektet.
- Har lokale styresmakter hatt kontakt med departementet
om dette, og kva aktuelle tiltak ser departementet føre
seg?
Lokale styresmakter har hatt møte med
politisk leiing i departementet om den siste utviklinga for prosjektet.
Departementet er kjent med forslaget til ny
finansieringsplan frå Statens vegvesen som er lagt fram
for lokale styresmakter. Denne planen er fortsatt til behandling
lokalt. Departementet meiner derfor at det ikkje er riktig på noverande
tidspunkt å ta stilling til kva tiltak som må iverksettast.
Departementet legg opp til å gi Stortinget
ei førebels orientering om utviklinga i Namdalsprosjektet
i løpet av våren. Når den nye finansieringsplanen
er behandla ferdig av lokale styresmakter og av vegvesenet, vil departementet
ta stilling til den nye planen og leggje saka fram for Stortinget
ved første høve.
I NOU 2004:2 Effekter og effektivitet, beskrives hvilke effekter
transportpolitikken har for regional utvikling. Av tiltak som vurderes å ha
stor betydning er fjerning av flaskehalser og eller sentrale “missing links”.
- Kan det gis en fylkesvis oversikt over flaskehalser i transportnettet,
og som en ved å fjerne, vil få stor betydning
for den regionale utviklingen?
Både næringslivet og befolkningen har behov
for god og forutsigbar framkommelighet på vegnettet. For norsk
industri utgjør transportkostnadene om lag 8 prosent av
omsetningen (ECON 54/99). Flere uavhengige utredninger
og analyser viser nokså entydig at næringslivet
framhever godstransportenes pålitelighet med hensyn til
tid og kvalitet som sentrale faktorer med betydning for konkurranseevnen.
For å imøtekomme dette er det viktig å fjerne
flaskehalser i vegnettet. En del vegstrekninger har flaskehalser
som følge av svinger, ustabile forhold vinterstid, risiko
for ras og vanskelige stigningsforhold. Et effekttivt ferjesamband
i riksvegnettet er et viktig bidrag for å redusere tids-
og kostnadsulempene. I noen storbyregioner og på det sentrale Østlandet
består flaskehalsene i redusert framkommelighet som følge
av køer.
Større investeringsprosjekter er omtalt særskilt
i Nasjonal transportplan 2006-2015, og disse vil ha stor betydning
for framkommeligheten. Etter Stortingets behandling skal transportetatene
utarbeide sektorvise handlingsprogrammer, for vegsektoren også fylkesvise handlingsprogram.
Her vil mindre investeringstiltak og prioriteringer framgå etter
nærmere gitte retningslinjer fra departementene.
Ifølge en oversikt fra departementet
har samferdselsbudsjettets andel av statsbudsjettet sunket fra 8,2 pst.
i 1986 til 3,5 pst. i 2002.
- Hvordan vil andelen bli for årene
fram til 2015?
Samferdselsdepartementet vil vise til at utviklingen
i statsbudsjettet over tid er påvirket av en rekke forhold. I
tillegg til den generelle økonomiske utviklingen, vil bl.a.
organisatoriske endringer ha betydning for de årlige bevilgningene.
Innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde har
det de siste årene vært en rekke organisatoriske endringer,
med bl.a. omdanning av forvaltningsorgan til selvstendig rettssubjekt
(BA/AS), gjeldssanering og budsjettekniske endringer som
har hatt betydning for utviklingen i bevilgningene. Som eksempel
kan nevnes at Samferdselsdepartementets budsjett fra 1994 ble kraftig
redusert som følge av at rammetilskuddet til fylkeskommunale
samferdselsformål ble overført til Kommunal- og
regionaldepartementets budsjett. Tilsvarende var det en kraftig økning
i budsjettet fra 1999 til 2000 grunnet bevilgning på om
lag 6,7 milliarder kr til avskriving av statlige lån til
NSB Gardermobanen AS. Det har derfor begrenset informasjonsverdi å sammenlikne
bevilgningene over tid uten å gå nærmere
inn på hva bevilgningene skal dekke for de enkelte år.
Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan
vil følges opp gjennom de årlige budsjetter. Oppfølgingen av
planrammen i NTP må imidlertid tilpasses den samlede økonomiske
situasjonen på de aktuelle tidspunkt. Også det
samlede nivå for statsbudsjettet fastsettes i forbindelse
med de årlige budsjetter. Det er derfor ikke mulig å oppgi
samferdselsbudsjettets andel av statsbudsjettet framover.
I korridor 8, på strekningen Bodø-Narvik-Tromsø,
er E6 gjennom Ulvsvågskaret prioritert innenfor planperioden,
mens E6 mellom Narvik og Bjerkvik ikke er kommet med i planperioden
2006-2015.
- Hvor stor er årsdøgntrafikken
gjennom Ulvsvågskaret og på strekningen Narvik-Bjerkvik?
Årsdøgntrafikken er om lag
1 200 kjøretøy/døgn gjennom
Ulvsvågskaret og om lag 2 100 kjøretøy/døgn på strekningen
Narvik - Bjerkvik.
E6 gjennom Ulvsvågskaret er spesielt
vinterstid en flaskehals for tungtrafikken. På grunn av
sterk stigning over en lang strekning og en skarp kurve øverst
i denne stigningen, blir tunge kjøretøy relativt
ofte stående fast her ved glatt føre. Det foreligger
godkjent kommunedelplan for en omlegging av E6 i tunnel under skaret. Dette
vil løse framkommelighetsproblemene og korte inn strekningen
med 2,5 km. Som det framgår av St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal Transportplan 2006-2015, vurderes det som aktuelt å gjennomføre dette
prosjektet i siste del av tiårsperioden.
Som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan
2006-2015, er framtidig korridor for E6 på strekningen
Narvik - Bjerkvik ennå ikke avklart. Det pågår
arbeid med kommunedelplan og konsekvensutredning. Lokalt arbeides
det også med planer for delvis bompengefinansiering av
en eventuell ny bru over Rombaksfjorden. Etter at det i inneværende
planperiode er gjennomført rassikringstiltak på strekningen Trældal
- Leirvika, forventes rasproblemene i stor grad å være
redusert på denne strekningen.
Ut fra hensynet til næringslivets transporter
vurderer Statens vegvesen det som en prioritert oppgave å utbedre
E6 gjennom Ulvsvågskaret. Samferdselsdepartementet slutter
seg til denne vurderingen. Som det framgår av St.meld.
nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015, foreslår
departementet 50 mill. kr til tiltak mellom Narvik og Evenes i første fireårsperiode,
som kompensasjon for forslaget om nedleggelse av Narvik lufthavn.
Eventuelle ytterligere prioriteringer av E6 på strekningen
Narvik - Bjerkvik må vurderes når det foreligger
nærmere avklaringer.
Det vises til svar på spørsmål
nr. 2 og vedlegget "Status og framdrift for vegprosjektene i NTP
2002-2001".
- Det ønskes en revidert oversikt der
prosjekter som står oppført under fylker, og som
nå er stamvegprosjekter etter den nye klassifiseringen,
føres opp under aktuell stamvegrute.
Vedlagt følger en revidert oversikt
der prosjekter som nå ligger på stamvegnettet,
er ført opp under den aktuelle stamvegrute. Dette gjelder
prosjektene:
– Rv 5 Florø -
Førde på rute 9 (E39 Bergen - Ålesund med
tilknytninger)
– Rv 150 Ulven - Sinsen på rute
19 (rv 150 Ring 3 Oslo)
– Rv 4 Gjelleråsen -
Slattum og rv 4 Raufoss på rute 20 (rv 4 Oslo - Mjøsbrua).
Rute/fylke | Prosjekt/tiltak | Status/merknad |
| | |
Rute 1 | E6 Svinesund - Svingenskogen | Anleggsarbeidene startet
høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
sommeren 2005. Prosjektet finansieres over kap. 1322. |
| E6 Patterød -
Akershus grense | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
| E6 Assurtjern - Klemetsrud | Anleggsarbeidene startet
sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten
2004. |
Rute 2 | E6 Skjerdingstad - Jaktøyen | Anleggsarbeidene startet
høsten 2001. Rv 708-delen av prosjektet ble åpent
for trafikk sommeren 2003. Det ventes at hele prosjektet vil være åpnet
for trafikk
høsten 2005. |
| E6 Nordre avlastningsveg | Det legges til grunn anleggsstart
sommeren 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) |
| E6 Standardbrudd sør
for Støren *) | Strekningen Korporals bru
- Storløkkja ble åpnet for trafikk i 2003. Det
legges opp til anleggsstart på strekningen Løklia
- Vindalsliene i 2004. |
Rute 3 | E6 Kulvert Røra *) | Det legges opp til anleggsstart
i 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). |
| E6 Jevika - Selli | Anleggsarbeidene startet
vinteren 2002. Prosjektet gjennomføres i to etapper. Den
siste delen av prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007. |
| E6 Trones - Flåttådal *) | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
| E6 Osen - Korgen | Anleggsarbeidene startet
høsten 2001, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2005. |
| E12 Umskaret | Det legges opp til anleggstart
våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2006. Prosjektet finansieres i hovedsak med midler fra post 33. |
Rute 4 | E6 Beisfjord bru - Sjømannskirka | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
| E6 Trældal - Leirvika | Valg av trasé er
ikke avklart. Prosjektet blir ikke startet opp i perioden 2002-2005. |
| E10 Lofast | Anleggsarbeidene startet
sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i
2007. |
Rute 5 | E6 Bånes - Birtavarre | Anleggsarbeidene startet
høsten 2002, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
høsten 2005. |
Rute 6 | E18 Ørje - Eidsberg
grense | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
| E18 Sekkelsten - Krosby | Anleggsarbeidene startet
sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten
2005. |
Rute 7 | E18 Bjørvikaprosjektet | Det legges opp til anleggsstart
i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Prosjektet finansieres over
post 35. |
| E18 Motorvegbrua i Drammen
(Høvik - Frydenhaug) | Anleggsarbeidene startet
våren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2006/2007. |
| E18 Gutu - Helland - Kopstad | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2001/2002. |
| E18 Kopstad - Gulli | Det legges opp til anleggsstart
sommeren 2004, og
prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2007. |
| E18 Langåker -
Bommestad | Prosjektet ventes ikke
startet opp i perioden 2002-2005. |
| E18 Brokelandsheia - Vinterkjær | Prosjektet ventes åpnet
for trafikk høsten 2004. |
| E18 Øygardsdalen
- Dyreparken | Prosjektet forutsettes
gjennomført som del av OPS-prosjektet Kristiansand - Grimstad.
Det legges foreløpig opp til kontraktsinngåelse
i 2006, jf. St.meld. nr 24 82003-2004). |
| E18 Bjørndalssletta
- Gartnerløkka | Anleggsarbeidene startet
i 1997, og det ventes at hele prosjektet vil være åpnet
for trafikk høsten 2004. |
Rute 8 | E39 Handeland - Feda | Prosjektet gjennomføres
etter OPS-ordningen. Det ventes anleggstart sommeren 2004 og trafikkåpning
i 2007. |
| E39 Moberg - Svegatjørn | Anleggsarbeidene startet
sommeren 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten
2005. |
| E39 Sørås
- Hop - Fjøsanger | Parsellen Hop - Fjøsanger
ventes åpnet for trafikk sommeren 2004. Evt anleggstart
på parsellen Sørås - Hop i 2005 er avhengig
av prioriteringer og rammenivå. |
Rute 9 | E39 Romarheim bru - Nipetjørn | Evt anleggsstart i 2005
er avhengig av prioriteringer og rammenivå. |
| E39 Stigedalen *) | Anleggsarbeidene startet
vinteren 2002 og ventes fullført høsten 2004. |
| E39 Blindheim - Breivika | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| Rv 5 Førde - Florø | Utbyggingen er forutsatt å skje
etappevis i perioden 1998-2005, jf St.prp. nr 77 (21997-98), og
ventes i all hovedsak sluttført i løpet av 2005. |
Rute 10 | E39 ved fylkesgrensen mellom
Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag | Evt anleggsstart på parsellen
Renndalen - Staurset bru i 2005 er avhengig av prioriteringer og
rammenivå. |
| E39 Øysand - Thamshamn | Prosjektet gjennomføres
etter OPS-ordningen. Anleggsarbeidene startet våren 2003,
og prosjektet ventes åpnet for trafikk høsten
2005. |
Rute 11 | E134 Hegstad - Damåsen | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| E134 Rullestadjuvet | Anleggsarbeidene startet
våren 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2006. |
Rute 12 | E16 Wøyen - Bjørum | Det legges opp til anleggsstart
med bompenger i 2005. |
| E16 Øye - Steinklepp *) | Det legges opp til anleggsstart
på parsellen Borlaug - Voldum i 2005. |
| E16 Voldum - Seltun | Anleggsarbeidene startet
vinteren/våren 2002, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk sommeren 2004. |
Rute 15 | Rv 2 Kløfta -
Nybakk | Forutsatt at Stortinget
slutter seg til bompengeopplegget, legges det opp til anleggsstart
høsten 2004. |
Rute 16 | Rv 3 Elverum - Sør-Trøndelag
grense *) | Prosjektet består
av flere mindre prosjekter/tiltak. Evt anleggsstart i 2005
er avhengig av prioriteringer og rammenivå. |
Rute 17 | Rv 35 Lunner - Gardermoen | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
Rute 19 | Rv 150 Ulven - Sinsen | Prosjektet ventes ikke
startet opp i perioden 2002-2005, jf. St.meld. nr. 24 (2003-2004). |
Rute 20 | Rv 4 Gjelleråsen
- Slattum | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
| Rv 4 Raufoss | Anleggsarbeidene startet
høsten 2003, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
sommeren 2006. |
Akershus | Rv 120 Erpestad - Gardermoen *) | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| Samleveg Lørdagsrud
- Strømmen krk. | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2003. |
Buskerud | E134 Sentrumsring Drammen,
parsell Bragernes | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| Rv 283 Øvre Sund
bru/Kreftingsgate | Det legges opp til anleggsstart
på Kreftingsgate sommeren 2004. |
Vestfold | Rv 311 Ringveg øst
- vest Kjelle - Kilen | Anleggsarbeidene startet
i februar 2004, og prosjektet ventes åpnet for trafikk
i 2007. |
Telemark | Rv 38 Innfartsveg Kragerø | Anleggsarbeidene på parsellen
Kragerøtunnelen -
Kalstadkrysset startet vinteren/våren 2003, og
parsellen ventes åpnet for trafikk høsten 2004.
Det vurderes som aktuelt å starte arbeidene på parsellen
Eklund - Sannidal i 2005. |
Vest-Agder | Rv 465 Kjørrefjord
- Ulland | I handlingsprogrammet for
perioden 2002-2005 er prosjektet forutsatt startet opp med bompenger
i 2005.
De lokale prioriteringene for 2005 er ikke klare. |
Rogaland | Rv 44 Stangeland - Skjæveland | Prosjektet er forutsatt
100 pst. bompengefinansiert som en del av Nord-Jærenpakken.
Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med
statbudsjettet. |
| Rv 47 T-forbindelsen | På grunn av kostnadsøkninger
vurderes det som uaktuelt å forsere anleggsstart til 2004.
Evt anleggsstart i 2005 vil bli avklart i det videre arbeidet med
statsbudsjettet. |
Hordaland | Rv 580 Midttun - Hop | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| Rv 557 Ringveg vest/Bybanen
i Bergen | Evt anleggsstart i 2005
vil bli avklart i det videre arbeidet med statsbudsjettet, jf. St.meld.
nr 24 (2003-2004). |
| Rv 544 Halsnøysambandet | Prosjektet er vedtatt startet
opp i 2005, jf. behandlingen av St.prp. nr. 84 (2002-2003). |
Sogn og Fjordane | Rv 616 Kolset - Klubben | Prosjektet ble åpnet
for trafikk i 2002. |
| Rv 617 Rassikring nord
for Måløy *) | Det er i utgangspunktet
forutsatt anleggsstart på parsellen Gotteberg - Kapellneset
i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). De lokale prioriteringene
for 2005 er ikke klare. |
Møre og Romsdal | Rv 653 Eiksundsambandet | Anleggsarbeidene startet
vinteren/våren 2003, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2007. |
| Rv 651 Rassikring langs
Austefjorden *) | Anleggsarbeidene på parsellen
Greifsneset - Løviknestet startet sommeren 2002, og prosjektet ventes åpnet
for trafikk i 2004. |
Finnmark | Rv 888 Nordkynnvegen | Utbyggingen skjer etappevis
i perioden 2002-2011, jf St.meld. nr. 46. Parsellen Reinoksevatn
- Smielvdal ble åpnet for trafikk i 2003. Arbeidene på parsellen
Torskefjorddalen - Reinoksevatn ble startet sommeren 2003, og parsellen
ventes åpnet for trafikk sommeren 2006. |
*) Prosjekter med kostnadsoverslag
lavere enn 200 mill. kr som det har vært knyttet stor politisk
interesse til.
Det ønskes et kostnadsanslag for en
firefelts motorveg på strekningen Kristiansand - Ørje
brukket ned på ruter:
- E18 Kristiansand - Oslo
- E18 Oslo - Ørje
I forbindelse med arbeidet med Nasjonal transportplan
for perioden 2006-2015 har Statens vegvesen utarbeidet rutevise
planer for hele stamvegnettet. Det er i den forbindelse utarbeidet
grove kostnadsoverslag for utbygging av stamvegnettet til vegnormalstandard.
E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo
Årsdøgntrafikken (ÅDT)
varierer fra om lag 28 000 kjøretøy ved bomstasjonen
på Bekkelaget i Oslo til om lag 3 000 kjøretøy
ved Riksgrensen.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E18 Riksgrensen/Ørje - Oslo til
vegnormalstandard til i størrelsesorden 4-5 mrd. kr. Dette innebærer
utbygging til firefelts veg fra Oslo til Momarken i Østfold
og tofelts veg videre til Riksgrensen. Med et grovt anslag på 1
mrd. kr for utvidelse fra to- til firefelts veg øst for
Momarken, blir kostnadene ved utbygging av E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo til firefelts veg i størrelsesorden 5-6 mrd. kr.
E18 Oslo - Kristiansand
ÅDT varierer fra over 90 000 kjøretøy
i Oslo til ned mot 5 000 kjøretøy på grensen
mellom Telemark og Aust-Agder. Inn mot Kristiansand er ÅDT
over 40 000 kjøretøy.
Deler av strekningen er allerede utbygd eller
under utbygging til firefelts veg. Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved videre utbygging av E18 Oslo - Kristiansand til firefelts veg
til i størrelsesorden 20 mrd. kr. Dette inkluderer de prosjektene
som er foreslått i St.meld. nr 24 (2003-2004) Nasjonal
Transportplan 2006-2015.
Det ønskes et kostnadsanslag for en
firefelts motorveg på strekningen Oslo - Trondheim brukket
ned på ruter:
- E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo
- E6 Oslo - Trondheim
Som omtalt i svar på spørsmål
39, har Statens vegvesen utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet,
med blant annet grove kostnadsoverslag for utbygging til vegnormalstandard.
Forøvrig vises det til Samferdselsdepartementets brev av
15. mai 2003 til samferdselskomitéen i forbindelse med
Stortingets behandling av Dokument nr. 8:97 (2002-2003) om utbygging
av sammenhengende firefelts motorveg på E6 fra Oslo til
Trondheim.
E6 Riksgrensen/Svinesund - Oslo
Årsdøgntrafikken (ÅDT)
varierer fra om lag 14 000 kjøretøy ved Svinesund
til om lag 64 000 kjøretøy på Store Ringvei
i Oslo.
Strekningen er under utbygging til firefelts
veg. Kostnadsoverslaget for gjenstående utbygging er i
størrelsesorden 3 mrd. kr. Hele denne utbyggingen er i
St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 foreslått
gjennomført i løpet av første fireårsperiode.
E6 Oslo - Trondheim
ÅDT er om lag 80 000 kjøretøy
ved Alnabru i Oslo. Nordover reduseres ÅDT til om lag 10
000 kjøretøy ved Øyer i Oppland. Over
Dovre er ÅDT under 5 000 kjøretøy, mens
den øker igjen nordover mot Trondheim.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E6 Oslo - Trondheim til vegnormalstandard til i
størrelsesorden 15 mrd. kr. Dette innebærer utbygging
til firefelts veg på strekningene Oslo - Øyer
og Melhus - Trondheim og tofelts veg på strekningen Øyer
- Melhus.
Det er vanskelig å anslå kostnadene
ved å bygge firefelts veg på hele strekningen
Oslo - Trondheim. I brevet av 15. mai 2003 ble merkostnaden anslått
til i størrelsesorden 10 mrd. kr, basert på sammenligninger med
kostnader for andre vegstrekninger. For øvrig viser departementet
til nærmere omtale av merkostnadene ved økt standard
i svar på spørsmål 41.
Det ønskes et kostnadsanslag for en
motorveg klasse B for strekningen E6 Trondheim - Kirkenes, hvor
det tas hensyn til en firefeltsløsning på strekninger
hvor trafikken overstiger 10.000 ÅDT:
- E6 Trondheim - Fauske
- E6 Fauske - Nordkjosbotn
- E6 Nordkjosbotn - Kirkenes
Som omtalt i svar på spørsmål
39, har Statens vegvesen utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet,
med blant annet grove kostnadsoverslag for utbygging til vegnormalstandard.
Forøvrig viser departementet til Samferdselsdepartementets
brev av 27. august 2003 til samferdselskomiteen i forbindelse med Stortingets
behandling av Dokument nr. 8:130 (2002-2003) om utbygging av E6
mellom Trondheim og Kirkenes.
E6 Trondheim - Fauske
Årsdøgntrafikken (ÅDT)
på strekningen Trondheim - Stjørdal varierer mellom
10 000 og 15 000 kjøretøy. Videre til Steinkjer
er ÅDT i hovedsak under 10 000 kjøretøy.
Mellom Steinkjer (nord) og Fauske varierer ÅDT mellom 700
og 2 000 kjøretøy, med unntak for noen korte strekninger
ved Mosjøen, Mo og inn til Fauske med i overkant av 10
000 kjøretøy.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E6 Trondheim - Fauske til vegnormalstandard til
i størrelsesorden 15 mrd. kr. Dette innebærer
utbygging til firefelts veg på strekningen Trondheim - Steinkjer
og tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde videre til Fauske. I overslaget
er det tatt hensyn til høyere trafikk i tettstedene.
E6 Fauske - Nordkjosbotn
ÅDT på strekningen varierer
mellom 500 og 2 000 kjøretøy, med unntak av for
noen kortere strekninger med ÅDT over 5 000 kjøretøy.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E6 Fauske - Nordkjosbotn til vegnormalstandard
til i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer utbygging
til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde.
E6 Nordkjosbotn - Kirkenes
ÅDT på strekningen varierer
stort sett mellom 500 og 1 500 kjøretøy. Unntaket
er gjennom Alta, med ÅDT på om lag 12 000 kjøretøy.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E6 Nordkjosbotn - Kirkenes til vegnormalstandard
til i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer
utbygging til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde.
I de rutevise planene er det lagt til grunn
utbygging av E6 til tofelts veg med 7,5-8,5 m vegbredde på strekningen
Steinkjer - Kirkenes. Dette er i samsvar med normalene for utbyggingsstandard
på stamvegnettet. Motorveg klasse B innebærer
utbygging til en vesentlig høyere standard enn det vegnormalene
tilsier på strekninger med ÅDT under 5 000 kjøretøy.
Dette skyldes krav om 10 m vegbredde, ingen saktegående kjøretøy,
ingen gående og syklende langs vegen og ingen direkte avkjørsler.
I praksis vil dette medføre krav til fullstendig sekundærvegnett
langs hele strekningen. Dette innebærer vesentlig høyere
kostnader enn ved utbygging til vegnormalstandard og svært
lav nytte i forhold til kostnadene.
I forbindelse med anmodningsvedtak nr. 3 i trontaledebatten
2003 vurderte Vegdirektoratet kostnadene ved å bygge ut
stamvegnettet til firefelts motorveg på strekninger med ÅDT
større enn 10 000 kjøretøy og tofelts
motorveg på resten av stamvegnettet. I den forbindelse
ble kostnadene ved utbygging av strekninger med ÅDT under
5 000 kjøretøy anslått å øke
fra totalt 100 mrd. kr ved utbygging til vegnormalstandard til 300-400
mrd. kr ved utbygging til motorvegstandard. For strekningen Steinkjer
- Kirkenes tilsier dette en merkostnad på i størrelsesorden
60 mrd. kr.
Det ønskes et kostnadsanslag for en
kombinert firefelts motorveg og motorveg klasse B etter ÅDT
på E16 for strekningen Sandvika - Bergen.
Trafikken varierer sterkt på E16 mellom
Sandvika og Bergen. Årsdøgntrafikken (ÅDT)
ved Sandvika er om lag 32 000 kjøretøy, mens den
er om lag om lag 500 kjøretøy over Filefjell.
Mellom Hønefoss og Indre Arna er ÅDT under 5 000
kjøretøy med unntak av for kortere strekninger
ved Fagernes og Voss. Fra Indre Arna og inn mot Bergen øker ÅDT
til over 10 000 kjøretøy.
Statens vegvesen har anslått kostnadene
ved utbygging av E16 Sandvika- Bergen til vegnormalstandard til
i størrelsesorden 10 mrd. kr. Dette innebærer
utbygging til firefelts veg på strekningene Sandvika -
Hønefoss og Indre Arna - Bergen og tofelts veg med 8,5
m vegbredde på strekningen Hønefoss - Indre Arna.
Som det er gjort nærmere rede for i
svar på spørsmål 41, vil utbygging til
motorveg klasse B medføre vesentlig høyere kostnader
enn utbygging til vegnormalstandard. For strekningen Hønefoss
- Indre Arna tilsier dette en merkostnad på i størrelsesorden
15 mrd. kr.
Det ønskes utarbeidd en tabell lik
den som finnes i Innst. S. nr. 119 (2000-2001) side 100, hvor det
framgår:
Tabellen bes brukket ned på Statens
vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket, Luftfarts/Avinor
AS med oppstilling over statlige midler, lokale bidrag, brukerfinansiering
og annen finansiering, samt statlige kjøp av persontransporttjenester
på jernbane.
I vedlagte tabelloversikt er det gjort enkelte
justeringer i forhold til tabellen i Innst. S. nr. 119 (2000-2001),
dels for å få bedre samsvar med strukturen i St.meld.
nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015, og dels for å skille
regnskapstall og budsjett. Derfor er det lagt inn en kolonne med
regnskapstall for perioden 2002-2003 og en kolonne som inneholder
budsjettall for perioden 2002-2004.
Fra og med 2003 er den statlige infrastrukturen
for luftfart organisert gjennom opprettelsen av Avinor AS. I NTP
2006-2015 har man derfor ikke funnet det hensiktsmessig å ta
med framtidige inntekstprognoser for Avinor, verken fra de kommersielle
inntektene eller for inntekter fra luftfartsavgifter. I oversikten
er det derfor for Luftfartsverket/Avinor kun medregnet
kjøp av regionale lufthavntjenester.
Tabell: Fordeling av samlet økonomisk
ramme (mill. 2004-kroner). Årlig gjennomsnitt.
| Bevilget/ annen
finansiering 2000-2002 | Regnskap
2002-2003 | Bevilget/ annen
finansiering 2002-20042) | Forslag
2006-2009 | Forslag
2006-2015 |
Statens
vegvesen | | | | | |
Statlige midler | 11 610 | 11 976 | 12 000 | 12 250 | 12 250 |
Annen finansiering | 2 047 | 2 457 | 2 287 | 7111) | 1 1331) |
| | | | | |
Jernbaneverket | | | | | |
Statlige midler | 4 306 | 4 701 | 4 575 | 4 695 | 4 700 |
| | | | | |
Kystverket | | | | | |
Statlige midler | 526 | 585 | 6003) | 600 | 600 |
Brukerfinansiering | 472 | 482 | 500 | 505 | 505 |
Totalt | 998 | 1 067 | 1 100 | 1 105 | 1 105 |
| | | | | |
Luftfartsverket/Avinor | | | | | |
Tilskudd regionale lufthavner | 104 | 219 | 234 | 300 | 300 |
Statlige kjøp
av persontransport-tjenester på jernbane | 1 202 | 1 416 | 1 418 | 1 4005) | 1 4005) |
Statlige midler i alt | 17 748 | 18 897 | 18 825 | 19 245 | 19 250 |
Supplerende midler | 2 519 | 2 939 | 2 787 | 1 2164) | 1 6384) |
1) Beløpet
gjelder kun bompengefinansiering på stamvegnettet. På det øvrige
riksvegnettet vil beløpene ikke være avklart før
handlingsprogrammene foreligger.
2) Bevilgninger for
2002 og 2003, og saldert budsjett for 2004.
3) Ansvaret for statlig beredskap mot akutt
forurensning ble overført fra SFT til Kystverket 1. januar
2003.
4) Beløpet
inkluderer ikke bompengefinansiering på øvrige
riksveger, jf. fotnote 1.
5) Samferdselsdepartementet
legger i utgangspunktet opp til å videreføre statlige
kjøp av persontransporttjenester på jernbane på om
lag samme nivå som i dag. Den oppgitte øvre rammen
på 1,4 mrd. kr i gjennomsnitt pr. år i planperioden
er et avrundet beløp, og ikke et forslag om å senke
bevilgningsnivået gjennom å kutte tilbudet.
Det ønskes en oversikt over kostnadene
for det offentlige pr. passasjerkm for henholdsvis tog, ekspressbusser,
regionale fly samt hurtigbåter.
Under følger en oversikt over statens
tilskudd per passasjerkm til tog og regionale flyruter og fylkeskommunens
tilskudd per passasjerkm til hurtigbåter og bilruter. Ekspressbusser
mottar ikke offentlige tilskudd, verken statlige eller fylkeskommunale,
vi har derfor lagt ved tall for tilskudd per passasjerkm til bilruter.
Merk at sammenligning av tilskuddsnivå per
passasjerkm mellom transportmidler bør gjøres
med forsiktighet siden metodene for å beregne antall passasjerkm kan
være svært forskjellige.
Fly: Tilskudd per
passasjerkm for fly er beregnet på grunnlag av regnskapstall
for perioden 1. april 2002 til 31. mars 2003, for helikopterruten
Verøy-Bodø er det benyttet regnskapstall for perioden
1. august 2002 til 31. juli 2003. Videre er passasjerkm beregnet
ved hjelp av gjennomsnittlig faktisk kabinfaktor og kontraktsfestet
setekm.
Gjennomsnittlig tilskudd per passasjerkm er
beregnet til 2,10 kr.
Tog: Tilskudd per
passasjerkm for tog er beregnet på grunnlag av faktisk
kjøp for 2003 og sum passasjerkm i følge opplysninger
fra NSB på strekninger innenfor statlig kjøp.
Gjennomsnittlig tilskudd per passasjerkm er
beregnet til 0,88 kr.
Hurtigbåter: Tilskudd
per passasjerkm for hurtigbåter er hentet fra SSBs KOSTRA-database.
KOSTRA-databasen mangler opplysninger fra fire fylker for 2003,
Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag.
For de øvrige fylkene var gjennomsnittlig
tilskudd til hurtigbåter i 2003 4,6 kr per passasjerkm.
Det er store årlige variasjoner i tilskuddene
per passasjerkm. Vi har derfor også tatt med en figur som
viser tilskudd per passasjerkm for ulike år for henholdsvis Sør-Trøndelag,
Sogn og Fjordane, "Landsgj.snitt utenom Oslo" og øvrige
fylker (kalt "Egne gj.snitt"), jf figur 1.
Figur 1. Tilskudd til hurtigbåter per passasjerkm. 1999-2003
Bilruter: Tilskudd
per passasjerkm for bilruter (buss) er i likhet med hurtigbåter
hentet fra SSBs KOSTRA-database. Også for bilruter mangler
tall fra Oslo, Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag
for 2003. For de øvrige fylkene var tilskuddene i 2003
1,1 kr per passasjerkm, som er det samme som landsgjennomsnittet
utenom Oslo. Oslo har ikke tilskudd til bilruter, kun t-bane og
trikk (jf. spørsmål 30). Også for bilruter har
vi tatt med en figur som viser utviklingen i tilskudd per passasjerkm
fra 1999 til 2003, jf. figur 2.
Figur 2. Tilskudd til bilruter
per passasjerkm. 1999-2003
[Figur:]
Det ønskes en nærmere orientering
om hvorfor departementet har gått over til nye transportkorridorer.
Vil Statens vegvesen i fremtiden styre etter
de nye transportkorridorene eller vil de fortsatt bruke de eksisterende
rutene i fremtiden?
– I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal
transportplan 2002-2011 ble betegnelsen transportkorridorer etablert
for et overordnet, nasjonalt transportnett som inkluderer alle transportformene – sjø,
luft, bane og veg. Ved overgang fra sektorvise planer til en samlet
nasjonal transportplan ble det vurdert som ønskelig med tverrsektorielle
vurderinger av transportstrømmer, konkurranseflater mm
for det nasjonale transportsystemet, som grunnlag for de overordnede,
strategiske prioriteringene i Nasjonal transportplan. Fokus på transportkorridorer
er nødvendig for å kunne gjøre vurderinger
på tvers av transportsektorene, blant annet fordi konkurranseflater
og potensialet for samarbeid mellom transportmidlene varierer mellom
korridorene.
Det er i hovedsak de samme korridorene som er
brukt i NTP 2002-2011 og NTP 2006-2015. I den siste meldingen er
det lagt større vekt på utenlandsforbindelser,
som er omtalt i et eget delkapittel (8.2.2). Disse forbindelsene
er i den forrige meldingen omtalt som grener under de aktuelle korridorene.
Korridorene 1, 2 og 7 er identiske
i de to meldingene.
Korridor 3 er i begge
meldinger benevnt Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger.
Korridor 4 starter nå i Stavanger,
mens den sist startet i Kristiansand. Strekningen Kristiansand-Stavanger
var den gang således tatt med i både 3 og 4. Et
argument for det var å se kystvegen Vestlandet-Kristiansand
i sammenheng, mens inndelingen nå er mer ryddig ved at
overlapping unngås. Rv 9 er inkludert i korridor 4, men
kunne plasseres under 3. Plasseringen i korridor 4 begrunnes med at
vegen er en forbindelse til Vestlandet. Sist ble den ikke omtalt.
Korridor 5 er i realiteten
den samme, men Haugesund og Førde er nå framhevet
i benevnelse og overskrift.
Korridor 6 inneholder
i benevnelsen denne gang også arm til Måløy.
Rv 15 fra Otta var tidligere stamveg bare til Hjelle, som da også var
med i korridor 6, mens den nå er stamveg helt ut til Måløy.
For korridor 8 har vi
denne gang tatt med Lofoten i navnet (pluss utenlandsforbindelsene).
Disse var imidlertid omtalt også sist.
Forskjellene er således svært
små, og til dels av redaksjonell art. I noen grad henger
de sammen med endringer i omfanget av stamvegnett, og med hva som er
aktuelle tiltak i utviklingen av det overordnede transportnettet.
– På grunnlag av de strategiske
vurderingene er det i St.meld. nr. 24 (2003-2004) foreslått
statlige investeringsrammer til stamvegnettet innenfor de enkelte
korridorer, fordelt på ruter. Det vil være mest
hensiktsmessig å følge opp utviklingen av stamvegnettet
i Nasjonal transportplan på rutenivå i handlingsprogram
og budsjetter, og ikke på korridornivå. Dette
skyldes blant annet at det innenfor de fleste transportkorridorene
er flere stamvegruter som betjener ulike transportstrømmer.
Det er viktig å se utviklingen av den
enkelte stamvegrute i sammenheng. Statens vegvesen har
derfor satt i gang et mer langsiktig arbeid med å få utarbeidet helhetlige
rutevise planer for den enkelte stamvegrute, som grunnlag for neste
revisjon av Nasjonal transportplan. De rutevise planene vil være
et nyttig utgangspunkt for diskusjoner med kommuner og fylkeskommuner
om den langsiktige utviklingen av den konkrete stamvegen. I den
forbindelse vil også ruteinndelingen for stamvegnettet
bli tatt opp til vurdering, med tanke på bedre sammenheng
med korridorbegrepet.
De rutevise planene vil bygge på strategiene
for stamvegnettets utvikling som presenteres i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
og Stortingets behandling av disse. Samtidig vil planene danne grunnlag
for det videre arbeidet med nasjonale transportkorridorer og utviklingen
av et helhetlig nasjonalt transportnett. Dette vil være
et viktig utgangspunkt i forberedelsene til neste revisjon av Nasjonal
transportplan.
Det ønskes en oversikt over driftsunderskudd/overskudd
på de forskjellige stamflyplasser, og videre en oversikt
over avstander mellom de forskjellige flyplasser i Norge (stamrute-
og regionale flyplasser).
Driftsunderskudd/driftsoverskudd
på stamlufthavnene:Av
Avinors lufthavner er bare Oslo lufthavn, Gardermoen, organisert
som et eget selskap. Oslo Lufthavn AS hadde et driftsresultat på 408
mill. kr i 2002. Etter finansposter og skatt ga dette et årsresultat
med et underskudd på 150,5 millioner kroner.
For Avinors øvrige lufthavner foreligger
bare direkte henførbare inntekter og kostnader, eksklusive
andel felleskostnader. Felleskostnadene er betydelige fordi Avinor
hittil har vært organisert med store felles fagmiljøer
sentralt som har bidratt lokalt uten at felleskostnadene er regnskapsført
på den enkelte lufthavn. En oversikt over driftsresultatet
på den enkelte stamlufthavn der andelen felleskostnader
ikke er med, har derfor begrenset informasjonsverdi. Den pågående omorganiseringen
i Avinor vil føre til at flere av dagens felleskostnader
blir fordelt på den enkelte lufthavn, noe som blant annet
vil gi grunnlag for bedre økonomistyring av selskapet.
