Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Olav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Grethe Fossli og Aud Gaundal, fra Høyre, Ivar Kristiansen, Michael Momyr og Erlend Nornes, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May-Helen Molvær Grimstad, og fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, viser til St.prp. nr. 53 (2003-2004) om statens eierskap i Statkraft SF samt St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap hvor all statens eierskap i næringsvirksomhet ble gjennomgått, og til brev fra Nærings- og handelsdepartementet av 6. mai 2004, 12. mai 2004, 24. mai 2004, 1. juli 2004 og 3. juni 2004 (vedlagt).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at når det gjelder Statkraft SF, har Regjeringen i proposisjonen lagt til rette for en fokusert strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en klar norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre nasjonal kontroll og utvikle kompetansemiljøet.
Disse medlemmer er kjent med at kraftmarkedet i Norge var tidlig ute med å liberalisere energiloven med konsekvenser for konkurranse og prisdannelse. Handelen på Nord Pool har gradvis blitt utvidet til også å omfatte Sverige, Finland og Danmark. Disse medlemmer har merket seg at Nord Pools handelssystemer har fungert som modell for utvikling av elektrisitetsbørsene i flere land, og norsk energikompetanse er blitt overført til andre europeiske markeder.
Liberalisering og deregulering har også vært en del av realiteten for det europeiske kraftmarkedet. Dette har ført til økt fokus på lønnsom utvikling innenfor det enkelte virksomhetsområde. Behovet for sterkere funksjonell oppdeling og økende krav til kompetanse, innovasjon og systemer er konsekvenser av dette. Disse medlemmer legger merke til at organisering gjennom såkalte integrerte selskaper hvor den forretningsmessige risikoen spres i flere av de ulike delene av verdikjeden med hensikt at større aktører diversifisere risikoen, er en vanlig organisering.
Disse medlemmer er videre kjent med at kraftbransjen i flere av de europeiske landene domineres av noen få store selskaper. Vertikal integrasjon med betydelig aktivitet også innen nett- og sluttbrukervirksomhet er karakteristisk for hvordan disse selskapene har organisert sin virksomhet.
Disse medlemmer erkjenner at vi i Norge er i en svært gunstig posisjon ved at vi har et unikt ressursgrunnlag både i vannkraften og i olje- og gassressursene på norsk kontinentalsokkel. Det ligger også godt til rette for utnyttelse av andre fornybare energikilder som vind, saltkraft, tidevann og biomasse.
Disse medlemmer viser til at Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. I Europa er vi en av de største vannkraftprodusentene samt at vi er en sentral leverandør av naturgass til Europa. Disse medlemmer merker seg at utviklingen i bransjen med internasjonalisering og deregulering, stiller Statkraft SF overfor mange utfordringer. Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap la opp til at Statkraft SF skulle kunne delta i industrielle løsninger, der staten ikke lenger vil være eneeier. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke foreslår endrede fullmakter på dette området, og at en eventuell endring i eierstrukturen i Statkraft SF derfor må forelegges Stortinget.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Stortingets behandling av St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Et mindre og bedre statlig eierskap og Innst. S. nr. 264 (2001-2002)
hvor medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet bl.a. sa følgende:
"Eit anna fleirtal, medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ynskjer eit handlekraftig
offentleg eigd norsk kraftselskap i den aukande internasjonale konkurransen. Statkraft
kan medverka til å sikra at me enno har ein vesentlig offentleg
eigarskap i kraftnæringa i Noreg."
Flertallet har dette som utgangspunkt
og bakgrunn for de standpunkter som flertallet har
i forhold til de forslag som Regjeringen fremmer.
Flertallet mener det er svært
uheldig at en så viktig sak ikke gis mer tid til behandling
når nesten halvparten av representantene på Stortinget
ber om det, samtidig som hjemfallsordningen er til utredning og Regjeringen
har blitt bedt om å fremme en egen sak om nytt industrikraftregime.
