Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Grethe G. Fossum, Rolf Terje Klungland Knut Werner Hansen og fra Høyre, Øyvind
Halleraker, Siri A. Meling og Leif Frode Onarheim, fra Fremskrittspartiet, Øyvind
Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Sosialistisk Venstreparti,
fung. leder Hallgeir H. Langeland og Jørund Leknes, fra
Kristelig Folkeparti, Ingmar Ljones og Inger Stokstad, og fra Senterpartiet,
Inger S. Enger, viser til at Stortinget siden 1973 har vedtatt
i alt fire verneplaner for vassdrag. Komiteen viser
til at verneplanens hensikt primært har vært å verne
vassdrag mot vannkraftutbygging. Verneplan IV ble vedtatt av Stortinget
i 1993. Komiteen viser til at siden den gang har
Stortinget i 2001 vedtatt at Verneplan IV skulle suppleres, jf.
St.meld. nr. 37 (2000-2001) og Innst. S. nr. 263 (2000-2001).
Komiteen viser til at gjennom
Stortingets behandling av Verneplan I-IV er 341 vassdrag vernet
mot kraftutbygging. Kraftpotensialet i disse vassdragene er om lag
36,5 TWh.
Komiteen viser til at verneplanen
er et av rammevilkårene i vannressursforvaltningen. Den
er en nasjonal plan som skal inneholde vassdrag med nasjonale verdier
eller andre vesentlige verneverdier. Også andre vassdrag
har kvaliteter som må ivaretas, og dette bør etter komiteens mening
skje gjennom forvaltning etter vassdragslovgivningen og andre lovverk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 75 (2003-2004) - og at behandlingen av verneplanen
for vassdrag dermed er sluttført, med unntak av de vassdrag
som det følger av proposisjonen eller innstillingen at
skal utredes nærmere.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig
at både nåværende og kommende generasjoner
har en mulighet til å oppleve uberørt natur og
elver som flyter i sitt naturlige løp. Vassdragsnaturen
er en unik kvalitet ved den norske naturarven, og dette flertallet viser
til at Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om
og forvalte denne naturarven. Fosser og fjorder er dessuten
viktige turistattraksjoner for Norge. Mulighetene til å oppleve
vakker og uberørt natur er naturverdier som årlig
trekker mange turister til Norge. Av den grunn har også vår
natur økonomisk verdi for Norge, ikke minst for reiselivsnæringen.
Dette flertallet viser til at
en vesentlig del av vassdragene i Norge, blant annet 7 av de 9 høyeste
fossene, allerede er bygget ut, og at det derfor er viktig å bevare
store deler av den gjenværende uberørte vassdragsnaturen. Dette
flertalletmener at potensialet for
fremtidige vannkraftutbygginger sett i forhold til verdien av å sikre
de gjenværende naturområdene, gjør at
epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet til kommende
generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til
videre vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdrag
som står igjen forbli urørt. Eksisterende vannkraftstruktur
må utnyttes bedre, og bruken av små-, mini- og
mikrokraftverk må økes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at både nåværende og kommende generasjoner
skal ha en mulighet til å oppleve uberørt natur
og elver som flyter i sitt naturlige løp. Vassdragsnaturen
er en unik kvalitet ved den norske naturarven. Fosser og fjorder
er viktige turistattraksjoner for Norge og mulighetene til å oppleve
vakker og uberørt natur er naturverdier som årlig
trekker mange turister til Norge. Av den grunn har også vår
natur økonomisk verdi for Norge, ikke minst for reiselivsnæringen.
Disse medlemmer er imidlertid
skeptiske til at rikspolitiske vedtak om vern er den eneste saliggjørende
måten å sikre naturen for fremtiden.
Disse medlemmer mener vi ser
for mange eksempler på at områder vernes av sentrale
myndigheter til store protester fra lokale folkevalgte, grunneiere og
organisasjoner. Ofte finner lokalsamfunn at deres muligheter til
forvaltning av de lokale arealer, inkludert næringsutvikling,
begrenses sterkt.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet tidligere har inntatt en restriktiv holdning
til vern av nye områder, og vil videreføre denne
linjen.
Disse medlemmer vil derfor si
nei til alle nye verneforslag på prinsipielt grunnlag,
med den hovedbegrunnelse at dette er en overstyring av lokaldemokratiet.