Driftsresultat eksklusive felleskostnader og
avskrivninger på Avinors stamlufthavner (eksklusive Oslo lufthavn,
Gardermoen) er gjengitt i følgende tabell. Tallene gjelder
for 2002 og er i mill. kr:
Kristiansand, Kjevik | 6 |
Stavanger, Sola | 179 |
Haugesund, Karmøy | -4 |
Bergen, Flesland | 240 |
Ålesund, Vigra | -2 |
Molde, Årø | -10 |
Kristiansund, Kvernberget | -7 |
Trondheim, Værnes | 96 |
Bodø | 13 |
Harstad-Narvik, Evenes | -19 |
Andøya | -26 |
Bardufoss | -25 |
Tromsø | 12 |
Alta | -20 |
Lakselv, Banak | -21 |
Kirkenes, Høybuktmoen | -19 |
Svalbard, Longyear | -9 |
Avstander mellom flyplasser:
Når det gjelder regionallufthavnene, vises det til Samferdselsdepartementet svar
på spørsmål 27. Vedlagte tabell viser
avstander mellom stamlufthavnene.
Vedlegg til spørsmål
46: Stamlufthavner. Avstander til alternative lufthavner (kilometer)
og eventuell reisetid med ferje (minutter). Kilde: Avinor og Vegdirektoratet.
Fra lufthavn | Til lufthavn | Avstand mellom lufthavnene(km) | Reisetid med ferje (minutter) |
| | | |
Kirkenes,Høybuktmoen | Lakselv, Banak* | 343 | - |
| Lakselv, Banak** | 387 | - |
| Vadsø (regional) | 166 | |
| | | |
Lakselv, Banak | Alta | 170 | - |
| | | |
Tromsø | Bardufoss | 140 | - |
| | | |
Bardufoss | Harstad-Narvik, Evenes | 128 | - |
| | | |
Andøya | Harstad-Narvik, Evenes | 123 | |
| Stokmarknes, Skagen (regional) | | |
| | | |
Harstad-Narvik, Evenes | Bodø | 379 | 25 |
| | | |
Trondheim, Værnes | Kristiansund, Kvernberget | 218 | 20 |
| | | |
Kristiansund, Kvernberget | Molde, Årø | 63 | - |
| | | |
Molde, Årø | Ålesund, Vigra | 89 | 35 |
| | | |
Bergen, Flesland | Haugesund, Karmøy*** | 158 | 50 |
| | | |
Haugesund, Karmøy | Stavanger, Sola | 108 | 25 |
| | | |
Stavanger, Sola | Kristiansand, Kjevik | 259 | - |
| | | |
Kristiansand,
Kjevik | Oslo, Gardermoen | 377 | - |
| | | |
*
Via rv 98 over Ifjordfjellet som periodevis kan være stengt
deler eller hele vinteren | |
**
Alternativ rute via E6 og Karasjok når Ifjordfjellet er
stengt deler eller hele vinteren | |
*** Via
E39 Mortavika-Arsvågen | | | |
Første strekpunkt:
Fra og med 2002 har Avinor ført statistikk over antall
kansellerte avganger og regularitet ved sine lufthavner. Med regularitet
menes antall avganger som faktisk blir gjennomført, i prosent
av antall planlagte avganger. Avganger kan kanselleres som følge
av værforhold, forhold på lufthavna lufthavneier
er ansvarlig for, forhold i flysikringstjenesten, samt forhold i
flyselskapene.
I 2003 lå regulariteten ved Honningsvåg
lufthavn, Valan, i området 92,2 - 96,3 prosent. Tallet
kan ikke fastslås nærmere som følge av
underrapportering i Avinors statistikk. Ved det laveste tallet regnes
alle ikke-rapporterte avganger som kansellert, ved det høyeste
tallet regnes disse som gjennomført. Det vises for øvrig
til departementets svar på spørsmål 59,
der det gjøres nærmere rede for Avinors statistikk
over regularitet.
Andre strekpunkt:
Spørsmålet har vært forelagt Luftfartstilsynet
og Avinor som har vurdert Honningsvåg lufthavn, Valan,
i forhold til forslagene i høringsutkast til revidert forskrift
om utforming av flyplasser fra mars 2003. Status for arbeidet med
forskriften er omtalt i meldingens kapittel 6.1.5.
Både Luftfartstilsynet og Avinor mener
at Honningsvåg lufthavn, Valan, kan tilpasses de foreslåtte
kravene i høringsutkastet fra 2003. Luftfartstilsynet legger
til grunn at lufthavna fortsatt kan trafikkeres med dagens Dash
8-103 hvis det innføres flere særskilte krav til operatørene
enn i dag. Dette betyr at Luftfartstilsynet mener at dagens transportstandard
i hovedsak kan opprettholdes under det foreslåtte regelverket.
Foreløpige interne beregninger i Luftfartstilsynet anslår
at dette vil kreve et investeringsbehov på i størrelsesorden
50-100 mill. kr knyttet til utbedring av sikkerhetsområdene
rundt rullebanen. I tillegg kommer foreløpig ukjente kostnader
ved eventuelle tiltak for å sikre hinderfrihet.
Luftfartstilsynet viser til at investeringsbehovet
kan reduseres gjennom kompenserende tiltak, som kortere banelengde
og skjerpede krav til hvilke værforhold det skal være
lov å fly under. Tiltakene tillater fortsatt bruk av Dash
8-103, men vil gå på bekostning av faktorer som
nyttelast/kapasitet, punktlighet og regularitet.
Avinor antar med store forbehold et investeringsbehov
på om lag 100 mill. kr for å oppfylle kravene
i høringsutkastet og fortsette trafikkeringen med Dash
8-103. I likhet med Luftfartstilsynets beregninger er disse kostnadene
knyttet til utbedringer av sikkerhetsområdene. Selskapet
legger til grunn at kostnadene vil bli høyere enn anslaget
på minimum 100 mill. kr hvis Dash 8-103 skal fly med samme
nyttelast som i dag. Også Avinors regnestykke er ekskludert
foreløpig ukjente kostnader som følge av eventuelle
tiltak for å sikre hinderfrihet.
Avinor legger til grunn at de foreslåtte
kravene trolig gir lavere transportstandard enn dagens som følge
av lavere værmessig tilgjengelighet. Avinor antar at investeringsbehovet
kan reduseres hvis lufthavna trafikkeres med en mindre flytype enn
dagens (10-20 seter, men avgangsvekt over 5 700 kg). Velges en enda mindre
flytype (maksimalt 9 passasjerer og avgangsvekt under 5 700 kg),
eventuelt helikopter, vil investeringsbehovet bli lite.
Avinor opplyser også at det er en del
kostnader knyttet til tiltak for å tilfredsstille eksisterende
myndighetskrav på Honningsvåg lufthavn, Valan.
I stortingsmeldingen er det vist til at det
kan være aktuelt å komme tilbake til Stortinget
med en ytterligere vurdering av den framtidige regionale lufthavnstrukturen
i løpet av 2005. Konsekvenser av eventuell revidert forskrift
om utforming av lufthavner vil stå sentralt i en slik eventuell
vurdering.
Kan departementet opplyse korleis stamvegmidlane er
fordelt på det einskilde fylke i planperioden?
Som det mellom anna går fram av St.meld.
nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 side 126, inngår
også midlar til mindre investeringstiltak (mindre utbetringar,
bygging av gang- og sykkelvegar, trafikktryggleikstiltak, miljø-
og servicetiltak, kollektivtrafikktiltak og rassikringstiltak),
planlegging og grunnerverv m.m. i rammene til dei ulike stamvegrutene.
Prioriteringa av desse tiltaka og andre mindre prosjekt på stamvegnettet
vil først bli nærare avklart i samband med utarbeidinga
av handlingsprogrammet for planperioden. Som omtalt på side
126 kan dette også føre til behov for å justere
fordelinga mellom stamvegrutene.
Følgjeleg ligg det ikkje føre
grunnlag for å fordele stamvegramma på fylke.
Samferdselsdepartementet må eventuelt komme tilbake til
dette i samband med St.prp. nr. 1 for 2006, der handlingsprogrammet
for perioden 2006-2009 er føresett nærare omtalt.
Jf. spørsmål 20
- Er heile ramma på 640 mill. kroner
på E6 Nordkjosbotn - Kirkenes for perioden 2006-2015 tenkt
nytta til E6 vest for Alta?
- I tilfelle ikkje, kor stor del er tenkt nytta
til denne strekningen, og kva skal resten av midlane nyttast til?
Som omtalt i Samferdselsdepartementet sitt svar
på spørsmål 48, omfattar rammene til
dei ulike stamvegrutene midlar til mindre investeringstiltak, planlegging
og grunnerverv m.m., i tillegg til dei større prosjekta
som er omtalte i St.meld. nr. 24. Dette gjeld også ramma
til E6 Nordkjosbotn - Kirkenes med tilknytingar, jf. både
omtalen i St.meld. nr. 24 og svaret på spørsmål
20.
Departementet legg til grunn at E6 vest for
Alta får hovudprioritet. Kor mykje av ramma til denne ruta
som vil bli prioritert til dette prosjektet eller andre mindre prosjekt
og tiltak på ruta, vil først bli nærare
avklart gjennom arbeidet med handlingsprogrammet for planperioden.
- Er auka akseltrykk av Meråkerbanen
opp til 22,5 tonn lagt inn i departementets ramme for NTP-perioden,
i tilfelle kva tid?
- Kva er kostnadsanslaget for dette?
Jernbaneverket har jevnleg kontakt med aktørar
som vurderer å drive jernbanetransport i den nordiske jernbanemarknaden.
I denne samanheng vurderer Jernbaneverket tiltak som kan leggje
til rette for å få meir gods på bane
i den midtnordiske korridoren mellom aust og vest. Ei auking av
tillaten aksellast til 22,5 tonn på Meråkerbanen,
slik at tunge godstog kan køyre like snøgt (80
km/t) på norsk som på svensk side av
riksgrensa, er i denne samanheng eit viktig tiltak.
Tiltaket er ikkje definert som eit eige prosjekt
i St.meld. nr. 24 (2003-2004), men vil bli vurdert i samband med
Jernbaneverket sitt handlingsprogram for 2006-2009. Forslag til
program, basert på Stortinget si handsaming av Nasjonal
transportplan, vil bli sendt på offentleg høyring
omkring årsskiftet 2004/2005.
Tiltaket er førebels kostnadsrekna
til om lag 40 mill. kr, og vil dels kunne bli finansiert med løyvingar
til vedlikehald (fornying) og dels med løyvingar til investeringar
i køyrevegen innafor dei såkalla programområda (prosjektpakke
"Gods"). Ei meir konkret tidfesting av tiltaksgjennomføringa
vil bli gjort i Jernbaneverket sitt endelege handlingsprogram for
2006-2009, som etter planen skal leggjast fram våren 2005.
- Hva blir kjøreavstanden fra flyplassene
i Leknes og Svolvær til Evenes (Harstad-Narvik lufthavn)
når Lofast er ferdig bygd?
- Hva vil hastighetsbegrensingen på denne
vegen bli når den er ferdigstilt?
Når Lofast åpnes for trafikk
vil kjøreavstandene fra flyplassene i Leknes og Svolvær
til Harstad/Narvik lufthavn bli henholdsvis 231 km og 159
km. Fra sentrum av Leknes og Svolvær vil tilsvarende avstander bli
henholdsvis 234 km og 165 km.
Lofast mellom Raftsundet og Gullesfjordbotn
vil bli skiltet med fartsgrense 80 km/t. For strekningen
mellom flyplassene på Leknes og Svolvær vil fartsgrensene
fordele seg med 3 km, 25 km, 2 km og 42 km på henholdsvis
50 km/t, 60 km/t, 70 km/t og 80 km/t. For
strekningen fra flyplassen på Svolvær til Harstad/Narvik
lufthavn vil fartsgrensene fordele seg med 3 km, 15 km, 3 km, 124
km og 14 km på henholdsvis 50 km/t, 60 km/t,
70 km/t, 80 km/t og 90 km/t.
- Hvilke avgifter er i dag lagt på forskjellige
kollektivtransportmidler?
(Elavgift, dieselavgift, merverdiavgift m.v).
Spørsmålet ønskes
besvart på hvert enkelt transportmiddel (buss/ekspressbuss,
tog, ferjer, hurtigbåt, fly mv.)
Kollektivtrafikken betaler i første
rekke avgifter knyttet til bruk av drivstoff og disse fordeler seg
slik (satser for persontransport):
| Buss (inkl.
ekspressbuss) | Bane | Sjøtransport | Luftfart |
Drivstoffavgifter
kr/liter | 2,88 (Lavsvovel autodiesel) | 0,405 (mineralolje) | 0 | 0 |
CO2-avgift kr/liter | 0,51 (mineralolje) | 0,51 (mineralolje) | 0,51 (mineralolje) | 0,30 (mineralolje/
flyparafin) 0,27 (bensin) |
Svovelavgift/ svoveltillegg drivstoffavgift
pr. liter | 35 øre ekstra
autodieselavgift over 0,005 pst. vektandel svovel | 7 øre pr. 0,25
pst. vektandel svovel
over 0,05 pst. | 7 øre pr. 0,25
pst. vektandel svovel
over 0,05 pst. | 2,9 øre pr. 0,25
pst. vektandel svovel over 0,05 pst. |
Merknad: Jernbanen betaler
grunnavgift på fyringsolje, bortsett fra museumsjernbaner,
som er fritatt. Skip i utenriksfart og gods- og passasjertransport
i innenriks sjøfart er imidlertid fritatt/får
refusjon for denne avgiften. Skip og fly i utenriksfart er fritatt/får refusjon
for CO2-avgift og svovelavgift.
Det er i tillegg smøreoljeavgift på 1,59
kroner pr. liter for alle motor- og gearoljer. Avgiften refunderes
når oljen leveres til godkjent behandling.
Vi viser videre til omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak under kapittel 4.7 om ESA og elavgiften.
Fra 1. januar 2004 ble elavgiften endret slik at kun strøm
til husholdninger ble ilagt avgift. Dette har medført fritak
for elavgift for blant annet tog, trikk, T-bane. Regjeringen vil
komme tilbake med et nytt opplegg i Revidert nasjonalbudsjett med
sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.
Omsetning av brukte motorvogner (inkl. busser)
er ikke pålagt merverdiavgift. Det betales imidlertid en omregistreringsavgift
av alle kjøretøy som tidligere har vært
registrert i Norge.
Etter at persontransporttjenester er inkludert
i merverdiavgiftssystemet fra 1. mars 2004 får kollektivselskapene
fradrag for all inngående merverdiavgift. Det vil si at
de får tilbake merverdiavgiften på kjøp
av transportmidler, drivstoff, verkstedtjenester osv og at merverdiavgiftsbelastingen
for selskapene blir 0. Billettinntektene ilegges 6 pst. merverdiavgift.
Flyselskapene betaler i tillegg avgifter til
Avinor, og skiptrafikken til Kystverket og havnene. Dette er imidlertid
betaling for konkrete tjenester (gebyrer), og ikke avgifter for å skaffe
staten inntekter eller korrigere for eksterne virkninger.
Det ønskes en oppstilling over statens
inntekter fra bilbruk (bensin- og dieselavgifter) beregnet fylkesvis.
Det finnes ikke offisiell statistikk over bilavgifter fordelt
på fylker, og det vil også være svært
vanskelig å lage en nøyaktig statistikk. Blant
annet vil bruken av kjøretøyet, fylling av drivstoff
osv. fordele seg over flere fylker. Ved å anta at drivstofforbruket
fordeler seg mellom fylkene på samme måte som
bilbestanden, og at sammensetningen av bilparken er relativt lik,
er det mulig å lage et grovt estimat av hva bileiere i
ulike fylker betaler i drivstoffavgifter.
Opplysningsrådet for vegtrafikken utarbeider årlig statistikk
over kjøretøybestanden fordelt på fylker,
og fordelingen av bilparken i tabellen nedenfor er pr. 31/12
2002. For bilavgiftene er det brukt det budsjetterte provenyet i
saldert budsjett for 2004. "Drivstoffavgifter"
er summen av bensinavgift, autodieselavgift og CO2-avgift
på bensin og autodiesel. Det er også tatt med
en tilsvarende fordeling over "Alle bilavgifter", som i tillegg til drivstoffavgiftene
inkluderer engangsavgift, årsavgift, vektårsavgift,
omregistreringsavgift og vrakpant.
| Andel bilpark
(pst.) | Drivstoffavgifter
(mill. kroner) | Alle bilavgifter
(mill. kroner) |
Østfold | 5,8 | 940 | 2212 |
Akershus | 12,1 | 1956 | 4603 |
Oslo | 10,2 | 1641 | 3860 |
Hedmark | 4,7 | 760 | 1788 |
Oppland | 4,6 | 736 | 1731 |
Buskerud | 6,0 | 961 | 2261 |
Vestfold | 5,0 | 802 | 1887 |
Telemark | 3,8 | 609 | 1432 |
Aust-Agder | 2,3 | 369 | 869 |
Vest-Agder | 3,2 | 514 | 1209 |
Rogaland | 8,0 | 1290 | 3036 |
Hordaland | 9,1 | 1477 | 3474 |
Sogn og Fjordane | 2,3 | 369 | 868 |
Møre og Romsdal | 5,2 | 844 | 1985 |
Sør-Trøndelag | 5,6 | 902 | 2121 |
Nord-Trøndelag | 2,9 | 460 | 1083 |
Nordland | 4,8 | 782 | 1841 |
Troms | 3,1 | 504 | 1185 |
Finnmark | 1,4 | 233 | 548 |
Sum | 100 | 16 148 | 37 993 |
Det kan imidlertid være store variasjoner
mellom fylkene mht. type kjøretøy og hvor mye
kjøretøyet brukes, og tallene må derfor
kun benyttes som en grov indikasjon.
Det ønskes en orientering om hvem som
er de viktigste brukerne av flyplassene Florø, Førde,
Sandane, Sogndal, Ørsta/Volda; gjerne brukket
ned på næringslivet, turisme, syketransporter,
offentlig ansatte, privatreiser mv.
I tabellen under er reisene over de fem lufthavnene fordelt
etter om de foregår i privat regi eller i forbindelse med
arbeid (tjenestereiser og reiser til og fra arbeid). De arbeidsbetingede
reisene er videre fordelt etter den reisendes næringstilknytning,
mens privatreisene er fordelt etter ulike reisehensikter. Tallene omfatter
reiser foretatt av bosatte både i og utenfor områdene
rundt flyplassene. Alle tall er i prosent og gjelder for 2003. Kilde
for tabellen er Avinors reisevaneundersøkelse for 2003.
Av tabellen følger det at de arbeidsbetingede
reisene står for rundt 2/3 av trafikken ved alle
lufthavnene, unntatt Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, der
trafikken er likt fordelt mellom arbeidsbetingede og private reiser. Arbeidsbetingede
reiser foretatt av ansatte i næringslivet, står
for 61 prosent av alle av reiser på Florø lufthavn,
28 prosent på Ørsta-Volda lufthavn, Hovden, og
rundt 40 prosent på de øvrige.
Privatreiser med ferie, inkludert helgeturer,
som reisehensikt, står gjennomgående for ca. 10
prosent av alle reiser på de fem lufthavnene. Dette kan
tolkes som turistreiser inn og ut av områdene rundt flyplassene. Medisinske
reiser står generelt for mindre enn 5 prosent av det totale
trafikkgrunnlaget på alle lufthavnene.
| Sogndal, Haukåsen | Florø | Førde,
Bringeland | Sandane, Anda | Ørsta-Volda, Hovden |
| | | | | |
Olje- og gassutvinning | 4 | 38 | 4 | 6 | 6 |
Industri | 8 | 9 | 10 | 7 | 3 |
Øvrig næringsliv | 25 | 15 | 29 | 26 | 18 |
Offentlig sektor | 23 | 5 | 16 | 15 | 15 |
Ukjent | 6 | 4 | 9 | 7 | 7 |
Sum tjenestereiser | 66 | 71 | 68 | 61 | 49 |
| | | | | |
Besøke slekt/venner | 15 | 16 | 15 | 20 | 26 |
Ferie-/helgetur
og lignende | 11 | 9 | 10 | 11 | 12 |
Reise til/fra
studiested | 3 | 1 | 3 | 3 | 5 |
Annen privat reise inkludert
medisinsk | 5 | 5 | 5 | 5 | 8 |
Sum privatreiser | 34 | 31 | 33 | 39 | 51 |
| | | | | |
Alle
reiser, samlet | 100 | 100 | 100 | 100 | 100 |
I tillegg til medisinske reiser med rutefly,
benyttes alle de fem lufthavnene også til syketransport
med rutefly. Samlet var det 562 landinger og avganger med ambulansefly
på disse lufthavnene i 2003. Fordelingen på den
enkelte lufthavn framgår av følgende tabell:
Lufthavn | Antall flybevegelser |
Sogndal, Haukåsen | 18 |
Førde, Bringeland | 163 |
Florø | 61 |
Sandane, Anda | 72 |
Ørsta-Volda,
Hovden | 248 |
Samlet | 562 |
Det ønskes en oversikt over trafikkutviklingen
de siste 3 årene på alle regionale- og stamflyplasser.
(Antall reelle passasjerer inkludert charter
(uten transitt)).
Vedlagte tabeller viser antall passasjerer kommet
og reist, eksklusive passasjerer med overgang (transitt og transfer),
på norske lufthavner for årene 2001-2003. I tillegg
er det oppgitt prosentvis endring i passasjertallene i samme periode.
Passasjertallene omfatter både innenlandspassasjerer og
passasjerer til og fra utlandet. Det gjøres i denne sammenheng
oppmerksom på at innenlandspassasjerer blir telt to ganger
i statistikken (både ved avreise og ankomst), mens passasjerer
til og fra utlandet bare blir telt en gang (ved avreise eller ankomst).
Opplysningene er fordelt på Avinors lufthavner (regionale-
og stamlufthavner) og ikke-statlige lufthaver, samt om reisene foregår
med rute- eller charterfly.
Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom
på at tallet for antall passasjerer på de regionale
lufthavnene i tabell 4.1 i stortingsmeldingen bare inkluderer passasjerer
på rutefly. Inkluderes charter, får en noe høyere tall
for Fagernes lufthavn, Leirin, som er den eneste av regionallufthavnene
med chartertrafikk av betydning.
Vedlegg 1 til spørsmål 55:
Rute- og charterflyging på norske lufthavner. Antall
passasjerer kommet og reist innenlands og til og fra utlandet. Eksklusive
overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003. Kilde: Avinor.
| 2001 | 2002 | 2003 | Endring 2001-2003 (prosent) |
| | | | |
Oslo, Gardermoen | 10 966 408 | 10 574 447 | 10 928 960 | -0,3 |
Kristiansand, Kjevik | 812 165 | 727 771 | 685 520 | -15,6 |
Stavanger, Sola | 2 491 399 | 2 428 272 | 2 433 962 | -2,3 |
Haugesund, Karmøy | 350 887 | 344 578 | 375 693 | 7,1 |
Bergen, Flesland | 3 216 380 | 3 149 908 | 3 206 975 | -0,3 |
Ålesund, Vigra | 657 797 | 598 175 | 585 194 | -11,0 |
Molde, Årø | 281 874 | 272 609 | 294 765 | 4,6 |
Kristiansund, Kvernberget | 225 186 | 205 257 | 196 423 | -12,8 |
Trondheim, Værnes | 2 316 217 | 2 207 380 | 2 263 025 | -2,3 |
Bodø | 836 418 | 768 448 | 803 686 | -3,9 |
Harstad-Narvik, Evenes | 415 186 | 373 411 | 384 526 | -7,4 |
Andøya | 37 542 | 35 797 | 37 168 | -1,0 |
Bardufoss | 183 551 | 160 374 | 150 631 | -17,9 |
Tromsø | 962 664 | 921 287 | 1 031 484 | 7,1 |
Alta | 221 437 | 224 423 | 243 138 | 9,8 |
Lakselv, Banak | 61 937 | 54 958 | 44 537 | -28,1 |
Kirkenes, Høybuktmoen | 155 533 | 156 299 | 160 439 | 3,2 |
Svalbard, Longyear | 87 770 | 86 261 | 86 232 | -1,8 |
Stamlufthavner | 24 280
351 | 23 289
655 | 23 912
358 | -1,5 |
| | | | |
Fagernes, Leirin | 4 589 | 5 999 | 10 493 | 128,7 |
Sogndal, Haukåsen | 30 790 | 29 241 | 30 928 | 0,4 |
Førde, Bringeland | 53 821 | 55 365 | 58 549 | 8,8 |
Florø | 87 188 | 91 503 | 96 841 | 11,1 |
Sandane, Anda | 23 949 | 25 313 | 26 358 | 10,1 |
Ørsta-Volda, Hovden | 27 452 | 33 120 | 37 297 | 35,9 |
Røros | 10 431 | 8 310 | 9 005 | -13,7 |
Rørvik, Ryum | 16 344 | 16 775 | 17 690 | 8,2 |
Namsos | 19 623 | 17 591 | 18 629 | -5,1 |
Brønnøysund,
Brønnøy | 49 155 | 52 837 | 54 454 | 10,8 |
Mosjøen, Kjærstad | 48 933 | 50 756 | 50 051 | 2,3 |
Sandnessjøen,
Stokka | 49 184 | 48 385 | 49 161 | 0,0 |
Mo i Rana, Røssvoll | 72 901 | 74 176 | 73 454 | 0,8 |
Røst | 9 459 | 9 421 | 8 048 | -14,9 |
Værøy | 7 870 | 7 725 | 7 371 | -6,3 |
Leknes | 76 364 | 75 259 | 73 307 | -4,0 |
Svolvær, Helle | 63 870 | 62 573 | 59 866 | -6,3 |
Stokmarknes, Skagen | 82 001 | 80 099 | 80 217 | -2,2 |
Narvik, Framnes | 33 037 | 32 142 | 21 067 | -36,2 |
Hasvik | 5 774 | 5 360 | 4 624 | -19,9 |
Sørkjosen | 13 442 | 11 508 | 10 095 | -24,9 |
Hammerfest | 65 959 | 71 528 | 86 471 | 31,1 |
Honningsvåg, Valan | 12 720 | 14 534 | 12 643 | -0,6 |
Mehamn | 13 053 | 12 689 | 12 020 | -7,9 |
Berlevåg | 6 000 | 5 652 | 5 273 | -12,1 |
Båtsfjord | 14 586 | 11 804 | 10 966 | -24,8 |
Vardø, Svartnes | 12 571 | 10 988 | 11 363 | -9,6 |
Vadsø | 67 140 | 62 132 | 59 476 | -11,4 |
Regionale
lufthavner | 978 206 | 982 785 | 995 717 | 1,8 |
| | | | |
Avinors
lufthavner | 25 258
557 | 24 272
440 | 24 908
075 | -1,4 |
| | | | |
Geilo, Dagali | 4 192 | 8 858 | 6 486 | 54,7 |
Sandefjord, Torp | 743 181 | 1 003 450 | 1 076 897 | 44,9 |
Skien, Geiteryggen | 14 153 | 6 711 | 4 116 | -70,9 |
Notodden | 1 606 | 2 235 | 1 937 | 20,6 |
Farsund, Lista | 691 | 280 | 20 | -97,1 |
Stord, Sørstokken | 19 989 | 27 294 | 29 546 | 47,8 |
Ikke-statlige
lufthavner | 783 812 | 1 048
828 | 1 119
002 | 42,8 |
| | | | |
Alle
lufthavner | 26
042 369 | 25
321 268 | 26
027 077 | -0,1 |
| | | | |
Vedlegg
2 til spørsmål 55: | | | | |
Ruteflyging
på norske lufthavner. Antall passasjerer kommet og reist
innenlands og til og fra utlandet. Eksklusive
overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003. Kilde: Avinor. |
Oslo, Gardermoen | 9 528 218 | 9 278 785 | 9 813 306 | 3,0 |
Kristiansand, Kjevik | 783 438 | 703 806 | 658 418 | -16,0 |
Stavanger, Sola | 2 311 530 | 2 264 220 | 2 286 955 | -1,1 |
Haugesund, Karmøy | 349 279 | 342 248 | 373 157 | 6,8 |
Bergen, Flesland | 3 027 774 | 2 934 813 | 3 000 773 | -0,9 |
Ålesund, Vigra | 632 302 | 569 306 | 561 705 | -11,2 |
Molde, Årø | 281 401 | 272 500 | 291 509 | 3,6 |
Kristiansund, Kvernberget | 216 349 | 204 593 | 194 502 | -10,1 |
Trondheim, Værnes | 2 130 199 | 2 041 679 | 2 129 369 | -0,0 |
Bodø | 818 522 | 755 802 | 787 265 | -3,8 |
Harstad-Narvik, Evenes | 411 463 | 367 938 | 374 717 | -8,9 |
Andøya | 37 519 | 35 701 | 37 098 | -1,1 |
Bardufoss | 182 356 | 160 374 | 150 631 | -17,4 |
Tromsø | 947 917 | 901 325 | 1 013 401 | 6,9 |
Alta | 221 365 | 223 494 | 242 710 | 9,6 |
Lakselv, Banak | 54 394 | 49 213 | 39 866 | -26,7 |
Kirkenes, Høybuktmoen | 154 817 | 155 549 | 159 732 | 3,2 |
Svalbard, Longyear | 84 235 | 83 661 | 83 954 | -0,3 |
Stamlufthavner | 22 173
078 | 21 345
007 | 22 199
068 | 0,1 |
| | | | |
Fagernes, Leirin | 1 953 | 4 624 | 5 981 | 206,2 |
Sogndal, Haukåsen | 30 790 | 29 241 | 30 877 | 0,3 |
Førde, Bringeland | 53 782 | 55 365 | 58 549 | 8,9 |
Florø | 87 188 | 91 503 | 96 841 | 11,1 |
Sandane, Anda | 23 949 | 25 313 | 26 358 | 10,1 |
Ørsta-Volda, Hovden | 27 452 | 33 120 | 37 297 | 35,9 |
Røros | 8 977 | 7 789 | 8 548 | -4,8 |
Rørvik, Ryum | 16 344 | 16 775 | 17 690 | 8,2 |
Namsos | 19 623 | 17 591 | 18 629 | -5,1 |
Brønnøysund,
Brønnøy | 49 155 | 52 837 | 54 294 | 10,5 |
Mosjøen, Kjærstad | 48 933 | 50 756 | 50 051 | 2,3 |
Sandnessjøen,
Stokka | 49 184 | 48 385 | 49 161 | -0,0 |
Mo i Rana, Røssvoll | 72 901 | 74 176 | 73 454 | 0,8 |
Røst | 9 356 | 9 421 | 8 048 | -14,0 |
Værøy | 7 870 | 7 725 | 7 371 | -6,3 |
Leknes | 76 364 | 75 259 | 73 307 | -4,0 |
Svolvær, Helle | 63 870 | 62 573 | 59 796 | -6,4 |
Stokmarknes, Skagen | 82 001 | 80 099 | 80 217 | -2,2 |
Narvik, Framnes | 33 009 | 32 142 | 21 067 | -36,2 |
Hasvik | 5 774 | 5 360 | 4 624 | -19,9 |
Sørkjosen | 13 442 | 11 508 | 10 095 | -24,9 |
Hammerfest | 65 959 | 71 528 | 86 471 | 31,1 |
Honningsvåg, Valan | 12 720 | 14 534 | 12 643 | -0,6 |
Mehamn | 13 051 | 12 689 | 12 020 | -7,9 |
Berlevåg | 5 940 | 5 652 | 5 273 | -11,2 |
Båtsfjord | 14 586 | 11 804 | 10 966 | -24,8 |
Vardø, Svartnes | 12 563 | 10 968 | 11 346 | -9,7 |
Vadsø | 67 140 | 62 132 | 59 475 | -11,4 |
Regionale
lufthavner | 973 876 | 980 869 | 990 449 | 1,7 |
| | | | |
Avinors
lufthavner | 23 146
954 | 22 325
876 | 23 189
517 | 0,2 |
| | | | |
Geilo, Dagali | 891 | 1 431 | 755 | -15,3 |
Sandefjord, Torp | 654 504 | 917 095 | 1 005 377 | 53,6 |
Skien, Geiteryggen | 12 723 | 6 503 | 3 971 | -68,8 |
Notodden | 1 567 | 2 209 | 1 665 | 6,3 |
Farsund, Lista | 605 | 37 | 0 | -100,0 |
Stord, Sørstokken | 18 053 | 25 487 | 29 258 | 62,1 |
Ikke-statlige
lufthavner | 688 343 | 952 762 | 1 041
026 | 51,2 |
| | | | |
Alle
lufthavner | 23
835 297 | 23
278 638 | 24
230 543 | 1,7 |
Vedlegg
3 til spørsmål 55: | | | | |
Charterflyging
på norske lufthavner. Antall passasjerer kommet og reist
innenlands og til og fra utlandet.
Eksklusive overgangspassasjerer (transit og transfer). 2001-2003.
Kilde: Avinor. |
Oslo, Gardermoen | 1 438 190 | 1 295 662 | 1 115 654 | -22,4 |
Kristiansand, Kjevik | 28 727 | 23 965 | 27 102 | -5,7 |
Stavanger, Sola | 179 869 | 164 052 | 147 007 | -18,3 |
Haugesund, Karmøy | 1 608 | 2 330 | 2 536 | 57,7 |
Bergen, Flesland | 188 606 | 215 095 | 206 202 | 9,3 |
Ålesund, Vigra | 25 495 | 28 869 | 23 489 | -7,9 |
Molde, Årø | 473 | 109 | 3 256 | 588,4 |
Kristiansund, Kvernberget | 8 837 | 664 | 1 921 | -78,3 |
Trondheim, Værnes | 186 018 | 165 701 | 133 656 | -28,1 |
Bodø | 17 896 | 12 646 | 16 421 | -8,2 |
Harstad-Narvik, Evenes | 3 723 | 5 473 | 9 809 | 163,5 |
Andøya | 23 | 96 | 70 | 204,3 |
Bardufoss | 1 195 | 0 | 0 | -100,0 |
Tromsø | 14 747 | 19 962 | 18 083 | 22,6 |
Alta | 72 | 929 | 428 | 494,4 |
Lakselv, Banak | 7 543 | 5 745 | 4 671 | -38,1 |
Kirkenes, Høybuktmoen | 716 | 750 | 707 | -1,3 |
Svalbard, Longyear | 3 535 | 2 600 | 2 278 | -35,6 |
Stamlufthavner | 2 107
273 | 1 944
648 | 1 713
290 | -18,7 |
| | | | |
Fagernes, Leirin | 2 636 | 1 375 | 4 512 | 71,2 |
Sogndal, Haukåsen | 0 | 0 | 51 | 0,0 |
Førde, Bringeland | 39 | 0 | 0 | -100,0 |
Florø | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Sandane, Anda | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Ørsta-Volda, Hovden | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Røros | 1 454 | 521 | 457 | -68,6 |
Rørvik, Ryum | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Namsos | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Brønnøysund,
Brønnøy | 0 | 0 | 160 | 0,0 |
Mosjøen, Kjærstad | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Sandnessjøen,
Stokka | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Mo i Rana, Røssvoll | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Røst | 103 | 0 | 0 | -100,0 |
Værøy | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Leknes | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Svolvær, Helle | 0 | 0 | 70 | 0,0 |
Stokmarknes, Skagen | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Narvik, Framnes | 28 | 0 | 0 | -100,0 |
Hasvik | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Sørkjosen | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Hammerfest | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Honningsvåg, Valan | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Mehamn | 2 | 0 | 0 | -100,0 |
Berlevåg | 60 | 0 | 0 | -100,0 |
Båtsfjord | 0 | 0 | 0 | 0,0 |
Vardø, Svartnes | 8 | 20 | 17 | 112,5 |
Vadsø | 0 | 0 | 1 | 0,0 |
Regionale
lufthavner | 4 330 | 1 916 | 5 268 | 21,7 |
| | | | |
Avinors
lufthavner | 2 111
603 | 1 946
564 | 1 718
558 | -18,6 |
Geilo, Dagali | 3 301 | 7 427 | 5 731 | 73,6 |
Sandefjord, Torp | 88 677 | 86 355 | 71 520 | -19,3 |
Skien, Geiteryggen | 1 430 | 208 | 145 | -89,9 |
Notodden | 39 | 26 | 272 | 597,4 |
Farsund, Lista | 86 | 243 | 20 | -76,7 |
Stord, Sørstokken | 1 936 | 1 807 | 288 | -85,1 |
Ikke-statlige
lufthavner | 95 469 | 96 066 | 77 976 | -18,3 |
| | | | |
Alle
lufthavner | 2 207
072 | 2 042
630 | 1 796
534 | -18,6 |
Kunne det antydes en fordeling av fylkesfordelt
riksvegramme på fylkene dersom trafikkmengde på det øvrige
riksvegnett ble lagt til grunn for fordelingen?
I tabellen nedenfor vises fordelingen av den
foreslåtte investeringsrammen til øvrig riksvegnett
for perioden 2006-2015 dersom denne skulle fordeles etter trafikkarbeid
på øvrig riksvegnett, sammenholdt med fordelingen
i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.
Trafikkarbeidet i det enkelte fylke er regnet som gjennomsnittlig
antall kjøretøy i begge retninger (ÅDT)
multiplisert med km øvrig riksvegnett. Det er ikke tatt
hensyn til sykkeltrafikkarbeid eller kollektivtransport på bane.
En fordeling bare etter trafikkarbeid har forholdsvis liten interesse,
da det må tas utgangspunkt i eksisterende vegstandard.
