Olje- og energidepartementet legger i proposisjonen fram forslag om supplering av Verneplan for vassdrag. Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 37 (2000-2001) og Innst. S. nr. 263 (2000-2001), hvor det ble forutsatt at verneplansuppleringen skulle samordnes med en omlegging av Samlet plan for vassdrag og andre runde av nasjonale laksevassdrag. Det vises også til at Stortinget allerede i 1960 tok opp spørsmålet om å utarbeide en landsplan for vern av vassdrag mot kraftutbygging, med bakgrunn i å få en samlet vurdering av antall vassdrag som var helt eller delvis uberørt av kraftutbygging.
Opplysninger om de samme verneverdier og brukerinteresser ligger til grunn for vurderingen nå som i de foregående verneplanene, men strukturen i inndelingen er omarbeidet og det er gjennomført systematiske utredninger av samiske interesser.
Verneplan for vassdrag er vedtatt i fire etapper, med Verneplan I som ble vedtatt av Stortinget i 1973, Verneplan II ble vedtatt i 1980 og Verneplan III i 1986. Ved Stortingets behandling av Verneplan IV i 1993, jf. St.prp. nr. 118 (1991-1992) og Innst. S. nr. 116 (1992-1993), ble det fastslått at mer enn 30 års arbeid med verneplanen for vassdrag var avsluttet. Ved behandlingen av Verneplan I-IV for vassdrag er 341 vassdrag varig vernet mot kraftutbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er på om lag 36,5 TWh.
Vassdragene som er vurdert i forbindelse med
supplering av verneplanen, har et samlet utbyggingspotensial på ca.
10 TWh. Objektene berører Samlet plan kategori I med ca.
5,7 TWh, og kategori II med ca. 4,3 TWh. - Regjeringens forslag
innebærer vern av vassdrag med et utbyggingspotensial på ca.
7,3 TWh/år.
For en del vassdrag har det vært gjennomført
konsesjonsbehandling som har medført at realisering av utbyggingsprosjektene
ikke er aktuelt. Det har ofte vært mindre omfattende planer
som har vært konsesjonssøkt enn hva som er oppgitt
i vassdragenes utbyggingspotensial. Dette framgår i omtalen
av det enkelte vassdrag.
Der det er vassdrag med prosjektalternativer
både i Samlet plan kategori I og II, er dette oppgitt.
Det er i proposisjonen gitt en beskrivelse av alle kjente utbyggingsalternativer
i de ulike vassdragene.
Departementet legger til grunn at suppleringen
av verneplanen innebærer en begrenset utvidelse i forhold til
tidligere vernevedtak. Fortsatt vannkraftutbygging skal kunne gjennomføres
innenfor forsvarlige miljømessige rammer, og det er derfor
ikke aktuelt å verne alle gjenværende vassdrag
med utbyggingspotensial. Dette ville også innebære
at den omleggingen av Samlet plan Stortinget har forutsatt, ikke
var aktuell.
81 vassdrag eller objekter har vært
vurdert under denne suppleringen av verneplanen. For noen objekter dreier
det seg om en justering av omfanget av vernet. Departementet foreslår
i proposisjonen vern av 48 vassdrag, fem av disse foreslås
ikke vernet i sin helhet. I tillegg foreslås to vassdrag
vernet etter naturvernloven gjennom en justering av grensene for
Saltfjellet nasjonalpark. For tre vassdrag mener departementet at verneverdiene
og hensynet til urørthet blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom
vern etter naturvernloven.
Det tilrås også vern av to
vassdrag som ble tatt ut i forbindelse med konsesjonsbehandlingen
av Sauda-utbyggingen - Vaulo m/langfossen, Saltåna
og Åbødalsvassdraget foreslås tatt inn
i verneplanen. Vaulo m/Langfossen og Saltåna regnes
her som ett vassdrag.
