Masseødeleggelsesmidler omfatter kjernefysiske, radiologiske, kjemiske og biologiske stridsmidler. I tillegg inkluderes farlige kjemiske, biologiske og radiologiske substanser som er fremstilt for andre formål enn våpenformål, men som har stort skadepotensial. Som en oppfølging av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet skal beredskapen mot masse­ødeleggelsesmidler holdes på et høyt nivå.

I kapittel 7 i St.meld. nr. 39 (2003-2004) er det gitt nærmere beskrivelse av beredskap og utfordringer knyttet til atomberedskap, smittsomme sykdommer og bioterrorisme og kjemikalieberedskap. Følgende punkter er omtalt:

• – Nye utfordringer for atomberedskap.

• – Videreutvikling av atomberedskapen.

• – Ansvar og beredskap mot smittsomme sykdommer.

• – Beredskapstiltak mot epidemier og pandemier.

• – Tiltak mot smittsomme sykdommer og bioterrorisme.

• – Kjemikalieberedskap.

• – Nødetatenes og Sivilforsvarets beredskap ved kjemikaliehendelser.

• – Sivilt-militært samarbeid om beredskap mot masseødeleggelsesmidler.

• – Internasjonalt samarbeid.