Fylke | Fordeling
etter trafikkarbeid | | Fordelingen i St.meld. nr. 24 |
| Mill. kr | Pst. | | Mill. kr | Pst. |
Østfold | 1 441 | 9,4 | | 810 | 5,3 |
Akershus | 1 318 | 8,6 | | 1 250 | 8,1 |
Oslo | 551 | 3,6 | | 1 320 | 8,6 |
Hedmark | 852 | 5,5 | | 490 | 3,2 |
Oppland | 659 | 4,3 | | 440 | 2,9 |
Buskerud | 975 | 6,3 | | 900 | 5,8 |
Vestfold | 1 013 | 6,6 | | 640 | 4,2 |
Telemark | 648 | 4,2 | | 710 | 4,6 |
Aust-Agder | 474 | 3,1 | | 480 | 3,1 |
Vest-Agder | 484 | 3,1 | | 580 | 3,8 |
Rogaland | 1 430 | 9,3 | | 1 190 | 7,7 |
Hordaland | 1 730 | 11,2 | | 1 880 | 12,2 |
Sogn og Fjordane | 387 | 2,5 | | 960 | 6,2 |
Møre og Romsdal | 791 | 5,1 | | 1 060 | 6,9 |
Sør-Trøndelag | 590 | 3,8 | | 620 | 4,0 |
Nord-Trøndelag | 577 | 3,7 | | 450 | 2,9 |
Nordland | 693 | 4,5 | | 700 | 4,5 |
Troms | 588 | 3,8 | | 620 | 4,0 |
Finnmark | 198 | 1,3 | | 300 | 1,9 |
Ramme | 15 400 | 100,0 | | 15 400 | 100,0 |
Om det ble lagt til grunn at hver stamruteflyplass skulle
være selvfinansierende, hvor mye måtte da lufthavnsavgiftene øke
på de forskjellige flyplasser for å få dem
til å gå i balanse?
Avinor opplyser at et svar på dette
spørsmålet vil kreve relativt omfattende utredninger,
blant annet som følge av kompleksiteten i takstregulativet
og virkninger på etterspørselen. Pr. i dag mangler
dessuten Avinor det tallmessige grunnlaget for å utføre
denne type beregninger, jf. også Samferdselsdepartementets svar
på spørsmål 46, der det er vist til at
Avinor som følge av betydelige ufordelte felleskostnader
foreløpig ikke har totaloversikt over samtlige inntekter
og kostnader fordelt på den enkelte lufthavn. Omorganiseringen
i Avinor vil gi bedre grunnlag for å svare på denne type
spørsmål i framtida.
Det bes om en orientering om eventuell kryssubsidiering
vedrørende avgifter til sikkerhetskontrollen mellom stamflyplasser
og de regionale flyplassene (jf. ilegging kr 42 per passasjer jevnt);
og om en slik kryssubsidiering er i henhold til lovverket i EU/EØS.
Avinor vil i løpet av 2004 gjennomføre
tiltak for å tilfredsstille kravene i EUs regelverk mot
terror og sabotasje. Gjennom EØS-avtalen er dette regelverket
også gjort gjeldende i Norge fra 5. mai 2004. En stamlufthavn
og 24 av Avinors 28 regionallufthavner har fått utsettelse
til 1. januar 2005. Avinor forventer at tiltakene vil påføre
selskapet drifts- og kapitalkostnader på om lag 420 mill.
kr i 2004. Dette fordeler seg med 385 mill. kr på stamlufthavnene
og ca 35 mill. kr på regionallufthavnene. Kostnadene på de
lufthavnene der regelverket ikke innføres i 2004 (hovedsakelig regionallufthavner),
er knyttet til opplæring av personell og avskrivninger.
I forbindelse med innføringen av regelverket
mot terror og sabotasje, har EU-kommisjonen varslet at den vil komme
tilbake med retningslinjer til hvordan tiltakene skal finansieres.
I påvente av dette har Regjeringen lagt til grunn at kostnadene
skal dekkes gjennom brukerbetaling. Dette er i tråd med
prinsippet om at luftfartens infrastruktur i hovedsak skal være
brukerfinansiert. Samme praksis er fulgt i flere EU-land.
Avinors kostnader i forbindelse med tiltak mot
terror og sabotasje har hittil blitt finansiert via de ordinære lufthavnsavgiftene.
Fra 1. juni 2004 vil det vil bli innført en egen sikkerhetsavgift
på 42 kr pr. passasjer øremerket disse tiltakene.
Avgiftssatsen vil bli den samme på stam- og regionallufthavnene.
Finansieringsopplegget innebærer en kryssubsidiering fra
stamlufthavnene til regionallufthavnene på rundt 15 mill.
kr i 2004. Avgiftssatsen for 2005 er foreløpig ikke fastsatt.
Krysssubsidieringen vil imidlertid etter alt å dømme øke
når sikkerhetskontrollene etter planen blir innført
på samtlige regionallufthavner fra 1. januar 2005.
Når det gjelder spørsmålet
om kryssubsidiering er tillatt etter EØS-avtalen, vil Samferdselsdepartementet vise
til at EU-kommisjonen i 1997 la fram et forslag til direktiv om
utforming av lufthavnavgifter. Forslaget innebar blant annet at
avgiftene skulle basere seg på kostnadene ved den enkelte
lufthavn, og at det i mindre grad skulle være anledning
til å overføre midler mellom lufthavnene. Forslaget
ble senere trukket på grunn av motstand fra flere medlemsland.
Pr. i dag har en derfor lagt til grunn at kryssubsidiering innen
et lufthavnnett kan være tillatt etter EØS-avtalen.
Samferdselsdepartementet tar for øvrig sikte på å notifisere sikkerhetsavgiften
overfor ESA.
Det ønskes en oversikt over regulariteten
på alle flyplassene (både stam- og regionalflyplasser).
Med regularitet menes antall avganger som faktisk blir
gjennomført, i prosent av antall planlagte avganger. Fra
og med 2002 har Avinor ført statistikk over regulariteten
ved norske lufthavner. Avganger kan kanselleres som følge
av værforhold, forhold på lufthavna lufthavneier
er ansvarlig for, forhold i flysikringstjenesten, samt forhold i
flyselskapene.
Tall over faktisk gjennomførte avganger,
kanselleringer og opplysninger om planlagte avganger, leveres fra
flyselskapene. For nesten alle lufthavnene viser det seg at summen
gjennomførte avganger og kanselleringer som flyselskapene
innrapporterer, er mindre enn antallet planlagte avganger. Om de
ikke-rapporterte avgangene er gjennomført eller kansellert,
er umulig å si på grunnlag av det innrapporterte
materialet.
Ved å regne samtlige ikke-rapporterte
avganger som kansellert, vil en finne en nedre grense for regulariteten,
mens en ved å regne alle ikke-rapporterte avgangene som
gjennomført, vil finne en øvre grense for regulariteten.
Vedlagte tabell gir en oversikt over regulariteten målt
på disse to måtene. I tillegg er det tatt med
en kolonne som viser ikke-rapporterte avganger i prosent av planlagte
avganger. Tallene gjelder for 2003.
Av tabellen framgår det at det er betydelig
underrapportering på flere lufthavner. Tallene sier heller
ikke noe om årsaken til kanselleringene. Dette gjør
det vanskelig å tolke tallene.
Vedlegg
til Spørsmål 59: Avinors lufthavner og ikke-statlige
lufthaver. Regularitet. 2003. Kilde: Avinor.
| Ikke rapporterte avganger i prosent av planlagte avganger | Rappor-terte
avganger i prosent
av
planlagte avganger | Rappor-terte og
ikke rapporterte i prosent av planlagte avganger |
| | | |
Oslo, Gardermoen | 4,7 | 93,9 | 98,6 |
Kristiansand, Kjevik | 2,8 | 95,8 | 98,6 |
Stavanger, Sola | 1,3 | 97,0 | 98,2 |
Haugesund, Karmøy | 3,1 | 95,2 | 98,3 |
Bergen, Flesland | 2,4 | 95,5 | 98,0 |
Ålesund, Vigra | 1,1 | 98,1 | 99,2 |
Molde, Årø | 1,3 | 97,1 | 98,5 |
Kristiansund,
Kvernberget | 2,2 | 95,3 | 97,5 |
Trondheim, Værnes | 2,4 | 96,1 | 98,5 |
Bodø | 4,3 | 93,7 | 98,0 |
Harstad-Narvik,
Evenes | 0,9 | 98,0 | 98,9 |
Andøya | 2,3 | 95,8 | 98,1 |
Bardufoss | 0,4 | 98,6 | 99,0 |
Tromsø | 1,7 | 96,8 | 98,5 |
Alta | 1,3 | 97,4 | 98,7 |
Lakselv, Banak | 2,3 | 95,4 | 97,7 |
Kirkenes, Høybuktmoen | 2,9 | 94,2 | 97,1 |
Svalbard, Longyear | 1,6 | 97,6 | 99,2 |
Stamlufthavner | 3,3 | 95,1 | 98,4 |
| | | |
Fagernes, Leirin | 5,3 | 92,2 | 97,5 |
Sogndal, Haukåsen | 1,5 | 95,1 | 96,6 |
Førde, Bringeland | 0,9 | 94,9 | 95,8 |
Florø | 13,1 | 85,1 | 98,2 |
Sandane, Anda | 2,8 | 94,2 | 97,1 |
Ørsta-Volda, Hovden | 3,5 | 94,4 | 97,9 |
Røros | 1,9 | 97,2 | 99,1 |
Rørvik | 2,3 | 95,6 | 98,0 |
Namsos | 1,6 | 95,9 | 97,5 |
Brønnøysund | 7,6 | 90,2 | 97,8 |
Mosjøen, Kjerstad | 3,7 | 93,7 | 97,4 |
Sandnessjøen,
Stokka | 1,6 | 96,5 | 98,1 |
Mo i Rana, Røssvoll | 3,5 | 94,7 | 98,2 |
Røst | 11,3 | 87,9 | 99,2 |
Værøy | 10,8 | 89,2 | 100,0 |
Leknes | 8,4 | 87,2 | 95,6 |
Svolvær, Helle | 1,6 | 92,3 | 93,9 |
Stokmarknes, Skagen | 1,0 | 95,8 | 96,8 |
Narvik, Framnes | 11,4 | 88,0 | 99,4 |
Sørkjosen | 2,4 | 93,2 | 95,6 |
Hasvik | 4,4 | 92,6 | 96,9 |
Hammerfest | 3,1 | 93,7 | 96,8 |
Honningsvåg | 4,1 | 92,2 | 96,3 |
Mehamn | 5,6 | 91,9 | 97,5 |
Båtsfjord | 3,9 | 93,5 | 97,4 |
Berlevåg | 5,1 | 92,9 | 98,0 |
Vardø, Svartnes | 4,6 | 90,8 | 95,4 |
Vadsø | 3,1 | 94,4 | 97,5 |
Regionale
lufthavner | 4,5 | 92,7 | 97,2 |
| | | |
Avinors
lufthavner | 3,5 | 94,7 | 98,2 |
| | | |
Geilo, Dagali | 97,1 | 2,9 | 100,0 |
Skien, Geitryggen | 97,5 | 0,2 | 97,8 |
Sandefjord, Torp | 1,2 | 97,0 | 98,2 |
Farsund, Lista | 100,0 | 0,0 | 100,0 |
Notodden | 100,0 | 0,0 | 100,0 |
Stord, Sørstokken | 5,8 | 92,2 | 98,1 |
Ikke-statlige
lufthavner | 6,2 | 92,0 | 98,2 |
| | | |
Alle
lufthavner | 3,6 | 94,6 | 98,2 |
a) Hva kan
det økonomiske tap være for næringsliv/reiseliv
ved opphør av anbudsrute til Fagernes flyplass, Leirin?
b) Hva vil ekstrakostnadene for turisme/næringsliv bli
ved at anbudsruten til Leirin opphører?
c) Hvor stor kan reduksjonen i antall ansatte
bli dersom Fagernes flyplass, Leirin, nedbygges? (flyplassansatte,
helikopterskole, reiseliv mv.)
i) Samferdselsdepartementet
legger til grunn at det i spørsmålet ønskes
en oversikt over lokale ringvirkninger for næringsliv,
sysselsetting og bosetting av en nedlegging av anbudsruta mellom
Fagernes lufthavn, Leirin, og Oslo lufthavn, Gardermoen.
I meldingen er det vist til at passasjergrunnlaget for
ruteflyging på Leirin over tid har vist seg begrenset,
noe som tyder på at anbudsruta ikke har vesentlig betydning
for den regionale utviklingen. Etter Samferdselsdepartementets vurdering
er det først og fremst chartervirksomheten på Leirin
som gir opphav til lokale ringvirkninger. Ringvirkninger av denne
virksomheten er omtalt i departementets svar på spørsmål
27 iii).
ii) Samferdselsdepartementet legger til
grunn at det her spørres om virkningene på næringslivets
og tilreisendes turisters reisekostnader ved en nedlegging av den
statlige anbudsruta på Fagernes lufthavn, Leirin, jf. også departementets
svar på spørsmål 63.
En nedlegging av anbudsruta på Leirin
vil føre til at de passasjerene som benytter ruta i dag,
vil måtte velge et annet transportmiddel, dvs. bil eller
buss. Dette vil føre til lengre reisetid og økte
tidskostnader som følge av at bil og buss tar lengre tid
enn fly. De som i dag reiser med fullprisbillett på fly, vil
videre få lavere billettkostnader (bensinkostnader mv.
hvis de kjører egen bil), mens de som reiser på rabatterte
flybilletter, vil oppleve noenlunde uendrede billettkostnader/bensinkostnader mv.
Ut fra Avinors reisevaneundersøkelse
for 2003 anslår Avinor at næringslivsreisende
står for rundt 40 prosent av passasjergrunnlaget på Fagernes lufthavn,
Leirin. Dette tilsvarer rundt 2 400 passasjerer kommet og reist
i året. Næringslivet er avhengig av fleksible
flybilletter. Det er derfor ikke urimelig å anta at næringslivets
reiser stort sett foregår på fullprisbillett.
Ut fra det som er sagt over, vil nedlegging av anbudsruta derfor
føre til lavere billettkostnader/bensinkostnader
mv. for denne gruppa. På den annen side øker tidsbruken og
tidskostnadene. Ifølge beregninger fra Avinor vil disse
virkningene i stor grad oppveie hverandre. En nedlegging av anbudsruta
vil derfor ut fra disse beregningene ha begrenset effekt på næringslivets
reisekostnader.
Avinors reisevaneundersøkelse
fra 1998 viste at tilreisende turister utgjør en andel
på 5 prosent av totalt passasjervolum på Leirin,
2003-undersøkelsen viser 29 prosent. Det er usikkerhet
knyttet til disse tallene. En andel i området 10-30 prosent tilsvarer
600-1 800 passasjerer kommet og reist årlig. Antas det
at disse i dag reiser på rabatterte flybilletter, og at
alternativet ved en nedlegging av anbudsruta er buss, øker
transportkostnadene for tilreisende turister med i størrelsesorden
60 000 – 80 000 kr pr. år. Lokalt er det vist
til at charteroperatører ofte må overbooke charterflygningene
og at de dermed er avhengige av å finne alternative reisemåter
for de overtallige.
iii) Fagernes lufthavn, Leirin, er i dag åpen
12 timer per døgn. Lufthavna har landinger med rute- og charterfly,
foruten virksomheten ved helikopterskolen. I tillegg arrangerer
Royal Air Force øvelser i området om vinteren.
Helikopterskolen er avhengig av kontakt med tårnet for å kunne
drive radiotrening. Skolen opplyser også at det er viktig
for dem at flyplassen har brann- og redningstjeneste.
Sysselsettingen ved Fagernes lufthavn er
i dag som følger:
– Avinor
har 14 fast ansatte, inklusive personell knyttet til handlingvirksomhet.
– Ved anløp av chartermaskiner
benyttes i tillegg ekstrahjelp. Typisk bemanning er da 6 fast ansatte
og 6 ekstrahjelp til stede samtidig.
– Helikopterskolen har 10 ansatte.
Ved nedlegging av anbudsruta vil driftskonseptet på Leirin
bli dimensjonert av den gjenværende trafikken.
Avinor har foreløpig ikke beregnet hva dette vil bety for
sysselsettingen på lufthavna.
Det ønskes en oversikt over antall
charterturister på Leirin.
I 2003 ble det registrert 4 512 charterpassasjerer
på Fagernes lufthavn, Leirin, hvorav de aller fleste, 4
210, var charterpassasjerer til og fra utlandet. Utenlands chartertrafikk
over Leirin har vært varierende: Trafikktallene nådde
en foreløpig topp i årene 1992-1994, med mellom
21 000 og 23 000 passasjerer. I 2002 var trafikken nede på 1
375 passasjerer, mens den altså økte til 4 210
i 2003. Det vises for øvrig til departementets svar på spørsmål
27.
i) I forbindelse
med nedleggelse av anbudsruta Fagernes lufthavn - Oslo lufthavn,
Gardermoen, foreslås at midlene alternativt blir brukt
på andre prosjekter.
- Hvilke prosjekter tenkes det på her?
ii) Det ønskes en status for prosjektet
Fønhus - Bagn på E16 i vegplansammenheng og evt.
budsjettsammenheng (dvs. i hvilke stortingsdokumenter prosjektet
er blitt omtalt når det gjelder framdrift).
i) Som kompensasjon
for å legge ned den statlige anbudsruta Fagernes lufthavn,
Leirin - Oslo lufthavn, Gardermoen, fra 31. mars 2006, foreslår Regjeringen
at 70 mill. kr brukes til prosjektet Fønhus - Bagn på E16.
Dersom det ikke blir tilslutning til forslaget om nedleggelse av
anbudsruta, forutsetter Samferdselsdepartementet at midlene blir brukt
til andre prosjekter. Hvilke prosjekter som eventuelt blir aktuelle,
forutsettes vurdert i forbindelse med arbeidet med handlingsprogrammet
for perioden 2006-2015.
ii) Samferdselsdepartementet har ikke tidligere
omtalt prosjektet E16 Fønhus - Bagn i vegplansammenheng,
det vil si stortingsmeldinger om Norsk vegplan, Norsk veg- og vegtrafikkplan
eller Nasjonal transportplan. Departementet har heller ikke omtalt prosjektet
i de årlige budsjettproposisjonene. I handlingsprogrammet
for strekningsvise investeringer på stamvegnettet 2002-2011,
fastsatt av Vegdirektoratet 05.10.2001, er prosjektet E16 Fønhus
- Bagn vurdert som aktuelt å gjennomføre i siste
del av tiårsperioden, det vil si 2006-2011.
Hva vil ekstrakostnadene for turisme/næringsliv
bli ved at flyplassen i Narvik nedlegges?
Samferdselsdepartementet legger til grunn at
det her spørres om virkningen på næringslivets
og tilreisendes turisters reisekostnader ved en nedlegging av Narvik lufthavn,
Framnes, jf. også departementets svar på spørsmål
60.
Samferdselsdepartementet vil innledningsvis
vise til stortingsmeldingen, der det er referert til Avinors reisevaneundersøkelse
for 2003, som viser at 80 prosent av dem som reiser til og fra Narvik
med fly, benytter seg av Harstad-Narvik lufthavn, Evenes.
Det er grunn til å tro at en nedlegging
av Narvik lufthavn, Framnes, vil primært gjøre
reiser mellom Narvik og Bodø mer tungvint. For andre reiser
til og fra Narvik virker Evenes i mange tilfeller som det beste alternativet.
En nedlegging av Framnes vil føre til at de passasjerene
som benytter lufthavna i dag, vil få lengre avstand til
nærmeste lufthavn. Dette gir seg utslag i høyere
reisekostnader. Ut fra Avinors reisevaneundersøkelse for
2003 anslår Avinor at næringslivet står for
rundt 50 prosent av de passasjerene som reiser over Narvik lufthavn,
Framnes. Med en trafikk på 21 000 passasjerer kommet og
reist årlig betyr dette at næringslivet vil bli
påført de ekstrakostnadene som følger
av at ca. 10 500 passasjerer får lengre reise til og fra
flyplassen ved en nedlegging. Avinor anslår at disse kostnadene
vil utgjøre rundt 1,7 mill kr årlig. Ca. 3/4
av belastningen anslås å falle på det
lokale næringslivet.
Avinors reisevaneundersøkelse fra 1998
viste at tilreisende turister utgjør en andel på rundt
3 prosent av totalt passasjervolum på Framnes, mens 2003-undersøkelsen
viser null prosent. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene.
Det bør likevel kunne legges til grunn at ekstrakostnadene
for tilreisende turister av en nedlegging av lufthavna blir relativt
små.
Avslutningsvis vil departementet vise til at
en nedlegging av Narvik lufthavn, Framnes, kan bidra til å styrke
tilbudet på Evenes, noe som kan være positivt for
regionen som helhet.
Satellittbaserte navigasjonssystemer (SCAT-I)
er forutsatt installert på kortbanenettet (jf. St. meld.
nr. 15 (1994-1995)).
i) Spørsmålet
har vært forelagt Avinor. Avinor opplyser at det i 1996
ble etablert et prosjekt for å følge opp de spørsmål
vedrørende satellittbaserte navigasjonssystemer som ble
tatt opp i St.meld. 15 (1994-1995). I tillegg til Luftfartsverket/Avinor har
både Luftfartstilsynet, Widerøe og industrien deltatt
i arbeidet. Det har oppstått en rekke problemer når
det gjelder sertifiseringen, og utviklingen har vist seg å være
betydelig mer tids- og ressurskrevende enn opprinnelig antatt. En
av de viktigste årsakene til dette har vært forsinket
fremdrift hos de amerikanske luftfartsmyndighetene (FAA).
Avinor opplyser videre at det er utført
vellykkede tester av bakkestasjoner og flybårent utstyr
(avionikk) på to lufthavner i Norge, men at ingen flyplasser
pr. i dag har operativt utstyr. Det er dessuten fortsatt knyttet
risiko til godkjenningsprosessen og industriens videre satsing på SCAT-systemene.
Dersom utviklingsprosjektet blir vellykket,
forventer Avinor at myndighetsgodkjennelse av flybårent
utstyr og bakkestasjon kan foreligge medio 2005. Avinor ser deretter
for seg en eventuell utplassering av bakkestasjoner på 3-4
regionalplasser per år. For at systemet skal kunne brukes, må dessuten
operatørene anskaffe og installere nødvendig flybårent
utstyr.
ii) Samferdselsdepartementet vil komme
tilbake til saken når det er avklart om utviklingsprosjektet blir
vellykket og om det blir godkjent for bruk.
Jf. tabell 8.2 i meldinga.
Vedlagt følger en oversikt over hvordan
prosjekter/tiltak som er omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal Transportplan 2006-2015, fordeler seg på periodene
2006-2009 og 2010-2015. Vegprosjekter som regnes som bundne er merket
med "(B)". Tabellen omfatter også vegprosjekter som finansieres
over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter og post 35 Vegutbygging
i Bjørvika.
Spørsmål
65. Transportkorridorene - mer detaljert oppstilling
| Foreslått 2006-2009 (statlige
midler) | Foreslått 2010-2015 (statlige
midler) | Forutsatt
bompenger eller annen
tilleggs-
finansiering | Fylke |
| | | | |
Korridor
1 | | | | |
E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 2 000 | 250 | | |
E6 Svingenskogen - Åsgård | 950 | 50 | 1 000 | Østfold |
E6 Vinterbru - Stenfelt
- Assurtjern | 950 | 50 | | Akershus |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Østfoldbanen
(Oslo-Kornsjø) | 490 | 3 840 | | |
Kolbotn - Ski, nytt dobbeltspor
inkl. Ski stasjon | 490 | 2 490 | | Akershus |
Oslo - Kolbotn (oppstart
nytt dobbeltspor) | | 410 | | Oslo |
Haug - Onsøy (ny
dobbeltsporparsell) | | 940 | | Østfold |
Sum totalt | 2 490 | 4 090 | | |
| | | | |
Korridor
2 | | | | |
E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 260 | 790 | | |
Ev 18 Momarken - Askim
(Sekkelsten) | 100 | 200 | 100 | Østfold |
Ev 18 utenom Askim sentrum
(Sekkelsten - Krosby) (B) | x | | x | Østfold |
Ev 18 vestover fra Askim
(Krosby - Knapstad) | | x | x | Østfold |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | x | |
| | | | |
Rv 2
Riksgrensen/Magnor - Kløfta | 280 | 380 | | |
Rv 2 Kløfta -
Nybakk (B) | x | | x | Akershus |
Rv 2 Nybakk - Kongsvinger | | x | x | Akershus/Hedmark |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 35
Jessheim - Hønefoss - Hokksund | 30 | 30 | | |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 30 | 30 | | |
Sum totalt | 570 | 1 200 | | |
| | | | |
Korridor
3 | | | | |
E18 Oslo
- Kristiansand | 2 040 | 1 790 | | |
E18 Bjørvikaprosjektet
(post 35 Bjørvika) *) | (x) | (x) | (x) | Oslo |
E18 Grimstad - Kristiansand
(post 29 OPS) *) | (x) | | (x) | Aust-Agder |
E18 Motorvegbrua i Drammen
(Høvik - Frydenhaug) (B) | x | | | Buskerud |
E18 Ny Drammensbru (Frydenhaug)
- Eik | 700 | | | Buskerud |
E18 Kopstad - Gulli (B) | x | | x | Vestfold |
E18 i Vestfold - videre
utbygging | | 1 500 | 2 500 | Vestfold |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 23
Lier - Drøbak - Vassum | 50 | 50 | | |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 50 | 50 | | |
| | | | |
Rv 150
Ring 3 Oslo (Ulvensplitten - Tjernsmyr) | 750 | 130 | | |
Rv 150 Ulvensplitten -
Sinsen **) | 700 | (x) | 400 | Oslo |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 50 | x | | |
| | | | |
Drammensbanen
(Oslo S - Drammen) | 1 870 | 470 | | |
Lysaker - Sandvika (nytt
dobbeltspor) | 1 260 | 470 | | Akershus |
Lysaker stasjon | 550 | | | Akershus |
Sandvika - Asker | 50 | | | Akershus |
Lieråstunnelen | 10 | | | Akershus/Buskerud
(ca. 50/50) |
Vestfoldbanen
(Drammen - Skien) | 270 | 1 830 | | |
Barkåker - Tønsberg
(ny dobbeltsporparsell) | 270 | 410 | | Vestfold |
Holm - Holmestrand (ny
dobbeltsporet trasé) | | 1 050 | | Vestfold |
Farriseidet - Posgrunn
(ny enkeltsporet bane (Eidangertunn.)) | | 370 | | Vestfold/Telemark
(ca. 50/50) |
Sørlandsbanen
(Drammen - Stavanger) | 1 050 | | | |
Sandnes - Stavanger (utbygging
til dobbeltspor) | 740 | | | Rogaland |
Ny godsterminal Ganddal | 310 | | | Rogaland |
Sum totalt | 6 030 | 4 270 | | |
Korridor
3/4 | | | | |
E39 Kristiansand
- Stavanger - Bergen | 280 | 2 050 | | |
E39 Handeland - Feda (post
29 OPS) *) | (x) | | | |
E39 Vigeland - Osestad | | x | | Vest-Agder |
E39 Eiganestunnelen | | x | x | Rogaland |
E39 Smiene - Harestad | | x | | Rogaland |
E39 over Stord (B) | x | | x | Hordaland |
E39 Svegatjørn
- Rådal | | x | x | Hordaland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Korridor
4 | | | | |
E39 Bergen
- Ålesund med tilknytninger | 540 | 1 090 | | |
E39 Vågsbotn -
Hylkje | | x | | Hordaland |
E39 sør for Romarheimsdalen | | x | | Hordaland |
E39 gjennom Romarheimsdalen
(Romarheim bru - Nipetjørn) | x | | | Hordaland |
E39 i Sogn og Fjordane | x | x | | Sogn og
Fjordane |
E39 Kvivsvegen | x | x | | Sogn og Fjordane/Møre
og Romsd. |
Rv 5 Florø - Førde
(refusjon) | x | | | Sogn og
Fjordane |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
E39 Ålesund
- Trondheim | 210 | 320 | | |
E39 gjennom Gjemnesaksla ***) | | | x | Møre og Romsdal |
E39 på fylkesgrensa
(Renndalen - Staurset bru) | x | x | | Møre og Romsdal/Sør-Trøndelag |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 13
Jøsendal - Voss | 50 | 230 | | |
Rv 13 Øvre Granvin
- Voss grense | | x | x | Hordaland |
Rv 13 øst for
Voss (Mønshaug - Palmarfoss) | | x | x | Hordaland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 9
Kristiansand - Haukeligrend | 50 | 60 | | |
Rv 9 i Setesdal | x | x | x | Aust-Agder |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | x | |
Sum totalt | 850 | 1 700 | | |
| | | | |
Korridor
5 | | | | |
E134
Drammen - Haugesund | 150 | 360 | | |
E134 Rullestadjuvet (inkl.
refusjon) (B) | x | | x | Hordaland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
E16 Sandvika
- Bergen | 750 | 840 | | |
E16 Hamang - Wøyen | | x | | Akershus |
E16 Wøyen - Bjørum
(B) | x | | x | Akershus |
E16 Fønhus - Bagn | 70 | | | Oppland |
E16 Borlaug - Voldum (B) | x | | | Sogn og
Fjordane |
E16 Omlegging utenfor Voss
sentrum | | x | x | Hordaland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 7/rv
52 Hønefoss - Gol - Borlaug | 170 | 300 | | |
Rv 7 Ramsrud - Kjelsbergsvingene | 100 | 190 | | Buskerud |
Rv 7 Sokna - Ørgenvika | | x | x | Buskerud |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 36
Seljord - Eidanger | 50 | 120 | | |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 50 | 120 | | |
| | | | |
Bergensbanen | 80 | 120 | | |
Utbygging til to spor Bergen
stasjon - Fløen | 80 | | | Hordaland |
Arbeid med dobbeltspor
gjennom Ulriken påbegynnes | | 120 | | Hordaland |
Sum totalt | 1 200 | 1 740 | | |
| | | | |
Korridor
6 | | | | |
E6 Oslo
- Trondheim | 1 070 | 2 750 | | |
E6 Gardermoen - Kolomoen | 150 | 1 250 | 1 400 | Akershus/Hedmark |
E6 gjennom Soknedalen | | x | | Sør-Trøndelag |
E6 Melhus (Jaktøyen)
- Tonstad | | x | x | Sør-Trøndelag |
E6 Nordre avlastningsveg,
inkl. Nidelv bru (B) | x | | x | Sør-Trøndelag |
E6 Nidelv bru - Grilstad | | x | x | Sør-Trøndelag |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 15
Otta - Måløy | 50 | 60 | | |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 50 | 60 | | |
| | | | |
E136
Dombås - Ålesund | 160 | 500 | | |
E136 Horgheimseidet - Sogge
bru (B) | x | | | Møre og Romsdal |
E136 gjennom Romsdalen | x | x | | Møre og Romsdal |
E136 Breivika - Lerstad | | x | x | Møre og Romsdal |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 3
Kolomoen - Ulsberg | 50 | 210 | | |
Rv 3 Innset - Ulsberg | | x | | Sør-Trøndelag |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Rv 4
Oslo - Mjøsbrua | 170 | 670 | | |
Rv 4 Groruddalen/Fossumdiagonalen | | x | x | Oslo |
Rv 4 Roa - Jaren | | x | x | Oppland |
Rv 4 Omlegging forbi Raufoss
(B) | x | | x | Oppland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
Rv 70
Oppdal - Kristiansund | 20 | 40 | | |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | 20 | 40 | | |
| | | | |
Hovedbanen
(Alnabruterminalen) | 160 | | | Oslo |
Dovrebanen
(kapasitetsøkning Hamar-Eidsvoll) | | 900 | | Akershus/Hedmark (50/50) |
Sum totalt | 1 680 | 5 130 | | |
| | | | |
Korridor
7 | | | | |
E6 Trondheim
- Bodø med tilknytninger | 470 | 1 170 | | |
E6 Værnes - Kvithammer | | x | x | Nord-
Trøndelag |
E6 gjennom Steinkjer (Jevika
- Selli) (B) | x | | | Nord-Trøndelag |
E6 i Nordland | x | x | | Nordland |
E12 Umskaret (B) | x | | | Nordland |
Rv 80 mellom Fauske og
Bodø | | x | x | Nordland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
Nordlandsbanen
(Trondheim-Bodø) | 460 | 280 | | |
Gjevingåsen tunnel | 160 | 280 | | S-Trøndelag/N-Trøndelag (50/50) |
Fjernstyring Mosjøen
- Bodø | 300 | | | Nordland |
Sum totalt | 930 | 1 450 | | |
| | | | |
Korridor
8 | | | | |
E6 Bodø -
Nordkjosbotn med tilknytninger | 650 | 570 | | |
E6 Ulvsvågskaret | | x | | Nordland |
E6/E10 Narvik
- Evenes | 50 | | | Nordland |
E10 Lofotens fastlandsforbindelse
(B) | x | | | Nordland |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
| | | | |
E6 Nordkjosbotn
- Kirkenes med tilknytninger | 210 | 430 | | |
E6 vest for Alta | x | x | | Finnmark |
Mindre prosjekter/tiltak,
planlegging mm | x | x | | |
Sum totalt | 860 | 1 000 | | |
Sum
alle korridorer | 14
890 | 22
630 | | |
| | | | |
*) Se nærmere
omtale. | | | | |
**) Finansieringsplan
ikke endelig avklart. | | | | |
***)
Forutsettes gjennomført i perioden 2006-2009. | | | | |
Det bes om en oversikt over planperiodens statlige ressursbruk
i de enkelte fylker - per innbygger; på områdene
veg, jernbane, luftfart og øvrig kollektivtransport og
kystforvaltning.
Det er kun i begrenset grad mulig å gi
en fylkesfordelt oversikt over statlig
ressursbruk i planperioden. Det er kun fylkesfordelt ramme til investeringer på øvrige riksveger
som framgår i NTP 2006-2015. Midler til investeringer i
stamvegnettet vil først bli nærmere avklart i
forbindelse med utarbeiding av handlingsprogrammene, jf. også besvarelse
av spørsmål 48.
I vedlagte oversikt inngår, i tillegg
til investeringer til øvrige riksveger, større
strekningsvise jernbaneinvesteringer som framgår i tabell
8.2 på side 125-126. Investeringer under Jernbaneverkets
programområder blir først fordelt under utarbeidelsen
av handlingsprogrammet. Tilsvarende gjelder for Kystverkets planramme.
Når det gjelder statlige midler til
annen kollektivtransport i planperioden, fordeles ikke disse pr. fylke,
jf. også besvarelsen av spørsmål 30.
Tabell: Fylkesfordelte
investeringsmidler til øvrige riksveger og strekningsvise
jernbaneinvesteringer pr. innbygger.
Fylke | Veg | Jernbane | Folketall | Investering |
| Mill. 2004-kr | Mill. 2004-kr | (pr. 1.1.
2003) | pr.innbygger |
Østfold | 810 | 942 | 255 122 | 6 867 |
Akershus | 1 250 | 5 760 | 483 283 | 14 505 |
Oslo | 1 320 | 571 | 517 401 | 3 655 |
Hedmark | 490 | 450 | 188 281 | 4 993 |
Oppland | 440 | | 183 582 | 2 397 |
Buskerud | 900 | 5 | 241 371 | 3 749 |
Vestfold | 640 | 1 911 | 218 171 | 11 693 |
Telemark | 710 | 188 | 165 855 | 5 414 |
Aust-Agder | 480 | | 103 195 | 4 651 |
Vest-Agder | 580 | | 152 219 | 3 810 |
Rogaland | 1 190 | 1 050 | 385 020 | 5 818 |
Hordaland | 1 880 | 199 | 441 660 | 4 707 |
Sogn og Fjordane | 960 | | 107 274 | 8 949 |
Møre og Romsdal | 1 060 | | 244 309 | 4 339 |
Sør-Trøndelag | 620 | 221 | 268 188 | 3 136 |
Nord-Trøndelag | 450 | 221 | 127 610 | 5 258 |
Nordland | 700 | 295 | 236 950 | 4 199 |
Troms | 620 | | 152 247 | 4 072 |
Finnmark | 300 | | 73 514 | 4 081 |
Sum | 15 400 | 11 813 | 4 545
252 | 5 987 |
Kva framdrift ser departementet føre
seg når det gjeld bygging av alternativ farlei til Bergen
hamn, og korleis skal bygginga finansierast?
Kystverket arbeider med et forprosjekt for etablering av
en alternativ innseilingsled for større skip til Bergen gjennom
Skjelangersundet og Det Naue i Herdlefjorden. Det vil i denne sammenheng
bli utarbeidet en konsekvensutredning og en reguleringsplan for
tiltaket som legges ut på høring i løpet
av våren 2004. Fiskeridepartementet vil behandle plangrunnlaget
for prosjektet, og deretter komme tilbake til saken i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2005.
Kan departementa gjere greie for sjøkorridoren
Nordic Link, og kva planar/tiltak som er vurderte?
Nordic Link er en transportkorridor gjennom Jylland til og fra Sverige og Norge. Konkret defineres den norske delen av Nordic Link som den delen av kysten, fra Bergen via Kristiansand til Oslo, som er forbundet med europaveier, jernbane og havner. Fergeforbindelsene til Danmark gir kobling til den jyske hovedstammen i Nordic Link. I Sverige starter Nordic Link i Göteborg, hvorfra E6 fortsetter direkte til Oslo.
Nordic Link er også et samarbeidskonsept for organisering av godstransport, økonomisk og politisk planlegging, samt finansiering og utbygging. Bak Nordic Link står regionale og lokale myndigheter i Syd-Norge, Vest-Sverige og Jylland, samt og en rekke private transportører.
En meget sentral del av Nordic Link er fergerutene, og fergehavnene utgjør naturlige knutepunkter i Nordic Link korridoren. Følgende fergeruter og havner er inkludert:
-
Kristiansand - Hirtshals
-
Oslo - Hirtshals
-
Moss - Hirtshals
-
Larvik - Frederikshavn
-
Oslo - Frederikshavn
-
Sandefjord - Strömstad
-
Göteborg - Frederikshavn
-
Varberg - Grenaa
-
Egersund - Hanstholm
-
Bergen - Hanstholm
Fergerutene og havnene er vist i figuren under.