Gjennom Stortingets behandling av Verneplan
I-IV for vassdrag er 341 vassdrag vernet mot kraftutbygging. Kraftpotensialet
i disse vassdragene er om lag 36,5 TWh. Med Regjeringens forslag
til supplering av Verneplan for vassdrag vil nye 50 vassdrag med
et kraftpotensial på ca. 7,0 TWh/år vernes
mot kraftutbygging. I tillegg tilrås et kraftpotensial
på ca. 390 GWh/år vernet gjennom justering
av grensene for Saltfjellet nasjonalpark.
Tabell: Objektene som er
vurdert i verneplansuppleringen med Regjeringens forslag
Objekt | Fylke | Vassdrag | Areal (km2) | GWh* | Regjeringens
forslag |
| | | | | |
002/29 | Hedmark | Imsa | 502 | 191 | Vern |
002/30 | | Sølna | 283 | 168 | Vern ov. samløp
med
Finnbudalsbekken |
002/31 | | Tunna | 339 | 147 | Vern av Magnilla og Lona |
002/3 | Oppland | Vismunda | 203 | | Ikke vern |
002/13 | | Tora | 282 | 407 | Vern |
002/32 | | Glitra | 60 | 2701) | Vern |
002/33 | | Mosagrovi | 8 | | Ikke vern |
002/34 | | Måråi | 79 | 1) | Vern |
002/35 | | Åfåtgrovi | 5 | 1) | Vern |
002/14 | | Jora | 496 | 382 | Vern |
012/23 | | Vinda | 292 | 114 | Ikke vern |
012/1 | Buskerud | Nedalselva | 64 | 20 | Vern |
015/9 | | Dagali (Godfarfoss) | | 82 | Ikke vern |
015/10 | Vestfold | Dalelva | 93 | 39 | Vern |
016/8 | Telemark | Kåla | 45 | 1832) | Vern |
016/9 | | Rauda | 148 | 25 | Vern |
016/11 | | Digeråi | 64 | 2) | Vern |
016/16 | | Skoevassdraget | 145 | | Ikke vern |
020/3 | Aust-Agder | Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden | 651 | 189 | Vern |
022/2 | Vest-Agder | Høyeåna | 101 | 16 | Ikke vern |
022/5 | | Kosåna | 220 | 103 | Vern |
025/1 | | Litleåna | 230 | 131 | Vern |
026/1 | Rogaland | Sokndalsvassdraget unntatt Barstadgreina | 199 | 31 | Ikke vern |
027/2 | | Bjerkreimsvassdraget | 711 | 660 | Vern |
045/2 | Hordaland | Guddalselva | 36 | 32 | Ikke vern 10) |
047/2 | | Alsåkerelvi | 21 | | Ikke vern |
059/1 | | Rylandselva | 25 | | Vern |
060/1 | | Loneelvi | 57 | 8 | Vern |
062/2 | | Øvstedalsvassdraget | 75 | 97 | Vern |
063/1 | | Hesjedalsvassdraget | 37 | 80 | Vern |
071/2 | Sogn og
Fjordane | Nærøydalselvi | 291 | 220 | Vern |
073/1 | | Erdalselvi | 80 | 3133) | Vern av øvre del |
074/2 | | Indre Offerdalselvi | 61 | 102 | Ikke vern |
074/3 | | Ytre Offerdalselvi | 42 | 4) | Ikke vern |
082/4 | | Sørebøelva
i Guddalsvassdraget | 24 | 55 | Vern |
084/1 | | Nausta | 278 | 491 | Vern |
086/2 | | Gjengedalsvassdraget | 171 | 226 | Ikke vern 10) |
086/3 | | Storelva (Skjerdalen) | 30 | 121 | Vern |
097/3 | Møre og Romsdal | Velledalselva | 92 | 10 | Ikke vern |
103/1 | | Måna | 109 | 101 | Vern |
103/4 | | Skorgeelva | 43 | 61 | Ikke vern |
107/2 | | Farstadelva | 25 | | Ikke vern |
121/1 | Sør-Trøndelag | Svorka | 304 | 119 | Vern |
