I dokumentet vert det fremja følgjande forslag:
-
"1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag der alle sider ved bruk av ubemannede bompengestasjoner basert på elektronisk registrering av trafikken er belyst. Stortinget ber Regjeringen innhente opplysninger om hvordan systemet i praksis fungerer i forhold til innenlandske og utenlandske biler som passerer ubemannet elektronisk bomstasjon uten brikke montert i bilen. Stortinget ber videre om at Regjeringen anmoder ESA vurdere om systemet er forenlig med de lover og regelverk som gjelder innenfor EØS-området. Stortinget ber Regjeringen innhente uttalelse fra Datatilsynet når saken fremmes for Stortinget.
-
2. Stortinget ber Regjeringen om ikke å behandle nye søknader om innføring av bompenger basert på elektronisk registrert passering i ubemannet bomstasjon før alle sider ved systemet har vært drøftet og prinsipielle beslutninger er fattet i Stortinget.
-
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag innen utgangen av inneværende sesjon slik at befolkningens legitime krav på kunnskap om hvordan de ulike partier stiller seg er imøtekommet i god tid før valget i 2005."
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sigrun Eng, Bjørgulv Froyn, Oddbjørg Ausdal Starrfelt
og Tor-Arne Strøm, frå Høgre, Anne Berit
Andersen, Sverre J. Hoddevik, Hans Gjeisar Kjæstad og leiaren
Petter Løvik, frå Framstegspartiet, Thore A. Nistad
og Kenneth Svendsen, frå Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen og Heidi Sørensen, frå Kristeleg Folkeparti,
Odd Holten og Jan Sahl, og frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad,
viser til vedlagde fråsegn datert 9. desember 2004 frå Samferdselsdepartementet
i saka.
Komiteen vil peike på at
det er viktig at innkrevingssystemet i bompengeprosjekt er enkelt
og mest mogleg kostnadseffektivt. Elektronisk billettering har medført
forenklingar for trafikantane, særleg for næringslivet,
og har vore eit viktig bidrag til at driftskostnadene i bompengeprosjekta
blir så låge som mogeleg.
Komiteen vil vise til at innkrevjinga
i anlegg med elektronisk betaling skjer på ulike måtar.
For å gjere systema mest mogleg effektive og praktiske
pågår det fleire prøveprosjekt. Det blir
også arbeidd med system for å gjere det lettare å krevje
inn bompengar frå utanlandske bilar.
Komiteen reknar med at i Samferdselsdepartementet
sitt arbeid med å utforme ei forskrift som skal regulere
viktige prinsipp knytt til bompengefinansiering, vil retningslinjer
for enkel, kostnadseffektiv og praktisk bompengeinnkreving bli vurdert.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker
at de i prinsippet er imot systemet med bompengefinansiering av
veger. Med de store avgifter staten årlig innkasserer fra
bilen, skulle alle veger bli finansiert med friske midler fra staten
som vegholder.
Disse medlemmer ønsker
at gjelden til bompengefinansierte veger blir nedbetalt av staten
og at bompengestasjonene etter hvert blir nedbygget.
Disse medlemmer er av den mening
at når først bompengefinansiering er innført
og fungerer, vil bompengestasjoner basert på elektronisk
registrering av trafikken være en vesentlig rasjonalisering.
Besparelsen i administrasjon og manuell innkreving som i snitt utgjør
10-14 pst. av brutto omsetning, vil ved elektronisk registrering
kunne brukes til det formål bompengene skal brukes til,
dvs. nedbetaling av veginvesteringer.
Disse medlemmer ser det positive
med forenkling for trafikantene og næringslivet. I denne
forbindelse ser disse medlemmer det formålstjenlig
at også ferjebilletter blir innbefattet i systemet.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
for øvrig til sine merknader om vegprising i forbindelse
med behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:16 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om elektronisk betaling av bompenger - vert å leggje ved protokollen.
Jeg viser til samferdselskomiteen sitt brev
av 19. november 2004 vedlagt Dok:8-forslag om elektronisk betaling
av bompenger.
Forslaget berører, slik jeg ser det,
fra stortingsrepresentant Bastesen ubemannede bomstasjoner og elektronisk
billettering. Det eksisterer i dag to typer ubemannede bomstasjoner:
– Ubemannede
bomstasjoner med mulighet for kontant betaling. Dette brukes blant
annet i Trondheim.
– Ubemannede bomstasjoner uten
mulighet for kontant betaling (helautomatiske bomstasjoner). Dette prøves
ut i Bergen og Tønsberg.