Disse medlemmer viser til at
lokaldemokratiet selv kan, om ønskelig, vedta vern av områdene
etter lokal behandling, gjerne med basis i NVEs innstilling.
Disse medlemmer foreslår:
"Supplering av Verneplan for vassdrag
som foreslått i St.prp. nr. 75 (2003-2004), gjennomføres
ikke."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for å styrke verneforslaget som Regjeringen
har lagt fram, i tråd med innspill fra Samarbeidsrådet
for naturvernsaker (SRN) og ut ifra prinsippet om at de vassdrag
fra Samlet plan med størst negative konsekvenser av utbygging
suppleres verneplanen.
Disse medlemmermener
det er grunn til å minne om et nyttårsløfte
og en regjeringserklæring. I sin nyttårstale i
2001 slo daværende statsminister Jens Stoltenberg fast
at tiden for de store vannkraftutbygginger var over. Disse
medlemmer mener dette var en klok og riktig beslutning ved
begynnelsen på et nytt århundre. Bakgrunnen var
selvfølgelig at urørt natur får stadig
større verdi. Det har gradvis blitt mindre av den, og i
stadig større grad erkjenner vi hvor viktig økologi
og naturopplevelser er for oss.
Disse medlemmer mener vi har
et moralsk ansvar for å bevare naturarven og bredden i
Norges til dels unike flora og fauna. Norges vassdragsnatur er en del
av vår globale fellesarv, og vi er internasjonalt forpliktet
til å bevare den. Disse medlemmer minner om
at forrige århundres vassdragshistorie berørte
over 1100 vassdrag. Syv av våre ti største fosser
ble lagt i rør og to tredeler av alle større vassdrag
i Norge ble regulert. Å verne de gjenstående vassdragene
i Norge, handler rett og slett om å stoppe mens det ennå er
noe igjen.
Disse medlemmer viser til Bondevik-regjeringens
Sem-erklæring, som lyder som et ekko av Stoltenbergs nyttårsløfte
i 2001: "Epoken med store vannkraftutbygginger er over. Hensynet
til kommende generasjoners naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning
til videre vassdragutbygging, og vi lar de aller fleste vassdrag
som står igjen forbli urørt", skrev de tre borgerlige
partiene da de dannet regjering. Disse medlemmer mener
at en slik erklæring gjør det umulig å utelate
Vefsna fra verneplanen - den er omtalt som den siste store elva.
Disse medlemmer minner om at
den historiske erklæringen i 2001 skjedde på bakgrunn
av et "nei" til Statkrafts tre utbygginger i Saltfjellet. De var
på totalt 1,2 TWh. Vefsna-utbyggingen er på 1,5
TWh og dermed større enn de tre Saltfjellprosjektene til
sammen, og seks ganger så stor som det mest kjente av dem,
Beiarn-prosjektet. Skal Stoltenbergs nyttårsløfte
og Bondevik-regjeringens erklæring stå til troende,
må ikke Vefsna åpnes for kraftutbygging. Det er
derfor naturlig at den inkluderes i verneplanen når den
nå suppleres.
Disse medlemmer påpeker
at det i lang tid var et krav fra miljø- og naturvernorganisasjonene
at verneplanen for vassdrag skulle utvides. Det var spesielt to
vassdrag verneinteressene hadde i tankene; Saudavassdrag med Lingvangsfossen
og Vefsnavassdraget - det siste store gjenværende vassdrag
i norsk natur. På tross av Stoltenbergs nyttårsløfte
og Bondevik-regjeringens erklæring blir Saudavassdrag og
Lingvangsfossen lagt i rør, mens Vefsnavassdraget fortsatt
ligger urørt av kraftutbygging.
Disse medlemmer mener det politiske
miljøet bør rette opp inntrykket etter Saudautbyggingen.
Det er grunn til å minne om da Verneplan
IV ble behandlet i Stortinget. Den gang var Breheimen/Stryn-vassdraget
utelatt, selv om natur- og miljøvernorganisasjonene mente
den var en selvskreven kandidat. Vernegruppa Berg Breheimen gjorde
en kjempeinnsats med informasjons- og lobbyvirksomhet mot Stortinget. Og
flertallet valgte å føye Breheimen/Stryn
til verneplanen. Disse medlemmer vet at det også i
Stryn var det stor lokal splittelse i synet på vassdragsutbygging.