123/3 | | Garbergselva | 158 | 73 | Ikke vern 10) |
123/5 | | Hena | 93 | 156 | Vern |
123/2 | | Homla | 157 | 39 | Vern |
133/1 | | Nordelva | 214 | 175 | Vern |
136/2 | | Håvikvassdraget | 15 | | Ikke vern |
127/2 | Nord-Trøndelag | Verdalsvassdraget | 1470 | 680 | Vern |
128/2 | | Jørstadelva | 269 | | Vern |
139/7 | | Nesåa | 273 | 189 | Vern |
141/1 | | Kvistaelva | 41 | | Vern |
142/1 | | Kongsmoelva m/Nordfolda | 120 | 41/595) | Vern |
144/2 | Nordland | Urdvollelva | 63 | 19 | Vern |
145/3 | | Eidevassdraget | 105 | 22 | Ikke vern |
151/2 | | Vefsna | 3562 | 1791 | Ikke vern |
156/2 | | Glomdalselva | 214 | 478 | Vern |
156/3 | | Tespa | 143 | 390 | Vern etter NL7) |
156/4 | | Bjøllåga | 375 | 6) | Vern etter NL7) |
159/3 | | Storelva | 53 | 17 | Ikke vern |
159/4 | | Indre Stelåga | 15 | 70 | Ikke vern |
159/5 | | Ytre Stelåga | 7 | 8) | Ikke vern |
159/6 | | Nattmoråga | 6 | 13 | Ikke vern |
161/1 | | Beiarelva | 329 | 138/2249) | Vern av Store Gjeddåga, Tollåga
og Tverråga |
162/2 | | Lakselva (Misvær) | 158 | 55 | Vern unntatt Rognlielva |
166/1 | | Laksåga (Rago) | 10 | | Vern |
171/1 | | Forsaelva | 31 | 6 | Vern |
175/2 | | Østervikelva | 95 | 31 | Vern |
177/4 | | Sneiselva | 30 | 40 | Vern |
185/3 | | Nykvågvassdraget | 10 | | Vern |
197/2 | Troms | Straumselva | 44 | | Vern |
211/3 | Finnmark | Sør-Tverrfjordvassdraget | 31 | | Vern |
213/2 | | Skillefjordelva | 94 | 90 | Vern |
220/3 | | Neselva | 67 | 41 | Ikke vern |
220/4 | | Vesterelva | 36 | | Ikke vern |
220/5 | | Austerelva | 40 | | Ikke vern |
* Kraftpotensialet er oppgitt i samsvar
med statistikken over nyttbar vannkraft.
1) Kraftpotensialet
for Glitra, Måråi og Åfåtgrovi
er oppgitt samlet under Glitra. Kraftpotensialet for de enkelte
vassdragene alene er ikke kartlagt.
2) Kraftpotensialet
for Kåla og Digeråi er oppgitt samlet under Kåla.
3) Kraftpotensialet
for Erdalselvi er det totale utbyggingspotensialet for vassdraget.
4) Kraftpotensialet
for Indre Offerdalselvi og Ytre Offerdalselvi er oppgitt samlet
under Indre Offerdalselvi
5) Kraftpotensialet
i Kongsmoelva er 41 GWh, mens Nordfolda og Kvernelva har et utbyggingspotensial
på 59 GWh.
6) Kraftpotensialet
for Tespa og Bjøllåga er oppgitt samlet under
Tespa.
7) Tespa og Bjøllåga
anbefales vernet etter naturvernloven gjennom justering av grensene
for Saltfjellet nasjonalpark.
8) Kraftpotensialet
for Indre Stelåga og Ytre Stelåga er oppgitt samlet
under Indre Stelåga.
9) Utbyggingspotensialet
i Store Gjeddåga, Tollåga og Tverråga
er 138 GWh. Restpotensialet i Beiarvassdraget er 224 GWh.
10) For vassdragene
Guddalselva, Gjengedalsvassdraget og Garbergselva mener Olje- og
energidepartementet at vern etter natuvernloven vil kunne ivareta
verneverdiene og hensynet til urørthet.
