7.7 Anmodningsvedtak om asylmottak og bosettingsordningen for flyktninger mv.
- Sammendrag
- 7.7.1 Vedtak nr. 159: Evaluering av den nye bosettingsordningen
- 7.7.2 Vedtak nr. 8: Prinsipper og fremgangsmåter for fremtidig lokalisering av asylmottak
- 7.7.3 Vedtak nr. 163: Asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å bedre forholdet mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbud
- 7.7.4 Vedtak nr. 164: Behov for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden
I forbindelse med Trontaledebatten og behandlingen av statsbudsjettet for 2004, vedtok Stortinget til sammen fire anmodningsvedtak vedrørende statlige asylmottak. Nedenfor følger Regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak.
Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (2000-2001) Asyl- og flyktningpolitikken i Noreg, ble dagens bosettingsordning for flyktninger innført med virkning fra bosettingsåret 2002. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ba Stortinget Regjeringen om en evaluering av dagens bosettingsordning. Stortingets anmodningsvedtak nr. 159 lyder:
"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig evaluere dagens bosettingsmodell og vurdere nye modeller for bosetting av innvandrere i kommunene innenfor de vedtatte økonomiske rammene og forelegge disse for Stortinget på en egnet måte. Ordningene må fortsatt være basert på frivillighet".
Det vises også til Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med Trontaledebatten. Vedtak nr. 8 fra Trontaledebatten lyder:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsipper og fremgangsmåte for fremtidig lokalisering av asylmottak og bosetting av flyktninger i RNB 2004."
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
– Integreringstilskuddet har vist seg å være en god og robust ordning. Den er lett å administrere, den er forutsigbar og har støtte i kommunesektoren. Tilskuddet skal dekke de gjennomsnittsutgiftene kommunene har de første fem årene i forbindelse bosetting og integrering av flyktninger. Tilskuddet utbetales uavhengig av de behov den enkelte flyktning måtte ha for oppfølging, tiltak og tilrettelegging fra kommunens side. Siden kommunene kan velge ikke bare hvor mange, men også hvem de vil bosette, foretrekker en del kommuner å bosette familier framfor enslige menn fra enkelte land og personer med behov for ressurskrevende tiltak. En omfordeling, slik at det kan gis mer tilskudd for bosetting av voksne enn for bosetting av barn under 18 år, vil trolig gjøre det lettere å få bosatt de som i dag blir værende lengst i mottak. En omfordeling av integreringstilskuddet, slik at det blir mer i samsvar med de utgiftene kommunene har knyttet til bosetting av enkelte kategorier, vil kunne bidra til raskere bosetting. En slik endring vil bli vurdert i forbindelse med budsjettet for 2005.
– UDI vil ved anmodningene for 2005 legge til rette for flerårige vedtak i bosettingskommuner for å bedre kommunenes muligheter til planlegging. Vedtakene bør inneholde en fleksibilitet som gjør det mulig å tilpasse bosettingen til behovet, men som også gjør det mulig å opprettholde den flyktningfaglige kompetansen i kommunene.
– Kommunesektoren har pekt på behovet for tiltak på boligsiden for å kunne øke bosettingen i sentrale områder. Regjeringen vil iverksette tiltak for å veilede kommunene for bedre utnyttelse av boligmassen i kommunen. KS har i samarbeid med Husbankens regionkontor i løpet av høsten 2003 gjennomført en rekke seminarer med bolig- og flyktningansvarlige i mange kommuner, og mener at denne innsatsen har bidratt til en stor økning i bosettingstallene mot slutten av året. Dette arbeidet bør videreføres. Før øvrig er de boligpolitiske virkemidlene omtalt i St.meld. nr. 23 (2003-2004) Om boligpolitikken, som Regjeringen nylig har lagt fram for Stortinget.
– Både KS og kommunene peker på at interkommunalt samarbeid ved bosetting og integrering av flyktninger er nyttig, og at KS ønsker å arbeide for interkommunalt samarbeid om bosettingsvedtak. Arbeidet med tilrettelegging for interkommunalt samarbeid om bosetting og integrering av flyktinger bør videreføres.
– Regjeringen har sendt på høring et forslag om at personer med kort botid i Norge, herunder eldre innvandrere med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, skal få rett til en ny statlig stønad. Ordningen skal forankres i en egen lov og vil gjelde for personer som har fylt 67 år og som er bosatt i Norge. Det foreslåtte stønadsnivået innebærer at en enslig person gjennom supplerende stønad vil kunne sikres en inntekt på om lag 91 800 kroner som pensjonist. Den nye ordningen vil delvis bli finansiert gjennom de midlene kommunene i dag bruker på sosialhjelp til denne gruppa. Overføringene til kommunene vil bli tilsvarende mindre fordi dette er kostnader som faller bort når den nye ordningen er på plass. Det er tatt hensyn til at kommunene fortsatt vil ha utgifter til sosialhjelp til gruppen som omfattes av den nye ordningen. En ordning med ny statlig stønad til eldre innvandrere vil trolig gjøre det lettere å bosette denne gruppen.
Regjeringen opprettholder gjeldende bosettingsordning for flyktninger, med den videreutvikling som her er foreslått. De foreslåtte tiltakene vil ikke ha konsekvenser for budsjettet inneværende år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er svært bekymret over at Regjeringen igjen reduserer bevilgningene til boligtiltak, noe som vil bidra til lavere bosetting i inneværende år.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at introduksjonsloven blir fullfinansiert fra statens side.
