Jeg viser til brev fra justiskomiteen 19. oktober
2004 om et privat lovforslag fra stortingsrepresentantene Ola D.
Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om kriminalisering av
erverv, besittelse og bruk av dopingmidler gjennom en utvidelse
av straffeloven § 162 b.
Justisdepartementet la i høringsbrev
10. oktober 2001 fram et forslag om å kriminalisere erverv,
besittelse og bruk av anabole steroider/testosteron (AAS). Høringen
avdekket at det hersket uenighet om det er noen sammenheng mellom
misbruk av anabole steroider/testosteron (AAS) og risiko
for økt aggresjon og voldelig atferd. Til oppfølging
av dette spørsmålet oppnevnte jeg derfor en arbeidsgruppe,
for å innhente faglige vurderinger som kunne opplyse spørsmålet
best mulig. Arbeidsgruppen besto av den daværende formannen
i Rettsmedisinsk kommisjon, professor Bjørnar Olaisen (leder),
professor Egil Haug, Hormonlaboratoriet ved Aker universitetssykehus,
og professor Jørg Mørland, Div. for rettstoks.
og rusmiddelforskning ved Folkehelseinstituttet. Seniorforsker Kurt
I. Myhre, Senter for medisinsk metodevurdering, var sekretær for
gruppen.
Arbeidsgruppen fikk i mandat å innhente
de viktigste forskningsresultatene som berører spørsmålet
om en eventuell sammenheng mellom misbruk av anabole steroider/testosteron
(AAS) og økt risiko for aggresjon og voldelig atferd hos
misbrukeren, og å gi en samlet bedømmelse av hva
forskningen på området tillater av slutninger
av om og eventuelt i hvilken grad det foreligger en slik sammenheng.
Arbeidsgruppen utførte en omfattende
evaluering av den viktigste forskningslitteraturen på området.
Rapporten ble avgitt til departementet 8. januar 2004 (se vedlegg).
Gruppens medlemmer var enige om følgende konklusjoner:
– Det kan
anses som vel dokumentert at anabole steroider i doser opp til lave
dopingdoser innebærer liten eller ingen påvirkning
av personens aggresjonsnivå.
– Det er ikke dokumentert at det
er årsaksmessig sammenheng mellom noe moderate doser anabole steroider
og aggressivitet.
– Det er ikke gjort forsøk
med bruk av flere ulike anabole steroider samtidig, og heller ikke
med gjentatte, langvarige kurer. De dosene man har benyttet eksperimentelt,
er ikke i nærheten av de høyeste som rapporteres
benyttet i dopingsammenheng. Man har derfor ikke eksperimentelt
basert kunnskap om hvilke effekter slike doser har.
– Den samlede informasjonen fra
de kontrollerte kliniske forsøkene der det er benyttet
de høyeste dosene, gir indikasjon på at bruk av
anabole steroider i store doser hos noen, kanskje spesielt disponerte
individer, kan utløse psykiske tilstander som er betegnet
som mani/hypomani, dvs. tilstander som også kan
innebære økt aggressivitet.
I befolkningsundersøkelser er det en
assosiasjon mellom bruk av anabole steroider og aggressiv adferd og
voldsutøvelse (både som forøver og som
offer). Om og i hvilken grad denne assosiasjonen avspeiler en årsaksmessig
sammenheng, er ikke klarlagt. Det er godt vitenskapelig belegg for
at også andre faktorer enn bruken av anabole steroider
kan bidra. De miljøer som bruker anabole steroider, er
også gjerne preget av bruk av legale og illegale rusmidler,
av annen risikoadferd og av andre terskler for voldelig atferd enn
det som gjelder mer generelt i befolkningen.
Rapporten fra arbeidsgruppen ble sendt på høring
12. februar 2004. Høringsinstansene var også denne
gangen delt i synet på spørsmålet om
kriminalisering, men flere instanser hadde skiftet standpunkt og
gikk imot kriminalisering - dette gjaldt bl.a. Den Norske Advokatforening.
Kriminalisering av visse dopingmidler reiser
etter mitt syn prinsipielle spørsmål om bruk av
straff. Hvilke prinsipper som bør legges til grunn for
spørsmål om kriminalisering er behandlet i Ot.prp.
nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven) som ble fremmet for
Stortinget rett før sommeren, se særlig kapittel
7 om prinsipper for kriminalisering. I proposisjonen tas det til
orde for at det såkalte skadefølgeprinsippet bør
være et utgangspunkt og grunnvilkår for kriminalisering: Atferd
bør bare gjøres straffbar dersom den fører
til skade eller fare for skade på interesser som bør
vernes av samfunnet. Dette innebærer blant annet at straff
som hovedregel ikke bør brukes på handlinger som
utelukkende eller i det alt vesentlige er skadelige for gjerningspersonen
selv.
På bakgrunn av høringsinstansens
merknader tilrapporten som ble sendt på høring
våren 2004, vil jeg vurdere om det er grunnlag for å fremme
et lovforslag om kriminalisering av bruk, erverv og besittelse av
dopingmidler.
Jeg legger til at straffeloven § 162
b uansett ikke vil være noen hensiktsmessig plassering
av et nytt straffebud, fordi strafferammen bør være
så lav at det dreier seg om en forseelse. Ettersom det
dreier seg om en form for misbruk av legemidler, kan mye tale for å plassere
bestemmelsen i legemiddellovgivningen slik det ble foreslått
i 2001.