Tabell: Vassdrag som ble
tatt ut av Sauda-utbyggingen
Fylke | Vassdrag | Areal (km2) | GWh* | Regjeringens
forslag |
Rogaland | Åbødalsvassdraget | 81,9 | 200 | Vern |
Hordaland | Vaulo m/Langfossen
og Saltåna | 36,4 | 1) | Vern |
| m/Langfossen og
Saltåna | | | |
* Kraftpotensialet er oppgitt i samsvar
med statistikken over nyttbar vannkraft.
1) Kraftpotensialet
for Åbødalsvassdraget, Vaulo og Saltåna
er oppgitt samlet under Åbødalsvassdraget.
Ved utvelgelse av vassdrag for vurdering ved
supplering av Verneplan for vassdrag er følgende lagt til grunn:
I St.meld. nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta
og kraftbalansen stopper regjeringen utbyggingen av tre vannkraftprosjekter
i Saltfjell-/Svartisenområdet: Beiarnutbyggingen,
Bjellåga og Melfjord. I arbeidet med supplering av verneplanen
vil vern av de vassdragene som inngikk i utbyggingsplanene, bli
vurdert.
Regjeringen forutsetter at supplering av verneplanen skal
samordnes med en omlegging av Samlet plan for vassdrag. Samtidig
med suppleringen av verneplanen, anser Regjeringen det nødvendig
med en vesentlig omlegging av Samlet plan.
Verneplanen for vassdrag skal suppleres med
de vassdragene fra Samlet plan der ulempene og de negative konsekvensene
er størst, og Regjeringen mener derfor det er behov for
en gjennomgang av vassdrag i Samlet plan for å fastslå hvilke
som skal vurderes nærmere for supplering av verneplanen.
I forbindelse med supplering av verneplanen
og omleggingen av Samlet plan, skal en også vurdere vassdrag
som skal inngå i 2. pulje av Nasjonale laksevassdrag.
Det kan være aktuelt å supplere
verneplanen også med andre vassdrag. Også for
denne gruppen foreslås det at utvelgelsen av vassdrag som
skal vurderes, skal skje etter nærmere fastsatte kriterier.
Sommeren 2001 åpnet Olje- og energidepartementet for
forslag til vassdrag for vurdering for vern, og det kom inn nærmere
350 forslag til vassdrag eller objekter for ca. 70 instanser.
En styringsgruppe med representanter fra Direktoratet
for naturforvaltning og fra NVE valgte ut 81 vassdrag/objekter
for vurdering av vern, hvorav det for 5 objekter er tidligere vernede
vassdrag hvor vernegrensene vurderes justert. For det enkelte vassdrag
er det lagt vekt på en helhetlig vurdering av verneverdier
og brukerinteresser. Det er primært lagt samlet vekt på verdivurderingene
av de ulike fagområdene og brukerinteressene og på hvorvidt
vassdragene er hydrologisk intakt, og det er tatt hensyn til hvor
stor andel av nedbørfeltene som er inngrepsfrie.
Styringsgruppen anbefaler at 64 av de 81 vassdragene
vernes. For 8 vassdrag er anbefalingen ikke vern, og for 4 vassdrag
konkluderes det ikke. Vernegrensene anbefales justert for de 5 objektene
hvor det var aktuelt. Styringsgruppens forslag innebærer
at et utbyggingspotensial på ca. 9,4 TWh vernes.
NVE legger til grunn at suppleringen av verneplanen innebærer
en begrenset utvidelse i forhold til tidligere vernevedtak, det
er satt av begrenset tid til arbeidet og suppleringen skal fange
opp vassdrag med vesentlige miljøverdier med utgangspunkt
i Samlet plan.
NVE anbefaler vern av 38 vassdrag. Ytterligere
2 vassdrag foreslås vernet etter naturvernloven gjennom en
justering av grensene for Saltfjellet nasjonalpark. For 6 vassdrag
mener NVE hensynet til verneverdier og urørthet i tilstrekkelig
grad ivaretas gjennom eksisterende eller planlagte verneområder
etter naturvernloven. For 30 anbefales ikke vern, mens en justering
av vernegrensene anbefales for 4 av 5 vassdrag. NVEs forslag innebærer
at et utbyggingspotensial på ca. 6 TWh vernes.