Flertallet mener at denne saken
vil ha svært stor betydning for nasjonen, fordi det legges
til rette for at norske vannkraftressurser helt eller delvis kan
bli overtatt av utenlandske eiere. Det fremgår av Grunnloven § 19
at "Kongen vaager over at Statens eiendomme anvendes og bestyres
paa den av Stortinget bestemte og for Almænvesenet nyttigste
Maade". Bestemmelsen bygger på det prinsipp at eierskapet
til og forvaltningen av statlig eiendom er et spesielt viktig anliggende
for nasjonen, og det er lang politisk tradisjon for at endringer i
slike nasjonale anliggende bare gjennomføres dersom det
er bred politisk enighet om det. Vannkraften har vært behandlet
med stor klokskap siden en startet med utbygging ved begynnelsen
av forrige århundre, og dette har vært med på å bygge
og utvikle den norske velferdsstaten. Det er viktig å videreføre
denne klokskapen slik at framtidige generasjoner også kan beholde
kontrollen over denne evigvarende naturressursen.
Flertallet mener at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet nå er i ferd med å sette
kontrollen med og forvaltningen av vannkraftressursene i fare gjennom
at det gis en åpning for privatisering og utenlandske oppkjøp
(eiere) i vårt viktigste kraftselskap. Det heter følgende
i St.prp. nr. 53 (2003-2004) på s. 2:
"Regjeringen åpner for at Statkraft kan
delta i den videre restruktureringen av kraftmarkedet i Europa gjennom
industrielle løsninger der staten ikke lenger er eneeier."
Videre heter det på s. 34:
"Departementet tar sikte på at all virksomhet
etter hvert overføres fra statsforetaket til underliggende selskap."
Flertallet mener at dette viser
at formålet med omorganiseringa ikke bare handler om ny
selskapsform. Det er de nevnte forslagene i proposisjonen Stortinget
nå tar stilling til, og ikke de politiske kommentarer som
er gitt i kjølvannet av disse. Proposisjonen etterlater
ikke tvil om at delprivatisering av Statkraft vil kunne bli utfallet.
Flertallet viser til at hjemfallutvalgets
innstilling vil foreligge høsten 2004. Hjemfall har fram
til nå vært vårt viktigste verktøy
for å beholde vannkrafta i norsk eie. Flertallet mener
at det blir enda viktigere med politisk kontroll over Statkraft
dersom ordningen med hjemfall blir svekket. Dersom mulighetene for å kreve hjemfall
til Staten forsvinner/reduseres samtidig som deler av Statkraft
selges til utlandet, vil uerstattelige verdier være tapt.
Flertallet har videre merket
seg at Regjeringen i proposisjonen varsler at de åpner
for at Statkraft kan delta i den videre restrukturering av kraftmarkedet
i Europa gjennom industrielle løsninger, og der staten ikke
lenger er eneeier.
Selv om Regjeringen i proposisjonen ikke foreslår salg
eller børsnotering av Statkraft nå, er forslaget
om å la Statkraft inngå industrielle løsninger
i realiteten et forslag om å privatisere selskapet. En
slik utvikling kan flertallet ikke støtte.
Selv om en eventuell sammenslåing med
det annet selskap må godkjennes av Stortinget, er det etter flertallets syn
nå en tar stilling til prinsippet om å slippe private
eiere inn i Statkraft.
Flertallet mener at Statkraft
som SF også i fremtiden kan delta i det internasjonale
kraftmarkedet. Flertallet er også opptatt
av at Statkraft som et offentlig eid selskap kan være et
energipolitisk instrument for staten.
Flertallet viser til at Stortinget
nylig har anmodet Regjeringen om å utrede en ny generasjon
kraftkontrakter for kraftforedlende industri, jf. Innst. S. nr.
181 (2003-2004). Flertallet mener dette er et selvstendig
argument mot omdanning av Statkraft slik Regjeringen nå foreslår.
Flertallet vil derfor ikke støtte
Regjeringens forslag om å omorganisere Statkraft SF til
et AS, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde
dagens organisasjonsform for Statkraft."