Planer og tiltak knyttet til Nordic Link er i første rekke forankret hos regionale og lokale myndigheter samt privat næringsliv. Nordic Link arbeider etter følgende målsetninger:
-
– Styrke næringslivets konkurransekraft.
-
– Utvikle Nordic Links posisjon i det transeuropeiske nettverket.
-
– Oppnå en mer miljøvennlig og bærekraftig transport.
Målene skal oppnås ved at næringslivsaktører og politikere bidrar til utvikling og effektiv bruk av infrastruktur og transportmidler.
I stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan varsles det at de nasjonale havnene vil legge føringer for statlig engasjement og statlige investeringer i landverts og sjøverts infrastruktur. Statlige tiltak i den sjøbaserte delen av Nordic Link vil dermed i første rekke bli iverksatt gjennom planer knyttet til nasjonalhavnene Bergen, Kristiansand og Oslo.
Kvifor er den viktige korridoren Kristiansand-Danmark-Kontinentet
vurdert som ein arm av sjøkorridoren Oslofjord - Kontinentet
- Storbritannia?
Transportstrømmene mot utlandet, og
forventninger til hvordan disse vil utvikle seg, gir viktig bakgrunnsinformasjon
for transporten i nasjonale korridorer og i tilknytning til knutepunktene.
Utenlandsforbindelsene omfatter både sjø-, luft-
og landtransport.
I Nasjonal transportplan er det tatt utgangspunkt
i å gi en best mulig beskrivelse av forbindelser mot utlandet
uten å knytte dette for sterkt opp mot enkeltkorridorer
og korridorkonsept. Store deler av Norges import og eksport går
sjøverts, der Oslofjorden representerer tyngdepunktet.
Forbindelsen mellom Kristiansand og Danmark er imidlertid viktig,
og det gir et riktigere bilde av transportstrømmene i utenlandsforbindelse
1 ved eksplisitt å nevne denne.
Kva er departementa sine vurderinger av behovet knytt
til betring av innfartsvegen til Ålesund, knytt til at Ålesund
er utpeika som nasjonal hamn?
Fiskeridepartementet og Kystverket vil foreta
en evaluering av utvikling og status i de nasjonale havnene i kommende
rulleringer av Nasjonal transportplan. Det vil da være
aktuelt å vurdere behovet for utbedringer av innfartsveien
til byen i samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål
nr. 5.
Det er i 2002 skrive brev frå Oslofjordtunnelen
v/styreleiar og fylkesordførar i Buskerud og fylkesordførar i
Akershus Ragnar Kristoffersen til Vegdirektoratet om vidareføring
av bompengeprosjektet Oslofjordforbindelsen med purring i 2003.
Vegdirektoratet opplyser at brevet i 2002 var
stila til Buskerud vegkontor med kopi til Akershus vegkontor, medan
brevet i 2003 var stila til distriktsvegkontoret i Nedre Buskerud.
Bompengeselskapet ba Statens vegvesen starte nødvendig
arbeid for å få til ei utviding av dagens bompengeprosjekt
til også å omfatte finansiering/delfinansiering
av prosjekta rv 23 Dagslett - Linnes i Buskerud og rv 153 Måna
- Gislerud i Akershus.
Vegdirektoratet opplyser at Statens vegvesen
Region sør 12. januar 2004 oversende ei vurdering av å utvide dagens
bompengeprosjekt som skissert av bompengeselskapet. Vurderinga gir
som resultat at ei prioritering av desse to prosjekta i perioden
2006-2015 vil krevje statlege løyvingar i storleiksorden
400 mill. kr sjølv om bompengeinnkrevinga i eksisterande
bomstasjon blir forlenga til 20 år.
Som det går fram av St.meld. nr. 24
prioriterer Samferdselsdepartementet ei raskare og meir samanhengande
utbygging av stamvegnettet, særleg av omsyn til trafikktryggleiken
og næringslivet sine behov. I perioden 2006-2015 er satsinga
konsentrert til E6, E18, E39 og korridoren Oslo - Bergen. Dette
er dei viktigaste hovudtransportårene gjennom landet, med
dei største trafikkmengdene og dei største trafikktryggleiksproblema.
Samferdselsdepartementet har derfor ikkje funne rom for å prioritere
statlege midlar til evt. delfinansiering av prosjektet rv 23 Dagslett
-Linnes i denne planperioden.
Parsellen Gvammen - Århus på E134
var inne i NTP for denne perioden.
I St.meld. nr. 46 (1999-2000) vart det vurdert
som aktuelt å prioritere oppstart på prosjektet
E134 Gvammen - Århus i siste del av planperioden 2002-2011.
I den samanhengen vart det opplyst at delvis bompengefinansiering
av prosjektet kunne vere aktuelt.
Som det går fram av St.meld. nr. 24
prioriterer Samferdselsdepartementet no ei raskare og meir samanhengande
utbygging av stamvegnettet, der satsinga i perioden 2006-2015 er
konsentrert til E6, E18, E39 og korridoren Oslo - Bergen. Dette
er nærare omtalt i svaret på spørsmål
71. Det er derfor ikkje funne rom for å prioritere prosjektet
E134 Gvammen - Århus i denne planperioden. Det har så langt
heller ikkje lukkast å komme fram til lokalpolitisk semje
om delvis bompengefinansiering av prosjektet.
I kva grad er det teke omsyn til for eksempel
val av utstyr og system for bompengebetaling?
Ved etablering av bomstasjonar og val av utstyr
og system for bompengebetaling blir det lagt vekt på:
– Kostnadseffektivitet
(låge innkrevingskostnader gir meir pengear til vegbygging)
– Brukearvennlegheit (enkelt og
tidsbesparande system for trafikantane)
– Tryggleik (trafikktryggleik,
driftstryggleik, tryggleik mot feilbelastningar og svindel med meir)
Eigne betalingsfelt for abonnentar (første
gong i Bergen i januar 1986) har god kapasitet fordi trafikantane passerer
bomstasjonen i tilnærma vanleg køyrefart. Stasjonane
kan ha færre felt og talet på trafikantar som må betjenast
på ein meir kostnadskrevande måte, blir redusert.
Identifisering av den enkelte abonnent med elektroniske
brikker (første gong i Ålesund i oktober 1987)
gjer at abonnentane kan belastast for den enkelte passeringa. Betalinga
blir meir rettferdig og det blir også meir attraktivt å bli
abonnent for dei trafikantane som ikkje passerer bomstasjonane ofte
nok til at det løner seg økonomisk å betale
for ein periode (månad/år) som ein måtte
i abonnementsfelt utan brikker. Brikkene gir også god betalingskontroll.
Ubetjente bomstasjonar (første gong
i Trondheim i oktober 1991) reduserer driftskostnadene ved at bemanning
i bomstasjonar blir erstatta av enkle myntautomatar. Felt med myntautomatar
er ein tradisjonell måte å redusere behovet for
bemanning på i større bemanna bomstasjonar, til
dømes stasjonen i Lier (1975-2001), bomringen i Oslo (1990-)
og i nyare bemanna bomstasjonar på E6 og E18.
Siste trinn i effektiviseringa av bomstasjonane
er dei "heilautomatiske bomstasjonane" (først innført
i Tønsberg og Bergen 2. februar 2004). Her er eigne felt
for kontantbetaling erstatta av månadleg etterfakturering av
bomavgifta, basert på videobilete og oppslag i køyretøyregisteret.
Det er også høve til å betale kontant på visse
bensinstasjonar.
AutoPASS er namnet på den statlege
norske standard spesifikasjon for elektronisk bompengeinnkreving, utarbeidd
i perioden 1997-2000. AutoPASS er eit svært sikkert system
og tilfredsstiller krava i den europeiske standarden for elektroniske
innkrevingssystem.
Eit viktig skritt for god brukarvennlegheit
er innføringa av "AutoPASS Samordna betaling" (ASB) frå 1.
februar 2004. ASB inneber at alle AutoPASS-brukarane (abonnentar)
kan passere i alle AutoPASS-felt i heile Noreg, utan å måtte
inngå eigne avtaler og betale separat til kvart enkelt
bompengeselskap slik ordninga var tidlegare.
Det er igangsett eit prosjekt i samarbeid med
Danmark og Sverige for å få slik samordna betaling
mellom alle bomstasjonane i Norden i samband med opninga av bomstasjonane
ved Svinesund. Det pågår også arbeid
for å få slik samordna bompengebetaling for heile
Europa ("ein brukar, ei brikke, ein konto").
For å gjere passeringa av den enkelte
bomstasjonen tryggast og enklast mogleg for trafikantane, blir det arbeidd
kontinuerleg for få ei mest mogleg føremålstenleg
geometrisk utforming, bruk av skilt, og bruk og plassering av anna
trafikkteknisk utstyr i bomstasjonen.
Kor stort etterslep er det i høve til
statleg medfinansiering av bompengeprosjekt, og kva prosjekt har
dette hatt størst konsekvensar for?
Inngåtte bompengeavtalar fastset som
hovudregel opningstidspunktet og dei totale statlege løyvingane knytt
til vedkommande prosjekt, ikkje ei detaljert fordeling av statlege
løyvingar på dei enkelte åra i byggjeperioden.
For prosjekt som inngår i bompengepakkar er det heller
ikkje fastsett opningstidspunkt eller storleik på statlege
løyvingar til det enkelte prosjekt. På denne bakgrunn
er det ikkje råd å gi ei eksakt oversikt over
dette.
Gjennom dei årlege budsjetta legges
det vekt på at statens forpliktingar i inngått
bompengeavtalar følges opp. Videre prioriterer Samferdselsdepartementet å sikre
rasjonell anleggsdrift for igangsette prosjekt, både bompengprosjekt
og prosjekt om blir finansierte med statlege løyvingar
aleine. Etterslep i statlege løyvingar gjeld derfor i fyrste
rekke for bompengepakker. Status for dei ulike bompengepakkene i
byområda er omtalt i kap. 10 i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015. Denne gjennomgangen viser at det
er eit visst etterslep for fleire av pakkene dersom ein ser på oppfølgingsgraden
for statlege løyvingar og bompengar i forhold til opphavleg
framdriftsplan. Dette gjeld særleg for Oslopakke 1 og 2
og for Trondheimspakken.
Som det går fram av St.meld. nr. 24
(2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 s. 105, utgjer dei samla
bindingane knytt til refusjonar og fullføring av igangsette
prosjekt om lag 6 mrd. kroner. I tillegg er det knytt føringar
til om lag 7 mrd. kroner av dei statlege midlane. Med føringar
meines prosjekt som ikkje er starta opp, men kor det foreligg forplikting
knytta til oppfølging av disse. Av dei nemde midlane utgjer
bindingar og føringar knytt til bompengeprosjekt og -pakker
særs grovt vurdert i storleiksorden 60-70 pst.
Det står i stortingsmeldinga at delar
av vegsambandet til Risavika bør betrast.
Kva parsellar gjeld det, og kva tid er det planlagt?
Dei aktuelle vegprosjekta i samband med utviklinga av
hamna i Risavika er Rv 510 Solasplitten, Rv 509 Terminaltangent
Sola og Rv 509 Terminaltangent Randaberg.
Prosjektet Rv 510 Solasplitten inngår
i Nord-Jærenpakken. Prosjektet vil ikkje vere starta opp
ved inngangen til planperioden 2006-2015. Det er ikkje tatt stilling
til vidareføringa av Nord-Jærenpakken etter 2006. Arbeidet
med revisjon av handlingsplanen for Nord-Jæren pågår
og er venta avslutta våren/sommaren 2004. Prosjekta
Rv 509 Terminaltangent Sola og Rv 509 Terminaltangent Randaberg
er blant dei prosjekta som blir vurdert i samband med denne revisjonen. Samferdselsdepartementet
legg til grunn at vidareføringa av Nord-Jærenpakken
vil bli nærare avklart i samband med den lokalpolitiske
handsaminga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.
Treng ev. ferjeavløysingsprosjekt som
ikkje krev statlege løyvingar vere prioritert i NTP?
Prinsipp for alternativ bruk av ferjetilskot
er mellom anna handsama i St.prp. nr. 60 (2001-2002). Her blir det
skilt mellom sakshandsaminga for prosjekt som har behov for ytterlegare
statlege bidrag utover innsparte ferjetilskot, og prosjekt som ikkje
har behov for dette, jf. sidene 11-12.
Samferdselsdepartementet meiner at for prosjekt som
har behov for ytterlegare statlege bidrag, må det stillast
krav til at prosjektet er prioritert i handlingsprogram knytt til
Nasjonal transportplan. Departementet finn det ikkje aktuelt å stille
krav til dette for prosjekt som ikkje har behov for ytterlegare
statlege bidrag, og som heller ikkje utløyser behov for
nye statlege bidrag utover planar i NTP på tilstøytande
vegnett.
Syklande har lov til å nytta vegen
sjølv om det er gang- og sykkelveg parallelt med vegen.
i) Har departementet
oversikt over kor mange ulykker og nestenulykker på vegen
som har sin årsak i sykling på veg?
ii) Vil departementet m.a. av pedagogiske årsaker vurdere å innføre
forbod mot sykling på veg når det er parallell
gang- og sykkelsti? I tilfelle nei, kvifor ikkje?
i) Offisiell
statistikk over ulykker i trafikken baserer seg på politiet
sine rapportar om personskadeulykker. Det er underrapportering av
talet på sykkelulykker.
I perioden 1998-2001 blei det i gjennomsnitt
rapportert om lag 8 400 ulykker kvart år til politiet. Sykkel
var årleg innblanda i om lag 800 av desse ulykkene, fordelt
med 670 ulykker på vanleg veg eller bustadgate, 48 på gang/sykkelveg
og 83 på andre typer vegar. Av dei om lag 800 syklistane som årleg
var innblanda i ulykker, blei om lag 700 lettare skadd.
Det finst ingen rapportering eller registrering
av nestenulykker i vegtrafikken.
ii) Gang- og sykkelvegar har fleire føremål.
Dei skal skilje gang- og sykkeltrafikken fysisk frå motorisert
trafikk og på den måten medverke til å redusere ulykkesrisikoen
til fotgjengarar og syklistar, samt gje fotgjengarar og syklistar
auka framkome.
Dei fleste syklistar som vel å sykle
i vegbanen sjølv om det finst parallell gang- og sykkelveg
er vaksne syklistar, og truleg er dette syklistar som har ønske
om å komme raskt fram. Ved å tvinge desse syklistane
over på parallelle gang- og sykkelvegar, vil talet på syklistar
i motsett retning i høg fart på desse gang- og
sykkelvegane auke. Det vil seie at syklistane skal ferdast saman
med fotgjengarar og barn med eit vesentleg lågare fartsnivå.
Det finst forsking som underbygger at dette vil føre til
fleire konfliktar og uhell enn om desse syklistane held seg i kjørebanen.
På bakgrunn av det som er sagt
ovanfor finn departementet per i dag ikkje grunn til å vurdere forbod
mot sykling på veg ved parallell gang- og sykkelveg.
Har Tau-ferje ein rimeleg frekvens i høve
til reisande bilar og bilar som står att? Kva tiltak vil
departementet setja i verk for å betra tilhøva?
I St. meld. nr. 46 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015
er det foreslått en ny standard for ferjedrift. Standarden
er planlagt brukt som grunnlag for å prioritere ressurser
mellom samband, gitt de budsjettrammer som til enhver tid gjelder.
Hvorvidt det kan settes inn ytterligere ressurser på sambandet
Tau-Stavanger vil på den bakgrunn avhenge av de til enhver
tid gjeldende budsjettrammer, og standarden på dette sambandet
sammenlignet med andre.
Sambandet Stavanger - Tau har 24 rundturer pr
dag, som er en rundtur mindre enn målsetningen med hensyn
til frekvens i ovennevnte standard.
I henhold til samme forslag til standard er
det en målsetning at antall gjenstående biler
i forhold til antall transporterte biler, ikke skal overstige 3
pst. for samband i samme kategori som Stavanger - Tau. Statistikk for
2003 viser at Stavanger - Tau hadde en gjensitting på om
lag 2,7 pst.
Vil departementet godta lengre avskrivingstid
eller andre tiltak som gjer det lønnsamt å investera
i gassferjer?
Samferdselsdepartementet har ikke lagt opp til å vurdere
hvor lang avskrivningstid som skal benyttes i forbindelse med investeringene
i gassferjene. Dette er et av elementene som danner grunnlaget for
den pågående konkurransen, og som de konkurrerende selskapene
må vurdere i sine endelige tilbud.
Som kjent er gass fritatt for CO2-avgift, noe
som bl.a. gjør det mer lønnsomt å investere
i gassferjer.
Investeringsramma for E39 Kristiansand – Stavanger,
og Stavanger – Bergen er i hovudsak lagt sist i perioden.
Dei strekningsvise investeringane på stamvegnettet
i fireårsperioden 2006-2009 vil i all hovudsak omfatte prosjekt
som er starta opp ved inngangen til planperioden. I tillegg kjem
bindingar knytt til oppfølging av vedtekne bompengeprosjekt
med statlege midlar. Av omsyn til trafikktryggleiken og ønske
om å fjerne dei verste standardbrota på stamvegnettet
har Samferdselsdepartementet også prioritert nye utbyggingar
på fleire av dei viktigaste stamvegene, herunder E39 på Vestlandet.
Når det gjeld E39, har Samferdselsdepartementet
prioritert utbetring av flaskehalsar og strekningar med svært
dårleg standard i første fireårsperiode.
Dette har ført til at investeringane på E39 Kristiansand
- Bergen i hovudsak kjem i siste seksårsperiode. Det er
imidlertid lagt opp til anleggsstart på OPS-prosjektet
Handeland - Feda i Vest-Agder i 2004, med fullføring i
2006/2007. Prosjektet, som har ein kostnad på over
1 mrd. kr, blir finansiert over post 29 Vederlag til OPS-prosjekter. Dette
kjem i tillegg til midlane på post 30 Riksveginvesteringar.
Med auka statlege rammer til denne ruta meiner Samferdselsdepartementet
at utbygginga av E39 på strekninga Svegatjørn
- Rådal i Hordaland bør framskundast,
under føresetnad av at det blir tilslutning til delvis
bompengefinansiering av utbygginga. Ei skisse til finansieringsopplegg
er handsama lokalpolitisk våren 2004, og det ligg føre
vedtak i både Os og Bergen kommunar og Hordaland fylkeskommune
med tilslutning til å arbeide vidare med framlegget til
bompengefinansiering.
Har kommersielle rutestrekningar innan luftfarten vorte
nedlagde dei siste åra, i tilfelle kva for nokon?
Med rutestrekning forstår Samferdselsdepartementet ein
direkte relasjon mellom to flyplassar. Departementet legg til grunn
at det i spørsmålet vert sikta til innanlands
rutestrekningar.
På oppdrag frå Samferdselsdepartementet
har Nordlandsforskning analysert ei utskrift som viser alle direkte
flyruter mellom norske flyplassar i mai månad for åra
2001-2004. Kjelde for utskrifta er ein privat database frå selskapet
"Back Aviation Solutions AOG".
Utskriftene viser at fire kommersielle tur-retursamband
mellom Avinors stamlufthamner er nedlagde i perioden. Dette gjeld
SAS/Braathens sine direktesamband mellom Bardufoss og høvesvis
Tromsø, Bodø og Evenes, og Guard Air si rute mellom
Kristiansund og Ålesund. I den
same perioden er to nye tur-retursamband oppretta. Dette gjeld Coast
Air som har opna ruter mellom Kristiansund og høvesvis
Trondheim og Haugesund. Dessutan har Alta og Kirkenes fått
heilårs direktesamband med Oslo. Tidlegare gjekk desse direkterutene
berre om sommaren.
På dei regionale lufthamnene kjøper
Samferdselsdepartementet tenester frå flyselskapa etter
anbod. Anbodsselskapa gjev i mange tilfelle tilbod om direkteruter
mellom regionallufthamner utan at dette inngår i anbodskrava.
Strengt teke er dette å rekne som kommersielle ruter, sjølv
om årsaka nok like ofte er eit behov for ei effektiv disponering
av flymateriellet. Mellom mai 2002 og mai 2003 la Widerøe
ned fem slike direkte tur-retursamband, medan fire nye kom til. I
same tidsrom la Arctic Air ned si kommersielle rute mellom Vardø og
Alta, medan Coast Air oppretta eit kommersielt tilbod mellom Fagernes
og Bergen. Desse endringane har gjerne funne stad i samband med
skifte av anbodskontraktar 1. april 2003.
På dei ikkje-statlege lufthamnene er
tre tur-retursamband nedlagde i perioden. Dette gjeld rutene Farsund-Oslo,
Skien-Bergen og Torp-Ålesund. Samstundes er det oppretta
eit nytt tur-retursamband mellom Ørland og Oslo.
Kva framgangsmåte vil departementet
nytta for å kome fram til årleg kjøp
av luftfartstenester frå Avinor?
I meldinga om Nasjonal transportplan 2006-2015
har Samferdselsdepartementet vist til at ein ville komme tilbake
til dette spørsmålet i stortingsmeldinga om Avinors
verksemd. Denne meldinga vart lagt fram for Stortinget 30. april
i år (St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten til Avinor
AS). I meldinga opplyser departementet at kjøpsbeløpet
for 2005 vil bli fastsett av Samferdselsdepartementet. Frå og
med 2006 tek departementet sikte på å innføre
ei eittårig kjøpsordning basert på forhandlingar,
men der det endelege kjøpsbeløpet vil bli fastsett
av Samferdselsdepartementet.
Kva er framdriftsplanen for vedtak/bygging
av ny flyplass i Honningsvåg?
I meldinga er det opplyst at Avinor har funne
ein mogleg stad for ein ny flyplass for Honningsvåg på Porsangnesryggen,
men at det vil vere nødvendig med innsamling av vêrdata
for å vurdere kva vêrtilhøva på staden
har å bety for tilgjenget til flyplassen.
Avinor opplyser at vêrdata bør
samlast inn over ein toårs periode og at utbygging av ein
eventuell ny flyplass kan ta om lag tre år. I brev av 1.
april d.å. til Avinor har Samferdselsdepartementet bede
Avinor greie ut alle sidene av spørsmålet om ny
flyplass for Honningsvåg.
Vil investeringane i GSM-R vere ferdigfinansiert
i denne NTP-perioden, i tilfelle kor tid er resten tenkt finansiert?
Heile GSM-R prosjektet vil ikkje bli gjennomført
i inneverande planperiode, dvs. 2002-2005, men er planlagt ferdigstilt
i første fireårsperiode av NTP 2006-2015.
Samferdselsdepartementet vil kome nærare
tilbake til gjennomføringa av GSM-R prosjektet i samband med
St.prp. nr. 1 for 2005 og Handlingsprogrammet til NTP for perioden
2006-2009 som etter planen skal leggjast fram våren 2005.
Kva prioritet har departementet for investering
av jernbaneprosjekt ut over forslaget til NTP og opp til Jernbaneverket
sitt satsingsalternativ på 28 mrd. kroner på 10 år?
Departementet har i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
gitt si prioritering innafor Regjeringa si samla planramme til jernbaneformål
i perioden 2006-2015. Det etablerte plansystemet inneber at NTP
vil bli rullert kvart fjerde år. Regjeringa vil måtte
kome tilbake til sine prioriteringar ut over det som ligg i St.meld.
nr. 24 i seinare planmeldingar og i samband med dei årlege
budsjettframlegga.
Dersom det skulle bli aktuelt å auke
innsatsen til investeringar ut over den planramma som ligg i St.meld.
nr. 24 (2003-2004), vil det vere naturleg å ta utgangspunkt
i følgjande prioriteringsrekkefølgje:
1. Framskunding av prosjekt
som allereie ligg inne i planen
2. Fullføring av prosjekt som
er foreslått igangsett, men som ikkje er fullfinansiert
innafor planramma
3. Igangsetting av nye prosjekt.
Ei evt. prioritering av nye prosjekt bør
vidare ta utgangspunkt den overordna strategi som er lagt i meldinga
når det gjeld investeringar, jf. m.a. kap. 7.2.1.2, side
102-103.
Kva nye kryssingsspor og strekningsvise utbetringar er
inne i forslag til NTP, og kva er departementet sin prioritet dersom
investeringsramma aukar til 28 mrd. kroner på 10 år?
Det visast til forslaget i St.meld. nr. 24 (2003-2004) der
strekningsvise tiltak m.a. er presenterte i tabell 8.2 på side
125-126. Midlar til kryssingsspor er lagt inn i rammene til programområda.
Innafor planrammene til programområda
vil det bli gjennomført kapasitetsaukande tiltak som forlenging av
kryssingsspor, nye kryssingsspor, styrka kraftforsyning, profilutviding
og auka aksellast. Ei meir detaljert prioritering av tiltak vil
først bli gjort i samband med handlingsprogrammet som etter
planen skal leggjast fram våren 2005.
Det vil mellom anna bli langt opp til kryssingssporforlengingar
og auka kryssingskapasitet på Dovrebanen, Nordlandbanen
og Sørlandsbanen. I tillegg er bedre kapasitet i strømforsyninga
på Sørlandsbanen og Dovrebanen viktig for å leggje
til rette for lengre og tyngre tog. Innafor stasjons- og knutepunktstiltaka
vil trafikksterke stasjonar m.a. i Austlandsområdet og
i Trøndelag ha høg prioritet.
Departementet har ikkje gjort konkrete prioriteringar knytta
til ei tenkt investeringsramme på 28 mrd. kr i tiårsperioden,
jf. også vårt svar på spørsmål
85. Dersom dei årlege statsbudsjetta skulle gi rom for
større investeringsløyvingar enn lagt til grunn
i NTP, vil det i tillegg til auka satsing på mindre investeringstiltak innafor
programområda, i første omgang vere naturleg å forsere
allereie igangsette prosjekt, samt fullføre prosjekt som
er foreslått igangsett, men som ikkje er fullfinansiert
innafor den planramma som Regjeringa har lagt til grunn.
Har departementet planar om å auke
løyvingane til belønningsordninga for kollektivtransporten,
i tilfelle kor mykje og kor tid?
2004 er det første året med
belønningsordning, og vil gi viktig røynsle for å vurdere
storleiken på budsjetta i planperioden.
Ein viktig faktor vil då vere kor vidt
byane er innstilt på å kombinere satsing på kollektivtrafikk
med restriktive tiltak i forhold til bruk av privatbil, noko som
er ein føresetnad for å nå måla
med ordninga.
Dersom det synar seg at ein med ordninga bidrar
til å nå måla, legg departementet opp
til at ein kan auke løyvingane til ordninga. Når
og kor mykje, vil bli vurdert i samband med statsbudsjettframlegg.
Har departementet vurdert å formulere
si tilgjengelegheit for funksjonshemma som eit hovudmål
for transportpolitikken - kvifor er det ikkje med?
I Nasjonal Transportplan
2006 - 2015, er betre tilgjenge i kollektivtransporten og
Universell utforming eitt av områda det er sett sterk fokus
på. Universell utforming er innarbeidd som prinsipp, og
det blir lagt opp til å styrke krav og retningsliner for
tilgjenge i form av infrastruktur, ved tildeling av transportløyve og
ved kjøp av transporttenester. BRA-programmet vil i denne
samanhengen fungere som eit verkemiddel for gjennomføring
av arbeidet med tilgjenge.
I meldinga går det fram at departementet
meiner at det så langt som praktisk mogleg må leggjast
til rette for at alle transportbrukarar kan gjere bruk av den ordinære kollektivtransporten
utan at det blir laga særskilte løysingar. I denne
samanhengen vil departementet at prinsippet om universell utforming
skal stå sentralt og brukast som middel i utviklinga av
eit tilgjengeleg transportsystem, slik at alle skal kunne nytta
seg av tilbodet på ein ordinær og likeverdig måte.
Intensjonen er at Universell utforming blir integrert og ivareteke
i arbeidet og prioriteringar i departementet sine underliggjande
etatar og verksemder. Dette er ei ambisiøs målsetting
som vil kreve stor innsats dei næraste åra.
– Betre transportinfrastruktur slik
at den blir tilgjengeleg for alle. For departementet sine etatar
og verksemder er det viktig å sjå til at prinsippa
om universell utforming blir følgde opp. Departementet
vil innføre nye rutinar for rapportering for å sikre
at etatar og verksemder fører ein aktiv politikk på dette
området.
– Rullande materiell tilrettelagd
for transport med jernbane, T-bane, trikk og buss slik at det er
tilgjengeleg for alle. Dette er ei langsiktig og kostbar oppgåve
som også må vurderast saman med tiltak for infrastruktur,
andre transportmiddel som båt og fly, og den internasjonale utviklinga.
Ved framtidige nyskaffingar/innkjøp, vil departementet
vurdere å stille krav om universell utforming, jf krav
til konsesjon for ekspressbussar.
– Aktiv logistikkforbedring som
skal gi ei forbetring av heile reisekjeden innan offentleg kollektivtransport
for personar med nedsett funksjonsevne. Det vil i første
omgang bli retta spesiell merksemd mot terminalar og omstignings-/knutepunkt.
Målet er at slike transportløysingar skal redusere
behovet for spesiell transport.
Det ønskes en sammenlikning mellom
Norge og Sverige for perioden 2000-2004:
Det å sammenligne bevilgninger til
ulike formål mellom Norge og Sverige reiser en rekke krevende
avgrensningsproblemer. Som eksempler på dette kan nevnes ev.
forskjeller i hva som defineres inn i begrepet samferdsel (Sverige
har bl.a. en annen departementsstruktur), ulik form for organisering
av aktivitet (som selskap eller forvaltning), ulikhet vedr. hvilket
forvaltningsnivå (stat, fylke og kommune) som har ansvaret
for hva samt ulike bokføringsprinsipp (kontantprinsipp
og periodiseringsprinsipp) i statsbudsjettet/-regnskapet.
Det å sammenligne uviklingen i bevilgninger
til samferdsel som en andel av statsbudsjettets samlede utgifter
gir liten mening uten å foreta en rekke korreksjoner, selv
om oppgaven utelukkende begrenses til Norge. Som eksempler på nødvendige
korreksjoner kan nevnes store bevilgninger til utgifter av engangskarakter,
som f. eks. 7 mrd. kr i år 2000 til avskriving av lån
til Gardermobanen og 7,6 mrd. kr i år 2003 som innskudd
av egenkapital i Avinor. Ev. funksjonsendringer mellom departementene
er et annet eksempel på forhold det må korrigeres
for. Statsbudsjettets samlede utgifter er heller ikke alltid en
entydig størrelse, jf. at det ofte snakkes om statsbudsjettet
med eller uten petroleumsutgifter og med eller uten lånetransaksjoner. Alt
dette er utgifter som svinger til dels svært mye.
Samferdselsdepartementet vil anta at det ev.
må foretas en lang rekke tilsvarende korreksjoner i det
svenske tallmaterialet, men besitter ikke selv slik informasjon. Sverige
har i tillegg i større grad tatt i bruk et annet system/prinsipp
i statsbudsjettet/-regnskapet, periodiseringsprinsippet
mot kontantprinsippet i Norge. Svenskene har også et system
der ordinære forvaltnings-organer i stor grad kan ta opp
lån i tillegg til ordinære bevilgninger, som ikke
finnes parallelt i Norge.
Når det gjelder jernbanesektoren spesielt,
så har staten i Norge ansvaret for all jernbanevirksomhet (ikke
T-bane og trikk), både infrastrukturen og kjøp
av persontransporttjenester, mens svenskene i stor grad har overlatt
til fylkeskommunene ansvar både for infrastrukturen og
kjøp av persontransporttjenester. Det er således
vanskelig å sammenligne statlige bevilgninger til jernbaneformål
mellom de to land. Når det gjelder utviklingen i bevilgningene
til jernbaneformål som en andel av statsbudsjettet, gjelder
for øvrig de samme behov for korreksjoner som er nevnt
foran.
Samferdselsdepartementet har tatt initiativ
overfor Nordisk ministerråd med tanke på å få laget
mer sammenlignbare tall for nordiske samferdselsbevilgninger.
På side 47 i NTP henvises det til at
struktur med eksisterende nasjonalhavner videreføres -
etter "en samlet vurdering". Det ønskes en oversikt over
de kriterier som ligger til grunn for valget, og hvilke kriterier som
har vært viktigst for å avvike fra Kystverkets
forslag.
Som en oppfølging av arbeidet med Nasjonal
transportplan 2002-2011 har Fiskeridepartementet bl.a., og etter ønske
fra Stortinget, utarbeidet et sett med kriterier som bør
oppfylles av de nasjonale havnene. Følgende kriterier er
lagt til grunn: Godsvolum, organisering/samarbeid, infrastruktur
og planstatus.
De nasjonale havnene forutsettes å fungere
som effektive knutepunkt for regionene, og havnen må derfor
kapasitetsmessig og funksjonelt tilfredsstille regionens behov.
Dette betyr at de nasjonale havnene må ha et tilbud som
dekker omkringliggende næringslivs etterspørsel
etter transport. Kravet til godsvolum må derfor sees i
sammenheng med geografisk beliggenhet og et realistisk trafikkgrunnlag.
For å tilfredsstille kravet til godsvolum
må det organisatorisk og avtalemessig etableres samarbeid
med næringsliv, private havneaktører og andre
offentlige havneanlegg. De nasjonale havnene må i tillegg
ha en organisasjonsform som gir mulighet for nødvendig utvikling
og samarbeid med andre aktører.
Kriteriet om infrastruktur er rettet mot landverts
og sjøverts adkomst, havnens arealtilgang på kort
og lang sikt, miljøforhold knyttet til drift, naboskap,
teknisk utrusting av havnen, samt kontroll- og beredskapstiltak.
Kravet til landverts og sjøverts infrastruktur, samt infrastrukturen
i selve havnen, vil være avledet av de forutsetninger som
legges til grunn for godsvolum og organisering. Infrastrukturen
må dimensjoneres i forhold til næringslivets behov
og langsiktige utvikling. For utviklingen av de nasjonale havnene,
er det helt avgjørende med god kobling til det landbaserte transportnettet
og til sikre farleder på sjøen. Nye krav til sikkerhet
i havner og sporbarhet av gods vil også ha betydning for
den infrastrukturen som må være på plass
i de nasjonale havnene.
De nasjonale havnene må i tillegg ha
utviklingsplaner som er forankret i godkjente lokale og regionale
areal- og transportplaner. Dette er et kriterium som på mange
måter "kontrollerer" at lokale og regionale myndigheter
legger til rette for at havnene kan utvikles i en retning som styrker
sjøtransportens posisjon i transportnettverket. Også i
denne sammenheng vil naboskap, miljøvirkninger knyttet
til driften av havnen, tilknytning og framkommelighet i transportnettet,
samt langsiktig arealtilgang være viktige momenter.
En av hensiktene med den nasjonale havnestrukturen er å få konsentrert
offentlige infrastrukturinvesteringer for godstransport, landverts
og sjøverts, til de viktigste havnene. Havnene i den nasjonale
strukturen må på den annen side ha et spesielt
ansvar for å utnytte eksisterende infrastruktur, offentlig
og privat, bedre enn i dag.
Som en del av oppdraget med å utarbeide
et planforslag til Nasjonal transportplan 2006-2015, har Kystverket
sammen med de øvrige transportetatene sett nærmere
på havnestrukturen og kommet med forslag til endringer.
Kystverkets arbeid har bygget på resultatene fra departementets
havneprosjekt, og særlig kriteriene som er beskrevet over.
Som det står i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015, har Kystverkets faglige utredning
og anbefaling om den nasjonale havnestrukturen stått sentralt
i det underlagsmaterialet som Regjeringens har lagt til grunn for
sine avveininger i saken. Regjeringens løsning er basert
på en helhetlig vurdering. Aktørene innen transport
og logistikk er svært opptatt av stabile rammebetingelser
for utøvelsen av sin virksomhet. Samtidig er infrastrukturinvesteringer
både kostnads- og tidkrevende. Det er derfor lagt avgjørende
vekt på behovet for langsiktighet og forutsigbarhet, både
for offentlige og private aktører. Regjeringens konklusjon
er følgelig at eksisterende nasjonale havner videreføres.
Regjeringen forutsetter imidlertid at alle nasjonale havner utvikles
i tråd med de kriteriene som er utarbeidet, slik at de
på sikt bidrar til å styrke sjøtransporten.
Hvilke virkemidler og insentiver er aktuelle å iverksette
overfor nasjonalhavnene i forbindelse med revisjon av havneloven?
Det viktigste virkemidlet og insentivet for
de nasjonale havnene er, som det står i stortingsmeldingen,
at havnestrukturen vil legge føringer for statlig engasjement
og fremtidige statlige investeringer i sjøverts og landverts
infrastruktur. Videre fremgår det av meldingen at eventuelle
nye virkemidler rettet mot de nasjonale havnene vil bli vurdert
i forbindelse med revisjonen av havne- og farvannsloven. Det er
også varslet at havnenes finansiering, organisasjons-,
eier- og styringsform vil være sentrale elementer i revisjonsarbeidet.
Det ønskes en oversikt over de tre
største havnene (målt i stykkgods) i hver av de
fire transportregionene med følgende data:
i. Samlet
mengde stykkgods i 2003
ii. Samlet mengde containergods i 2003
iii. Total godsmengde i 2003
iv. Data om retningsbalanse for gods (transporteffektivitet)
v. Grove data om anløpsfrekvenser
og viktige destinasjoner
vi. Grad av OPS
vii. Grad av intermodale egenskaper
viii. Investeringsbehov for å fungere
som nasjonalhavn i henhold til kriterier
Under gis det en presentasjon av de tre-fire
største havnene innfor det geografiske området
som transportetatene i sitt planforslag har omtalt som "Transportregioner".
(i), (ii) og (iii) Aktuelle havner og godsmengder
i 2003
SSBs havnestatistikk for 2003 fra er ikke klar.
Tabellen under baserer seg derfor på tallmaterialet fra
2002. De tre største havnene (målt i stykkgods)
er uthevet.
