Fram til 2010 vil antallet ungdommer mellom
16-18 år øke betydelig sterkere enn befolkningen
for øvrig, og det vil derfor være en stor utfordring å gi
et utdanningstilbud til denne gruppen.
Fylkeskommunene fikk i 2004 en sterkere vekst
i de frie inntektene enn kommunene. Også i 2005 ønsker Regjeringen å legge
opp til en sterkere vekst i de frie inntektene for fylkeskommunene.
Departementet vil samtidig vurdere tildeling av skjønn
til fylkeskommuner med særskilt stort investeringsbehov
knyttet til videregående opplæring.
Kommunal- og regionaldepartementet gjennomførte i
2002 et forprosjekt i samarbeid med SSB om betydningen av kapitalkostnader
og hvordan de bør behandles i inntektssystemet. Forprosjektrapporten
viste at kommunene på kort eller mellomlang sikt kan ha
problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til befolkningsendringene.
Særlig i vekstkommuner kan dette gi et velferdstap fordi
befolkningen opplever mangler i tjenestetilbudet fra kommunenes
side. SSB peker på at fraflyttingskommuner og kommuner
med nedgang i folketallet vil kunne få høyere
kapitalutgifter i takt med nedgang i folketallet. Det blir færre
som må dele de samme kostnadene.
SSB har nå foretatt en mer omfattende
analyse av kapitalkostnadene til kommunene på skolesektoren. Analysen
som her er foretatt bekrefter resultatene i forprosjektrapporten.
Nivået på avskrivningene per innbygger øker
med inntektsnivået i kommunene og andelen barn i grunnskolen.
På kort sikt kan vekst-kommunene ha lavere avskrivninger
enn andre kommuner som følge av treghet i tilpasning av
tjenestetilbudet, og mulighetene til å utnytte kapasiteten
maksimalt. Analyse av befolkningsendringer over den siste tjueårsperioden
tyder heller ikke på at vekstkommuner har høyere
kapitalutgifter enn andre kommuner.
Det nye regelverket for den regionale differensieringen
av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet
for 2004, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgift
i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt, og at satsene som gjaldt
i 2003, blir videreført for fiskeri- og landbrukssektoren.
For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble
satsene som gjaldt i 2003, videreført innenfor den vedtatte
fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført
overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen.
Overgangsordningen, som er godkjent av ESA, innebærer en
gradvis opptrapping av satsene i sonene 3 og 4 fram til 2007. De økte
skatteinntektene som følger av omleggingen av avgiftssystemet,
blir i sin helhet tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger
til kompensasjonstiltak.
Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren.
Regjeringen har imidlertid lagt opp til, i tråd med Stortingets
vedtak, å kompensere kommunesektoren fullt ut for de beregnede
påløpte merutgifter. I 2005 anslås kommunene å få en økning
i forhold til 2004 på 348 mill. kroner i direkte påløpte merutgifter,
mens fylkeskommunene vil få 62 mill. kroner i direkte påløpte
merutgifter. Kommunesektorens inntektsramme vil derfor i 2005 styrkes
tilsvarende statens inntektsøkning som følge av
omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.
Kommunal- og regionaldepartementet anslår
at kommunene og fylkeskommunene vil få henholdsvis 1 805 og
342 mill. kroner i økte utgifter når omleggingen
av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er fullt gjennomført
(i 2007).
Fram til 2003 ble innbyggertilskuddet basert
på befolkningstall per 1. januar året før
budsjettåret, mens tilskuddet fra og med 2003 er basert
på nyere befolkningstall per 1. januar i budsjettåret.
Begrunnelsen for å endre telletidspunktet for innbyggertallene
var at kommuner med befolkningsvekst raskt skal få kompensasjon
for nye innbyggere, jf. St.prp. nr. 64 (2001-2002).
Kriteriedataene som brukes ved beregning av
utgiftsbehov per kommune kan deles inn i to grupper: Kriteriedata
som angir
1. innbyggertall fordelt
på ulike aldersgrupper
2. antall innvandrere, psykisk utviklingshemmede, antall
elever i private skoler, reiseavstand, antall skilte m.m.