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at organiseringen av statens
eierskap til de ressurser som ligger i Statkraft SF har endret seg
over tid, i takt med utviklingen i samfunnet. Samtidig mener disse
medlemmer, på bakgrunn av den utviklingen som har
funnet sted i næringen de senere år, herunder
det markedssystemet som er etablert etter endringene i energiloven
i 1991 og en felles nordisk kraftbørs (Nord Pool), at det
er viktig at Statkraft gis samme rammebetingelser som andre aktører
i markedet slik at kraftressursene forvaltes mest mulig effektivt
og forretningsmessig. Disse medlemmer vil i denne
sammenheng vise til at Regjeringen i St.meld. nr. 22 (2001-2002)
Et mindre og bedre statlig eierskap, varslet omdanning av Statkraft
SF til aksjeselskap. Dette ble begrunnet med behovet for at selskapet
skulle oppfattes som en normal aktør som opererte innenfor
de samme rammebetingelsene som gjelder for næringslivet
for øvrig.
Disse medlemmer legger også vekt
på at det i forhold til internasjonale forretninger både
ved låneopptak, handel og kraftutvekslingsavtaler samt
investeringer eller allianser, vil være viktig for Statkraft å være
organisert i en selskapsform som er alminnelig kjent. Disse
medlemmer viser til at den såkalte konsernmodellen
er hensiktsmessig i denne sammenheng, blant annet ved at nettvirksomhet
og produksjonsvirksomhet/omsetningsvirksomhet legges i
separate juridiske enheter i likhet med mange andre kraftselskaper
og slik energiloven legger opp til. På denne måten kan
man hindre en utnyttelse av netteiers monopolsituasjon, og samtidig
oppnås fleksibilitet samt interne styringsmessige og kontrollmessige
fordeler. Disse medlemmer viser også til
at bruk av konsernmodellen er naturlig i forhold til de krav EU
stiller til virksomheter som driver både konkurranseutsatt
virksomhet og monopolvirksomhet. Aksjeselskapsformen er også hensiktsmessig
i forhold til eventuelle samarbeidspartnere. Disse medlemmer er
kjent med og støtter opp under forslaget om at statsforetaket
opprettholdes som morselskap i konsernet som ellers omorganiseres
etter en konsernmodell hvor produksjon og nettvirksomhet mv. legges
i separate aksjeselskaper.
Når det gjelder problematikken
knyttet til hjemfallsordningen, vises til det utvalgsarbeidet som
pågår. En eventuell videre full omdannelse til
AS forutsetter en innføring av en eiernøytral
hjemfallsordning. Komiteens medlemmer fra Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti vil benytte anledningen
til å presisere at i påvente av dette bør
Statkraft SF for størst mulig del av sin virksomhet ha
både rammevilkår og organisasjonsform tilsvarende sine
konkurrenter.
Disse medlemmer viser videre
til Statkraft SFs visjon om å være ledende i Europa
innen miljøvennlig energi, hvor det å skape verdier
for eier, kunder og samfunn er vektlagt. Selskapets sterke stilling
og kompetanse innen vannkraftproduksjon er et utgangspunkt for denne
strategien. Kraftbransjen i Norge har de siste årene vært
inne i en periode med omfattende restrukturering. Statkraft har
hatt en aktiv rolle i denne prosessen, men er nå kommet
i en situasjon hvor konkurransemyndighetene krever at de avhender
andeler i Hedmark Energi AS, E-CO Vannkraft og produksjonskapasitet
tilsvarende Trondheim Energiverk. Statkraft kan øke sine
eierandeler i selskap der de allerede har omfattende eierskap, men
kan ikke bidra til restrukturering innenlands gjennom oppkjøp
av nye selskap. Disse medlemmer peker på at
det er viktig for Statkraft SF å finne gode løsninger
på pålagte salg, slik det har skjedd gjennom salget
av Kraftverkene i Øvre Namsen og opsjonsavtalen om avhending
av Hedmark Energi AS.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
det som viktig at Statkraft får gode muligheter til å utvikle
seg videre både nasjonalt og internasjonalt, slik at bedriften
kan bli en ledende nordisk og internasjonal aktør. Dette
krever betydelige investeringer, noe foretaket i dag ikke har mulighet
til økonomisk. Disse medlemmer er av den
oppfatning at staten som ansvarlig eier må klargjøre