Men nå, mer enn ti år etter, er tonen en annen.
I fjor ble det arrangert en internasjonal nasjonalparkkonferanse
i Stryn, og Nasjonalparksenteret har mange besøkende. Mange
er i dag glad for at elva fikk leve og henter sitt levebrød
fra mulighetene vernet har gitt.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med arbeidet med verneplanen, har Norges vassdrags-
og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning gitt de
ulike elvene karakterer fra en til fire for en rekke verneverdier.
For eksempel fikk Vefsna full score, fire poeng av fire mulige,
for alle de vurderte fagfeltene: Geologisk mangfold, biologisk mangfold,
landskapsbilde, friluftsliv, kulturmiljø, samiske interesser
og landbruk.
Disse medlemmer mener at vurderingsgrunnlaget
også burde inneholdt potensialet for utvikling av bærekraftig
næringsvirksomhet som grønn turisme, fiske og
jakt. Når vassdrag besluttes vernet fra utbygging, sier
man nemlig ja til en rekke alternativ og åpner for nye
muligheter for bruk av naturressurser. Vern i denne sammenhengen
handler ikke om å ikke utnytte naturen, det handler om å opprettholde
naturen, slik at den kan brukes til å skape bærekraftige
og attraktive bygder. Disse medlemmer mener derfor
at valget blir naturvern og biologisk mangfold, opprettholdelse av
kulturlandskap og utvikling av lakseressurser og turisme. Eller
naturinngrep, anleggsvirksomhet, tap av næringsgrunnlag
for landbruk, fiske og turisme for å øke kraftproduksjonen
i Norge.
En høy andel av nasjonens fredede arealer
er i hovedsak vidder, isbreer, fjelltopper og varder. De frodige dalførene
og vassdragene derimot er i stor grad tatt eller truet. Beiarn,
Glomdalen/Melfjord og Bjøllådalen ble
reddet av Spar Saltfjellet. Disse medlemmer mener
at arbeidsplasser, kulturlandskap og verdier ved fiske og turisme
kan sikres og utvikles gjennom et vern. Ved å sikre og
utvikle dagens drift i og langs de urørte vassdragene,
noe et vernevedtak best ivaretar, vil det være et salgsargument
at vassdraget er uregulert. Hvis man i tillegg kan få et
vernet vassdrag som bindeledd mellom nasjonalparker eller verneområder
som strekker seg gjennom et helt nedbørsfelt, vil det øke regionens
muligheter til å tiltrekke seg folk.
Disse medlemmer viser til at
nylig ble forbudet mot kommersiell turisme i nasjonalparker opphevet, nettopp
for å gi turister mer adgang, som igjen skaper muligheter
til sysselsetting i kommunene. Da må man ikke fjerne grunnen
til at turistene faktisk kommer.
Disse medlemmer mener videre
at lokale inntekter ofte overestimeres for utbygginger og underestimeres
når det gjelder naturbasert bærekraftig næringsutvikling. Disse
medlemmer viser til at Landssammenslutninga for vasskraftkommuner
opplyser at staten gjennom ulike utjevningsordninger inndrar store
deler av kraftinntektene. For eksempel utjevnes ca. 90 pst. av naturressursskatten.
Også eiendomsskatten og tilgangen til ordinære
næringsfond krymper på lignende vis. Nettogevinsten
for kommunene blir betydelig magrere enn utbyggingsinteressene gjerne
fremstiller det som.
Disse medlemmer viser til at
naturvernorganisasjonene i et innlegg i VG 26.juni 2004 mener at næringsutvikling
basert på naturvern kan gi årlige inntekter opp
mot 50 mill. kroner og mange varige arbeidsplasser bare for Vefsna-vassdraget. Disse medlemmer mener
derfor at et uregulert vassdrag kombinert med kulturlandskap, lakse-
og sjøørretfiske og lokal mat, kan gi et ettertraktet
reiselivsprodukt med mange distriktsarbeidsplasser, særlig
for kvinner, mange steder i landet.