På tidspunktet for beregning av endelig
innbyggertilskudd foreligger ikke ny informasjon om kriteriedata
i gruppe 2. Ved beregning av det endelige innbyggertilskuddet i
juni 2004 vil Kommunal- og regionaldepartementet derfor ikke oppdatere
utgiftsutjevningen til disse kriteriene. Dette avviker noe fra fjorårets
beregninger hvor utgiftsutjevningen til disse kriteriene ble delvis
oppdatert.
Det endelige innbyggertilskuddet i 2004 er dermed basert
på at
a) innbyggertilskudd
før utgiftsutjevning beregnes ved å benytte nyere
befolkningstall (som i 2003)
b) utgiftsutjevning knyttet til befolkningens
alderssammensetning beregnes ved bruk av nyere befolkningstall (som
i 2003)
c) utgiftsutjevning knyttet til øvrige
kriterier oppdateres ikke ved beregning av det endelige innbyggertilskuddet.
Justeringen i beregningsmetoden vil for de fleste kommuner
ikke gi store utslag, men vil ivareta kommuner med sterk vekst på en
bedre måte.
For 2005 foreslås det to endringer
som medfører en justering av kostnadsnøkkelen
for kommunene:
– delkostnadsnøkkelen
for grunnskole i inntektssystemet justeres opp i tråd med økningen
i rammetilskudd knyttet til timetallsveksten i grunnskolen
– kriteriet "Psykisk utviklingshemmede
16 år og over" justeres opp i kostnadsnøkkelen
i tråd med den delvise innlemmingen av vertskommunetilskuddet.
Komiteen viser til
at antallet ungdommer mellom 16-18 år vil øke
betydelig i årene framover, noe som vil gi fylkeskommunene
en betydelig utfordring i å gi et videregående
utdanningstilbud til denne gruppen. Komiteen mener
at utgiftsveksten som følger den samlede elevtallsutviklingen
vil være et viktig hensyn ved fastsettelse av de samlede
inntektsrammene for fylkeskommunene. Komiteen slutter
seg til at det også i 2005 legges opp til en sterkere vekst
i de frie inntektene for fylkeskommunene enn for kommunene. Komiteen viser
til at det er store forskjeller fylkeskommunene imellom med hensyn
til den demografiske utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at disse forskjellene
fanges opp gjennom utjevningen i inntektssystemet som fra og med
2003 er basert på folketall fra samme år som utjevningen
skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at antall ungdommer mellom 16-18 år vil øke
betydelig frem til 2010. Disse medlemmer sier på dette
grunnlaget seg enig med Regjeringen at det er behov for økte
overføringer til fylkeskommunene med bakgrunn i det økende
elevtallet på videregående skoler. Disse
medlemmer vil understreke at hadde man fulgt Fremskrittspartiets stykkprissystem,
hadde det ikke vært nødvendig å tilføre
fylkeskommunen mer penger.
Komiteen har merket
seg at Allforsk, på oppdrag fra UFD, har gjennomført
en analyse av kostnads- og etterspørselsforhold i videregående
opplæring som skal inngå som en del av grunnlagsmaterialet
for Inntektssystemutvalget. Komiteen er oppmerksom på at
sterk vekst i elevtallet også kan gi sterk vekst i kapitalutgiftene. Komiteen slutter
seg derfor til departementets vurdering om tildeling av skjønn
til fylkeskommuner med særskilt stort investeringsbehov knyttet
til videregående opplæring.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kostnadsauken knytt til demografiske endringar er rekna
til 1,4 mrd. kroner i 2005. Fleirtalet registrerer
at fylkeskommunane no får ein større del av midlane fordi årskulla
i vidaregåande skulealder aukar kraftig. Dette stiller
fylkeskommunane overfor store utfordringar både i forhold
til investeringar og driftsoppgåver. Fleirtalet er
einig i at fylkeskommunane skal ha ein prosentvis større
del av veksten i frie inntekter enn dei har hatt dei seinare åra.