en eierstrategi som muliggjør økt tilførsel
av kapital slik at virksomheten kan utvikle seg videre. Disse
medlemmer mener imidlertid at det ikke er heldig at Statkraft
fortsatt er 100 pst. statlig eiet. Et foretak i en slik posisjon
må omorganiseres til en selskapsform som er kjent i markedet
og få inn flere eiere som et ledd i å styrke kompetansen. Disse
medlemmer er derfor av den oppfatning at Statkraft må børsnoteres
og delprivatiseres. I denne sammenheng viser disse medlemmer til
Statoil, Telenor og Hydro og banker som staten har betydelige eierinteresser
i og som alle er børsnotert. En virksomhet som skal være
en internasjonal aktør, må være børsnotert
for å kunne oppnå den nødvendige handlekraft
i den interne beslutningsprosessen med lang avstand til sine eiere,
samt muligheten for å kunne bruke egne aksjer og nyemisjoner
som oppgjør i forbindelse med kjøp av selskaper
og aksjer i andre selskaper eller ved gjennomføring av
fusjoner. Disse medlemmer mener at det kun er som
et børsnotert og delprivatisert selskap at Statkraft kan oppfylle
ovennevnte målsettinger. Disse medlemmer er
kjent med at en forutsetning for full omdannelse av Statkraft til
aksjeselskap er innføring av en eiernøytral hjemfallsordning.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å omdanne Statkraft SF til et børsnotert
selskap med 30 pst. innsalg av private eiere i tilknytning til Stortingets behandling
av saken om innføring av en eiernøytral hjemfallsordning."
Disse medlemmer gir
subsidiær støtte til Regjeringens omorganiseringsforslag
av Statkraft.
Komiteen vil at større
gevinster som realiseres ved salg av kraftverk holdes utenfor ved
beregning av utbytte. En klarhet i dette vil bidra vesentlig til
forutsigbarheten i den restruktureringen av balansen som synes nødvendig
for Statkraft.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Statkraft SF er tilført
betydelig kapital siden opprettelsen. Dette har dannet grunnlaget
for store oppkjøp i Norge og i Norden. Det legges vekt
på at selskapet i det videre ikke får tilført
mer kapital fra staten, slik at selskapet selv må justere
sin balanse og kapitalstruktur i takt med rammebetingelsene samt ønsket
ratingnivå og strategisk utvikling av selskapet. Disse
medlemmer vil i denne forbindelse påpeke at fastsetting
av utbytte er et viktig element for tilpasning av Statkrafts kapitalstruktur.
Eier i statsforetak fastsetter utbytte uten å begrenses
av styrets forslag. Tidligere har det vært formulert en
utbyttepolitikk om å ta 50 pst. av resultatet i utbytte,
samtidig som et bredt flertall i Stortinget år etter år
har vedtatt et vesentlig høyere utbytte. At det nå legges
til grunn at eier vil kreve relativt høyt utbytte øker
graden av forutsigbarhet og mulighet til planlegging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ordningen med statsgaranti for nye lån er
falt bort, etter endringen av lov om statsforetak i 2002.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at bortfallet av statsgarantien
har hatt konsekvenser for ratingen som låntaker. Statkraft har
nå de samme rammebetingelser og vurderes på linje
med andre eiere når det gjelder lånebetingelser. Det
betyr at selskapets soliditet har fått større
vekt i lånesammenheng, og det kan ikke arbeide med samme gjeldsgrad
som før. Den direkte effekten av dagens rating på eksisterende
låneforpliktelser er foreløpig begrenset, men
betydningen for selskapets lånekostnader vil øke
etter hvert som de statsgaranterte lånene innfris eller
reforhandles. Disse medlemmer er kjent med at dette
vil påvirke ratingvurderingene og krever endring i kapitalstrukturen
og gjeldsbelastningen. Disse medlemmer mener det
er viktig at Statkraft SF tilpasser seg til samme rammebetingelser
som andre og justerer virksomheten og balansestrukturen på en
måte som støtter opp under det målet
selskapet har i forhold til rating. I tråd med en omlegging
til at selskapet skal tilpasse balansen innenfor en rating, støtter disse
medlemmer at dagens låne- og garantiramme for Statkraft
opphører.
