Klimaendringer er påvist av mange forskningsmiljøer.
Den globale middeltemperaturen har ifølge FNs Klimapanel
(IPCC) steget jevnt i vårt århundre. Ifølge
Klimapanelets tredje hovedrapport har klimaendringer allerede påvirket
mange fysiske og biologiske systemer over hele kloden. I de siste årene har
enkelte deler av verden opplevd hetebølger, flom, tørke
og storm i økende grad. I takt med temperaturøkningen
må en være forberedt på at hendelser
med ekstremvær vil fortsette å øke i
styrke og hyppighet i dette århundret. Tilpasning til klimaendringer
står sentralt i arbeidet under FNs Klimakonvensjon (1992).
Klimaendringer vil gi økologiske og
samfunnsmessige konsekvenser. Klimaendringer kan få konsekvenser
for enkeltarter av planter og dyr og for hele økosystemer.
Næringer som jordbruk, skogbruk, energi og fiske er sårbare
for klimaendringer, som trolig vil føre til reduksjoner
i det biologiske mangfoldet. I samfunnssikkerhetsarbeidet er det
nødvendig å vie oppmerksomhet til mulige negative
konsekvensene av et endret klima, som for eksempel ekstreme værbegivenheter.
Klimaendringer kan medføre økt sårbarhet
i kritisk infrastruktur og primærnæringene, og
kan medføre helsemessige konsekvenser. Det er behov for økt kunnskap
om klimaendringers konsekvenser for sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
De arktiske områdene er spesielt sårbare
overfor endringer i klima og mye tyder på at flere klimaeffekter først
vil vise seg der og at de økologiske konsekvensene kan
bli spesielt store. Klimaendringer i polare strøk kan føre
til endringer i isdekke og havstrømmer, som i sin tur kan
påvirke den globale klimautviklingen. Arctic Climate Impact
Assessment (ACIA), som i 2000 ble startet i regi av Arktisk Råd,
er et initiativ for miljøsamarbeid mellom land som grenser
mot Arktis, og skal evaluere og sammenstille eksisterende kunnskap
om virkninger av klimaendringer i Arktis og komme med forslag til
tiltak. De endelige ACIA-rapportene vil bli lagt frem for Arktisk
Råds ministermøte høsten 2004.
Store fjellskred har ført til noen
av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge og klimaendringer kan
føre til større hyppighet av ulike typer skred
og naturkatastrofer. Det er flere aktører og myndigheter som
har et ansvar for beredskap i forhold til ulike typer ras og skred.
Problemstillinger knyttet til koordinering av beredskap i forhold
til naturskader, herunder skred, ble nærmere omtalt i St.meld.
nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet. Ansvarsforholdene på området
er klarlagt i tråd med ansvarsprinsippet.
En vurdering av tiltak for å redusere
konsekvenser av ekstremhendelser som storm, ras og flom er gitt
i meldingens kapittel 9.2 og 9.3.