NVEs innstilling følger proposisjonen
som utrykt vedlegg. Styringsgruppens og NVEs vurderinger og forslag,
samt høringsuttalelsene til NVEs innstilling, er i proposisjonen
gjengitt i omtalen av de enkelte vassdragene.
Samlet plan og Verneplan for vassdrag har lagt
rammene for hvilke vannkraftprosjekter som kan konsesjonsbehandles.
Samlet plan for vassdrag er en nasjonal plan hvor gjenstående
utbyggingsprosjekter er plassert i kategorier, basert på prosjektenes
miljøkonflikter og økonomi. For at et vannkraftprosjekt
skal kunne konsesjonsbehandles, må det i utgangspunktet være
plassert i kategori I i Samlet plan eller være unntatt
fra Samlet plan. Prosjekter plassert i kategori II må utstå inntil
videre, eller de kan omarbeides slik at de oppfyller kriteriene
for å bli plassert i kategori I. Vannkraftprosjekter med
installert effekt opp til 1 MW, eller med en årsproduksjon
på inntil 5 GWh, er ikke omfattet av kravet om behandling
i Samlet plan.
Departementet viser til at Samlet plan ikke
lenger fungerer tilfredsstillende. Det er satt i gang arbeid med å legge
om planen, som vil innebære at den nåværende sortering
og kategoriinndeling av vannkraftprosjekter erstattes med en sortering
av vassdrag og vassdragsområder. Suppleringen av verneplanen
skulle opprinnelig samordnes med omleggingen av Samlet plan, men denne
er noe utsatt pga. innføringen av EUs rammedirektiv for
vann. Det tas sikte på å legge frem et forslag til
omlegging av Samlet plan i 2006.
Vannkraftprosjekter med installert effekt opp
til 1 MW, eller med en årsproduksjon på inntil
5 GWh, er ikke omfattet av kravet om Samlet planbehandling. Siden
det nå ikke blir noen felles fremleggelse av supplering
av verneplanen og omleggingen av Samlet plan, foreslår
Regjeringen at grensen for prosjekter som skal behandles i Samlet
plan, heves fra 1 MW til 10 MW installert effekt eller en årsproduksjon
på inntil 50 GWh. Endringen vil omfatte både tradisjonelle
småkraftverk som behandles etter vannressursloven, samt reguleringer
og overføringer som trenger tillatelse etter vassdragsreguleringsloven.
En heving av grensen til 10 MW/50 GWh vil redusere virkeområdet
til Samlet plan og gjøre det pågående
omleggingsarbeidet med Samlet plan enklere, saksbehandlingen knyttet
til små vannkraftverk vil bli forenklet.
Ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002)
Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, ble det
opprettet 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder,
jf. Innst. S. nr. 134 (2001-2002). Det ble samtidig lagt til grunn
at ordningen skal suppleres og totalt omfatte om lag 50 vassdrag.
Av de vedtatte nasjonale laksevassdragene inngår de fleste
i Verneplan for vassdrag. Det ble lagt til grunn at et forslag til
supplering og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag skulle fremmes
samtidig med forslagene om supplering av Verneplan for vassdrag
og omleggingen av Samlet plan. I ettertid har dette imidlertid vist
seg vanskelig.
Som ledd i arbeidet med å ferdigstille
ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder har DN utredet 27
vassdrag og 19 fjordområder som skal vurderes i det videre
arbeidet.
Ni av vassdragene i DNs utredning er også aktuelle
i forbindelse med supplering av Verneplan for vassdrag: Bjerkreimsvasdraget,
Nærøydalselvi, Nausta, Beiarelva, Vefsna, Tovdalselva,
Verdalselva, Orkla og Namsen. Seks av disse vassdragene er vurdert
i sin helhet i forbindelse med supplering av verneplanen (Bjerkreimsvasdraget,
Nærøydalselvi, Nausta, Verdalselva, Beiarelva
og Vefsna). Tovdalselva er i forbindelse med verneplansuppleringen
bare vurdert vernet ovenfor Herefossfjorden. Orkla og Namsen er
også blant vassdragene som vurderes i forbindelse med andre
runde av nasjonale laksevassdrag. Disse to vassdragene er ikke vurdert
i sin helhet i forbindelse med verneplansuppleringen, men sidevassdragene
Svorka (Orkla) og Nesåa (Namsen) er vurdert.