Disse medlemmer er enig i strategien
om at Statkraft SF skal drive lønnsom produksjon og handel med
fornybar og miljøvennlig energi, med anledning til å drive
virksomhet som står i en naturlig tilknytning til dette.
For at dette skal være mulig, er det viktig at organisering
av virksomheten er lagt til rette for dette. Disse medlemmer mener
hovedprinsippene i Regjeringens forslag som legges til grunn gjør
det, og støtter opp under forslaget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at Regjeringen i proposisjonen
konstaterer at det er eier som fastsetter utbytte i et statsforetak
uten å begrenses av styrets forslag, og at Regjeringen
også konstaterer at dette kan innebære uforutsigbarhet
for selskapet, blant annet i planleggingen av større investeringer.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen varsler at de i tiden fremover legger til grunn at eier
vil kreve et svært høyt utbytte, i øvre
kvartil, og at dette skal beregnes med utgangspunkt i konsernets årsresultat
etter skatt og minoritetsinteresser. Disse medlemmer mener
at engangsgevinster ved salg, eller andre ekstraordinære
inntekter, må holdes utenfor ved fastsetting av årlig
utbytte. Disse medlemmer mener at en slik utbyttepolitikk
vil svekke selskapets muligheter til å investere og videreutvikle
seg. Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere
har vedtatt Statkraft sin strategi om å være ledende
i Europa innen miljøvennlig energi.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen og Stortinget de seinere årene har tatt ut
et utbytte på over 90 pst., mens konkurrerende selskaper
i Europa har betalt ut et utbytte på under 50 pst. til
sine eiere. Dette har, etter disse medlemmers syn,
bidratt til å svekke Statkrafts konkurranseevne. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg
i sin tid fremmet forslag om at utbytte skulle ligge på om
lag 50 pst., og at Stortinget den gang ga sin tilslutning til dette.
Disse medlemmer viser til at
Statens forretningsmessige eierskap NOU 2004:7 anbefaler at aksjelovens
normalregler for utbyttebeslutninger også anvendes for
statsaksjeselskaper og statsforetak. Dette vil bety at det i praksis
er styret som får fullmakt til å fastsette utbytte. Disse
medlemmer støtter dette prinsippet, og vil foreslå at
styret i Statkraft får fullmakt til å fastsette
utbytte, men at utbytte i gjennomsnitt skal ligge på om
lag 50 pst. i en periode på 5 år.
Disse medlemmer går
imot omdanning av Statkraft og viser til sitt forslag til endring
i statsforetakslovens § 17 og aksjelovens § 20-4
pkt. 4, inntatt i innstilling til Ot.prp. nr. 63 (2003-2004), som
vil medføre at utbytte fra Statkraft reguleres av aksjelovens normalregler
om dette, jf. aksjelovens kapittel 8. Disse lovendringene skal tre
i kraft straks og legges til grunn ved behandling av statsbudsjettet
for 2005.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
registrert at departementet vil kreve et høyt utbytte liggende
i det øvre kvartil. Disse medlemmer vil
hevde at dette verken er forenlig med foretakets ambisjoner om å nå ønsket
ratingnivå eller med målsetting om å ha
et slagkraftig norsk kraftselskap. Disse medlemmer vil
videre vise til utbyttepolitikken som er praktisert, hvor det er
fastsatt et utbytte på 95 pst. de to siste årene,
og signalene i proposisjonen. Disse medlemmer mener
dette vil være lite egnet som stimulans til varig og optimal
verdiskapning. Disse medlemmer viser i denne forbindelse
til utredningen "Statens forretningsmessige eierskap" (NOU 2004:7)
hvor det sies å være svært unormalt med
ovennevnte utbyttepolitikk:
"Et utgangspunkt for en god industriell utvikling
er at selskapene har kapital til å finansiere lønnsom
vekst. Hvilken utbytteandel som er fornuftig vil således
variere med selskapets situasjon. De fleste større, internasjonale
selskaper betaler gjennomgående 30 til 50 pst. av gjennomsnittelig
overskudd over tid til utbytte."