(Transport-region) | Havn | Tall for år 2002 i tonn |
| | Total godsmengde | Stykkgods totalt | Containergods
(lo/lo) |
| Oslo | 6
063 538 | 2
822 525 | 1 088 131 |
(Øst) | Larvik | 1
407 370 | 900
670 | 248 331 |
| Grenland | 9
438 707 | 999
460 | 286 551 |
| Kristiansand | 1
698 039 | 836
986 | 296 812 |
| Stavanger | 3
512 242 | 1
669 957 | 148 760 |
(Vest) | Karmsund | 12
869 346 | 2
263 586 | 52 439 |
| Bergen | 85
343 405 | 2
321 381 | 104 261 |
| Ålesund | 1
177 084 | 569
561 | 226 324 |
(Midt) | KNH1 | 1
691 841 | 533
132 | 55 384 |
| TIH2 | 1
640 074 | 241
100 | 28 281 |
| ITH3 | 1
092 853 | 639
349 | 0 |
| Mo i Rana | 3
007 128 | 1
419 688 | 44 823 |
(Nord) | Bodø | 593
189 | 160
104 | 99 127 |
| Tromsø | 720
693 | 258
602 | 23 383 |
| Hammerfest | 452 574 | 170 136 | 148 |
1 Kristiansund og
Nordmøre havn
2 Trondheimsfjorden
Interkommunale Havn
3 Indre Trondheimsfjorden
Havn
Stykkgods totalt omfatter all containerlast
og ro/ro-last. Trafikkdata som også omfatter de
nylig etablerte interkommunale havneselskapene, vil tidligst være tilgjengelig
fra årsskiftet 2004/2005.
I tabellen ovenfor omfatter derfor tallene fra
Indre Trondheimsfjorden Havn (ITH) bare kommunene Verdal, Levanger
og Steinkjer, mens tall fra fem kommuner ikke er med. Tall fra Kristiansund
og Nordmøre Havn (KNH) omfatter kommunene Kristiansund
og Sunndal, mens tall fra ni kommuner ikke er med. Tallene for Trondheimsfjorden
Interkommunale Havn (TIH), omfatter begge kommunene som er med i samarbeidet.
iv) Retningsbalanse for gods
Tabellene nedenfor angir retningsbalansen for
lastet/losset gods (prosentvis), fordelt på containere
og stykkgods totalt, i de tre viktigste havnene innenfor hver transportregion.
Det understrekes at andre havner enn de tre største kan
være av stor betydning for retningsbalansen i ulike regioner,
uten at det kommer fram av tabellene.
Det er rimelig god retningsbalanse for trafikken
til/fra transportregionene, med unntak av transportregion MIDT.
Dette har sammenheng med fiskeeksporten, som dominerer i denne regionen.
For transportregion ØST er det betydelige forskjeller i
containerlast til/fra den enkelte havn. Samlet sett er
imidlertid anløpstruktur og tom-containerposisjonering
i balanse.
(Transportregion ØST) | Havn | Containere – lo/lo | Stykkgods totalt |
| Lastet/Losset | Lastet/Losset |
Oslo | 41/59 | 56/44 | 46/54 | 54/46 |
Larvik | 69/31 | 64/36 |
Grenland | 80/20 | 70/30 |
Kristiansand | 70/30 | 57/43 |
(Transport reg.
VEST) | Havn | Containere – lo/lo | Stykkgods totalt |
| Lastet/Losset | Lastet/Losset |
Stavanger | 46/54 | 51/49 | 53/47 | 53/47 |
Karmsund | 62/38 | 56/44 |
Bergen | 43/57 | 50/50 |
(Transportregion MIDT) | Havn | Containere – lo/lo | Stykkgods totalt |
| Lastet/Losset | Lastet/Losset |
Ålesund | 85/15 | 70/30 | 61/39 | 63/37 |
KNH | 57/43 | 55/45 |
TIH | 60/40 | 52/48 |
ITH | 0 | 76/24 |
(Transportregion NORD) | Havn | Containere – lo/lo | Stykkgods totalt |
| Lastet/Losset | Lastet/Losset |
Mo i Rana | 97/03 | 54/46 | 48/52 | 49/51 |
Bodø | 63/37 | 55/45 |
Tromsø | 39/61 | 62/38 |
Hammerfest | - | 59/41 |
v) Anløpsfrekvens og viktige destinasjoner
Tabellen under viser anløp av skip
i kyst- og utenrikstrafikk fordelt på destinasjoner. Regionene Øst
og Vest representerer i hovedsak "siste og første havn"
for henholdsvis eksport- og importlast. Flere rene innenriks sjøtransporttilbud
fungerer som "feederløsninger" for utenrikstrafikken (Hurtigruten).
Når det gjelder konkret OD matrise (Opprinnelse/destinasjon)
for utenriksfarten er datagrunnlaget mangelfullt.
(Transport-region) | Havn | Kysten | Norden | UK | Kontinentet | EØS | Russland | Baltikum |
(Øst) | Oslo | Ukentlig | Daglig | Ukentlig | Daglig | | | |
Larvik | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
Grenland | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
Kristiansand | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | Hver 14. dag |
(Vest) | Stavanger | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
Karmsund | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | Hver
14. dag |
Bergen | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | Hver
14. dag |
(Midt) | Ålesund | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
KNH | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
TIH | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
ITH | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | | |
(Nord) | Mo i Rana | Daglig | Ukentlig | | Ukentlig | | | |
Bodø | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | Ukentlig | |
Tromsø | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | Ukentlig | |
Hammerfest | Daglig | Ukentlig | Ukentlig | Ukentlig | | Ukentlig | |
vi) Grad av OPS
Offentlig/privat samarbeid er ikke
utbredt i havnesammenheng. I havner med betydelig privat havnevirksomhet
og i havner knyttet til petroleumsaktivitet, registreres en økende
interesse for dette. Fiskeridepartementet har hatt et pilotprosjekt
sammen med havnen i Stavanger og NorSeas oljebase i Risavika, for å klarlegge
muligheter og problemer i forhold til offentlig/privat
samarbeid på sektoren. Resultatene fra prosjektet vil inngå i
arbeidet med revisjonen av havne- og farvannsloven. Hensikten er
at regleverket ikke skal være til hinder, men snarere legge
til rette for denne type samarbeid.
Økende interkommunal samarbeidsvilje,
større havnesammenslutninger, krav til regionale beredskapssamarbeid
på flere felt, og krav til bedre ressursutnyttelse på infrastruktursiden,
tilsier at både havneforvaltningene og sjøtransportens
forskjellige aktører må finne nye samarbeidsformer – både
mellom havner og mellom offentlige og private interesser.
vii) Grad av intermodale egenskaper
I henhold til definisjonen forutsetter intermodale transportløsninger
at en lastbærer overføres direkte mellom to transportmidler
uten at lasten brytes, herunder containere og vekselsbeholdere,
i transportkjedene. Dette stiller krav til teknisk tilpasning mellom
transportmiddel, lastbærer, håndteringsutstyr og
terminal, og påvirker de administrative oppgaver.
Transportregion ØST, der antall lastbærere
dominerer, har best forutsetninger for dette.
Transportavviklingen i Norge preges av bruk
av et utall forskjellige enheter som kan begrense overføring mellom
transportmåter, og spesielt sjø/land-relasjoner. Sjøcontaineren
(ISO-standardbasert) og landcontaineren (vekselbeholderen, CEN-standardbasert)
kan vanskelig forenes i ett og samme transportsystem uten kostnadskrevende
tekniske tilpasninger. Internasjonalt standardiseringsarbeid på dette
området er derfor viktig.
Hvis begrepet intermodale egenskaper utvides
til også å dekke enhetslaster generelt, eksempelvis
overføring av større partier pallelaster mellom
ulike transportmidler, har flere regioner forutsetninger for intermodale
transportløsninger.
Ro/ro-løsninger er fleksible
og uavhengige av dimensjonsmessige og håndteringsmessige
forskjeller, og kan være et svar på problemet
for norsk sjøtransport. Enhetene må imidlertid
være på hjul for om bord- og ilandføring.
Den økende interesse for Piggyback/Huckepack-løsninger
for kombinasjoner bane/veg er også en mulighet for
jernbaneterminaler som ligger i eller i nærheten av havneanlegg.
Det er situasjonen for henholdsvis Alnabru, Moss, Drammen, Larvik,
Grenland, Kristiansand, Ganddal, Åndalsnes, Trondheim,
Verdal, Mo i Rana, Narvik og Bodø. I kombinasjon med ro/ro-tilbud,
kan dette være interessant i flere havner. I havner uten
jernbanetilknytning, er også kombinasjonen ro/ro-
og vegtransport en aktuell løsning.
Havner med best intermodale egenskaper:
– Oslo havn
(Utbygging av Sydhavna)
– Kristiansand havn (Utbygging
av Kongsgård/Vige)
– Bergen havn
– Trondheimsfjorden Interkommunale
havn
viii) Investeringsbehov for å fungere
som nasjonalhavn i henhold til kriteriene
Kriteriene lagt til grunn ved vurdering av tiltak
og investeringer i tabellen nedenfor er:
– Godsvolum
– Organisering
– Infrastruktur
– Planstatus
Forholdet til sikkerhetstiltak ved implementering
av ISPS-koden og investeringer i forbindelse med dette er ikke vurdert.
Regjeringen legger til grunn en oppfølging og evaluering
av havnenes utvikling i planperioden.
(Transport-
region) | Havn | Tiltak | Investeringsbehov |
(Øst) | Oslo | Er
nasjonalhavn i dag. Utvikling av Sjursøya
til ny containerhavn. | Minimum NOK
700 mill (dekkes dels ved eiendomssalg) |
| Larvik | Kai/Krankapasitet
må vurderes. Diverse utviklingstiltak,
investering i vei, samt mulig flytting av terminal for utenriksferje.
Samarbeid Larvik/Grenland uavklart. | Rundt NOK
20-30 mill |
| Grenland | Er
nasjonalhavn i dag. Utbygging av Voldsfjorden
for å øke kapasiteten i Brevikterminalen. Samarbeid
Larvik/Grenland uavklart | Voldsfjorden > 1
000 mill. kroner. Statlig investering i farled minimum 100 mill.
kroner |
| Kristiansand | Er
nasjonalhavn i dag. Sentrumsnærhet krever utbygging. Ny stykkgods-/containerterminal, vei/bane | > NOK
100 mill. kroner |
(Vest) | Stavanger | Er
nasjonalhavn i dag. Viktig intermodalt område
for bane/bil/båt-relasjoner. Et mulig regionalt samarbeid mellom havnene
utredes. | Investeringsbehov
for ny containerterminal Risavika > 100 mill. kroner i havneinfrastruktur. Etablering av regionalt samarbeid rettet mot
spesielle oppgaver og ansvarsområder vil redusere investeringsbehovet. |
| Karmsund | Er
nasjonalhavn i dag. Sentrumsnærhet
krever utbygging. | |
| Bergen | Er
nasjonalhavn i dag. Store utbedringer i havnetilbudet gjennomføres/er
gjennomført. Egen avtale med Ågotnesbasen (CCB). | |
(Midt) | Ålesund | Er
nasjonalhavn i dag. Utbygging på Flatholmen.
Dette kan aktualisere bedre veitilknytning, jfr. svar på spm.
5 og spm. 70 fra samferdselskomiteen. | Ca. 120 mill.
kroner for 1. utbyggingstrinn Flatholmen (eiendomssalg sentrum,
lån) |
| KNH | Større
investeringsbehov i sentrumskai m.v. er under planlegging/gjennomføring | Sannsynligvis < 110
mill. kroner |
| TIH | Er
nasjonalhavn i dag. Er en del av Midt-Link,
og forbereder utbygging av nytt terminaltilbud på Brattøra.
Det bør satses på et formalisert samarbeid med
TIH. | Sannsynligvis > 100
mill. kroner |
| ITH | Samarbeidet
med Norske Skog om terminalutvikling på Fiborgtangen førte
ikke frem. Selv med utvidet antall samarbeidende kommuner, oppfyller
ikke havnen gitte kriterier. Norske Skogs
opplegg for videre utvikling av terminaltilbudet kan undergrave
en målrettet satsing. Det bør satses på et
formalisert havnesamarbeid med TIH. | Ikke vurdert |
(Nord) | Mo
i Rana | Store
veiprosjekt pågår (Umskaret/ Korgfjellet) | Sannsynligvis
begrenset til < 10 mill. kroner |
| Bodø | Er
nasjonalhavn i dag Gode intermodale muligheter,
som kan utnyttes bedre. Behov utover dette for tiltak på vei,
og bane. | Sannsynligvis
begrenset til < 10 mill. kroner |
| Tromsø | Er
nasjonalhavn i dag Planer for Prostneset
for passasjerer og Breivika for gods. | Sannsynligvis
begrenset til < 10 mill. kroner > 100 mill. kroner |
| Hammerfest | | Sannsynligvis begrenset
til < 10 mill. kroner (Sett bort fra kommunale investeringer
i baseanleggene) |
Det bes om en vurdering om hvilke virkemidler
og insentiver som Regjeringen planlegger for å få overført større
mengder gods fra veg til jernbane og sjøtransport.
Det er et politisk mål å få til
en overføring av godstransport fra veg til sjø og
bane, der dette er hensiktsmessig ut fra hensynene til en effektiv
trafikkavvikling, miljø og sikkerhet. Det betyr at politikken
må avveies i forhold flere politiske mål og næringslivets
transportbehov hvor både transportkvalitet, framføringstid
og pris er av stor betydning.
For å stimulere til en overføring
av gods fra veg til sjø og bane vil Regjeringen:
Gjennomføre infrastrukturtiltak, både
på veg, sjø og bane. Tilknytning til havnene og
det landbaserte transportnettet er viktig for at havnene skal utvikles.
Standarden i de nasjonale havnene skal på sikt
gi grunnlag for regulære og hyppige anløp av skip
for stykkgods og containere. Selv om det i liten grad er rom for å finansiere
investeringer i de nasjonale havnene over statsbudsjettet, åpner
Havne- og farvannsloven for nye finansierings- og samarbeidsformer,
både havner i mellom og i forhold til private aktører.
Det er avgjørende at de nasjonale havnene deltar i prosesser
knyttet til lokale og regionale planverk, og forankres der.
Økning av kapasiteten på jernbanenettet
for å legge til rette for transportvolumer med jernbane
er også sentralt. Spesielt vil investeringene som gjøres
i Oslo-området være viktig for å øke
jernbanens konkurransekraft. På langdistansestrekningene
mellom Oslo og henholdsvis Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim
og Bodø er forbedringene av infrastrukturen av betydning
for å styrke godstransporten med jernbane. Gjennomførte
investeringer i profilutvidelser på Bergensbanen og Nordlandsbanen,
som gjør det mulig med transport av semitrailere, gir allerede resultater.
Etter at Regjeringen åpnet for konkurranse
om godstransport på jernbane i 2003, har godstransporten
med selskapet CargoNet økt. For CargoNet har den positive utviklingen
fortsatt i 2004, med en trafikkvekst på ca 20 pst. hittil
i år. Dette har nær sammenheng med nedleggingen
av vognlast i desember 2003 slik at selskapet nå fokuserer
virksomheten på såkalte kombinerte transporter
(med standardiserte containere) og dermed blir mer konkurransedyktige
i forhold til vegtransport.
Effektivisering av terminalene er viktig for å styrke godstransport
med sjø- og jernbane. Godsterminalen på Alnabru
skal ombygges, med fullføring i planperioden 2006-2009.
Den nye godsterminalen på Ganddal gir mulighet for vesentlig
større kapasitet og bedret fleksibilitet for håndtering
av godsmengder. Terminaltiden blir betydelig redusert. Fortsatt
container-havn i Oslo fram til 2011 vil bidra til å hindre
at godstransport som ikke går på veg svekkes.
Marco Polo-programmet er en EU-forordning om finansiell
støtte til nye transportløsninger for å fremme et
mer miljøvennlig godstransportsystem. Marco Polo er viktig
for å bedre framkommeligheten for godstransport i Europa,
noe også norsk næringsliv vil ha nytte av. EØS-komiteen
vedtok på møtet 23. april 2004 å innlemme
forordningen i EØS-avtalen. Stortinget vil om kort tid
bli forelagt en proposisjon om tilslutning til dette. Målet
for forordningen er å stimulere til at godstransport overføres
fra veg til sjø og bane gjennom støtte til transportløsninger
som ikke går på veg, tiltak som kan redusere markeds-
og konkurransemessige hindringer for intermodale løsninger
samt felles læringsprosjekter/samarbeid i logistikkmarkedet.
EU-kommisjonen har initiert etableringen av
et nettverk av nasjonale Short Sea Shipping Promotion Centers (SPC)
som et tiltak for å fremme sjøtransport. Norge
ble tilknyttet nettverket i 2003 med støtte fra Fiskeridepartementet,
Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet.
Avgifter og gebyrer skal bidra til en effektiv
fordeling mellom transportformer ved en riktig prising av de samfunnsmessige
kostnadene ved transport. En slik prising vil bidra til å balansere
mellom ulike hensyn. Dette setter noen rammer for hvor langt det
er ønskelig å bruke avgifts- og gebyrpolitikken
(brukerbetaling) for å stimulere til en overføring
fra veg til jernbane og sjøtransport. Det er betydelige
forskjeller mellom transportsektorene når det gjelder graden
av brukerfinansiering. Avgifts- og brukerbetalingssystemene bør ikke
nødvendigvis være like, men basert på felles
prinsipper. Godstransport på veg har et betydelig innslag
av brukerbetaling gjennom bompengesystemet. Godstransport med dieseldrevne
kjøretøyer dekker ikke sine eksterne kostnader
gjennom avgiftssystemet. Godstransport med jernbane er i hovedsak
skattefinansiert, med unntak av kjørevegsavgiften. Sjøtransport har
større andel brukerbetaling enn veg og jernbane. Fiskeridepartementet
arbeider nå med en gjennomgang av Kystverkets gebyrstruktur.
Det er grunn til å tro at dagens systemer
ikke er optimale. Regjeringen ønsker å utvikle
systemene for brukerbetaling i retning av større effektivitet.
Regjeringen mener det er behov for å bedre den tverrsektorielle kunnskapen
om virkninger av finansieringsform på tvers av transportsektorene.
Regjeringen legger derfor opp til å få utarbeidet
bedre analyser på dette området. Avgifter og gebyrer
bør ses i sammenheng. Arbeidet vil inngå i en
helhetlig strategi for å nå de ulike målsettingene
på transportområdet.
Når det gjelder samarbeid med bransjen
for å legge til rette for en overføring fra veg
til sjø og bane er det allerede etablert kontakt.
IKT er viktig for å effektivisere godstransporten
og er særlig viktig for sjø og jernbanetransporter
fordi det normalt vil være nødvendig å bruke
lastebil i hver ende av transportkjede. Økt bruk av IKT
vil forenkle kommunikasjonen og derfor bidra til å styrke
konkurransekraften for sjø og jernbane. Regjeringen bidrar
til samarbeid internt i forvaltningen, forskningsmiljøene og
næringslivet på dette området. Deltakelse
i europeisk samarbeid om navigasjon styrker også sjøtransporten.
I etatenes NTP-forslag uttales på side
176: "For å redusere samfunnets transportkostnader mest
mulig, er det beregnet at det vil gi størst nytte å overføre
deler av den økonomiske rammen fra veg til jernbane."
Deler departementet fagetatenes syn på dette,
og er dette synet lagt til grunn for Regjeringens forslag til NTP?
Transportetatene har i sitt forslag til Nasjonal
transportplan gjennomført beregninger som det refereres
til i spørsmålet over. Bedret framkommelighet
er et av flere mål som er lagt til grunn i arbeidet med
NTP. En av tre måleparameterne for framkommelighet er samfunnets
transportkostnader som omfatter nåverdi av tids-, kjøretøy-
og ferjekostnader og nytte av nyskapt trafikk. Virkningsberegningene
er hjelpemidler som må vurderes kritisk ut fra de forutsetningene
som de bygger på og de spørsmålene beregningene
skal belyse. Metodiske svakheter gjør at det trolig er
beregnet lav nytte av vegprosjekter som bedrer regulariteten for næringslivstransporter.
Samfunnets transportkostnader er også bare en av tre måleparametre
som er knyttet til et av flere mål i transportpolitikken
slik den framkommer i Nasjonal transportplan. Verken transportetatene eller
Samferdselsdepartementet vil ukritisk trekke slutninger fra en enkelt
virkningsberegning til en konklusjon om, i dette tilfellet, omfordeling
av rammen. En viktig oppgave i arbeidet med NTP har vært å vurdere ulike
målsettinger opp mot hverandre og foreta en avveiing i
de tilfellene ulike mål er i konflikt med hverandre.
i) Hva er
begrunnelsen for at utbygging av jernbane må svare for
moms, mens utbygging av veg er fritatt for moms?
ii) Er investeringsbeløp i NTP
oppgitt i bruttotall ekskl. moms eller nettotall inkl. moms, for
henholdsvis veg og jernbane?
i) Den avgiftsmessige begrunnelsen finnes i
Merverdiavgiftsloven § 16 hvor det heter: "Det skal ikke betales
avgift av omsetning av: (pkt 12) Tjenester i siste omsetningsledd
som gjelder planlegging, prosjektering, anlegg, reparasjon og vedlikehold
av offentlig veg, og baneanlegg utelukkende for skinnegående kollektiv
persontransport, samt fremstilling på verksted av bruer
eller deler av bruer til slik veg eller bane." Veg-, T-bane- og
trikkeinfrastruktur er dermed i hovedsak fritatt for mva. Utgifter
til anlegg som ikke går til framføring av trafikk
(f.eks. belysning, grøntanlegg og rene sikkerhetstiltak)
er imidlertid ilagt mva. Jernbaneinfrastrukturen er ikke omfattet
av dette fritaket. Ettersom infrastrukturtjenester er utenfor merverdiavgiftssystemet
er det heller ikke fradrag for inngående mva.
I forarbeidene til denne tilføyelsen
i loven fra 1972 ble unntaket begrunnet med et ønske om å skape avgiftsnøytralitet
mellom offentlig og privat drift/utbygging av veg. Det
vises til Ot.prp. nr. 13 / Innst. O. VII (1971-72).
I St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak (fra Finansdepartementet) heter det bl.a: "Som ledd
i forslaget om å gjøre persontransport merverdiavgiftspliktig,
kan det prinsipielt sett være gode grunner til også å ta
infrastrukturtjenester knyttet til transport inn under avgiftsområdet.
Dette gjelder bl.a. slike tjenester som utføres av Jernbaneverket,
Avinor og de kommunale havnene. Departementet foreslår
imidlertid ikke å ta slike tjenester inn under avgiftsområdet
i denne omgang. Dette vil kreve ytterligere utredninger av bl.a.
provenykonsekvenser." Regjeringen vil komme tilbake til dette på egnet
måte overfor Stortinget.
ii) I NTP er både drift-, vedlikeholds-
og investeringstiltak på jernbane oppgitt inklusiv moms.
Vegsektoren er i hovedsak fritatt for moms. Men i de tilfellene
vegsektoren er ilagt moms (bl.a. belysning, grøntanlegg
og rene sikkerhetstiltak, jf. pkt. i) over) inngår dette
i kostnadsoverslaget.
Hvordan vil Jernbaneverket/Samferdselsdepartementet
prioritere en økning i investeringene (post 30) som innebærer årlige
investeringer i perioden 2005-2015 på:
– 2,5 mrd.
kroner
– 3,0 mrd. kroner
Det vises til departementets svar på spørsmål
85 og 86.
For mange av prosjektene er kostnadsoverslagene dessuten
såpass usikre at det vil være lite hensiktsmessig
på nåværende tidspunkt å gjøre
detaljerte prioriteringer innenfor de to rammenivåer som
er oppgitt i spørsmålet.
Industribedrifter langs Nordlandsbanen samarbeider om
et prosjekt for å få overført frakt av
gods til jernbane (industritog), i tråd med målsettingen
i NTP.
- Har departementet vurdert virkemidler og insentiver
for å fremme en slik utvikling?
I forbindelse med forarbeidene til NTP har potensialet
for økt godstransport på Nordlandsbanen hatt høy
fokus. Dette har bl.a. resultert i prioritering av CTC (fjernstyring)
og GSM-R (nødkommunikasjon). Disse tiltakene bidrar vesentlig
til å styrke kapasiteten og framføringskvaliteten
for transport av gods på Nordlandsbanen.
Det er et politisk mål å få en
overføring av godstransport fra veg til sjø og
bane, der dette er hensiktsmessig ut fra hensynene til en effektiv
trafikkavvikling, miljø og sikkerhet. En viktig forutsetning
for å oppnå dette er at godstogoperatørene,
bl.a. CargoNet AS, drives mest mulig kostnadseffektivt og dermed
konkurransedyktig med godstransport på veg. Når
det gjelder rammebetingelser for øvrig vil departementet
i tråd med de signalene som er gitt i St.meld. nr. 24 (2003-2004),
i samråd med Jernbaneverket, løpende vurdere konkrete
tiltak og endringer som kan bidra til å få mer
gods over på bane der forholdene ligger til rette for det.
Nordlandsbanen anses i denne sammenheng som en særlig viktig godstransportstrekning.
En mer konkret prioritering av tiltak, bl.a. innenfor programområdene,
vil først bli gjort i forbindelse med handlingsprogrammet
til NTP for 2006-2009, som etter planen skal legges fram våren 2005.
Foreligger en konsekvensanalyse i form av trafikkprognoser
for jernbanen gjennom Vestfold etter at investeringer i veg og investeringer
i jernbane, som er lagt inn i planen, er gjennomført?
Jernbaneverket har beregnet trafikkprognoser
for Intercity-området for tilnærmelsesvis det
samme investeringsprogram som ligger inne i St.meld. nr. 24 (2003-2004)
Nasjonal transportplan 2006-2015.
Prognosene viser at antall togreiser pr år
med Vestfoldbanen er beregnet å øke fra 3,2 mill.
i 2000 til 4,2 mill. i 2015. Antall togreiser pr. år i
snitt mellom Drammen og Vestfold er beregnet å øke
fra 1,8 mill. til 2,5 mill. i samme periode. Markedsandelen togreiser innenfor
togets influensområde er beregnet å øke
fra 43 pst til 47 pst. I disse beregningene inngår en noe
lavere framdrift i utbyggingen av E18 enn i St.meld. nr. 24 (2003-2004).
Kan det gis en oversikt over faktorer som er
med i fordelingsnøkkel for fordeling av riksvegmidler (jf.
s. 106 i NTP), og vektingen mellom de ulike faktorer (standardgapmodellen)?
I den fylkesvise fordelingen er det i første
fireårsperiode, 2006-2009, store bindinger knyttet til
igangsatte prosjekter i enkelte fylker, samt andre sentrale føringer for
prioriteringene. Dette reduserer frihetsgraden, og har vært
styrende for den foreslåtte fylkesfordelingen for perioden
2006-2009.
Modellen som er lagt til grunn for fylkesfordeling
av investeringsrammen til øvrige riksveger i siste seksårsperiode
2010-2015, tar utgangspunkt i en fordeling av en basisramme mellom
ulike innsatsområder. Fordelingen innebærer blant
annet økt satsing på oppgradering av vegkapitalen
og trafikksikkerhet. Økt fokus på trafikksikkerhet
har ført til at fylker med høye trafikkmengder
og mange drepte og hardt skadde får noe høyere
vekt.
Modellen skal fungere slik at fylkenes andel
av rammen gjenspeiler det reelle behovet i fylket. Se vedlagt kopi
av vedlegg 6 i transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan
2006-2015 for ytterligere kommentarer til modellen.
I fordelingen av rammen til de ulike innsatsområdene er
det lagt til grunn følgende prinsipper:
– Utbedring
av eksisterende veg er fordelt på grunnlag av andel strekninger
med manglende vegbredde.
– Oppgradering av vegkapitalen
er fordelt på grunnlag av behov for rehabilitering av vegfundament
og dekke, bruer og vegutstyr.
– Gang- og sykkelveger er fordelt
med utgangspunkt i registreringer av manglende tilbud for gående
og syklende.
– Trafikksikkerhetstiltak er fordelt
ut fra behov for strakstiltak og antall drepte eller hardt skadde.
– Støytiltak og problemsonetiltak
er fordelt med utgangspunkt i registreringer av de enkelte fylkers andel
av støyproblemene
– Rassikringstiltak er fordelt
til de seks fylkene med vesentlige rasproblemer etter en skjønnsmessig vurdering
– Kollektivtrafikktiltak er fordelt
skjønnsmessig med utgangspunkt i tidligere års
fordeling med vekt på behov i de største byene.
– Planlegging er lagt inn med
samme prosent av totalrammen i alle fylker.
Har departementet en oversikt av trafikksikkerhetseffekter
som følge av satsing på midtrekkverk, for eksempel
erfaringene fra Sverige?
Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet om å følge
erfaringene fra Sverige og Norge. Det svenske Vägverket
har engasjert Väg- og transportforskningsinstitutet (VTI)
til å følge opp erfaringene og disse rapportene
sendes automatisk videre til Vegdirektoratet. I Sverige er det nå bygd
ut mer enn 800 km med midtrekkverk. De svenske myndighetene har
som mål at 85 % av trafikken på det høytrafikkerte
vegnettet (dvs ÅDT over 4 000) skal avvikles på møteseparerte veger
innen 2015.
I Sverige er effekten av midtrekkverk som trafikksikkerhetstiltak
beregnet til 80 % reduksjon i antall møteulykker
og 50 % reduksjon av antall drepte og hardt skadde på de
aktuelle strekningene. I Vestfold er det ikke registrert drepte
eller hardt skadde etter at midtrekkverket på E18 i Fokserød
ble åpnet i november 2000.
Bruken av midtrekkverk som et kostnadseffektivt trafikksikkerhetstiltak
på ulykkesutsatte to- og trefeltsveger i Sverige og Norge
er imidlertid ikke direkte sammenliknbare. Dette skyldes i hovedsak
at svenske veger i utgangspunktet er bygget med en bredde på opptil
13 meter og innebærer derfor at montering av midtrekkverk
kan utføres uten omfattende vegbreddeutvidelser. I Norge
er det derimot et behov for til dels betydelige breddeutvidelser
på de fleste strekninger hvor midtrekkverk er aktuelt.
I NTP finnes det ingen konkrete mål
for størrelsen på insentivordningen for kollektivtransporten
i de store byene.
- Hvilket nivå ser Regjeringen for
seg at ordningen bør være for at målet
med økte kollektivandeler i byene skal nås?
Mer miljøvennlig bytransport - med
redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk er et av
hovedmålene for transportpolitikken.
For å nå dette målet
er det nødvendig med restriktive tiltak overfor biltrafikken
i tillegg til et bedret kollektivtilbud. Bykommunene har en sentral
rolle i dette arbeidet, og kan blant annet innføre tidsdifferensierte bompengesatser
for å dempe trafikkomfanget, føre en restriktiv
parkeringspolitikk og styre arealbruken slik at transportbehovet
minker samtidig som det legges til rette for kollektivtransport.
Insentivordningen, eller "belønningsordningen"
skal stimulere til bruk av slike virkemidler. Størrelsen
på bevilgningen vil bli vurdert årlig i forhold
til totale budsjettrammer og vurdering av hvor godt ordningen fungerer.
Nivået på bevilgningene i belønningsordningen
må også ses i sammenheng med ordinære
bevilgninger til kollektivtrafikk og annen virkemiddelbruk. Samferdselsdepartementet
vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige
statsbudsjetter.
I NTP (side 120) skriver departementet at "Tiltak som
bidrar til å fjerne flaskehalser, redusere framføringstid
og øke framkommeligheten i alle transportsektorene kan
medvirke til at næringslivets samlede logistikkostnader
reduseres."
Det har skjedd endringer i bedriftenes logistikk
med en overgang fra prognosestyrt til ordrestyrt produksjon, lagrene
er mindre og mer sentraliserte. Dette øker betydningen
av presisjon i leveransene, og påvirker logistikkostnadene.
Logistikkostnadene er også påvirket av utviklingen
av transportinfrastruktur og andre endringer i rammebetingelsene
for næringslivets transporter.
Det finnes undersøkelser av logistikkostnader
som andel av brutto nasjonalprodukt og vareomsetning, inkludert
tjenester. Undersøkelsene er noe ulike, men det kan synes
som om logistikkostnadene som andel av vareomsetning/varehandelstjenester
steg fra slutten av 1970-tallet fram til 1990-tallet for deretter å synke. Med
forbehold om at andelene ikke er direkte sammenliknbare synes det
som om logistikkostnadene som andel av omsetning har steget fra
i overkant av 9 pst. på slutten av 1970 tallet til om lag
12 pst. på midten av 1990-tallet og deretter sunket til
9-10 pst. ved inngangen av 2000-tallet. Disse tallene skjuler trolig
store forskjeller mellom ulike næringer.
Med omleggingen av bedriftenes logistikk øker betydningen
av kvalitet og tidspresisjon i leveransene. Flaskehalser i form
av kø- og kapasitetsproblemer, fergedrift og stengte veger
får derfor økt betydning. Dette er vanskelig å kvantifisere
og vil variere mye mellom næringer og regioner. Undersøkelser
gjort på slutten av 1990-tallet viste at pålitelighet
var den faktoren som ble vektlagt mest innen godslogistikk og godstransport
med oppunder 50 pst. av vektleggingen. Det er lite skille mellom
næringer, men når pålitelighet blir delt
i tidsmessig pålitelighet og pålitelighet med hensyn
på varens fysiske kvalitet etter transport kommer det fram
klare forskjeller mellom næringer. Bergverk og utvinning,
varehandel, industri og fisk og fiskeindustri legger størst
vekt på tidsmessig pålitelighet.
Hva er samfunnskostnadene forårsaket
av køproblemer, og hva er samfunnsøkonomisk de
mest kostnadseffektive måtene å redusere køproblemer
på?
Kjøretidsregistreringer med bil i de
seks storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og
Kristiansand i 2002 tilsier at de gjennomsnittlige forsinkelsene
for personbiltrafikk totalt sett er relativt begrensede. Kø i
rush-periodene og konsekvensene av dette er størst i Osloregionen.
På enkelte innfartsårer er forsinkelsene store
og forutsigbarheten lav ved at forsinkelsene varierer fra dag til
dag. Registreringene gir ikke noe komplett bilde av køsituasjonen
i storbyene og kan derfor ikke anvendes som et grunnlag for å beregne
samfunnets kostnader av kø.
Å beregne de samfunnsøkonomiske
kostnadene krever et større arbeid i form av å komplementere kjøretidsregistreringene
fra 2002 til å omfatte en større del av vegnettet
i storbyene, samt inkludere gods- og næringstransport.
En mer teoretisk metode, er å anvende de transportmodeller
som utvikles for person- og godstransport gjennom NTP-arbeidet.
Modellverktøyet vil bli videreutviklet i løpet
av 2004, til bl.a. å kunne bidra til å svare på slike
spørsmål.
Tiltak for å redusere samfunnets kostnader
av kø på vegnettet kan deles i tre ulike grupper; økonomiske virkemidler, økt
kapasitet på infrastruktur og trafikkstyring/-regulering.
Virkemidlene må vanligvis kombineres med et bedre kollektivtilbud
for å opprettholde et tilfredsstillende transporttilbud
og unngå velferdstap. Lokale myndigheter har ansvaret for
mange av virkemidlene som kan bidra til å redusere køproblemene.
Økonomiske virkemidler for å redusere
kø er primært trafikantbetaling med tidsdifferensierte
takster og parkeringsavgifter. Økt kapasitet på infrastruktur oppnås
enten ved økt vegkapasitet i form av flere kjørefelt
eller effektivisering av eksisterende vegkapasitet ved mindre tiltak
som kryssutbedring, tiltak over kortere strekninger etc.
Tiltak for trafikkregulering og trafikkstyring
bidrar til mer optimal bruk av eksisterende vegkapasitet. Tilfartskontroll,
signalprioritering i lysregulerte kryss, parkeringsrestriksjoner
som f.eks. redusert antall parkeringsplasser, overgang til korttidsparkering
etc. er sentrale tiltak som kan bidra til bedre trafikkavvikling og
mindre kø på vegnettet i rushperiodene.
Hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive
vil høyst sannsynlig variere fra byområde til
byområde ut i fra de enkelte områders særtrekk
og utfordringer. Generelt sett er trolig det mest kostnadseffektive
tiltaket trafikantbetaling med tidsdifferensierte takster i kombinasjon
med et bedre kollektivtilbud. Samfunnsøkonomiske analyser
gjennomført som en del av den strategiske areal- og transportanalysen
for Oslo-regionen konkluderer med at vegprising bør være
en del av transportpolitikken for regionen. Denne konklusjonen baserer
seg på analyser som viser at tidsdifferensiering av bomtakstene
kombinert med parkeringsrestriksjoner i områder med god
kollektivdekning gir tilnærmet nullvekst i biltrafikken
i et 15-års perspektiv. Analysen for Oslo-regionen konkluderer
videre med at en slik strategi er samfunnsøkonomisk lønnsom
forutsatt tilsvarende økning i driftstilskuddet for kollektivtrafikk.
En kombinasjon av virkemidler som både retter seg mot vegtrafikken
og kollektivtransporten vil trolig være mest effektivt.
Når vil nyttekostnadsanalysen av sivil
lufthavndrift på Rygge foreligge, og når vil Regjeringen
gi svar på konsesjonssøknaden om å drive
kommersiell lufthavndrift på Rygge flystasjon?
I forbindelse med at selskapet Rygge Sivile
Lufthavn AS i 2003 søkte om konsesjon til å anlegge,
drive og inneha sivil lufthavn på Rygge flystasjon, så Samferdselsdepartementet
behov for å utrede samfunnets nytte og kostnader ved en
evt. slik sivil drift. På oppdrag fra departementet har
Møreforsking Molde AS utredet samfunnsøkonomiske
sider ved rutedrift av forskjellig omfang på Rygge, herunder
trafikale konsekvenser for Oslo lufthavn, Gardermoen, og Sandefjord
lufthavn, Torp. Møreforskings arbeid har resultert i en
rapport "Sivil lufthavndrift ved Rygge lufthavn - Trafikkmessige
og økonomiske virkninger".