Fleirtalet viser òg
til at størsteparten av fylkeskommunane sin økonomi
gjeld vidaregåande opplæring. Fleirtalet registrerer
at alle fylkeskommunar opplever ein betydeleg auke i talet på 16-18 åringar.
Samstundes kan fylkeskommunar med svak befolkningsvekst møte
ein relativ nedgang i inntektene av di innbyggjartilskotet rekna
pr. hovud går ned.
Fleirtalet viser til at fleire
fylkeskommunar med Regjeringa sitt opplegg får inntektsveksten
knytt til fleire elevar i vidaregåande skule nulla ut grunna
lågare samla befolkningsdel.
Fleirtalet meiner dette understreker
behovet for auka rammer i kommunesektoren og viser til sine respektive
opplegg for kommuneøkonomien for 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at behovene for opprusting
og nye skolebygg langt overstiger det volumet som staten gir rentekompensasjon
til. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 setter bevilgningen ned som følge
av rentenedgang. Dette er det isolert sett grunnlag for, men sett
i forhold til behov, er det grunn til å øke bevilgningen. Disse
medlemmer viser til egne forslag om dette i budsjett og
Revidert nasjonalbudsjett for 2004.
Komiteen viser til
at Inntektssystemutvalget i sitt mandat er bedt om å vurdere
kommunenes kapitalkostnader og i hvilken grad kommunene i dag får
tilskudd i tråd med utgiftsbehovet.
Komiteen viser til det nye regelverket
for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften som
ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004, der de økte
skatteinntektene som følger av omleggingen i avgiftssystemet,
i sin helhet skal tilbakeføres til distriktene gjennom
bevilgninger til kompensasjonstiltak. Komiteen er
tilfreds med at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og
Nord-Troms blir opprettholdt og at satsene som gjaldt i 2003, blir videreført
for fiskeri- og landbrukssektoren. Komiteen viser
til at Kommunal- og regionaldepartementet anslår at kommunene
og fylkeskommunene vil få henholdsvis 1805 og 342 mill.
kroner i økte utgifter når omleggingen av ordningen
er fullt gjennomført i 2007. Komiteen viser
til at disse kommunene vil kompenseres gjennom en økning
i skjønnstilskuddet med 410 mill. kroner i 2005, 348 mill.
kroner til kommunene og 62 mill. kroner til fylkeskommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til komiteens enstemmige merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004) hvor det uttales:
"Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres
så langt mulig. Dette gjelder både i forhold til
privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke
om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer
kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell
eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen
raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som
kan notifiseres til ESA."
Og videre:
"Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning
av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift
for større deler av næringslivet og kommunesektoren,
vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være
mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake
med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen
av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at
arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens
opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene
til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende
inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren
som framgår av Regjeringens opplegg."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at administrasjonskostnadene ved
den opprinnelige ordningen ikke ble belastet de arbeidsgiverne eller
de områdene av landet som nøt godt av ordningen. Disse medlemmer er
derfor uenige i at administrasjonskostnader knyttet til ny ordning
skal belastes totalramma for ordningen. Det er utgifter som staten
kan bære, uten å komme i konflikt med EØS-regelverket,
og som ivaretar det enstemmige vedtaket om at økte skatteinntekter
som følge av omleggingen av avgiftssystemet i sin helhet
skal tilbakeføres til distriktene.
Komiteen er enig med
departementet i at kommunene har et selvstendig ansvar for rapportering,
også når dette gir et økonomisk tap for
kommunen. Det er viktig at den enkelte kommune bruker tilstrekkelig med
ressurser for å hindre feilrapportering, men dersom slike
situasjoner oppstår, må det brukes et fornuftig
skjønn fra departementets side for å opprette eventuelle
feil.
Komiteen viser til sine respektive
merknader under kapittel 4.2.3.