Disse medlemmer har merket seg
utredningens konklusjoner:
"Begrunnelsen for særregler for statsaksjeselskap
og statsforetak har vært at det er særskilte hensyn
knyttet til styring og kontroll når staten eier. Utvalget
mener at dette hensynet ikke forsvarer en opprettholdelse av bestemmelsene
fordi at eieren, så vel ved en eventuell uenighet om eierforhold,
som i andre saker, vil kunne foreta styreendringer. Utvalget vil
således anbefale at aksjelovens normalregler for utbyttebeslutninger
også anvendes for statsaksjeselskaper og statsforetak."
Disse medlemmer sier seg enig
i utvalgets anbefaling. Det er foretakets virksomhet, strategiske
beslutninger og operativ drift som må lede frem til hvilket utbytte
og hvilket utbyttenivå det til en hver tid er ønskelig å legge
seg på. Dissemedlemmer mener derfor
at det er normalbestemmelsen i aksjeloven om utbytte som skal gjelde
etter at Statkraft er omorganisert.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
aksjelovens normalregler til grunn ved fastsettelsen av utbytte
fra Statkraft SF."
Komiteen medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Statkraft har svært gode muligheter til fortsatt å være
et ledende selskap for miljøriktig energi med dagens organisasjonsform.
Statkraft er allerede - innenfor dagens statsforetaksform - tungt
involvert i det internasjonale energimarkedet, eksempelvis gjennom
sitt 44 pst. eierskap av Sydkraft, et selskap vesentlig større
enn Statkraft. Det Statkraft trenger, er større forutsigbarhet
fra eier når det gjelder utbyttepolitikk og strategi for
selskapet, men dette avhenger ikke av selskapsform. Disse
medlemmer mener at omdannelse til aksjeselskap er en tilrettelegging
for framtidig privatisering - slik det står i proposisjonen
- og der en ønsker minst mulig politisk innflytelse over
Statkraft. Disse medlemmer ønsker sterk
politisk styring og kontroll over vannkrafta fordi denne ressursen
har en verdi og et tidsperspektiv som må underlegges politiske
vurderinger.
Disse medlemmer viser til at
det har vært tatt svært stort utbytte fra Statkraft
de siste åra, og at dette har ført til usikkerhet
for selskapet. Disse medlemmer mener at det framover
må bli en langt mer forutsigbar utbyttepolitikk der større
deler av overskuddet beholdes i selskapet slik at strategien med å være
en miljøvennlig energiprodusent kan videreutvikles. Det er
naturlig at styret fremmer forslag om utbytte, men at det er eieren
som vedtar utbytte. Disse medlemmer mener det imidlertid
er nødvendig å gi klare føringer på utbyttenivå,
og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen som hovedregel å sørge for
at utbytte fra Statkraft i gjennomsnitt skal ligge på 50
pst. innenfor en ramme på 5 år."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg at Regjeringen i meldinga sier at det ikke vil bli
aktuelt med kapitaltilførsel til Statkraft. Flertallet synes
det er merkelig å innta en generell negativ holdning til eventuell
kapitaltilførsel. Flertallet mener det ikke kan
utelukkes at gode søknader og gode investeringsprosjekter
kan dukke opp og da er det etter disse medlemmers vurdering et merkelig
signal Regjeringen sender ved å si blankt nei på forhånd. Flertallet viser
til brev fra næringsministeren av 12. mai 2004 (vedlagt)
hvor det fremgår at Statkraft har hatt en meget god avkastning
over normalen. Flertallet mener dette viser at det
er god investering å plassere penger i selskapet og vil
derfor vurdere en eventuell kapitaltilførsel til selskapet
i hvert enkelt tilfelle.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at Norge trenger en konkurransedyktig aktør i
det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette er vesentlig ikke
minst for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og
norske arbeidsplasser i denne delen av energisektoren. Disse medlemmer sier
seg derfor enig med Statkraft i visjonene om å være
ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Disse
medlemmer er opptatt av at Statkraft skal spille en betydelig
rolle i europeisk energiforsyning i de kommende år. Det
er derfor viktig at foretaket gis gode muligheter til å delta
offensivt i en videre restrukturering i det nordiske og europeiske
kraftmarkedet.