Forsvaret ved Generalinspektøren for
Luftforsvaret har i samarbeid med Rygge Sivile Lufthavn AS den 23.3.2004
søkt om å overta selskapets konsesjonssøknad
om å anlegge, drive og inneha landingsplass for sivil drift
på Rygge flystasjon. Forsvaret ved basesjefen på Rygge
flystasjon vil, dersom konsesjonssøknaden innvilges, dermed
få funksjon som flyplassjef. Luftfartstilsynet vurderer
det for alle flyplasser generelt som en fordel at en og samme juridiske
person innehar både den teknisk/operative godkjennelsen
av flyplassen og konsesjonen. På denne bakgrunn har Forsvaret ønsket å overta
som konsesjonsinnehaver på Rygge, da Forsvaret er avhengig
av å kunne kontrollere og styre den militære luftfarten.
Søknaden om konsesjon til å anlegge,
drive og inneha sivil lufthavn på Rygge lufthavn skal avgjøres av
Samferdselsdepartementet. Saken skal først forberedes av
Luftfartstilsynet, som bl.a. vurderer miljø- og sikkerhetsmessige
konsekvenser av sivil lufthavndrift. Luftfartstilsynet har ikke
oversendt sin innstilling i saken til Samferdselsdepartementet.
Departementet vil behandle konsesjonssøknaden når
denne innstillingen foreligger.
En eventuell konsesjon skal bare gis når
det er forenelig med allmenne hensyn. Det er i denne sammenheng
viktig at berørte parter gis anledning til å uttale
seg om saken. I forbindelse med at Forsvaret nå har bedt
om å få tre inn i konsesjonssøknaden,
har Luftfartstilsynet gitt høringsinstansene
frist til 14.5.2004 for å komme med eventuelle kommentarer.
Samferdselsdepartementet vil gi behandlingen av søknaden
høy prioritet når Luftfartstilsynets innstilling
foreligger.
Luftfartstilsynet har fått utført
ei uavhengig risikoanalyse om kva for krav som bør stillast
til tryggleiksområde rundt lufthamnene. I denne risikoanalysen
blir det tilrådd at for kortbaneflyplassane bør
krava til tryggleiksområde vere strengare enn både
standardar og tilrådingar i Annex 14. Tryggleiksområda
på dei øvrige flyplassane kan tilsvare tilrådingane.
Luftfartstilsynet har gått inn for å fylgje tilrådingane
om tryggleiksområda som ligg i risikoanalysen.
i) Støttar
departementet risikoanalysen sine tilrådingar om tryggleiksområde
rundt lufthamnene?
ii) Kva er i så fall årsaka
til at Noreg skal ha strengare krav enn standardar og tilrådingar
i Annex 14?
iii) Er strengare krav til tryggleikssoner
rundt flyplassane i kortbanenettet det mest effektive
tiltaket for å hindre alvorlege ulukker i luftfarten, kva
vil til dømes betre instrumentering for innflyging, radarar
m.m. ha å seie for tryggleiken?
i) Luftfartstilsynet
har i sitt arbeid med revisjon av forskrift om utforming av store
flyplassar engasjert eit uavhengig konsulentselskap til å gjennomføre ein
omfattande risikoanalyse, jf. nærmare omtale under pkt.
ii). Tilrådingane i analysen gir viktig informasjon til
Luftfartstilsynet i deira arbeid med forskrifta. Luftfartstilsynet
har førebels ikkje vedteke forskrifta.
Samferdselsdepartementet vurderer dei
resultata risikoanalysen har kome fram til med omsyn til tryggleiksområde,
som verdfull informasjon i det vidare arbeide med forskrifta, slik
det er gjort greie for i Nasjonal transportplan punkt 6.1.5.
ii) Under arbeidet med forskrift om utforming
av flyplassar stilte dåverande Luftfartsverket spørsmål ved
gevinsten av krava til tryggleiksområde i Annex 14. Luftfartsverket
og Luftfartstilsynet vart da samde om at tilsynet skulle få gjennomført
ein uavhengig risikoanalyse for å finne ut kva krav som
bør stillast til tryggleiksområde i forskrifta. Analysen
vart utført i 2001 av det engelske selskapet AEA Technology
plc etter anbodskonkurranse i EØS-området.
Analysen tok utgangspunkt i at risikoen
for fatale ulykker i Noreg skal liggje på same nivå som
i vesteuropeisk luftfart. I praksis tyder dette at risikoen skal
vere mindre enn ei fatal ulykke per 10 millionar flyavgangar- og
landingar for hendingar som kan sporast tilbake til utforminga av
flyplassen.
Under ein slik føresetnad om
risikonivået bør krava til tryggleiksområde
i følgje risikoanalysen gå ut over både
standardar og anbefalingar i Annex 14 for kortbaneflyplassane, mens
tryggleiksområda på dei resterande flyplassane
kan tilsvare tilrådingane i annekset. Andre føresetnader
til risikonivået kan gi andre krav til tryggleiksområde.
iii) I høyringsutkastet til revidert
forskrift om utforming av flyplassar gjekk Luftfartstilsynet inn
for å følgje tilrådingane i risikoanalysen.
Viss det viser seg kostbart eller lite føremålsteneleg å tilfredsstille krava
til tryggleiksområde, opnar høringsutkastet for
kompenserande tiltak. Slike tiltak kan setjast i verk etter ein
konkret risikoanalyse på den einskilde flyplass.
Luftfartstilsynet opplyser at skjerpa
krav til instrumentering og andre navigasjonshjelpemiddel kan vere
aktuelle kompenserande tiltak.
Kan det gjevast ei nærmare orientering
om kva dei økonomiske planrammene i handlingsprogrammet
for 2002-2005, fastsett av departementa for dei ulike etatane, byggjer
på? (Jf. mellom anna regjeringa Stoltenberg sitt framlegg
og dei ulike partia sine merknader til økonomiske planrammer
i Innst. S. nr. 119 (2000-2001)).
Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet gav
dei første retningslinene for utarbeiding av handlingsprogram
i brev av 25.10.2000 til etatane. På bakgrunn av Innst.
S. nr. 119 (1999-2000) og Stortinget si handsaming 15.2.2001, gav
departementa supplerande føringar til etatane for arbeidet
med dei respektive handlingsprogramma i brev av 20.2.2001.
Regjeringa Stoltenberg fekk i all hovudsak tilslutning
til den politikken som det blei lagt opp til i Nasjonal transportplan,
og innretninga av den framtidige innsatsen. Ulike mindretall i samferdselskomiteen ønskte,
innafor den foreslåtte innretninga, å auke dei økonomiske
rammene til transportsektoren. På bakgrunn av innstillinga
og Stortinget si handsaming blei det derfor i dei supplerande retningslinene
lagt til grunn ein auke i dei økonomiske rammane for statlege midlar
på totalt 9 mrd. kroner for perioden 2002-2011 ved utarbeidinga
av handlingsprogramma.
Påplussinga blei fordelt som følgjer
(pr. år):
Jernbaneverket: 250 mill. kroner
Statens vegvesen: 580 mill. kroner
Luftfartsverket: 50 mill. kroner
Kystverket: 20 mill. kroner
Dei supplerande retningslinene frå departementa hadde
som føresetnad at den auka ramma til jernbaneføremål
skulle nyttast til å forsere oppstarten av dobbeltsporet
Sandnes – Stavanger, så langt praktisk mogeleg,
med sikte på å få prosjektet ferdig tidlegare enn
det ein på det tidspunktet hadde lagt opp til. I tillegg
skulle påplussinga nyttast til å fullfinansiere dobbeltsporet
Skøyen-Asker og ferdigstille prosjektet i planperioden.
Resterande midlar skulle nyttast til programområda for
trafikktryggleik, profilutvidingar og knutepunktsutvikling. Dette
var i samsvar med forslaget frå fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeiderpartiet, Kristeleg Folkeparti og
Sosialistisk Venstreparti.
På vegsida blei påplussinga
fordelt med høvesvis 200 mill. kroner og 380 mill. kroner
til fylkesfordelt ramme og ramma til stamvegar. For den fylkesfordelte
ramma blei det lagt til grunn at påplussinga skulle disponerast til
tiltak for trafikktryggleik, gang/sykkelvegar og rassikring.
Alle fylke fekk ein auke i fylkesfordelt ramme i forhold til ramma
i stortingsmeldinga.
Vidare blei det i dei supplerande retningslinene
lagt til grunn at prosjektet "Lofotens fastlandsforbindelse" skulle
starte opp så snart som mogeleg i første fireårsperiode,
og at 500 mill. kroner skulle disponerast til prosjektet i den første
delen av planperioden. Dette var i samsvar med merknaden frå fleirtalet
i komiteen, medlemmane frå Arbeiderpartiet, Framstegspartiet
og Høgre. I tillegg blei den resterande delen av midlane disponert
til utbetring av flaskehalsar/punktutbetring på stamvegnettet.
Elles blei det i retningslinene til etatane vist til fleirtalsmerknader
til den einskilde stamvegrute ved disponering av midlane.
Auka ramme til Luftfartsverket skulle etter
føresetnadene gå som tilskott til dei regionale
lufthamnene.
Auka ramme til Kystverket skulle nyttes til
tiltak for å betre tryggleiken og beredskapen langs med
kysten, mellom anna investering i hjelpemiddel for varsling, overvåking
og identifisering av skip. Det blei og vist til naudsynt vedlikehald
og opprusting av fyr og merker i farleiene.
EU innarbeider IMOs krav til økt terrorsikkerhet
i skipsfarten gjennom forordninger som i tillegg foreslår tilleggskrav
til sikkerhetstiltak utover IMOs krav.
i) Hvilke
konsekvenser vil de nye EU-kravene til sikkerhet få for
havnestrukturen i landet?
ii) Vil staten dekke kostnadene til nye
sikkerhetstiltak i de enkelte havnene?
iii) Dersom kostnadene til nye sikkerhetstiltak
i havnene skal betales gjennom havneavgiftene, vil det kunne føre
til en konkurransevridning bort fra transport på kjøl.
Er dette en ønsket utvikling?
Bakgrunn
FNs sjøfartsorganisasjon, International
Maritime Organization (IMO), vedtok 12.12.2002 regler for å etablere
sikkerhetstiltak for å forhindre terrorangrep mot skip
i internasjonal trafikk og havner som betjener disse. Reglene gjelder
for de deler av havneområdet hvor det foregår
interaksjon mellom skip og havn. Reglene er nedfelt i International
Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS) kapittel XI-2,
og i International Ship and Port Facility Security Code (ISPS-koden).
Reglene skal være implementert i Norge innen 1. juli 2004.
ISPS-koden er inndelt i to deler: Del A består
av bindende regler, mens reglene i del B kun er veiledende regler,
dersom ikke annet er bestemt i del A.
ISPS-koden krever at havner som har anløp
av skip i internasjonal fart skal foreta sikkerhetsanalyser. På bakgrunn
av analysen skal det utarbeides sikkerhetsplaner med tiltak som
skal forhindre terrorangrep. Reglene opererer med tre forskjellige
sikkerhetsnivåer som avhenger av terrortrusselen.
ISPS-koden gir adgang til å benytte
private virksomheter til utrednings- og planarbeid. De såkalte
RSO-ene (Recognized Security Organisations) er
virksomheter som er godkjent av Kystdirektoratet til å utføre
sårbarhetsvurderinger, og utarbeide sikkerhetsplaner iht. ISPS-koden
for havneterminalene.
EU har laget en forordning som implementerer
ISPS-koden i EU-området. Etter EØS-avtalen er
Norge forpliktet til å implementere forordningen. EU-reglene
er noe strengere enn IMO-reglene fordi flere av ISPS-kodens frivillige
bestemmelser er gjort obligatoriske.
Ansvaret for implementering av reglene i Norge
er delt mellom Fiskeridepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.
Fiskeridepartementet har ansvaret for implementering av reglene
i havner, og Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig
for implementering av reglene på skip. Det foregår
derfor et nært samarbeid mellom departementene for å implementere reglene.
Fiskeridepartementet har delegert flere av oppgavene ved
implementeringen av reglene i Norge til Kystdirektoratet. Kystdirektoratet
har i samarbeid med Veritas utformet en håndbok for gjennomføringen
av ISPS-koden i norske havner. Kystdirektoratet har også utarbeidet
og sendt på høring et utkast til forskrift om
særlige sikkerhets- og antiterrortiltak i norske havner.
ISPS-koden vil også gjelde for havner
på Svalbard. Fiskeridepartementet har derfor utarbeidet
og sendt på høring utkast til forskrift om særlige
sikkerhets- og antiterrortiltak i havner på Svalbard. Det
materielle innholdet i forskriften er tilnærmet likt forskriften
som vil gjelde for de øvrige norske havner, men det er
gjort enkelte tilpasninger på grunn av de spesielle forholdene
som eksisterer på øygruppen.
Administrative
og økonomiske konsekvenser
Kystdirektoratet har pr. dags dato ingen endelig
oversikt over det totale antall havnefasiliteter som vil omfattes
av sikkerhetsreglene. I tillegg til om lag 60 større kommunale
havner, er det et stort antall private havneterminaler, industrianlegg,
oljebaser, oljeterminaler m.m. som omfattes av reglene. Kystdirektoratet har
anslått at det på landsbasis vil være
et sted mellom 300-500 havneterminaler som omfattes av regelverket.
Implementeringen av ISPS-koden og EUs forordning gjør
at det påløper kostnader for havnene til konsulenttjenester,
etablering av fysiske beskyttelsestiltak og permanente driftsutgifter
knyttet til kontinuerlig oppfølging av kodens krav. Kystdirektoratet
har per i dag ikke oversikt over de nøyaktige kostnadene
for havnene, men vil få et klarere tallgrunnlag så snart
alle handlingsplanene for havnene foreligger. Det er imidlertid
klart at kostnadene for havnene sett under ett vil beløpe
seg til flere hundre millioner kroner. Dette er kostnader som på vanlig
måte må dekkes inn via avgifter og gebyrer som
legges på brukerne av havnene.
Innspill som er gitt fra enkelte havner og RSO-er tilsier
at totalkostnadene for gjennomføring av sårbarhetsvurdering
og utarbeidelse av sikkerhetsplan, samt iverksettelse av fysiske
tiltak for en relativt stor norsk havn er estimert til ca. 3 millioner
kr. Blant de større havnene ligger kostnadsanslagene i
størrelsesorden 4-10 millioner kr. For mindre havner ligger
anslagene fra ca 200.000 kr til ca. 1 million kr.
Iverksettelsen av ISPS-koden er derfor en stor utfordring.
Endrede konkurranseforhold kan medføre en negativ utvikling
for havnene og den maritime transporten, og dette vil særlig
gjelde så lenge landtransporten ikke er underlagt samme
strenge sikkerhetsregler. Det er imidlertid vanskelig å si
om, og evt. i hvilken grad, sjøtransporten vil tape markedsandeler
til landtransporten som følge av ISPS-kodens regler. Det
er også uklart i hvilken grad havnestrukturen vil bli påvirket
av det samme regelverket. Som følge av kostnadene forbundet
med regelverket, er det imidlertid rimelig å tro at det
på sikt vil finne sted en konsentrasjon/sammenslåing
av havner og økt grad av samarbeid mellom disse.
Implementeringen av sikkerhetsreglene vil også medføre
at det vil bli lagt restriksjoner på publikums bruk av
havneområdene. Hvilke sikkerhetstiltak som iverksettes
vil avhenge av sikkerhetsanalysen, sikkerhetsplanen og det aktuelle
sikkerhetsnivået i havnen. I noen havner vil enkelte deler
av havnen være stengt, i andre havner vil hele havneområdet
kunne stenges for publikum. Det legges imidlertid opp til å etablere
så fleksible løsninger som mulig. For eksempel
vil det kunne settes opp midlertidige gjerder når et cruiseskip ligger
i havnen, som fjernes når det ikke er cruiseskip i havnen.
Nødvendige sikkerhetstiltak vil også kunne være
sesongavhengig.
EU har videre utarbeidet et direktivforslag vedrørende
havnesikkerhet - Proposal for a Directive on
enhancing Port Security. Hensikten med forslaget er å sikre
at hele havneområdet, og grenseflaten
mellom havnen og dens bakland, omfattes av ett sikkerhetsregime.
Det foreslåtte direktivet vil beskytte personer som arbeider
i eller passerer gjennom havnen, samt infrastruktur og utstyr, herunder
transportmidler.
Ovennevnte EU-forordning og ISPS-koden er begrenset
til "havneterminalene", definert som de deler av havneområdet
hvor det foregår interaksjon mellom skip og havn. Når
direktivet om havnesikkerhet eventuelt kan bli vedtatt foreligger
det foreløpig ingen opplysninger om.
IMO har videre utarbeidet et forslag til Code
of Practice on Port Security. Bestemmelsene er ikke ment å være
juridisk bindende, de skal fungere som retningsliner for sikkerhet
i havner.
Fiskeridepartementet vil følge med
på det videre internasjonale arbeidet med de ovenfor nevnte
forslagene, og gjøre det som er nødvendig for
at norsk rett skal samsvare med internasjonale krav.
En mulighetsstudie utført av BanePartner
i oktober 2003 for Jernbaneverket peker på at det er mulig å kjøre
togpendel på strekningen Lillestrøm - Grefsen/Kjelsås
på eksisterende infrastruktur i Alnabru og på "godssporet"
Alnabru - Grefsen, uten store investeringer. Planene forutsetter
imidlertid at det etableres en holdeplass på Økern.
– Hvordan
vurderer Samferdselsdepartementet/Jernbaneverket mulighetene
for å kjøre lokaltog på Alnabanen?
– Hva vil kostnadene være
ved etablering av nødvendig infrastruktur, inklusive en
ny holdeplass på Økern være?
– Hvor høye passasjertall
kan et slikt togtilbud få?
Spørsmålet om å benytte
Alnabanen også til persontrafikk er vurdert i flere sammenhenger.
I dag benyttes banen i hovedsak av godstog på Bergensbanen
til/fra Alnabruterminalen. Jernbaneverket har gjennomført ulike
studier for å vurdere økt bruk av Alnabanen, senest
den omtalte mulighetsstudien for lokaltogpendel Lillestrøm
- Grefsen. Det er også gjennomført en forstudie
i januar 1998 der fire alternativer ble utredet. For noen av alternativene
ble det gjennomført en enkel nytte/kostnadsanalyse
i 2001.
Hovedkonklusjonene fra analysene som er gjennomført
så langt er at det er teknisk mulig å benytte
eksisterende spor på Alnabanen til persontrafikk. Jernbaneverket
har også igangsatt en utredning (Stasjonsanalyse Oslo S
- Hakadal) for å belyse utviklingsmulighetene for stasjoner
på denne strekningen. I tillegg vurderes om Alanbanen er
en markedsmessig mer interessant trasé enn eksisterende
Gjøvikbane som innføring til Oslo S.
Samferdselsdepartementet er positiv til å utrede nærmere
om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å utvikle
et persontrafikktilbud over Alnabanen.
I den gjennomførte nytte/kostnadsanalysen
fra 2001, ble det konkludert med at et rent lokaltogtilbud på strekningen
Lillestrøm - Kjelsås neppe vil være samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Det totale reisebehovet langs denne aksen - som
ikke allerede dekkes av annet kollektivtilbud - ble ikke vurdert
tilstrekkelig til å gi grunnlag for et togtilbud med akseptabel
avgangshyppighet. Det ble da lagt til grunn et behov for etablering av
stasjon på Økern og noen mindre tiltak for å oppgradere
infrastrukturen - kostnadsregnet til i størrelsesorden
200 mill. kr. Dersom kravene til frekvens er slik at det forutsetter
dobbeltspor på strekningen, øker kostnadene betydelig.
Utredningene så langt viser at markedsgrunnlaget
og lønnsomheten øker dersom det lar seg gjøre å etablere kombibaneløsninger
på strekningen Lillestrøm - Majorstua. Gjennom
Oslopakke 2-samarbeidet, der Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo
kommune og Akershus fylkeskommune deltar, er det lagt opp til at muligheter
for kombibanedrift generelt skal utredes i løpet av 2004.
Når det foreligger en nærmere avklaring om kombibanedrift
i Oslo-området, er det naturlig å utrede mer i
detalj markedsgrunnlag og kostnader for å etablere et persontransporttilbud
på Alnabanen.
Kunne det gis en antydning om hvor stor økningen
i drivstoffavgiften (bensin/diesel) ville bli dersom en
la inn bompengeinntektene (nettobeløp) i drivstoffavgiften?
(Ekskl. drift av bomstasjoner, rasjonaliseringsgevinster, beløp
til kollektivutbygging, dvs. nettobeløp som går
til veginvesteringer.)
Samlede bompengeinntekter utgjorde 3 192 mill. kroner
i 2002. Kostnadene knyttet til drift av bomstasjoner og bompengeselskapene
utgjorde 186 mill. kroner.
Det ble i 2002 omsatt 2 117 mill. liter avgiftspliktig bensin.
I alt ble det innbetalt 8 548 mill. kroner i bensinavgift. Videre
ble det omsatt 1 452 mill. liter avgiftspliktig autodiesel, og innbetalt
3 977 mill. kroner i autodieselavgift.
Dersom bompengeinntektene i 2002 skulle vært innbetalt
gjennom en generell avgiftsøkning på bensin og
autodieselavgiften legges følgende regnestykke til grunn:
(3192 186 |
= 0,84 kr / liter |
(2117 + 1452) |
Dette forutsetter at utbyggingen finansieres
gjennom samme andel låneopptak som gjennomsnittet av dagens
bompengeordninger, og at tilbakebetalingen skjer gjennom en økning
i drivstoffavgiften. Videre forutsettes at det ikke gis noen form
for fritaksordninger, eller særordninger slik at innkrevingskostnadene blir
tilnærmet null. Det er også forutsatt at staten
ikke vil legge merverdiavgift på denne avgiften.
Fra notat fra Trygg Trafikk i høringsmøte
3. mai 2004 siteres følgende:
"Trygg Trafikk vil avslutningsvis peke på at
en betydelig del av dødsulykkene skjer på en meget
begrenset del av vårt stamveinett på om lag 7
500 km. Vi har i denne forbindelse registrert at hver fjerde trafikkdrept
i Norge i fjor ble drept i møte- eller utforkjøringsulykker
på en meget liten del av det høytrafikkerte stamveinettet
i Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.
Disse veistrekningene representerer i 2003 en samlet samfunnskostnad
på over 6 milliarder kroner."
Mange personer blir drept i møte- og
utforkjøringsulykker på stamvegnettet på Østlandet.
I 2003 omkom 62 av 280 trafikkdrepte i Norge (dvs. 22 pst) i møte-
og utforkjøringsulykker på stamvegnettet i fylkene
Oppland, Hedmark, Akershus, Østfold, Buskerud og Vestfold.
Av disse er 52 møteulykker hovedsakelig på høytrafikkerte
deler av stamvegnettet. Samferdselsdepartementet har bl.a. på bakgrunn
av dette, prioritert utbygging av E6, E18 og E16 gjennom disse fylkene, hovedsaklig
til firefelts veg med midtdeler.
Statens vegvesen har som en del av arbeidet
med Nasjonal transportplan 2006-2015, utarbeidet rutevise planer
for hele stamvegnettet. Det er i den forbindelse utarbeidet grove
kostnadsoverslag for utbygging av stamvegnettet til vegnormalstandard.
På strekninger som forventes å ha en årsdøgntrafikk
over 10 000 kjøretøy om 30 år, er det
lagt til grunn kostnader ved utbygging til firefelts veg. Dette
gjelder i hovedsak strekningene:
– E6 Svinesund
- Oslo - Øyer
– E18 Mysen - Oslo - Kristiansand
– E134 Drammen - Kongsberg
– E16 Sandvika - Hønefoss
– Rv 2 Kongsvinger - Kløfta
Kostnadene ved utbygging av disse stamvegstrekningene
til firefelts veg er svært grovt anslått til i
størrelsesorden 40 mrd. kr.
i) Det bes
om en orientering om status for situasjonen for allmennflyging (GA-flyging)
i Osloområdet.
ii) Kan det antydes et anslag for kostnader
ved bygging av en ny GA-flyplass (i Oslo-området) med en rullebane
på 1200 meter, og beløpet om mulig brukket ned
på
i) Det vises
til brev fra Samferdselsdepartementet til samferdselskomiteen, datert
17.11.1998. Brevet gir en bred orientering om tiltak og tilbud overfor allmennflytrafikken
i Oslo-området etter nedleggingen av Fornebu 07.10.1998,
og er inntatt som trykt vedlegg i Innst. S. nr. 43 (1998-99), jf.
Dokument nr. 8:2 (1998-99).
Tidligere Luftfartsverket, nå Avinor
AS, har senere godkjent nye tiltak og fordelt tilskudd innenfor
rammen på totalt 50 mill.1992-kroner, stilt til disposisjon
for formålet av Oslo Lufthavn AS. Midlene er fordelt på investeringstiltak
mv. i samråd med brukerorganisasjonene. Midlene er fordelt
til Rakkestad flyplass, Notodden lufthavn, til flyplassene Kjeller
og Jarlsberg, til støydemping av klubbfly, og en del av
midlene er også benyttet til terminal/fasiliteter
mv. for allmennflytrafikken på Gardermoen.
I dag har mer enn 60 fly og helikopter
tilhold på Kjeller flyplass som eies av Forsvaret. Virksomheten
skjer i henhold til konsesjon til ikke-allmenn flyplass med Kjeller
Aero Senter AS som konsesjonsinnehaver. Virksomheten er underlagt
konsesjonsvilkår som regulerer bl.a. antallet flybevegelser
(10 000 per år) og flyplassens åpningstider. Konsesjonen
ble fornyet 19.12.2003 og er under klagebehandling. Brukerorganisasjonene
er svært interessert i å kunne opprettholde sin
virksomhet på Kjeller som i dag.
Ytterligere begrensninger på Kjeller
vil kunne medføre at andre lufthavner i Oslo-området
må være forberedt på større
allmennflytrafikk, i første rekke Rygge flyplass og Eggemoen.
Tronrud Engineering AS er den 16.03.2004 innvilget konsesjon til å inneha,
anlegge og drive Hønefoss flyplass, Eggemoen, som en ikke-allmenn
flyplass med rullebane på 800 m. Flyplassdriften vil skje
innenfor et sammenhengende større område på 1300
mål som konsesjonsinnehaveren har under utvikling for industri
og motorsportsaktivitet mv. I henhold til konsesjonen skal innehaveren
utarbeide forslag til inn- og utflygingstraséer innen 01.08.2004,
og disse skal godkjennes av Luftfartstilsynet. Landingsplassen kan
i henhold til konsesjonsvilkårene ha 15 200 flybevegelser
(fly og helikopter) i året, og ha åpningstid for
flyging mellom kl. 07.00 og 22.00. Luftfartstilsynets konsesjonsvedtak
har ikke medført klagebehandling, og Eggemoen er med dette
et mulig prosjekt for videreutvikling av et miljø og tilhold
for allmennflytrafikken i Oslo-området. Avinor har antydet
en positiv holdning til deltakelse i finansieringen av tiltak ved
flyplassen, dersom dette kan knyttes til allmennflygingen med mindre fly.
Ved fornyelse av konsesjon til Oslo Lufthavn
AS den 07.10.2003, ble selskapets forpliktelse til å holde
lufthavnen åpen til allmenn bruk presisert, herunder nevnt
at de bruksmuligheter som tilbys den allmenne flyging innenlands
og internasjonalt med mindre fly må håndheves
etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser. Med utgangspunkt
i dette har Luftfartstilsynet utarbeidet utkast til bestemmelser
som for tida er på høring. Bestemmelsene vil bl.a.
gjøre det enklere for denne brukergruppe å skaffe
seg oversikt over regler som gjelder ved flyging på Oslo
lufthavn, Gardermoen, hensyn tatt til bl.a. sikkerhet og den ervervsmessige
og regelbundne trafikk.
Ved eventuell konsesjon til å anlegge,
inneha og drive sivil lufthavn på Rygge flystasjon, jf.
svar på spørsmål nr.106, vil det være
aktuelt å stille krav til åpenhet og bestemmelser
for den allmenne flyging med mindre fly på Rygge tilsvarende
vilkårene som er gitt Oslo Lufthavn.
Situasjonen for allmennflygingen i Oslo-området
må for tida betegnes som god, men eventuell nedlegging
av Forsvarets virksomhet på Kjeller og salg av flyplassområdet
vil medføre nye utfordringer og tilpassninger for brukerne
og flyplasseierne.
ii) Avinor har gitt følgende
eksempler på anleggskostnader for flyplasser fra de senere år:
– Ny
flyplass i Båtsfjord (med 1000 m bane) kostet i 1999 180
mill. kroner, inklusiv atkomstveg (20 mill kroner). Kostnadene til
selve baneanlegget utgjorde ca. 40 pst. av totalkostnadene.
– Ny flyplass for Helgeland (1200
m bane) ble i 2003 kostnadsregnet til rundt 300 mill. kroner.
Kostnadene for en ny GA-flyplass for Oslo-området vil
særlig avhenge av:
– Banelengde/type trafikk
– Fasiliteter og utstyrsbehov,
eksempelvis flyplass med eller uten tårn/lufttrafikktjeneste
– Lokalisering med kostnader til
grunnerverv og atkomstveg.
Hvorvidt det er nødvendig med 1200
m bane er bl.a. avhengig av flytypene som forutsettes å fly
på flyplassen, og både prosjektet og driften må defineres
nærmere før det kan gis et detaljert kostnadsanslag.
Avinor antyder imidlertid en anleggskostnad på mellom 150
og 250 mill. kroner eksklusiv atkomstveg og grunnerverv.
Det ønskes et kostnadsanslag for utbygging
av E134 mellom Drammen og Haugesund til stamvegstandard.
Som tidligere omtalt har Statens vegvesen som
en del av arbeidet med Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015,
utarbeidet rutevise planer for hele stamvegnettet. I den forbindelse
er kostnadene ved utbygging av E134 Drammen - Haugesund til vegnormalstandard svært
grovt anslått til ca. 10 mrd. kroner.
Det bes om å få en fylkesvis
oversikt over investeringer i veg, jernbane, luftfart for planperiodene
1986-89, 1990-93, 1994-97, 1998-2001, 2002-05 (bevilget + anslag
for 2005), og plan for 2006-2009.
Verken Jernbaneverket eller Avinor fordeler
investeringer i infrastruktur på fylker. Å fordele
statlige investeringer i jernbane- og luftfartsektoren på fylker anses å være
lite hensiktsmessig. I jernbanesektoren vil de fleste tiltakene
i infrastruktur forbedre deler av et system som er fylkesoverskridende
i sin natur. I luftfartssektoren utgjør en stor del av
investeringene landsomfattende programmer der noen tiltak kan knyttes opp
til enkeltflyplasser, men der det ofte dreier seg om f.eks. overvåkings-
og kontrollsystemer for hele landet. Det ville være en
svært krevende oppgave å spore investeringene
i luftfart- og jernbanesektoren historisk og få det fylkesvis
fordelt, i tillegg til at fordelingen på fylker ville være
svært usikker.
For vegsektoren er fylkesfordeling mulig. Vedlagt følger
en fylkesvis oversikt over riksveginvesteringer i perioden 1986-2004,
fordelt på vegplanperioder. Departementet kan ikke før
framlegg av statsbudsjettet for 2005 anslå en fylkesfordeling
for dette året. Som det også går fram
av fotnoten til tabellen, inngår alle bevilgninger på kapittel
1320 post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og tidligere
post 71 Tilskudd til rassikring, tidligere post 32 Legging av fast
dekke på riksveger, post 60 Forsøk og tidligere
kap 1331 Tilskudd til kollektivtrafikktiltak i storbyområdene.
Som departementet tidligere har redegjort for,
jf. svar på spørsmålene 48 og 66, blir
fordelingen av midler til investeringer i perioden 2006-2009 først
fastlagt i forbindelse med arbeidet med handlingsprogrammene. Investeringsrammen
til øvrige riksveger i perioden 2006-2009 fordelt på fylker
fremgår av tabell 7.5 i meldingen.
Vedlegg
Fordeling av totale statlige
bevilgninger til riksveginvesteringer på fylker
| Bevilget 1986-89 | Bevilget 1990-93 | Bevilget 1994-97 | Bevilget 1998-01 | Bevilget
2002-04 |
| Mill
kr | % | Mill
kr | % | Mill
kr | % | Mill
kr | % | Mill
kr | % |
Østfold | 438 | 2,6 | 523 | 2,5 | 773 | 3,9 | 584 | 3,2 | 734 | 5,3 |
Akershus | 1
133 | 6,8 | 2
012 | 9,5 | 2
567 | 13,0 | 1
915 | 10,6 | 1
406 | 10,1 |
Oslo | 1
109 | 6,6 | 1
798 | 8,5 | 1
361 | 6,9 | 1
008 | 5,6 | 1
153 | 8,3 |
Hedmark | 497 | 3,0 | 668 | 3,2 | 329 | 1,7 | 251 | 1,4 | 262 | 1,9 |
Oppland | 750 | 4,5 | 1
142 | 5,4 | 518 | 2,6 | 302 | 1,7 | 249 | 1,8 |
Buskerud | 653 | 3,9 | 719 | 3,4 | 789 | 4,0 | 1
368 | 7,6 | 1
319 | 9,5 |
Vestfold | 515 | 3,1 | 874 | 4,1 | 1
173 | 6,0 | 1
534 | 8,5 | 330 | 2,4 |
Telemark | 664 | 4,0 | 820 | 3,9 | 654 | 3,3 | 501 | 2,8 | 431 | 3,1 |
Aust-Agder | 395 | 2,4 | 445 | 2,1 | 454 | 2,3 | 399 | 2,2 | 475 | 3,4 |
Vest-Agder | 410 | 2,5 | 541 | 2,6 | 465 | 2,4 | 445 | 2,5 | 577 | 4,2 |
Rogaland | 644 | 3,8 | 705 | 3,3 | 828 | 4,2 | 654 | 3,6 | 474 | 3,4 |
Hordaland | 1
855 | 11,1 | 2
003 | 9,5 | 2
177 | 11,1 | 2
287 | 12,6 | 1
275 | 9,2 |
Sogn
og Fjordane | 1
091 | 6,5 | 1
497 | 7,1 | 1
419 | 7,2 | 1
558 | 8,6 | 939 | 6,8 |
Møre
og Romsdal | 991 | 5,9 | 1
231 | 5,8 | 1
093 | 5,6 | 1
103 | 6,1 | 662 | 4,8 |
Sør-Trøndelag | 778 | 4,7 | 942 | 4,5 | 1
089 | 5,5 | 1
040 | 5,7 | 885 | 6,4 |
Nord-Trøndelag | 680 | 4,1 | 730 | 3,5 | 652 | 3,3 | 516 | 2,9 | 636 | 4,6 |
Nordland | 2
204 | 13,2 | 2
345 | 11,1 | 1
879 | 9,5 | 1
104 | 6,1 | 1
231 | 8,9 |
Troms | 978 | 5,8 | 1
186 | 5,6 | 713 | 3,6 | 757 | 4,2 | 563 | 4,1 |
Finnmark | 944 | 5,6 | 899 | 4,3 | 757 | 3,8 | 764 | 4,2 | 271 | 2,0 |
Sum | 16
729 | 100,0 | 21
080 | 100,0 | 19
690 | 100,0 | 18
090 | 100,0 | 13
872 | 100,0 |
| | | | | | | | | | |
Beløpene
omfatter kap 1320 post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring
og tidligere post 71 Tilskudd til rassikring, tidligere post 32
Legging av fast dekke på riksveger, post 60 Forsøk
og tidligere kap 1331 Tilskudd til kollektivtrafikktiltak i storbyområdene. |
i) Vil ein
overgang frå kontantprinsippet til rekneskapsprinsippet
for rekneskapsføringa for Jernbaneverket vere tilstrekkeleg
for at Jernbaneverket, ut frå ei vurdering av eigenkapital
og forventa inntekter, vil kunne ta opp lån til investeringar?
ii) Dersom ikkje, kva må til av
organisatoriske endringar for at Jernbaneverket skal kunne ta opp
slike lån?
Jernbaneverket er som Statens vegvesen, eit
forvaltningsorgan som er underlagt reglane om bruttobudsjettering
i statsbudsjettet/statsrekneskapen, der midlane til verksemda
blir stilt til disposisjon gjennom dei årlege løyvingane
frå Stortinget. I Noreg er kontantprinsippet lagt til grunn
for statsbudsjettet/-rekneskapen. Dette inneber at alle
forvaltningsorgan som er ein integrert del av staten, slik som til
dømes Jernbaneverket, må bruke kontantprinsippet
i statsbudsjettet/-rekneskapen. Det er Finansdepartementet
som er tillagt ansvaret for å ta opp lån på vegne
av staten. Dette er grunngjeve med at dette vil gi staten dei beste
lånevilkåra. Jernbaneverket som forvaltningsorgan
har ikkje høve til å ta opp lån utover
dei låna som Finansdepartementet har fullmakt til å ta
opp på vegne av staten.
Jernbaneverket i si kjernerolle som infrastrukturforvaltar,
opererer ikkje i ein marknad som kan skaffe inntekter til å betale
slike lån, jf. at persontrafikk med tog, med unntak av
Gardermobana, ikkje betalar køyrevegsavgift og at all kombitransport
med jernbane er friteken frå å betale køyrevegsavgift.
Dersom Jernbaneverket likevel hadde hatt høve til å ta
opp lån, måtte staten ha betalt lånet
gjennom å løyve midlar til renter og avdrag over
statsbudsjettet. Den einaste meininga med eit slikt opplegg ville
vere ei forskottering av utgiftene. Samferdselsdepartementet ser
difor ikkje noko meining med å la Jernbaneverket ta opp
lån i den private lånemarknaden til jernbaneinvesteringar.