Formålet med opprettelsen av nasjonale
laksevassdrag er at disse skal gis en særskilt beskyttelse.
I de nasjonale laksevassdragene vil det ikke være adgang
til å sette i verk tiltak eller aktiviteter som kan skade
villaksen, og virkningene av det planlagte tiltaket er det som er
avgjørende. Det er ikke et generelt forbud mot å gi
konsesjoner til kraftutbygging i nasjonale laksevassdrag, men hensynet
til villaksen vil være avgjørende i konsesjonsvurderingen.
Verneplan for vassdrag pålegger ikke
private noen rettigheter eller plikter direkte, men vernevedtaket
fungerer imidlertid som en bindende instruks overfor Regjeringen.
Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) inneholder regler
for tiltak i vassdragene, og nye tiltak kan tillates bare dersom
hensynet til verneverdiene ikke taler imot. Vassdragsvernet må følges opp
av bindende planer etter plan- og bygningsloven, og etter bestemmelser
i naturvernloven, som gir hjemmel for å sikre særlig
viktige områder i vernede vassdrag.
De nye bestemmelsene i vannressursloven innebærer i
praksis ingen vesentlig endring i forvaltningen av vernede vassdrag,
men hjemler en allerede etablert praksis om at tiltak i vernede
vassdrag skal vurderes mer restriktivt enn i andre vassdrag.
Den primære betydningen av et vernevedtak
er at det ikke er adgang til å gi konsesjoner til kraftutbygging
i vernede vassdrag. Kun nye utbygginger som ikke utløser
konsesjonsplikt, er tillatt i vernede vassdrag.
Ifølge vannressursloven skal det legges
vesentlig vekt på verneverdiene også når
det gjelder andre tiltak i vassdraget. Videre følger det
av Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag at kommunene
skal legge vekt på vernevedtaket i sin planlegging etter plan-
og bygningsloven.
Dersom et planlagt kraftverk vil belaste den
alminnelige lavvannføringen, er tiltakene ifølge
vannressurslovens §10 konsesjonspliktig. Utover
denne bestemmelsen følger ikke konsesjonsplikten automatisk
av en bestemt belastning av middelvannføringen i vassdraget -
verken i vassdrag som ikke er vernet mot kraftutbygging eller i
vernede vassdrag. I den generelle konsesjonspliktbestemmelsen i
vannressursloven §8 er det tiltakets virkninger på allmenne
interesser i vassdraget som er avgjørende for om konsesjonsplikten
inntrer. Når vassdraget er vernet skal det tas spesielt
hensyn til verneinteressene i konsesjonspliktvurderingen. Det innebærer
at konsesjonspliktvurderingen blir strengere i vernede vassdrag.
Det kan gis konsesjon til opprusting av eksisterende kraftverk
også i vernede vassdrag, og det kan gis tillatelse til
mindre utvidelse i form av begrenset heving av overvann/senking
av undervann og økning av slukevne. Det er imidlertid en
forutsetning at hensynet til den samlede virkningen på verneverdiene
i vassdraget ikke taler imot.
Både Styringsgruppen og NVE foreslår å åpne
for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk (dvs. kraftverk
med installert effekt opp til 1 MW) i vernede vassdrag. Mikro- og
minikraftverk har som oftest små konsekvenser for miljøet,
og det vises til at vassdragsvernet ikke skal være til
hinder for utbygging av småskala vannkraft.
Vannressursloven har ingen bestemmelser som
knytter seg til størrelsen på kraftverket slik
som i betegnelsene mikro-, mini- og småkraftverk. NVE har
vurdert om grensen for hva som kan konsesjonsbehandles bør settes
ved 5 MW, som er sammenfallende med de utbyggingssaker NVE er konsesjonsmyndighet
for, eller om det alternativt kan åpnes for å gjøres
unntak for visse typer prosjekter. NVE anbefaler at det åpnes for
at mikro- og minikraftverk kan konsesjonsbehandles.