Disse medlemmer mener den norske
stat må ha et aktivt forhold til utviklingen i kraftsektoren,
og om nødvendig komme med tiltak og styringssignaler som kan
sikre en fornuftig og fremtidsrettet utvikling av bransjen. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være
uheldig om store deler av norsk energiforsyning kom på utenlandske
hender. Likevel er det positivt med et visst innslag av utenlandske
eiere i bransjen, slik som man har erfaringer med over mange år
fra kontinentalsokkelen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at Regjeringen ved å foreslå omdannelse
av Statkraft til aksjeselskap, for alle formål å regne
legger til rette for en avvikling av Statkraft som myndighetenes
redskap i industri- og distriktspolitikken. Flertallet reagerer på at
statsråd Gabrielsen bagatelliserer Statkrafts betydning
for industrikraftregimet i svar på brev fra komiteen 3.
juni 2004 (vedlagt). Der svarer statsråden på spørsmål
2:
"Jeg vil bemerke at når det i spørsmålsstillingen hevdes
at "Statkraft har frem til i dag vært et sentralt
instrument for myndighetene i utformingen av det norske kraftregimet",
så er
det, etter min oppfatning, ikke riktig. I henhold til vedtektene
for Statkraft skal selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper.
Statkraft har i hovedsak ikke vært brukt som et "instrument"
på andre måter enn i forhold til industrien. Sentrale
elementer i det norske kraftregimet er basert i lovgivning og forskrifter,
og er skilt fra eierrollen.""
Flertallet vil bemerke at Statkrafts
rolle i forhold til nettopp industrien og kraftregimet er alt annet
enn uvesentlig. Utnyttelsen av vannkraften for å sikre
verdiskaping og sysselsetting, har vært, og er, en av de sentrale
bjelker i norsk industripolitikk.
Flertallet vil påpeke
det faktum at så lenge Statkraft AS er direkte eller indirekte
100 pst. eiet av staten, er det formelt sett mulig å ha
samme sektorpolitiske oppfølging av kontraktene som i dag.
Det at selskapslovgivningen stiller krav til en betydelig formell
prosess for å få effektuert vedtak som medfører endringer
i avtaler og/eller vilkårene for disse, kan imidlertid
føre til at terskelen for i ivareta nødvendige
hensyn kan bli vesentlig større.
Flertallet oppfatter det dit
hen at med andre aktører inne på eiersiden i Statkraft,
vil en oppfølging av det sektorpolitiske ansvaret som har
negative konsekvenser for Statkraft, innebære at staten
forfordeler de andre aksjonærene. Det vil være
svært uheldig for industrien at et Statkraft med andre
enn staten på eiersiden, vil kunne påberope seg
formelle hindre for kontraktsoppfølging med positiv effekt
for industrien og omstilling i berørte lokalsamfunn, mens
tiltak som er positive for Statkraft ikke vil møte slike
hindre.
Komiteen viser til
departementets forslag om at Statkraft skal betale dokumentavgift
i tråd med lovens normalordning. Komiteen mener
ilagt dokumentavgift ved omorganiseringen av Statkraft skal kompenseres
med et tilsvarende beløp som trekkes fra i grunnlaget for
utbyttet etter skatt inneværende år.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
ilagt dokumentavgift ved omorganisering av Statkraft blir kompensert
med et tilsvarende beløp."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at stortingsproposisjonen
om Statkraft ikke inneholder forslag til endring av fullmakter,
og vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Det skal ikke skje salg av aksjer
i et framtidig Statkraft AS uten at salget på forhånd
er godkjent av Stortinget. Også en eventuell fusjon der
Statkraft AS er delaktig skal behandles av Stortinget."