Det har inga meining å snakke om eigenkapital
for Jernbaneverket slik det er organisert i dag. Spørsmålet om
eigenkapital og lån har relevans for ei verksemd som er
organisert som eit eige rettssubjekt/selskap, som f.eks.
NSB AS. Departementet har konkurranseutsett produksjonsverksemda
til Statens vegvesen og arbeider no med sikte på konkurranseutsetjing
av produksjonsverksemda i Jernbaneverket. Det føreligg ikkje
planar om å gjere kjerneverksemda i Statens vegvesen eller
i Jernbaneverket om til selskap.
Kalkulasjonsrenta som vert nytta i samferdselssektoren
er sett saman av to komponentar, ein risikofri del på 3,5
pst. og eit risikotillegg som varierer frå 1,5 pst. til
6.5 pst., avhengig av transportgrein. I NTP er ikkje grunngjevinga
for variasjonane i risikotillegget presentert, og det kan i utgangspunktet
verke ulogisk at det er så store variasjoner i risikotillegget
mellom dei ulike transportgreinene. Samstundes har variasjon i risikotillegget
mykje å seie for den samfunnsøkonomiske lønnsemda
i dei ulike samferdselsprosjekt. Det har også kome fram
at mellom anna kalkulasjonsrenta for veginvesteringar i Noreg ligg
vesentlig over nivået i andre land i Vest-Europa.
- Vil departementet ta initiativ for å endre
utforminga av dagens kalkulasjonsrente?
Som nemnt i spørsmålet er
kalkulasjonsrenta sett saman av to komponentar, risikofri rente
og risikotillegg:
Risikofri rente er fastsett av Finansdepartementet
og er for tida 3,5 pst. Den risikofrie renta er den same for heile
statsforvaltninga. Som omtalt i St.meld. nr. 24 (2003-2004) følgjer
Finansdepartementet utviklinga i rente- og børsmarknader
og vil oppdatere denne for å fange opp langsiktige endringar.
Grunnlag for fastsetting av risikotillegget
er gitt av Finansdepartementet, men det må gjerast vurderingar av
einskilde prosjekt eller grupper av prosjekt. Ifølgje Veiledning i samfunnsøkonomiske analyser (Finansdepartementet
2000) og rundskriv R-14/99 Behandling av
diskonteringsrente, risiko, kalkulasjonspriser og skattekostnad
i samfunnsøkonomiske analyser skal det for eit prosjekt
som er utsatt for om lag same risiko som eit gjennomsnittleg prosjekt
finansiert i aksjemarknaden leggjast til eit risikotillegg på 4,5
pst. Dette gjev ei diskonteringsrente på 8 pst. I Veileder
og rundskriv er det gitt fire risikoklasser som kan nyttast for mindre
enkeltståande prosjekt dersom det ikkje blir gjort særskilte
analysar. Disse er ikkje brukande for samferdselssektoren, det vart
difor gjort ei særskilt utgreiing for Samferdselsdepartementet.
Denne utgreiinga tar utgangspunkt i Finansdepartementets retningsliner,
og gjev eit grunnlag for fastsetting av kalkulasjonsrenter for transportsektorane.
Som det går fram av dette er ansvaret
for kalkulasjonsrenta som nyttast i transportsektorane delt mellom
Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet/Fiskeridepartementet.
Finansdepartementet har det overordna ansvaret for retningslinene
for fastsetting av kalkulasjonsrenta i konkret bruk. Samferdselsdepartementet
og Fiskeridepartementet har ansvar for å tillempe retningsliner
til bruk i transportsektorane. Innafor overordna retningsliner vil
Samferdsels-departementet og Fiskeridepartementet vurdere kritikken
som har kome frå ymse hald. Samferdselsdepartementet har mellom
anna fått gjort nokre mindre utgreiingar som er omtalt
i St.meld. nr. 24 (2003-2004). Departementet legg opp til å gjere
nye vurderingar, og deretter eventuelt gjere endringar i dei fastsette
kalkulasjonsrentene.
i) Hva blir
konsekvensene for luftforurensing og bomiljø i Groruddalen
hvis Alnabruterminalen blir flyttet?
ii) Hvilke nye trafikkstrømmer
kan tenkes, avhengig av ev. alternativ til Alnabruterminalen?
i) I St.meld.
nr. 24 (2003-2004) foreligger ingen planer om å flytte
Alnabruterminalen. Alnabru er Østlandets viktigste omlastingsterminal
for transport av varer og gods og godslogistikken i Oslo med Alnabru
som nav for jernbanetransport og videre transport med bil, vurderes
til å være svært gunstig transport- og
miljømessig i forhold til de fleste byer i Europa det er
naturlig å sammenlikne seg med.
Alnabruterminalen med tilhørende
virksomhet, er forholdsvis liten bidragsyter til støy og
utslipp til luft i Groruddalen. Den store bidragsyteren er biltrafikken,
og av denne utgjør trafikk til og fra Alnabruterminalen
en liten andel. I et snitt tvers over Groruddalen ved Alnabruområdet
har de fire store vegene (Trondheimsveien, Østre Aker vei, Strømsveien
og E6) en døgntrafikk på over 150 000 kjøretøyer.
En trafikkundersøkelse fra 2000 konkluderer med at Alnabruterminalen
skaper en trafikk på størrelsesorden 13 000 kjøretøyer
til og fra området i gjennomsnitt per virkedøgn
(ÅDT er ca. 10 000). Noe over halvparten av dette er privatbiltrafikk,
hovedsakelig knyttet til arbeidsplassene i området. Vegtrafikken
til og fra Alnabruterminalen utgjør således mindre
enn 10 pst. av korridortrafikken.
Til sammenlikning skaper de store publikumsrettede
handelsbedriftene i Groruddalen (Alnasenteret, IKEA, og Smart Club)
ca. 3 ganger så store trafikkvolumer som godsterminalen,
men tungtrafikkandelen til/fra terminalen er større
enn hos handelsbedriftene. Lokalt er godsterminalen på Alnabru
en betydelig bidragsyter til trafikken, men denne trafikken går
hovedsakelig direkte ut på hovedvegene og belaster i liten
grad boligområdene i Groruddalen, med unntak av bomiljøet
i Tittutgrenda.
Det har tidligere vært noe støy
i forbindelse med skifting av godstog inne på skiftestasjonen.
Skiftevirksomheten har imidlertid på det nærmeste opphørt,
slik at denne ikke lenger er noen støykilde. CargoNet AS,
som driver containerterminalen, har i samarbeid med Linjegods gjennomført
omfattende støytiltak og miljøopprusting mot Tittutgrenda
boligområde. I følge CargoNet har dette vært
vellykket, slik at de ikke lenger får noen klager på støy
fra virksomheten.
ii) Dersom Alnabruterminalen blir flyttet,
vil dette mest sannsynlig føre til redusert andel godstransport
på jernbane og dermed også medføre en
vesentlig økning i godstransport på veg i Oslo-området.
Dersom godsterminalen flyttes ut av Oslo vil vegkorridorene inn
mot Oslo få økt belastning fordi svært
mye av godset som i dag fraktes med jernbane, skal til/fra
Oslo og omegn. Trafikksituasjonen vil selvsagt avhenge av hvilken
modell for flytting man eventuelt ser for seg og den totale terminalstrukturen
en får på det sentrale Østlandet etter
flytting.
Ny aktivitet på Alnabruområdet,
dersom godsterminalen skulle bli flyttet, vil også skape
trafikk. Får området nye aktiviteter i form av
næring og/eller boliger, vil dette gi betydelig
nyskapt trafikk. Et scenario med høy arealutnyttelse med
en blanding av næring og boliger (18 000 arbeidsplasser
og 7 000 boliger) vil selv med høy kollektivandel gi nyskapt
trafikk på 35 000 ÅDT, dvs. vesentlig høyere
enn trafikken til/fra dagens Alnabruterminal.
i) Er konkurranseloven
til hinder for at små entreprenører kan samarbeide
organisatorisk om arbeids- og prosjektkontrakter på samferdselssektoren?
ii) Hvordan kan departementet sikre at
små og mellomstore entreprenører ikke mister fotfestet
i konkurransen om offentlige kontrakter?
i) Den nye
konkurranseloven inneholder et generelt forbud mot avtaler og andre
former for samordnet opptreden mellom foretak som har som formål eller
virkning å hindre, innskrenke eller vri konkurransen.
Dette generelle forbudet går
på den ene siden lenger enn de tematisk avgrensede forbudsbestemmelsene
som fantes i den gamle konkurranseloven. På den andre siden
følger det av forarbeidene til bestemmelsen at samarbeid
likevel kan være tillatt dersom det kun i mindre utstrekning
påvirker konkurransen (gjerne kalt merkbarhetsvilkåret). Dersom
de samarbeidende bedriftene i samme produksjonsledd (horisontalt
samarbeid) har under 5 % markedsandel er det grunn til å tro
at samarbeidet vil gå klar av forbudet.
Loven lister selv opp eksempler på former
for samarbeid som typisk vil bli rammet av forbudet. De viktigste
i denne sammenhengen antas å være samarbeid om
priser og andre forretningsvilkår, begrensning og kontroll
av teknisk utvikling eller investeringer, deling av markeder og
krav om at samarbeidspartnernes medkontrahenter må godta tilleggsytelser
som etter sin art ikke har noen saklig sammenheng med hovedytelsen.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
har nylig sendt på høring forslag til forskrifter
om såkalte gruppefritak. Gruppefritak innebærer
at bestemte former for samarbeid (som er listet opp i forskriftene)
ikke rammes av den generelle forbudsregelen som er nevnt innledningsvis.
Eksempler på dette er avtaler om gjensidig spesialisering
og produksjonssamarbeid, avtaler om teknologioverføring
og avtaler om forsknings- og utviklingssamarbeid.
Dersom ingen av disse retningslinjene
gir noe klart svar, må det foretas en konkret vurdering
av det aktuelle samarbeidets konkurransebegrensende virkninger.
Ved denne vurderingen vil det aktuelle markedets struktur være
av sentral betydning. Det er ikke noe i veien for at både
løsere, og fastere samarbeid vil kunne virke konkurransefremmende, og
derfor gå klar av forbudsbestemmelsen. Viktige momenter
er hvorvidt de samarbeidende er aktuelle eller potensielle konkurrenter
og hvilken styrke de øvrige aktørene i det aktuelle
markedet har alene, eller sammen.
ii) Statens vegvesens egenproduksjon ble
utskilt fra Statens vegvesen 1. januar 2003. I løpet av
2006 vil alle arbeider på vegnettet knyttet til investeringer, drift
og vedlikehold utføres av entreprenører i markedet.
MEF, interesseorganisasjonen til de små og mellomstore
entreprenørene, har flere ganger henvendt seg til Samferdselsdepartementet
om at det må tas hensyn til denne delen av markedet ved utlysning
av kontrakter. Det er bl.a. pekt på kravene som stilles
til økonomisk evne (egenkapital) og størrelsen
på kontraktene. Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet
følge opp saken på bakgrunn av disse henvendelsene,
fordi departementet er opptatt av et velfungerende konkurransemarked
hvor mange aktører har anledning til å delta.
Her kan små og mellomstore entreprenører spille
en viktig rolle. Vegdirektoratet har allerede revurdert og senket
kravene når det gjelder egenkapital.
Samferdselsdepartementet er kjent med
at entreprenører i stor utstrekning knytter til seg underentreprenører
i gjennomføringen av arbeidet kontrakten regulerer. Dette
er også tilfelle innen investeringer, drift og vedlikehold
av veger. På denne måten vil også mindre
entreprenørselskap bli tatt inn og få fotfeste.
Samferdselsdepartementet legger til grunn
at Vegdirektoratet utformer funksjonskontraktene med det formål å oppnå effektiviseringsgevinster gjennom
reell konkurranse om oppdragene. Departementet vil følge
med på utviklingen i markedet, herunder at det oppnås
reell konkurranse og at små og mellomstore entreprenører
får mulighet til å delta. Innenfor annleggsdriften
er det for tiden i størrelsesorden 500 kontrakter under
10 mill kr.
I forbindelse med arbeidet med omdanningen
av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap,
pågår det et omfattende arbeid med å se
nærmere på hvordan Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet
på en hensiktsmessig måte kan konkurranseutsettes.
Et viktig hensyn i dette arbeidet er å gjøre opplegget
ved økt konkurranseutsetting forutsigbart for leverandørmarkedet
til Jernbaneverket slik at det blir enklere for aktuelle leverandører å planlegge
sine egne aktiviteter. Samferdselsdepartementet legger vekt på å legge til
rette for økt konkurranseutsetting og at konkurranseutsetting
i seg selv legges opp på en slik måte at den stimulerer
konkurransen i det private leverandørmarkedet til Jernbaneverket.
Hva ligger det i årlige besparelser
på drift, vedlikehold, nyinvesteringer og statlige tilskudd
ved en nedleggelse av følgende jernbanestrekninger:
– Arendalsbanen:
Nelaug - Arendal
– Bratsbergbanen: Skien - Nordagutu,
Hjuksebø - Notodden
– Solørbanen: Kongsvinger
- Elverum
– Rørosbanen: Støren
- Hamar
– Raumabanen: Åndalsnes
- Dombås
– Meråkerbanen: Hell
- Storlien
Parallelt med utarbeidelsen av det tverretatlige
forslaget til Nasjonal transportplan 2006-2015 ba Samferdselsdepartementet
om at Jernbaneverket utredet jernbanenettets standard og omfang,
herunder en vurdering av konsekvensene av å legge ned trafikksvake
baner. ECON fikk i oppdrag av Jernbaneverket å utføre
samfunnsøkonomiske analyser av ni banestrekninger. De seks
strekningene nevnt i spørsmålet var alle blant disse.
Analysen skulle vise om det er mulig å oppnå en bedre
utnyttelse av den samlede ressursinnsatsen i samferdselssektoren,
for eksempel ved å erstatte togtilbudet med et annet kollektivt
transporttilbud på strekninger med lav togtrafikk. ECON
presenterte resultatene i "Rapport 02/03 Trafikksvake jernbanestrekninger
- En samfunnsøkonomisk analyse". ECON har forsøkt å sammenlikne
de samfunnsøkonomiske kostnadene ved et gitt togtilbud
med et tilsvarende tilbud utført med buss og/eller
lastebil.
Vi har tolket samferdselskomiteens spørsmål
om besparelser til å gjelde kostnadene ved å opprettholde jernbaneinfrastrukturen
(drift, vedlikehold og investeringer over Jernbaneverkets budsjett)
og Samferdselsdepartementets kjøp av persontransporttjenester
på jernbane. Tabellen under viser hvilke årlige
besparelser i infrastrukturkostnader som ECON beregnet at innstilling
av trafikk på disse strekningene vil kunne medføre.
Tallene er altså et uttrykk for sparte kostnader for Jernbaneverket
og ikke for samfunnsøkonomiske besparelser. I tillegg viser
tabellen bevilgningen til statlig kjøp for 2004 med anslått
fordeling på de aktuelle strekningene.
Banestrekning | Infrastrukturkostnader* | Offentlig
kjøp** |
Arendalsbanen
(Nelaug - Arendal) | 3 | 9 |
Bratsbergbanen
(Skien - Nordagutu) | 5 | 8 |
Bratsbergbanen
(Hjuksebø - Notodden) | 2 | 3 |
Solørbanen
(Kongsvinger - Elverum) | 10 | - |
Rørosbanen
(Støren - Hamar) | 64 | 69 |
Raumabanen
(Åndalsnes - Dombås) | 12 | 30 |
Meråkerbanen
(Hell - Storlien) | 13 | 8 |
Sum | 109 | 127 |
* Årlig gjennomsnitt for drift,
vedlikehold og investeringer i jernbaneinfrastrukturen. Mill 2001-kr.
** Anslått strekningsvis
offentlig kjøp av persontransporttjenester. Mill 2004-kr.
Av tabellen framgår de direkte statlige
kostnadene knyttet til opprettholdelse av togtilbudet. Hvorvidt
en eventuell endring i transporttilbudet påvirker behovet for
offentlig kjøp (for eksempel i form av kjøp av
alternative transporttjenester) er ikke vurdert i analysen. Videre
er det ikke realistisk å regne med at hele besparelsen
kan tas ut umiddelbart ved en evt. nedlegging, da det er knyttet
faste kostnader til togdriften (bl.a. materiell- og personalkostnader)
som vil måtte avvikles over en noe lengre periode. De aktuelle
strekningene trafikkeres i ulik grad av gods og persontrafikk. ECONs
analyse tar utgangspunkt i det togtilbudet som var operativt, og
det volumet som ble transportert på et gitt tidspunkt.
Analysen inkluderer ikke vurderinger av hva endringer i togproduksjonen vil
kunne bety for infrastrukturkostnadene eller for det samfunnsøkonomiske
resultatet. Tallene i tabellen inkluderer ikke økte kostnader
som må påregnes som følge av økt
trafikk på annen infrastruktur (i hovedsak veg) dersom
jernbanetilbudet bortfaller.
I ECONs analyse er strekningene vurdert isolert
fra det øvrige jernbanenettet, noe som medfører
at systemvirkninger i nettet ikke fanges opp. En del av togtilbudet
på de aktuelle strekningene inngår som forbindelser med
destinasjoner utenfor analyseområdet. Bortfall av muligheten
for togtrafikk på delstrekninger vil endre utnyttelsen
også av det øvrige jernbanenettet.
Det er videre forutsatt at det alternative kollektive transporttilbudet
(buss) har samme kvalitet og attraktivitet som togtilbudet. Ringvirkninger
for bosetting og næringsliv er ikke vurdert, men vil avhenge
av om det etableres et alternativ kollektivtilbud f.eks. med buss. For
nærmere utdyping av den samfunnsøkonomiske analysen
vises det til ECON rapporten.
Virkningskapitlet i meldingen viser ikke hvordan
de planlagte investeringene vil påvirke utslippene av klimagasser
fra samferdselssektoren.
- Det bes om en oversikt over dette.
Det vil i hovedsak være andre forhold
enn de virkemidlene som inngår i Nasjonal transportplan
som påvirker utslippene av klimagasser, og CO2-avgiften vil fortsatt være
det viktigste virkemiddelet for å begrense klimagassutslippene
fra transportsektoren.
Årsaken til at det ikke er vist virkninger
av tiltakene i meldingen på utslipp av klimagasser er at
disse virkningene er svært små, jf. St.meld. nr
46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 hvor slike beregninger
er presentert. Der er det vist at anbefalt strategi fører
til en reduksjon av klimagasser på 0,5 pst. i forhold til
referansestrategien for 2012. I tillegg til små beregnete
virkninger vil det også være stor usikkerhet om
de faktiske realiserte verdiene. Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet
har vurdert det slik at det ikke er forsvarlig å presentere
disse beregningene.
Gassferjer er noko dyrare enn dieseldrivne ferjer,
og bransjen har peika på at konsesjonsperioden burde utvidast
for å gjere ei investering i gassferjer lettare.
- Har departementet vurdert å auke
konsesjonstida for gassdrivne ferjer på Vestlandet?
Gjeldande regelverk gjev ikkje rom for lengre
konsesjonstid enn det som er vanleg for ruteløyve, nemleg 10 år.
Departementet har forholdt seg til dette.
Det er i meldinga gjort greie for at det skal
vere midtdelarar på ca. 10 pst. av vegnettet. Dette vil
omfatta dei vegstrekningane som etter visse kriterium kjem verst ut.
Kriteria tykkjest først og fremst å vere basert
på erfaringar.
- Kva system vert nytta ved vurdering av nye
vegstrekningar?
Av spørsmålet kan det sjå ut
som ein har oppfatta St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015,
slik at det skal byggjast midtrekkverk på ti prosent av
vegnettet. Omtalen på side 107 i meldinga er ikkje slik.
Midtrekkverk er nemnt som eitt av fleire ulykkesreduserande tiltak
som er aktuelle å gjennomføre innan utgongen av
2009 på den ti-prosentdelen av riksvegnettet der det skjer
særleg mange og/eller alvorlege ulykker.
Inntil vidare blir midtrekkverk vurdert som
mest aktuelt på eksisterande vegar med
mange møteulykker. I praksis betyr dette at bygging av
midtrekkverk er mest aktuelt å vurdere på vegar
der trafikkmengda tilseier at det burde vere fire felt, men der
utbygging ligg langt fram i tid.
Statens vegvesen har allereie godkjent femten
prosjekt med midtrekkverk på to- og trefelts vegar som
til saman utgjer litt over 60 km. Sju er allereie bygd og ytterlegare
sju vil stå ferdig i løpet av 2004.
Regionvegkontora har utarbeidd ein oversikt
som viser at vel 500 km av riksvegnettet er aktuelt for vurdering
av midtrekkverk med bakgrunn i de retningslinjer som Statens vegvesen
har utarbeidd. Utbygging av midtrekkverk i eit slikt omfang er kostnadsrekna
til om lag 5-6 mrd. kr. Eit førebels forslag til prioritering
av midtrekkverk innanfor denne delen av riksvegnettet har vore lagt
fram for regionvegkontora til uttale, og vil bli drøfta
mellom Statens vegvesen og departementet. Som grunnlag for prioriteringa
vil det bli lagt vekt på kor mange møteulykker
som har skjedd, og kostnad for tiltaket. Endeleg omfang og prioritering
av dei einskilde strekningane vil skje i samband med utarbeiding og
fastlegging av handlingsprogrammet for perioden 2006-2009. I dette
arbeidet vil forslaget bli vurdert opp mot andre aktuelle tiltak
for betre trafikktryggleik.
Bygging av nye vegar skal
utformast i samsvar med vegnormalane. Gjeldande vegnormalar krev
bygging av midtrekkverk på to- og trefeltsvegar berre der
det er naudsynt med eit særskilt forbikjøringsfelt
med lengd over ein kilometer.
Den nye normalen for stamvegar frå 2002
legg opp til bygging av smal firefelts veg m/midtrekkverk
når trafikkmengda i prognoseåret (20 år
etter at vegen blir teke i bruk) er større enn ÅDT
10 000 på vegar gjennom område med ingen eller
få hus (H1-område). Tidlegare har denne grensa
vore ÅDT 15 000. Dette betyr at fleire vegar vil bli bygd
med eit fysisk skilje mellom kjøreretningane enn ut frå tidlegare
normalar.
Ei vurdering av i kva grad og korleis midtrekkverk
på to- og trefeltsvegar skal nyttast som normal løysing
ved bygging av nye vegar, blir no gjort i samband med ein omfattande
revisjon av normalen for veg- og gateutforming som ein ventar ferdig
mot slutten av 2005. Også andre tiltak enn midtrekkverk
kan vere aktuelle for å redusere faren for møteulykker.
Kva er planstatusen for Eidangertunnelen, og
kva er det siste kostnadsoverslaget?
Eidangertunnelen er delt i to parsellar etter
fylkesgrensene; parsell 12.1 (Farriseidet - Telemark grense) og parsell
12.2 (Telemark grense - Porsgrunn stasjon).
Detalj- og reguleringsplanarbeidet for parsell
12.1 blei sett i gang i oktober 2001, med sikte på å utarbeide ein
felles reguleringsplan med Statens vegvesen. Etter ein innleiande
fase blei arbeidet midlertidig stansa. Arbeidet vil bli teke opp
att etter at kommunedelplan for ny E18 i Larvik er godkjent. I følgje
Statens vegvesen vil dette venteleg kunne skje omkring årsskiftet
2004/2005.
Det ligg føre godkjent reguleringsplan
for parsell 12.2 frå februar 2002. Fram til detaljplan
for heile parsell 12 er utarbeida, nyttast kostnadsoverslaget i hovudplanen.
Heile prosjektet er i hovudplanen kostnadsrekna til 2053 mill. kr
omregna til 2004-prisar.
Det er i meldinga gjort greie for at Rygge flyplass berre
kan byggjast dersom dette er foreinleg med ålmenne omsyn
(jf. side 132).
- Korleis er saka tenkt handsama av politiske
styresmakter?
Lovheimlane styresmakta har å halde
seg til i spørsmål om konsesjon er å finne
i luftfartslova § 7-5 til § 7-9, og den refererte
ordlyden er henta frå luftfartslova § 7-6: "Konsesjonen må bare gis når
det finnes forenlig med allmenne hensyn. Før avgjørelsen
treffes, skal det være innhentet uttalelse fra vedkommende kommunale
og andre myndigheter."
Samferdselsdepartementet er styresmakt etter
luftfartslova i spørsmål om konsesjon, og departementet har
delegert styresmakta si til Luftfartstilsynet på det vilkår
at saker av politisk karakter skal leggjast fram for departementet,
jf. vedlegg 1. Dette inneber at departementet kan gjere vedtak i
saka og at Kongen i statsråd blir klageinstans. Når
det gjeld spørsmålet om konsesjon til sivil lufthamn
på Rygge flyplass vil Samferdselsministeren/ Samferdselsdepartementet
gjere vedtaket om eventuell konsesjon.
Luftfartstilsynet har med heimel i § 7-5
gitt Forskrift om konsesjon til å anlegge,
drive eller inneha landingsplasser mv. Forskrifta gjer bl.a.
greie for den formelle sakshandsaminga og krav til søknad
om konsesjon, jf. vedlegg 2.
Alle saker som gjeld spørsmål
om konsesjon til sivil lufthamndrift blir førebudde av
Luftfartstilsynet som gir si tilråding til departementet
i dei tilfelle Luftfartstilsynet ikkje sjølv gjer konsesjonsvedtaket.
Førebuinga omfattar og å innhente uttale frå ulike
partar og styresmakter, sjå til at støyutrekningar
ligg føre og at reguleringsplan er godkjend. I spørsmål
som har med sikker drift av flyplassen å gjere er Luftfartstilsynet styresmakt,
såleis både når det gjeld uforminga av
flyplassen og teknisk/operative anlegg og driftsopplegg. Krava
Luftfartstilsynet set på disse områda er nøye definerte
bl.a. i høve til kva slag fly landingsplassen er tenkt
brukt til. Når styresmakta gir konsesjon blir det sett
vilkår om at definerte krav som førebels ikkje
er oppfylte, skal vere oppfylte før landingsplassen kan åpnast
for trafikk. Lufthamneigaren kan så investere i samsvar
med planane, og med visse om at dei er godkjende.
Kva for struktur ein skal ha i flyplassnettet
er ei sak av allmenn interesse. Eg legg til grunn at samfunnsøkonomisk
lønsemd er retningsgivande, jf. svar på spørsmål
nr. 106 om den nytte/kostnadsanalysen som er gjennomført.
Auka samfunnsøkonomisk effektivitet vil kome dei reisande
til gode. Verknadene som drifta av flyplassen og flytrafikken vil
ha for miljøet og støytilhøva rundt flyplassen,
må det også leggjast vekt på i avgjerda.
Konsesjon til å drive allmenn landingsplass
gir ikkje berre rett, men og plikt for konsesjonæren til å halde flyplassen åpen
til allmenn bruk. Eg reknar med at eventuell konsesjon til sivil
drift på Rygge flyplass vil virke inn på konkurransen
i luftfartsmarknaden i Oslo-området, og saka må difor
og vurderast i høve til konkurranselova.
I samband med gjennomføringa av EØS-avtala
er det gitt fleire forskrifter som gjeld for flyselskapa si verksemd,
bl.a. Rådsforordning (EØF) 2408/92 som
med mindre anna er fastlagt i forordninga gir alle flyselskapa innanfor
Fellesskapet rett til ruteflyging på dei lufthamnene dei
sjølv ønskjer. Dette skaper uvisse om den trafikale
utviklinga og verknadene flyplassen vil gi i nærmiljøet.
Ei lufthamn kan berre fungere godt innanfor dei anleggstekniske
rammene den er bygd for. Eg vil difor i behandlinga av konsesjonen
ta omsyn til kva for formål søkjaren har med lufthamna.
Eg reknar med at Luftfartstilsynet vil gi si tilråding
i Rygge-saka om kort tid.
i) Det ønskes
en sammenliknende oversikt over antallet/andel passasjerer
per år (så aktuelt år som mulig) for
både fly og jernbane på følgende strekninger:
ii) Kan det også gis tall for
passasjermengde per år mellom noen destinasjoner i utlandet,
fordelt på jernbane og fly:
- London – Paris,
- Madrid – Sevilla,
- Paris – Lyon
- Washington – New York
Samferdselsdepartementet har ikke løpende
oversikt over trafikk på utenlandske fly- og togstrekninger.
Med bistand fra Jernbaneverket og Avinor har vi likevel klart å framskaffe
trafikktallene gjengitt nedenfor. Tabellen viser antall reisende
hhv. med tog og fly i 2003 (evt. annet årstall er oppgitt
i parentes), samt togets andel av det totale tog-/flymarkedet,
på følgende strekninger:
Strekning | Tog | Fly | Togandel |
Oslo
- Bergen | 288
000 | 1
323 000 | 18 % |
Oslo
- Haugesund | | 265
000 | |
Oslo
- Stavanger | 87
000 | 999
000 | 8 % |
Oslo
- Kristiansand | 174
000 | 377
000 | 32 % |
Oslo
- Trondheim | 233
000 | 1
322 000 | 15 % |
Oslo
- Stockholm | 185
000 | 758
000 | 20 % |
Oslo
- Gøteborg | 90
000 (2002) | 88
000 | 51 % |
Oslo
- København | | 1
228 000 | |
| | | |
London
- Paris | 11
138 000 | 7
400 000 | 60 % (1999) |
Madrid
- Sevilla | | | 85 % (2000) |
Paris
- Lyon | >20
000 000 | | 90 % |
Washington
- New York | | 1 627 000
(2002) | |
Underveistrafikk på strekningene inngår
ikke i tallene over. For tog inngår kun endepunktstrafikk
på strekningene, mens for fly inngår også reisende
som skal videre på nye lenker. Dette betyr at trafikktallene
for fly og tog ikke er direkte sammenlignbare. Togandelen vil på enkelte
strekninger være noe høyere enn det tabellen gir
uttrykk for.
For strekningen Washington - New York har det dessverre
ikke vært mulig å fremskatte antallet - og dermed
andelen togreiser. Det finnes tall for det totale passasjerantallet
til det enkelte togselskap men ikke fordelt på hver enkelt
strekning (de fleste togselskapene transporterte på flere
stekninger). Det har heller ikke vært mulig å framskaffe
antallet togreiser på strekningen Oslo - København
(ikke mulig å isolere endepunktstrafikken), og antallet
og tog-/flyreiser på strekningene Madrid - Sevilla
og Paris - Lyon.
Det bes om å få bekreftet
at også Sannesundbrua over Glomma er prosjektert med utvidelse
til firefelt som vegen for øvrig, og at kostnad for utbygging
av denne brua er inkludert i det angitte kostnadsoverslaget på 3,0 mrd.
kroner for strekningen E6 Riksgrensen-Oslo (jf. svar på spørsmål
40).
Samferdselsdepartementet kan bekrefte at Sannesundbrua
over Glomma er prosjektert med utvidelse til fire felt som vegen
for øvrig, og at kostnaden ved dette er inkludert i det
angitte kostnadsoverslaget på 3 mrd. kr. Kostnadsoverslaget
er grovt og har stor usikkerhet.
Det ønskes en totaloversikt over:
i) Bevilgninger
og økonomiske bidrag ellers til museer/samlinger,
samt beslektede samferdselsrelaterte virksomheter som er tilknyttet
og naturlig hører hjemme under norsk samferdselshistorie. (Fagområdene
til disse museer/samlinger og virksomheter kan f.eks være
innenfor jernbane, fly, biler, skipsfart, post og telegraf.)
ii) I tillegg til hva som er bevilget
de siste år til disse forskjellige fagområder, ønskes
også å vite hva som ligger inne av midler i inneværede
periode.
(Det kan i denne forbindelse vises til
Samferdselsdepartementets brev av 12. november 2003 til samferdselskomiteen;
jf. Dokument nr. 8:121 (2002-2003/Innst. S. nr. 61 (2003-2004)
i) Under
Samferdselsdepartementets ansvarsområde har Norsk Jernbanemuseum
og Norsk vegmuseum status som nasjonale etatsmuseum.
Driften av Norsk vegmuseum er finansiert
over Vegdirektoratets budsjett. I 2004 nytter Vegdirektoratet 18,6
mill. kr til den ordinære driften av Norsk vegmuseum. I
dette beløpet ligger lønnskostnader, husleier,
arbeidet med faste og temporære utstillinger, annet kulturminnearbeid
og tilskudd til bevaring og restaurering av en rekke veger, bruer og
bygninger som ikke er i ordinær bruk (1,1 mill kr). I regionene
er det nyttet 3 mill kr til regionalt og lokalt kulturminnearbeid
i 2003.
Disse beløpene er i om lag samme
størrelsesorden som i de tidligere årene.
Fra 2002 til 2004 er det i tillegg nyttet
20 mill kr til å fullføre Norsk Fjellsprengningsmuseum
som en del av Norsk vegmuseum (Se St.prp. nr. 1 (2001-2002) jf.
Inst. S. nr. 13 (2001-2002)). Museet åpner 19. juni 2004.
Statens vegvesen har utarbeidet en nasjonal
verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner som ble
godkjent i 2002. Arbeidet med verneplanen gjøres i samarbeid
med Riksantikvaren og andre vernemyndigheter. Utgiftene til drift
og vedlikehold av de kulturminner som er i bruk (under trafikk)
belastes den ordinære drift og vedlikehold.
Jernbaneverket har ansvar for driften
av Norsk Jernbanemuseum. Museet har i 2004 et driftsbudsjett på 13
mill. kr. For perioden 1996-2003 var de gjennomsnittlige årlige
driftsutgiftene 12,2 mill. kr.
Av driftsbudsjettet fordeles et årlig
beløp på i gjennomsnitt 670 000 kr som støtte
til definerte prosjekter i regi av museumsbanene. Rallarmuseet på Finse
mottar et årlig driftstilskudd på 250 000 kr.
For driftsåret 2003 ble museets
budsjett økt med 10 mill. kr utover ordinært driftsbudsjett
for avslutning og ferdigstillelse av nytt museumsbygg, jf. svar
til Stortinget i brev av 12. november 2003.
I 1995-1996 ble det investert 10 mill.
kr til sportilknytning for jernbanemuseet. I perioden 2000-2003
ble museets nybygg reist til en samlet kostnad på om lag
70 mill. kr.
Norsk Luftfartsmuseum i Bodø er
et nasjonalt museum som mottar bevilgninger over Kultur- og Kirkedepartementets
budsjett. Avinor Museum inngår som en selvstendig del av
Norsk luftfartsmuseum. Avinors bidrag til museets drift har i de siste årene
ligget på rundt 2 mill. kr, som det også er lagt
opp til i 2004.
Det finnes et museum for post (tidligere
Postmuseet, lokalisert i Oslo), "De posthistoriske samlinger", lokalisert
på Maihaugen på Lillehammer. Museet åpnet
i 2003. Posten AS er forpliktet til finansieringen, men det gis
ingen bevilgninger til dette over statsbudsjettet.
Norsk telemuseum er lokalisert på teknisk museum
i Oslo. Museet er fra 2002 drevet av en egen stiftelse eiet av Telenor.
Det arbeides imidlertid med å etablere et nytt media- og
kommunikasjonsmuseum, bl.a. i samarbeid med NRK, NTB og Norsk Filminstitutt.
Ved Stortingets behandling av St.meld.
nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne
navigasjonsinfrastruktur, ble det understreket at Fiskeridepartementet
og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen
egen sektor. I statsbudsjettet for 2003 ble det opprettet en ny
tilskuddsordning for å følge opp arbeid og delansvar
for kystkultur og kulturminner. Tilskuddet var på 2 mill.
kr (Kap. 1000 post 71 Tilskudd til kystkultur). Innenfor denne bevilgningen
var 1 mill. kr øremerket til Norveg-prosjektet – et
prosjekt som er etablert som en integrert del av Kystmuseet i Nord-Trøndelag.
Fiskerimuseenes Nettverksråd fikk tildelt 450 000 kr, Norsk
fyrmuseum fikk tildelt 200 000 kr, Havressurssenteret i Måløy
125 000 kr, mens de resterende midler ble gitt til mindre tiltak.
Som det er opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004)
har Kystverket utredet kostnadene ved å etablere et etatsmuseum
for Kystverket, med utgangspunkt i et nettverk som er satt sammen
av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlingen i Dalsfjorden og Lofotmuseet.
Også for budsjettåret 2004 har Regjeringen funnet
det nødvendig å prioritere arbeidet med sjøsikkerhet
fremfor å etablere et etatsmuseum. Fiskeridepartementet
har derfor etablert en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med
etablering av et etatsmuseum for Kystverket.
For budsjettåret 2004 har Fiskeridepartementet 1,5
mill. kr til rådighet for tilskudd til kystkultur.
ii) For perioden 2006-2009 regner Statens
vegvesen med å nytte om lag 20 mill kr. årlig
til ordinær drift av Norsk vegmuseum. Økningen
skyldes driften av det nye Fjellsprengingsmuseet jf. St.prp. nr.
1 (2001-2002). Av investeringer som er nødvendig i perioden
er en fornying av vegmuseets faste utstilling som da er 15 år
gammel. Stipulert kostnad er om lag 10 mill kr.
I neste periode er det ikke foreslått
bevilgninger til museumsformål utover de årlige
driftsmildlene til Norsk Jernbanemuseum. Disse forventes å ligge på samme
nivå som for 2004. Den nasjonale verneplanen for kulturminner
i Jernbanen som nå er ute på høring,
kan imidlertid medføre kostnader for jernbaneverket i perioden.
i) Står
avtala om Vegpakke Drammen frå august 2000 som staten (ved
Statens vegvesen) er part i, ved lag?
ii) Av prosjekt som står att i
vegpakka er parsellen rv 319 Tørkop-Eik som er føresett
finansiert ved statlege løyvingar. (Jf. departementets
svar på spørsmål 37 frå komiteen
i samband med statsbudsjettet for 2004 og omtalen der også av
prosjekta rv 283 Kreftingsgate og rv 283 Øvre Sund bru.)