Tidligere utgjorde enkeltprosjekter som bruer
og tunneler hoveddelen av bompengefinansieringen i Norge. Fra 1980-tallet
har bompenger i økende grad bidratt til å finansiere
pakker av prosjekter, for eksempel gjennom bomringer rundt storbyene.
Hovedhensikten med bomringene er å finansiere infrastrukturprosjekter, også for
kollektivtrafikken, i byområdet. Bomringene er ikke innført
for å regulere trafikken eller stimulere til økt
bruk av kollektivtrafikk.
Parallelt med utviklingen av ulike typer bompengeprosjekter,
har selve innkrevingen av bompenger i økende grad blitt
utviklet slik at den kan gjennomføres ved hjelp av elektroniske
betalingssystemer. I 2003 ble om lag 75 prosent av de samlede bompengene
her i landet innkrevd gjennom bruk av AutoPASS-brikken. Fra 1. februar
2004 ble det mulig å benytte denne brikken i alle bomstasjoner
som er utstyrt for lesing av den.
Elektronisk billettering har medført
forenklinger for trafikantene. Dette gjelder særlig for
næringslivet som tidligere har vært nødt
til å binde opp kapital hos ulike bompengeselskaper for å kunne
reise elektronisk. Til nå har 872 400 trafikanter valgt å benytte
seg av muligheten til samordnet betaling gjennom bruk av AutoPASS.
Elektronisk betaling har vært et viktig
bidrag til å redusere innkrevingskostnadene i forbindelse
med bompenger. Dette er viktig for å kunne bruke mest mulig
penger ute på vegene. For ytterligere å redusere kostnadene
ved etablering av bomstasjoner og innkreving av bompenger, er det
i Tønsberg og Bergen satt i gang prøveprosjekter
hvor bompengeinnkrevingen er basert på såkalt
helautomatiske bomstasjoner.
Betaling i disse anleggene skjer enten ved bruk
av AutoPASS-brikken eller ved at kjøretøyets registreringsnummer
fotograferes ved passering av bommen, og en regning blir tilsendt
i posten. Det påløper ingen ekstra gebyrer ved
at trafikantene får regning i posten, det er kun selve
bomavgiften som skal betales. Det er også en mulighet å betale
bomavgiften på bensinstasjoner i området.
I motsetning til hva som er tilfelle i dagens
ubemannede bomstasjoner, er det ikke mulig å betale med
kontanter i helautomatiske bomstasjoner. Foreløpige vurderinger
viser at et slikt innkrevingssystem har medført vesentlig
lavere etablerings- og innkrevingskostnader enn tilsvarende anlegg
med kontant betaling.
Trafikanter som ønsker å reise
anonymt har mulighet til dette ved å skaffe seg en anonym
brikke. Denne brikken er ikke knyttet opp til kontonummer eller registreringsnummer.
Jeg er kjent med at Vegdirektoratet er i dialog med Datatilsynet
om endelig utforming av en slik løsning for at trafikanter
skal kunne reise anonymt.
I ubemannede bomstasjoner med mulighet for kontant
betaling, vil unnlatelse av betaling medføre krav om tilleggsavgift,
i tillegg til bomavgiften. Dette medfører at bomavgift
og tilleggsavgift også kreves inn av utenlandske kjøretøy
som unnlater å betale.
I ubemannede bomstasjoner uten mulighet til
kontant betaling (helautomatiske bomstasjoner), er dette mer problematisk.
I disse bomstasjonene vil unnlatelse av betaling av bomavgift og
dermed krav om tilleggsavgift, utløses dersom fristen for
betaling ikke overholdes. Denne ordningen gjør det mer
problematisk å innkreve bomavgift og tilleggsavgift fra
utenlandske kjøretøy. Jeg er kjent med at det
arbeides med løsninger som gjør det lettere å kreve
inn bompenger også fra utenlandske bilister.
Bruk av bompenger er også omfattende
i en rekke europeiske land, både som et rent finansieringsredskap, men
også i økende grad som et trafikkregulerende virkemiddel.
Samferdselsdepartementet arbeider med utforming av en forskrift
som skal regulere viktige prinsipper knyttet til bompengefinansiering
jf. omtale i St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal
transportplan 2006-2015. Dette regelverket vil tilpasses dagens
og fremtidige EU-regelverk.
Oslo, i samferdselskomiteen, den 18. januar 2005
Petter Løvik
leiar |
Jorunn Ringstad
ordførar |