Disse medlemmer viser til at det nå kommer på plass en supplerende stønadsordning for eldre med kort botid i Norge etter initiativ fra Senterpartiet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til svar på anmodningsvedtak fra Stortinget. Disse medlemmer er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets anmodning om å opprette egne mottak med tilstrekkelig kompetanse og døgnbemanning for å følge opp mennesker med særlige behov. Disse medlemmer er ikke tilfreds med Regjeringens forsikring om at dette skal opprettes på sikt. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om å be Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2005 fremmer sak om tilbud om plass i forsterkede mottak til mennesker med sterke psykiske forstyrrelser eller adferdsvansker. Disse medlemmer er enige at hver helseregion bør ha slikt tilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2005 fremme forslag om opprettelse av forsterkede mottak i løpet av våren 2005."
Disse medlemmer tar Regjeringens øvrige vurderinger vedrørende asylmottakssituasjonen og bosetningsordningen til orientering og avventer forslag til statsbudsjett for 2005.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener Regjeringens forslag til tiltak for framtidig bosetting av flyktninger går i riktig retning. Dette medlem vil understreke at det er svært viktig med et utstrakt samarbeid med kommunesektoren om disse forhold. Det er positivt at samarbeidet med KS synes å være styrket i denne sak.
Dette medlem vil understreke betydningen av integreringstilskuddet, og ikke minst at nivået på dette står i forhold til de kostnader kommunene har knyttet til bosetting av flyktninger. Dette medlem viser til at beregningsutvalget for flyktninger konkluderte med at integreringstilskuddet burde økes med 120 millioner kroner for 2004. Dette medlem mener det vil være hensiktsmessig å øke integreringstilskuddet for enkelte grupper, for å sikre at de som har sittet lengst i mottak kan bosettes. Det må likevel ikke bli slik at dette fører til lavere satser for det øvrige integreringstilskuddet
Dette medlem mener statens engasjement innenfor det boligpolitiske området har stor betydning for bosettingen. Dette medlem viser derfor til nødvendigheten av å øke boligtilskuddene, slik at boligbygging for grupper med særskilte behov kan forseres.
Regjeringen viser til at Stortinget 6. oktober 2003 i forbindelse med Trontaledebatten fattet følgende vedtak nr. 8:
"Stortinget ber Regjeringen legge frem prinsipper og fremgangsmåte for fremtidig lokalisering av asylmottak og bosetting av flyktninger i RNB 2004"
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Regjeringen vil beholde dagens hovedprinsipper for mottaksetablering over hele landet, men ha en konsentrasjon av transittmottakene i det sentrale østlandsområdet. Kommunal- og regionaldepartementet vil i løpet av 2004 få gjennomført en ekstern analyse, bl.a. for å undersøke om dagens mottaksplassering er den mest kostnadseffektive.
Komiteen tar dette til etterretning.
Regjeringen viser til at Stortinget 15. desember 2003 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fattet følgende vedtak nr. 163:
"Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om asylmottakssituasjonen, herunder tiltak for å betre tilhøva mellom asylmottak og lokalsamfunn, samt aktiviseringstilbod."
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Departementet vil følge opp at UDI har rutiner som sikrer god informasjon til kommunene og at disse følges opp. Videre skal det kartlegges hvilke tiltak som sikrer et godt psykososialt miljø i mottak, og det skal arbeides videre med kompetanseheving av mottaksansatte.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringa ble pålagt å legge fram en egen sak om asylmottakssituasjonen og tiltak for å bedre forholdene mellom asylmottak og lokalsamfunn og tjenlige aktiviseringstilbud for mottaksbeboere.
Dette medlem er svært lite fornøyd med Regjeringens tilbakemelding i denne saken. Dette er et saksfelt som er såpass omfattende at det burde vært vurdert i en egen sak til Stortinget.
Dette medlem vil påpeke at etablering av asylmottak representerer store utfordringer for et lokalsamfunn. Dette er forhold som griper inn i kommunal virksomhetsplanlegging og prioritering. Dette medlem vil påpeke at Stortinget tidligere har vedtatt bedre rutiner mellom staten og kommunene ved etablering av asylmottak. Dette medlem må konstatere at de gjeldende rutinene for dette fortsatt er for dårlig.
Dette medlem vil videre understreke viktigheten av å ha et høvelig tjenestetilbud til beboerne på asylmottak. Vi vet at mange blir sittende på mottak i svært lang tid. Dette vil framstå som en uforholdsmessig stor påkjenning for den enkelte beboer. Dette medlem er bekymret for at passivisering i mottak bidrar til psykiske problemer, økt uro i mottakene og omgivelsene og dårligere integrering i forhold til de som får bli.
Dette medlem mener Stortinget skal orienteres om hvilke aktivitetstilbud som gis i asylmottakene og hvilket omfang dette har.
Regjeringen viser til at Stortinget 15. desember 2003 i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) fattet følgende vedtak nr. 164:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behovet for en differensiering av asylmottakene der kompetansemottak blir en del av mottakskjeden."
Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Regjeringen vil legge til rette for at det over tid blir opprettet mottak som innehar tilstrekkelige faglige ressurser, er døgnbemannet og har en hensiktsmessig lokalisering i forhold til psykisk helsevern og andre relevante hjelpeinstanser for å kunne følge opp beboere med særskilte behov. Kontraktene for denne type mottak bør være mer langsiktig enn for andre mottak.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter opprettelsen av mottak for asylsøkere med særskilte behov for helsefaglig hjelp og oppfølging. Dette medlem forutsetter at Regjeringen forserer etablering av slike mottak så snart råd er.
Dette medlem viser til merknader fra Senterpartiet blant annet i Innst. S. nr. 5 (2003-2004) hvor det ble fremmet forslag om at enslige mindreårige asylsøkere skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet. Det ble videre fremmet forslag om at mottak for enslige mindreårige asylsøkere skal ha status som barnevernsinstitusjoner.