- Blir det tatt sikte på at
denne parsellen og andre prosjekt som ligg inne i pakka blir fullført
i perioden fram til 2015?
iii) Om det skulle stå att ein
restsum frå Kjennstadbommen, kunne det vere ein moglegheit
for ”Oslofjordforbindelsen” å ”låne” slike
midlar til startkapital til å utvide bomprosjektet til
og å gjelde rv 23 Dagslett-Linnes, og få refundert
summen til Konnerudnedføringa etter investeringsplanen
som ligg i NTP?
i) I samband
med behandlinga av statsbudsjettet for 2000 ba samferdselskomiteen
om at det blei utarbeidd ein oppdatert framdriftsplan for gjennomføring
av Vegpakke Drammen. I august 2000 blei det inngått ein
avtale mellom Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Statens
vegvesen Buskerud om vidareføring av pakka. I avtala heiter det
at partane vil arbeide for at heile pakka skal gjennomførast
innan utgangen av 2008. Det er vidare lagt til grunn at fordelinga
mellom statleg finansierte og bompengefinansierte prosjekt i St.prp.
nr. 1 (1993-94) skal oppretthaldast. Dette føreset at det blir
arbeidd med nye opplegg for tilleggsfinansiering, mellom anna for å kunne
gjennomføre den planlagde utbygginga av Konnerudnedføringa.
Drammen kommune vedtok i februar 2004 å utsetje
Konnerudnedføringa, då det ikkje var mogleg å komme
fram til lokal semje om nye opplegg for brukarfinansiering. Samferdselsdepartementet
kan derfor ikkje sjå at grunnlaget for den inngåtte
avtalen står ved lag, men departementet vurderer det likevel
som ønskjeleg å følgje opp den statlege
delen av Vegpakke Drammen. Prioriteringa av dei prosjekta som står
att, må imidlertid vurderast i forhold til andre prosjekt
som er aktuelle å prioritere innafor den fylkesfordelte investeringsramma
til Buskerud.
ii) Anleggsarbeida på rv 283
Kreftingsgate vil komme i gang i juni 2004, og prosjektet er venta
opna for trafikk i 2007. Som det går fram av Samferdselsdepartementet
sitt svar på spørsmål 37 frå komiteen
i samband med handsaminga av statsbudsjettet for 2004, var det føresett
at prosjekta rv 283 Øvre Sund bru og rv 319 Tørkop
- Eik skal finansierast med statlege midlar innafor fylkesfordelt
ramme til Buskerud. I tillegg har Samferdselsdepartementet lagt
til grunn at forskotteringa av undergangen under jernbanen på Grønland
skal refunderast i perioden 2006-2009. Statlege midlar til vidareføring
av Vegpakke Drammen vil først bli nærare avklart
i samband med utarbeidinga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.
For prosjektet rv 319 Tørkop - Eik ligg det enno ikkje
føre planar. Kostnadene er derfor usikre. Det er lagt opp
til å utgreie ulike trasealternativ i 2004, og deretter følgjer
arbeid med konsekvensutgreiing og kommunedelplan.
iii) Det står att om lag 110
mill. kr i ubrukte midlar frå bompengeinnkrejinga i Kjellstadbommen.
Desse midlane var føresette å inngå i
finansieringa av Konnerudnedføringa, dersom det blei semje
om eit nytt opplegg med brukarfinansiering. Derfor er det teke initiativ
til ein prosess for å klarleggje kva desse midlane no skal
nyttast til. Det er lagt opp til at dette vil bli avklart i samband
med utarbeidinga av handlingsprogrammet for perioden 2006-2015.
Samferdselsdepartementet har ikkje funne
rom for å prioritere statlege midlar til rv 23 Linnes - Dagslett
i perioden 2006-2015, jf. svar på spørsmål 71.
Med prosjektkostnader på 750-800 mill. kr for firefelts
veg er det ikkje midlar til å gjennomføre prosjektet
sjølv om det skulle vere lokal tilslutning til eit mellombels
lån av ubrukte midlar frå bompengeinnkrevjinga
i Kjellstadbommen.
Når kan man forvente at saken om forsert
utbygging av E18 i Vestfold blir fremmet for Stortinget?
Som det framgår av St.meld. nr. 24
(2003-2004), er Samferdselsdepartementet positiv til initiativet
fra Vestfold og Telemark fylkeskommuner til utforming av et samlet
opplegg for å ferdigstille utbyggingen av E18 i Vestfold
til firefelts veg innen 2015. Et samlet opplegg medfører
imidlertid at både finansieringsløsninger og innkrevingssystem
for bompenger må vurderes på nytt. Det må videre
igangsettes planlegging for de delstrekninger som mangler planavklaring.
Det gjenstår dermed mange avklaringer før et forslag
til samlet utbygging av E18 i Vestfold kan fremmes for Stortinget.
Dersom utbyggingen skal gjennomføres som ett OPS-prosjekt,
må det foreligge godkjente reguleringsplaner for samtlige
delstrekninger før saken fremmes.
Samferdselsdepartementet er innstilt på å bidra
til rask framdrift i arbeidet, og gitt Stortingets tilslutning til
initiativet om forsert utbygging, vil en komme tilbake til framdriftsplanen
når opplegg for innkrevingssystem og finansiering er mer
avklart.
(Jf. svar på spørsmål
65.)
Hvor mye av investeringsmidlene for jernbane
som er foreslått i NTP i de enkelte korridorene er bundet opp
i kontrakter?
Per dags dato utgjør bundne kontrakter
for perioden 2006-2015 kun et mindre beløp knyttet til
avslutning av nytt dobbeltspor på strekningen Sandvika-Asker
(på Drammensbanen i korridor 3). Avslutningen innebærer opprydding
og istandsetting av eiendommer som er berørt av anleggsarbeidet.
I tillegg forutsettes noe midler til å ferdigstille rehabiliteringen/oppgraderingen
av Lieråsentunnelen (også på Drammensbanen).
i) Jeg viser
til St.meld. nr. 36 (2003-2004) Om virksomheten
til Avinor AS, side 51, hvor Avinor i sin "§ 10 plan"
redegjør for sine synspunkter og bl.a. understreker nødvendigheten
av å iverksette preventive tiltak nå, slik at
fremtidige interessekonflikter unngås ved at lufthavnen
ikke blir innebygd.
Som det videre fremgår side 28
i meldingen finner departementet det naturlig at Oslo Lufthavn AS
vurderer behovet for framtidig kapasitet og konsekvenser av alternative
tiltak, herunder avlastende rullebanekapasitet, uten at det nå tas
stilling til realisering av et slikt prosjekt.
Jeg legger til grunn at det vil være
behov for en nærmere vurdering av det trafikale kapasitetsbehovet
for en 3. rullebane, og av de konsekvenser alternativ lokalisering
av banen vil medføre, før spørsmålet
om eventuell båndlegging av arealet tas opp. Det vil i
utredningssammenheng også være vesentlig for selskapet å definere
nærmere hvilken del av trafikkmarkedet på Gardermoen
en eventuelt 3. rullebane er ment å betjene. Jeg vil komme tilbake
til Stortinget med saken når Avinors nærmere utredninger
foreligger, og som nevnt uten at det nå tas stilling til
realisering av et slikt prosjekt.
ii) Spørsmålet har vært
forelagt Avinor. Avinor opplyser at bagasjehåndteringsystemet
for ankommende bagasje på Gardermoen er dimensjonert etter
dagens trafikk, med tre karuseller for utlands- og tre for innlandstrafikk.
Det er videre gjort plass i ankomsthallen for utvidelse med to nye
karuseller (en for innland og en for utland).
Avinor gjør videre oppmerksom
på at det er Oslo Lufthavns ansvar å bygge ut
og drive systemet, mens handlingoperatørene har ansvaret
for å hente bagasjen fra flyene og plassere den på båndene.
i) Det er ønskjeleg
med ei oversikt over standard på opningstid og frekvens
for ferjene i stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet.
ii) Kor mange, og kva slags samband, er
det som fråvik frå denne standarden?
i) I ny standard
for ferjesamband, jf. tabell 7.8 i St. meld. nr. 24 (2003-2004),
er sambanda delt inn i 10 klassar. Det er to klassar for stamveg og åtte
for anna riksveg. Oppdelinga er basert på trafikkvolum.
Målsetjinga for stamvegsamband
er ein frekvens på 30 - 35 avgangar frå kvar ferjekai
og ein opningstid på 18 til 24 timar.
For anna riksveg er målsetjinga
ein opningstid på 18 timar til lokal tilpassing for strekningar
som har årsdøgntrafikk under 100 personbil-einingar.
Målsetjinga for frekvens frå kvar ferjekai er
på 30 avgangar til lokal tilpassing for strekningar som har årsdøgntrafikk
under 100 personbileiningar.
ii) Vegdirektoratet har bare oversikt over
samband på aggregert nivå. I forhold til ny standard
fråvek pr. 2003 4 av 11 av stamvegsamband standarden m.o.t.
frekvens, og 5 av 11 m.o.t. opningstid. I tillegg fråvek
22 av 75 andre riksvegsamband standarden m.o.t. frekvens og 1 av
75 m.o.t. opningstid. Oversikt over enkeltsamband vil bli ettersendt
tidlig i neste uke.
Det er ønskjeleg med ein status når
det gjeld ATC og kva som eventuelt står att, og kostnad,
for å få full utbygging.
Vedlagte tabell viser ein samla status for gjenståande strekningar
som ikkje har CTC/ATC i togframføringa. Alle andre
banestrekningar er bygde ut med CTC/ATC. Oversikten viser
både pågåande CTC/ATC-utbyggingar,
prosjekt i oppstartfasen, samt strekningar der Jernbaneverket ikkje
legg opp til utbygging av ATC.
Dei gjenståande kostnadene, som totalt
summerer seg til ca. 1 mrd. kr, er i tabellen oppgitt medrekna avgifter
og gitt i 2004-kroner. Kostnadene inkluderer CTC/ATC, med
tilhøyrande kabelanlegg og blokktelefonar. Kostnader for
togradio er ikkje medrekna då desse anlegga er føresett
ivareteke i samband med GSM-R-utbygginga.
Departementet gjer merksam på at det
for tida pågår ei omfattande teknisk utvikling
innafor signal- og transmisjonsteknikk, både nasjonalt
og internasjonalt, som kan påverke tekniske valg, framdrift
og kostnader. Mellom anna kan nemnast utviklinga av sikringsanlegg av
typen Merkur, akseltellerkonseptet, teknisk utvikling som følgje
av krav til interoperabilitet, utvikling og implementering av nye
signal- og styringssystem som til dømes ERTMS/ECTS,
FATC eller DATC og utvikling av køyrevegrelaterte applikasjonar i
GSM-R (herunder bruk av GSM-R som transmisjonsmedium for tryggleikskritisk
informasjon i signal-/sikringsanlegg i staden for kablar).
Vidare må det i tida framover avklarast om strekningane
må ha blokktelefonar i tillegg til GSM-R.
Vidare utbygging av GSM-R vil kunne ha konsekvensar
for framdrift og kostnad for tiltaka nemnt over. I tillegg kan endringar
i føresegnene for togframføring og signalstyring
få konsekvensar for dei tekniske valga og dermed óg
for framdrift og kostnadsoverslag.
Nedanfor følgjer ei kort forklaring
av dei ulike omgrepa som blir nytta innafor dette området
(og som er nemnd i svaret over):
CTC: | Fjernstyring
(Centralised Traffic Control) |
ATC: | Automatic
Train Control |
DATC: | Delvis ATC
(Overvåker at lokomotivet ikkje passerer stoppsignal) |
FATC: | Full ATC (Overvåker óg
at lokomotivene ikkje køyrer snøggare enn den
farten som er tilleten på dei ulike delane av strekninga) |
ERTMS: | European Rail
Traffic Management System |
ECTS: | European Train Control
System |
| Banestrekning | Utbyggingskostnader (mill. kr) | Merknader |
Pågående utbygging av CTC/ATC | Spikkestadlinjen: Asker
- Spikkestad | ca. 20 | Gjenstående
kostn. for ferdigstillelse i 2004 |
Nordlandsbanen: Grong
- Mosjøen Mosjøen
- Bodø | ca. 70 ca. 350 | Gjenstående kostn. for ferdigstillelse
i 2005 Oppstartsfasen, planlagt ferdigstillelse
i 2008 |
Aktuelle strekninger for
utbygging av CTC/ATC | Arendalsbanen: Nelaug
- Arendal | | |
Bratsbergbanen: Hjuksebø -
Notodden | | |
Flåmsbana: Myrdal
- Flåm | | |
Gjøvikbanen: Roa
- Gjøvik | | |
Meråkerbanen: Hell
- Storlien | Størrelsesorden:
ca. 600 | |
Raumabanen: Dombås
- Åndalsnes | | |
Rørosbanen: Røros
- Støren | | |
Solørbanen: Kongsvinger
- Elverum | | |
Østfoldbanen: Østre
linje | | |
Ikke
aktuelle strekninger for utbygging av CTC/ATC | Numedalsbanen: Kongsberg
- Flesberg | | |
Namsoslinjen: Grong
- Namsos | | |
Valdresbanen: Eina
- Dokka Brevikbanen: Eidanger
- Brevik | | |
| | Total sum:
ca. 1.040 | |
Det er ønskjeleg med ein status for
eigarskap for stasjonsområde/bygningar m.v. og
godsterminalar, m.a. sett i samanheng med opplegg frå Regjeringa
si side om fleire operatørar på sporet.
Eigarskap og organisering av stasjonar og godsterminalar
ved delinga av forvaltningsverksemda NSB blei fastsett ved handsaminga
av St.prp. nr. 2 / Innst. S. nr. 31 (1996-97).
Status når det gjeld eigarskap til
stasjonsområde og stasjonsbygningar er uendra sidan delinga
av NSB i 1996. Med unntak for stasjonar som er bygde etter delinga,
eig NSB AS stasjonsbygningane, medan Jernbaneverket eig spor og
plattformar. Jernbaneverket leiger og disponerer utvendige og innvendige
areal ("offentlege rom") som skal tene som tilgang for trafikantene
til stasjonane og omfattar fasilitetar for atkomst, opphald, informasjon
og andre servicetilbod. På denne måten er det
Jernbaneverket som gjennom ei avtale med NSB fastlegg premissane
for bruken av og tilgjenge til fellesareala. Etter Samferdselsdepartementet
si vurdering vil dagens organisering av persontrafikkstasjonane
ikkje vere til hinder for å konkurranseutsetje persontrafikken
med jernbanen.
Jernbaneverket og NSB AS har inngått
ei avtale om eigarskap til stasjonar. Samferdselsdepartementet er
i dialog med Jernbaneverket og NSB for å utgreie nærare
korleis ei evt. endring av eigarskapet til stasjonane kan handterast
organisatorisk og økonomisk.
Når det gjeld godsterminalar er eigarskapet
delt mellom NSB AS og Jernbaneverket i samsvar med St.prp. nr. 2 / Innst.
S. nr. 31 (1996-97), slik at Jernbaneverket disponerar atkomstvegar
og eig minst eitt spor og ei lastegate, samt spor og skifteområde
til alminnelig bruk på terminalane, medan NSB AS eig det øvrige
terminalområdet. Sidan delinga av det tidlegare NSB i 1996
har det skjedd store endringar innafor godstrafikken med jernbane,
med m.a. utskilling av NSB Gods i eit eige selskap; CargoNet AS.
Vidare har NSB omorganisert sine eigedomsfunksjonar. Samferdselsdepartementet
er i dialog med Jernbaneverket, NSB AS og CargoNet AS om handteringa
av eigarskap og avtaletilhøve på godsterminalane
når det gjeld spørsmålet om sportilgang,
terminalkapasitet og kapasitet for framføring av tog i
dagens og framtidas godstransportmarked. Eit viktig føremål
er å sikre interessane til nye godstransportoperatørar
som ønskjer å trafikkere det norske jernbanenettet.
Dersom det blir aktuelt å gjere organisatoriske endringar
i eigarskapet til stasjonar og terminalar, vil Samferdselsdepartementet
komme attende til dette på egna måte overfor Stortinget.
Kunne departementet gi eit forslag til fordeling
på stamvegprosjekt/ruter ved ei auke i ramma på 4,5
mrd. kroner til stamvegar i tiårsperioden?
Vedlagt følgjer ei oversikt over kva
stamvegeruter og prosjekt Samferdselsdepartementet meiner er aktuelle å prioritere
dersom stamvegramma aukar med 4,5 mrd. kr i perioden 2006-2015.
Ved ein eventuell auke av ramma går departementet i hovudsak
inn for å styrke satsinga på E6, E18, E39 og korridoren
Oslo - Bergen, særleg av omsyn til trafikktryggleiken og
næringslivet sine behov. Dette er dei viktigaste hovudtransportårene gjennom
landet, med dei største trafikkmengdene og dei største
trafikktryggleiksproblema.
I St.meld. nr. 24 er det føresett delvis
bompengefinansiering av fleire prosjekt der dette enno ikkje er endeleg
avklart; til dømes av E6 Jessheim - Kolomoen, E6 Melhus-
Tonstad, E18 gjennom midtre og sørlege del av Vestfold,
E39 Svegatjørn - Rådal og E136 Breivika - Lestad.
I forslaget til fordeling av ein rammeauke på 4,5 mrd.
kr har Samferdselsdepartementet lagt til grunn at det blir tilslutning
til tilleggsfinansiering som skissert i St.meld. nr 24. Det er også lagt
til grunn delvis bompengefinansiering av fleire av dei prosjekta
som er foreslått prioriterte ved ein evt. rammeauke, jf.
merknadsrubrikken i vedlegget.
Samferdselsdepartementet meiner at dei foreslegne prosjekta
først er aktuelle å prioritere i siste seksårsperiode.
Ved ein evt. rammeauke i første fireårsperiode går
departementet inn for å framskunde prosjekt som i St.meld.
nr. 24 er vurderte som aktuelle i siste seksårsperiode,
til dømes E39 Svegatjørn - Rådal (jf.
også svar på spørsmål 80).
Aktuelle prosjekter ved økt
stamvegramme
Korridor/rute | Økning
(mill. kr) | Merknad |
Oslo - Svinesund/Kornsjø | | |
E6 Riksgrensen/Svinesund
- Oslo | 0 | |
Oslo - Ørje/Magnor | | |
E18 Riksgrensen/Ørje
- Oslo | 800 | Forsering av Østfoldpakka
m/delvis utbygging til firefelts veg. Delvis bompengefinansiering
av utbyggingen er vedtatt. |
Rv 2 Riksgrensen/Magnor
- Kløfta | 200 | Forsering av utbyggingen
av rv 2 mellom Kløfta og Kongsvinger m/delvis
utbygging til firefelts veg. Lokalpolitisk tilslutning til prinsippet
om delvis bompengefinansiering av utbyggingen foreligger. |
Rv 35 Jessheim
- Hønefoss -
Hokksund | 0 | |
Oslo - Grenland - Kristiansand -
Stavanger | | |
E18 Oslo -
Kristiansand | 300 | Utbygging av E18 til firefelts
veg på strekningen Dyreparken - Rona vil sammen med OPS-prosjektet
gi sammenhengende firefelts veg fra Grimstad til Kristiansand. |
E39 Kristiansand
- Bergen | 800 | Utbygging av E39 vest for
Kristiansand, forutsatt tilslutning til forslag om en bompengepakke
for Kristiansandsregionen, jf St meld nr 24, side 196. |
Rv 23 Lier
- Drøbak - Vassum | 0 | |
Rv 150 Ulvensplitten
- Tjernsmyr | 0 | |
Stavanger - Bergen - Ålesund - Trondheim | | |
E39 Bergen
- Ålesund med
tilknytninger | 100 | Videre utbygging av E39
sør for Romarheimsdalen. |
E39 Ålesund
- Trondheim | 200 | Videre utbedring av E39
på strekninger med dårlig standard, bla på strekningen
Harangen - Høgkjølen i Sør-Trøndelag. |
Rv 13 Jøsendal
- Voss | 0 | |
Rv 9 Kristiansand
- Haukeligrend | 0 | |
Oslo - Bergen/Haugesund med arm via
Sogn til Førde | | |
E134 Drammen
- Haugesund | 0 | |
E16 Sandvika
- Bergen | 500 | Utbedring av E16 på deler
av fjellstrekningen Øye - Borlaug, samt utbygging av parsellen
E16 Wøyen - Bjørum til fire felt. *) |
Rv 7/52
Hønefoss - Gol - Borlaug | 200 | Forsert utbygging av rv
7 Sokna - Ørgenvika, forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering. |
Rv 36 Seljord
- Eidanger | 0 | |
Oslo - Trondheim med armer til
Ålesund og Måløy | | |
E6
Oslo - Trondheim | 700 | Forsert utbygging
av E6 Gardermoen - Lillehammer - Øye til firefelts veg,
forutsatt tilslutning til delvis bompengefinansiering. |
Rv 15 Otta
- Måløy | 0 | |
E136 Dombås
- Ålesund | 200 | Videre utbedring av strekninger
på E136 gjennom Romsdalen med dårlig standard,
bla på strekningen Flatmark - Monge - Marstein. |
Rv 3 Kolomoen
- Ulsberg | 0 | |
Rv 4 Oslo
- Mjøsbrua | 0 | |
Rv 70 Oppdal
- Kristiansund | 0 | |
Trondheim - Bodø med armer til svenskegrensen | | |
E6 Trondheim
- Bodø med
tilknytninger | 200 | Videre utbedring av strekninger
på E6 i Nordland med lav standard. |
Bodø - Narvik - Tromsø - Kirkenes med
armer til Lofoten og
riksgrensene | | |
E6 Bodø -
Nordkjosbotn med
tilknytninger | 100 | Omlegging av E8 langs Ramfjorden
sør for Tromsø. Prosjektet var prioritert i St
meld nr 46 (1999-2000) **) |
E6
Nordkjosbotn - Kirkenes med
tilknytninger | 200 | Videre utbedring
av E6 vest for Alta. |
Sum | 4
500 | |
| | |
Merknad: | | |
*)
I tilegg kommer 70 mill. kr i frigjorte midler dersom det ikke
blir flertall for å legge ned anbudsruten på Fagernes
lufthavn. **) I
tilegg kommer 50 mill. kr i frigjorte midler dersom det ikke blir
flertall for å legge ned Narvik lufthavn. |
Kunne departementet gi ei grov skisse/antydning
til fordeling på fylke av ei auke i ramme til rassikring
på 1 mrd. kroner i tiårsperioden?
I St.meld. nr. 24 er det lagt til grunn ei statleg
ramme til post 31 Rassikring på til saman 2 mrd. kr i perioden 2006-2015.
Etter Samferdselsdepartementet si vurdering ligg det enno ikkje
føre tilstrekkeleg fagleg grunnlag til å foreslå ei
fylkesfordeling av denne ramma. Følgjeleg har departementet
heller ikkje grunnlag for å foreslå fylkesfordeling
av ein rammeauke på 1 mrd. kr.
For mellom anna å få rom for å gjennomføre
større rassikringsprosjekt er det ønskjeleg at
prioriteringane innafor post 30 Riksveginvesteringar og post 31 Rassikring
blir sett i samanheng. På grunnlag av Statens vegvesen
sitt arbeid med handlingsprogrammet, tek derfor Samferdselsdepartementet
sikte på å leggje fram eit forslag til fylkesfordeling
av ramma på post 31 for første fireårsperiode
i statsbudsjettet for 2006.
Tabell 7.6 på side 110 i meldingen
gir en opplisting over økonomiske rammer for Kystverket
fordelt på virksomhetsområde. Under "Maritim infrastruktur"
er det listet fire strekpunkter, herunder "Havner".
- Innebærer dette at det bevilges midler
til trafikkhavner over statsbudsjettet/Kystverkets budsjett?
Kystverket har en styringsmodell som er basert
på virksomhetsområder. Ett av virksomhetsområdene heter
"Maritim infrastruktur", og dette omfatter fiskerihavner, farleder
og navigasjonsinfrastruktur, jfr. kapittel 7.2.3 Sjøtransport
i Stortingsmelding nr. 24 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 (2003-2004)
for Fiskeridepartementet. Kystverkets bevilgninger til havner omfatter således
kun fiskerihavner og ikke midler til trafikkhavner.
I tillegg til at "Maritim infrastruktur" er
navnet på ett av virksomhetsområdene, brukes denne
betegnelsen også for budsjettposten Kap 1062, post 30,
jfr. tabell 7.7 i stortingsmeldingen om NTP 2006-2015.
Virksomhetsområdet "Maritim infrastruktur"
omfatter hele post 30 (dvs. utbygging av fiskerihavner, farleder
og navigasjonsinstallasjoner), deler av post 01 (den delen som utgjør
drift av navigasjonsinstallasjoner), deler av post 45 (den delen
som utgjør investeringer i navigasjonsinstallasjoner) og
post 60 (tilskudd til fiskerihavneanlegg). Virksomhetsområdet
"Maritim infrastruktur" omfatter således et større
budsjettområde enn post 30 Maritim infrastruktur.
Fiskeridepartementet ser nytten av at det ryddes
opp i begrepene som benyttes for å beskrive Kystverkets virksomhet.
Fiskeridepartementet ser også at det kan oppstå uklarhet
knyttet til at det både finnes en budsjettpost og et virksomhetsområde
i Kystverkets styringsmodell med tittelen "Maritim infrastruktur".
I forbindelse med fremleggelsen av St. prp. nr. 1 (2004-2005) vil
Fiskeridepartementet derfor gjøre nødvendige endringer
på uklare betegnelser.
Kva ferjestrekningar vil bli prioritert for
nye ferjer?
Det er ikkje laga nokon plan for ferjestrekningar
som vil bli prioritert for nye ferjer. Det kan likevel opplysast at
det er kontrahert ei ny ferje som skal setjast inn i sambandet Aukra-Hollingsholm
i Møre og Romsdal. I samanheng med fornying av konsesjonane
på riksvegferjesambanda på E39 mellom Stavanger
og Bergen er det set krav om kontrahering av nye gassferjer. I samanheng
med konkurranseutsettinga av sambandet Brattvåg-Dryna-Nordøyane
i Møre og Romsdal er det forventa kontrahering av nytt
materiell.
Det er meininga at størstedelen av
riksvegferjedrifta skal konkurranseutsetjast. I samband med konkurranseutsetjinga
vil det bli opp til selskapa sjølve å skaffe passande
materiell. I denne samanhengen vil vere naturleg at styresmaktene
set krav til tryggleik, kapasitet osb., men utan at det vil vere
naudsynt å setje krav om nye ferjer.
Talet på nye ferjer vil elles avhenge
av dei langsiktige rammene for kjøp av ferjetenester.
Kan det gis en oversikt som viser restgjeld
på bompengeprosjekter, og brukket ned på de enkelte
prosjekter/fylker?
Vedlagt følger oversikt over restgjeld
for bompengeprosjekter pr 31.12.2002. Oversikten er basert på bompengeselskapenes
offisielle regnskaper, som er bearbeidet i hver enkelt region. Alle
tall er i 2002-kr.
Regnskapstall pr. 31.12.2003 vil foreligge høsten 2004.
Alle tall er i 2002-kr
| 1000 kr |
Prosjekt | Lånegjeld pr 31.12.02 |
Hvalertunnellen | 73 166 |
Østfoldpakken | 219 538 |
| |
Hovedvegutbyggingen
Oslo/Akershus | 1 168 315 |
Rv 35 Lunner
- Gardermoen | 151 123 |
Rv 23 Oslofjordforbindelsen | 862 000 |
| |
E 18 Vestfold | 920 000 |
Gjøvik
- Lunner | 4 973 |
| |
E 18 Eidangerhalvøya | 2 614 |
Rv 36 Menstad
- Kulltangen | 15 986 |
| |
E 18 Aust
- Agder | 60 000 |
| |
E 18 Kristiansand | 149 858 |
| |
Nord-Jæren | 134 495 |
E 39 Rennfast | 343 853 |
Teigen -
Bogen | 9 316 |
| |
Rv 562 Askøybrua | 349 670 |
E 39 Trekantsambandet | 992 939 |
E 39 Nordhordlandsbrua | 350 000 |
Rv 551 Folgefonntunnelen | 56 700 |
Rv 566 Osterøybrua | 248 539 |
Fv 207 Bjorøy | 10 000 |
| |
Rv 546 Austevollsbrua | 2 462 |
Rv 5 Fjærland-Sogndal | 319 785 |
Rv 5 Fodnes
Mannheller | 155 219 |
Rv 5 Naustdalstunnelen | 202 203 |
| |
Rv 61 Hareid-Sulesund | 19 000 |
Rv 658 Ålesundtunnelene 1) | 1 479 113 |
E 39 Krifast | 365 792 |
Rv 64 Skålavegen | 77 075 |
Rv 653 Eiksundsambandet | 11 |
Sykkylvsbrua | 126 813 |
| |
E 6 Trondheim-
Stjørdal | 391 355 |
Hovedvegutbyggingen
i Trondheim | 197 188 |
Rv 714 Hitra-Frøya | 150 215 |
Thamshavn
- Øysand | 60 000 |
| |
Rv 755 Skarnsundbrua | 37 783 |
| |
E 6 rundt
Leirfjorden | 63 |
Rv 17 Helgelandsbrua | 52 427 |
E 10 Nappstraumen | 21 318 |
| |
Hovedvegutbyggingen
i Tromsø | 13 091 |
| |
E 69 Kåfjord-Honningsvåg
(Fatima) | 166 123 |
| - |
Samlet gjeld
pr 31.12.2002 | 9 960 121 |
1) Samferdselsdepartementet har bestemt at bompengeperioden skal
vare i 22 år for dette prosjektet. Gjelden vil være
stadig økende frem til bompengeperiodens slutt 20. oktober
2009.
– Hva har
Jernbanetilsynet uttalt/skrevet når det gjelder
sikkerheten på toget ved konkurranseutsetting?
Hvis Jernbanetilsynet har skrevet brev til departementet om dette,
kan komiteen få det oversendt?
– Hvilke erfaringer og kunnskap
bygger statsråden på når det slås
fast at sikkerheten vil bli godt ivaretatt og at det ikke blir økt
risiko for liv og helse når driften av store togstrekninger
som Bergensbanen og Sørlandsbanen, med sidespor konkurranseutsettes?
- Statens jernbanetilsyn er utøvende
kontroll- og tilsynsmyndighet for jernbanevirksomheten i Norge. Tilsynet
skal arbeide for at jernbanevirksomheten utøves på en
sikker og hensiktsmessig måte til beste for de reisende,
banens personale og publikum i alminnelighet. Tilsynet skal føre
tilsyn med at utøvere av jernbanevirksomhet oppfyller de
vilkår og krav som er satt til virksomheten i jernbanelovgivningen.
Statens jernbanetilsyn har på spørsmål
vedrørende sikkerheten på jernbanen ved konkurranseutsetting uttalt
at det vil gjelde de samme krav til nye utøvere av jernbanevirksomhet
som til de som driver slik virksomhet i dag. I denne forbindelse
er det presisert at virksomheten i tillegg til å vinne
en tilbudskonkurranse, må ha tillatelse til å drive
jernbanevirksomhet. Det er Statens jernbanetilsyn som gir slik tillatelse. Tillatelse
vil ikke bli gitt dersom virksomheten ikke kan vise at vilkårene
for å få tillatelse er oppfylt. I disse vilkårene
ligger det krav om evne til å drive jernbanevirksomhet
på en sikker måte. Statens jernbanetilsyn har
i tillegg ansvaret for å godkjenne alt rullende materiell
som skal benyttes på det norske jernbanenettet.
Tilsynet følger også arbeidet
med konkurranseutsetting tett gjennom deltagelse i referansegruppen
"Program konkurranse om sporet".
- Samferdselsdepartementet mottok i april i år
et brev fra Hovedverneombudene i NSB AS, der det ble uttrykt bekymring
for om jernbanens sikkerhetsnivå vil kunne opprettholdes
med den fragmentering som skjer innen jernbanen, både når
det gjelder framtidig konkurranseutsetting av persontrafikken med
tog og konkurranseutsetting av deler av Jernbaneverkets virksomhet. I
denne forbindelse har departementet innhentet skriftlige uttalelser
fra Statens jernbanetilsyn og Jernbaneverket som grunnlag for svar
på brevet fra Hovedverneombudene i NSB. Statens jernbanetilsyn
sin uttalelse i denne anledning av 14. mai 2004 følger
på komiteens anmodning vedlagt i kopi.
- Samferdselsdepartementet legger opp til en
gradvis innføring av konkurranse om retten til å drive togtrafikk
på ulike persontogstrekninger ("trafikkpakker") i Norge.
Dette gjør vi nettopp for å høste erfaringer
underveis – og ikke minst for å lære
av erfaringene fra andre land. I krav og vilkår i det norske transportregimet,
vil sikkerhet ha førsteprioritet. Bare selskap som fyller
fastsatte krav til sikkerhet vil få mulighet til å utøve
jernbanevirksomhet.
Staten kjøper persontransporttjenester
fra NSB for om lag 1,4 mrd. kr per år. Ved å ta
i bruk konkurranse ønsker departementet å legge
til rette for en mer offensiv jernbanepolitikk med klarere fokus
på de reisende. All erfaring fra utlandet, bl.a. mange års
erfaring fra Sverige, viser at slik konkurranse gir flere passasjerer – samt
mer og bedre jernbane for pengene. Ingen kjente erfaringer tilsier
at ordningen med å tildele transportoppdrag gjennom konkurranse
fører til at sikkerheten blir dårligere.
Det gjøres for øvrig oppmerksom
på at det allerede er flere aktører som trafikkerer
det nasjonale jernbanenettet. Både NSB AS, Flytoget AS
og Ofotbanen AS driver i dag rutegående persontrafikk med
tog. Det er videre åpnet for konkurranse når det
gjelder godstransport, både nasjonalt og internasjonalt,
og det har i denne forbindelse kommet flere nye godstransportaktører
på det nasjonale jernbanenettet. Jernbanelovgivningens
krav til sikker drift gjelder alle aktører som får tillatelse
eller sikkerhetssertifikat til å drive jernbanevirksomhet
i Norge.
Sikkerheten står i høysetet
for all jernbanetrafikk. Dette gjelder også i forhold
til det arbeidet som nå pågår med gradvis å tildele
oppdrag om offentlige tjenester for persontrafikk på jernbane
gjennom konkurranse. Behovet for justeringer og/eller presiseringer
av de ulike myndighetenes og aktørenes roller på sikkerhetsområdet
i forbindelse med det pågående arbeidet med å modernisere
den norske jernbanesektoren, blir løpende vurdert av Samferdselsdepartementet.
Videre arbeider Samferdselsdepartementet og Statens jernbanetilsyn
kontinuerlig med å videreutvikle regelverket som setter
sikkerhetskrav til jernbanevirksomhetene. Samtidig arbeider Jernbaneverket
og de enkelte trafikkutøverne med å styrke sikkerheten
i egne virksomheter.
Hva er kostnaden ved de to jernbaneprosjektene Haug-Onsøy
og Mossetunnelen?
Kostnadsoverslaget for parsellen Haug-Onsøy
er beregnet til 942 mill. kr (i 2004-priser). Nettonytte av prosjektet
er beregnet til 380 mill. kr. I St.meld. nr. 24 (2003-2004) NTP
( 2006-2015) er prosjektet foreslått fullfinansiert i planperioden.
Utbyggingen vil muliggjøre økt toghastighet samtidig
med at fleksibiliteten og punktligheten forbedres, bl.a. gjennom
fjerning av 12 planoverganger.
Parsellen Sandbukta-Moss-Såstad er
kostnadsregnet til 1840 mill. kr (i 2004-priser). Nettonytten av
prosjektet er negativ og beregnet til – 10 mill. kr. Delparsellen Sandbukta-Moss
st. (Mossetunnelen) er kostnadsregnet til 1360 mill. kr (i 2004-priser).
Det er ikke beregnet nettonytte av dette delprosjektet, men den
antas å være lavere enn hele parsellen. Byggingen
av delprosjektet Sandbukta-Moss st. (Mossetunnelen) gir liten effekt
for jernbanedriften i forhold til økt hastighet og muligheter
for økt kapasitet. Prosjektet vil legge forholdene bedre
til rette for byutvikling i Moss kommune og er arealmessig gunstig
for to bedrifter som er etablert i området. En full utbygging
av parsellen Sandbukta-Moss-Såstad kan også gi
positive effekter for jernbanen, men effekten er vesentlig lavere
enn for Haug-Onsøy som har en betydelig høyere
nettonytte.
i) Det er ønskjeleg
med ei oversikt over standard på opningstid og frekvens
for ferjene i stamvegnettet og det øvrige riksvegnettet.
ii) Kor mange, og kva slags samband, er
det som fråvik frå denne standarden?
Det vises til svar oversendt 28. mai 2004. Vedlagt følger
oversikt over ferjesamband som ikke tilfredstiller ny standard til
riksvegferjedriften.
Tallene er oppdaterte og avviker derfor noe
fra tidligere oversendt svar på spørsmål
133. I følge Vegdirektoratet skyldes dette at sambandet
Brimnes - Bruravik er omklassifisert til stamvegssamband. Dette medfører
at ytterligere et stamvegsamband ikke tilfredstiller kravene mht.
frekvens og åpningstid. Omklassifiseringen får
ikke konsekvenser for måloppnåelsen på øvrige
riksevegsamband, siden kravene til frekvens og åpningstid
er lavere for disse sambandene.
Vegdirektoratet har opplyst at det vil være
store kostnader forbundet med å tilfredstille denne langsiktige målsettingen.
Bl. a. er utvidet åpningstid erfaringsmessig betinget av
nye skift og dermed flere mannskaper. Videre er økt frekvens
normalt avhengig av flere ferjer. Mao. kan det påregnes
en sprangvis økning av kostnadene ved å bedre
måloppnåelsen mht. frekvens og åpningstid.