Stortingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Eli Sollied Øveraas har den 16. juni 2004 fremmet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse av straffeloven § 162 b."

I begrunnelsen for forslaget vises det til at økningen i erverv, besittelse og bruk av dopingmidler de seneste årene har vært urovekkende stor. Tall fra Tollvesenet viser at beslaget av dopingmidler i 2003 var mer enn det tidobbelte av beslaget i 2000.

Idretten har i mange år drevet aktiv kampanje og kontroll mot bruken av dopingmidler. Gjennom idrettens eget lovverk er det forbudt å bruke dopingmidler, men ifølge norsk lov er dette ikke ulovlig.

De miljøer som nå synes å ha et sterkt økende forbruk av slike preparater, er i første rekke miljøer som ikke er organisert gjennom idrettslag og foreninger, og hvor man ikke når fram med holdningsmessige kampanjer og kontrollvirksomhet.

I forskningsmiljøene pågår det en debatt og kontinuerlig vurdering av om bruk av dopingmidler har sammenheng med økt voldsbruk og også fare for somatiske helseskader.

Sverige innførte i 1998 totalforbud mot enhver form for doping, og man har nå startet en spesialklinikk for behandling av dopingmisbrukere. Forskningsresultater viser at bivirkningene ved bruk av anabole steroider er langt alvorligere enn tidligere antatt sett i forhold til hjerneskade, aggresjonskontroll og voldsbruk.

Både fra Stiftelsen Antidoping Norge og fra "Dopingtelefonen" som er etablert ved Aker universitetssykehus HF, uttrykkes det stor bekymring for den økende bruken av dopingmidler, og at brukerne blir stadig yngre. Det advares sterkt i forhold til at økt bruk vil ha en klar sammenheng med framtidig voldskriminalitet.

Et forbud gjennom straffeloven § 162 b vil også lette idrettens arbeid mot doping, da det blir større samsvar mellom idrettens lovverk og straffeloven når det gjelder sanksjoneringsmuligheter og følgene av dopingbruk.