Olje- og energidepartementet viser til at en
konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk vil gi et bedre
grunnlag for å vurdere miljøvirkningene av inngrepet
og om verneverdiene blir påvirket, fordi tiltaket da blir
underlagt en mer omfattende behandling enn ved en vurdering av om
konsesjonsplikt foreligger. I tillegg vil det kunne settes vilkår
som ivaretar hensynene til verneinteressene. Olje- og energidepartementet tilrår
at det åpnes for konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk
i vernede vassdrag. En forutsetning for å gi konsesjon
vil være at verneverdiene ikke svekkes.
Vassdragsvernet er hjemlet i lov ved vannressursloven,
som inneholder særregler for tiltak i vernede vassdrag
(§35). Nye tiltak i de vernede vassdragene kan bare tillates
dersom verneverdiene ikke taler imot.
Tiltak som kun berører landarealer
i nedbørfeltet reguleres ikke av vannressursloven. Rikspolitiske
retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV) skal legges til grunn
for planlegging etter plan- og bygningsloven, og virkeområdet
er i hovedsak innen et belte på inntil 100 meter langs
vassdraget.
Departementet viser til at tålegrensen
for inngrep vil avhenge av begrunnelsen for vernet og hvor i vassdraget
verneverdiene befinner seg, noe som tilsier en utstrakt differensiering
i forvaltningen av de vernede vassdragene. Før den supplerende
runden omfatter vassdragsvernet i alt 341 vassdrag/objekter.
RPRVV angir tre ulike forvaltningsklasser som kommunene kan benytte
i forbindelse med arealplanleggingen i vernede vassdrag:
– Klasse
1: Vassdragsbelte i by/tettsted med betydning for friluftsliv.
– Klasse 2: Vassdragsbelte med
moderate inngrep i utmarks- og spredt bebygde områder.
– Klasse 3: Vassdragsbelte som
er lite berørt av moderne menneskelig aktivitet.
For hver enkelt klasse er det lagt visse føringer
for forvaltningen. Kommunen kan også definere andre klasser
tilpasset lokale forhold. Vassdraget kan på den måten
inndeles i kategorier etter grad av menneskelig påvirkning
og verneverdier. Kommunene klargjør hvilke hensyn som er
sentrale i de ulike delene av vassdraget.
Det må legges stor vekt på en
aktiv lokal medvirkning i forvaltningen av de vernede vassdragene,
og det vises til at det er viktig med bidrag fra lokale myndigheter
for å oppnå intensjonene med vernet.
Som nyttbar vannkraft regnes i dag et kraftpotensial på 187
TWh/år midlere årsproduksjon. Potensialet
er innenfor en investeringsgrense på 4,0 kroner/kWh.
Departementet viser til at hensynet til natur-
og miljøinteressene gjør at et økende
kraftpotensial blir holdt utenfor utbygging, enten ved at vassdrag
vernes mot kraftutbygging eller ved at en planlagt utbygging blir beskåret
i forbindelse med konsesjonsbehandlingen.
I St.prp. nr. 118 (1991-1992) Verneplan IV for
vassdrag, ble de økonomiske kostnadene ved vern av vassdrag
drøftet. Det er imidlertid skjedd vesentlige endringer
som gjør det vanskeligere å vurdere de økonomiske konsekvensene.
Kraftpotensialet som er beskrevet for det enkelte vassdrag er hentet
fra Samlet plan, som sist ble rullert i begynnelsen av 1990-tallet
(samtidig ved Verneplan IV-fremleggelsen), og mange av prosjektene er
det i dag ikke realistisk å gjennomføre i sin
opprinnelige form.
Det foreslås i denne proposisjonen å verne
vassdrag med et mulig utbyggingspotensial på om lag 7,3
TWh, og det vises til at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier
og urørthet er større enn den gevinsten disse
vassdragene vil kunne ha ved kraftutbygging.