Disse medlemmer mener det ikke
er behov for ytterligere vannkraftutbygginger i Norge. Det er atskillig
bedre måter å sørge for en bærekraftig
omlegging og sikker forsyning av elektrisitetsbehovet i Norge. Disse
medlemmer mener at det betinger at man ikke fokuserer på kraftbalanse
alene, men på Norges energibalanse. Forskjellen er at hvis
man snakker om kraftbalanse, så er det lett å overse
at de viktigste tiltakene i Norge handler om å bli bedre
til å bruke riktig type energi til formålet, at
vi må skaffe oss flere energibein å stå på,
og at vi må utnytte det store potensialet for fornybar
energi i Norge. Det vil gi økt fleksibilitet, mindre prissvingninger
på strøm og mindre press på overføringskapasitet
og nye utbygginger. Disse medlemmer mener i tillegg
at en slik helhetlig energiomlegging vil være både
lønnsom og bidra til et bærekraftig energisystem
i Norge.
For å gjøre dette mener disse
medlemmer det er viktig å gjenerobre styringa med
strømmarkedet og inkludere miljøformål
i energiloven. Den må revideres for å legge til
rette for at folk og bedrifter velger enøk og fornybare
energiformer. Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren
varme og ny fornybar energi gir en bærekraftig energibruk
og lønnsomme arbeidsplasser.
Disse medlemmer minner samtidig
om at nye kraftkriser, som vinteren 2002/2003, kan komme,
og da trengs alternativ oppvarming. Derfor må blant annet alle
husstander som vil investere i varmepumper og pelletskaminer, få støtte
til å gjøre dette. I tillegg må plan-
og bygningsloven endres slik at kommuner kan stille krav til enøk,
vannbåren varme og klimaregnskap i byggeprosjekter.
Disse medlemmer mener det samtidig
må legges til rette for at markedet velger enøk
og fornybare energiformer. Disse medlemmer mener
det haster med å få grønne energisertifikater
og en garantiordning for vannbåren varme på plass.
Rammebetingelsene må bli slik at vannbåren varme
og fornybar energi blir ikke-subsidierte selvstendige næringer,
med tusenvis av arbeidsplasser.
Videre mener disse medlemmer at
vi må effektivisere produksjon og distribusjon av strøm. Disse medlemmer vil
derfor ha en skånsom satsing på små vannkraftanlegg
og skape en milliardindustri innen vindkraft. Staten må ta
ansvar for at vannkraftverk og nett opprustes. Dette kan utløse
flere TWh i ny kraftproduksjon og bedret overføring. Toveiskommunikasjon
i strømnettet må innføres for å utløse
store enøkgevinster og redusere presset på overføringskapasiteten.
For å redusere avhengigheten av vannkraft må det
bygges opp en lønnsom industri på bioenergi, vindkraft
og solcelleteknologi. Disse medlemmer mener det ikke
er noen god grunn til at Norge ikke skal bli stor på nye
fornybare energikilder som bioenergi og vindkraft. Norge kan få en
oppegående industri som produserer trepellets slik som
Sverige og Finland og en vindindustri slik som Danmark.
Disse medlemmer mener at på forbrukssiden må bruken
av strøm effektiviseres. Det er et betydelig energieffektiviseringspotensiale
i Norge som ved aktiv virkemiddelbruk kan utløses. Prosessindustriens Landsforening
(PIL) og Statens energiekspert i Trondheim (Enova) har kartlagt
at kraftkrevende industri kan effektivisere og spare 5,3 TWh. I
tillegg har de 1 TWh spillvarme som kan gjenvinnes. NOU 1998:11
Energi- og kraftbalansen mot 2020 anslo det samlede potensial for
enøk i bygningsmassen til om lag 14 TWh. Enøk-potensialet
er med andre ord minst 20 TWh. Det skaper mange flere arbeidsplasser
og mer strøm enn det de ubygde og ulønnsomme gasskraftverkene
på Skogn, Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden
til sammen ikke produserer.
Disse medlemmer påpeker
at også energieffektiviseringspotensialet i Norge innebærer
et verdivalg. Å bytte ut gamle PCB lysstoffarmaturer med
miljøvennlige armaturer kan spare så mye som 1
milliard kilowattimer (1 TWh). Det er like mye som Altakraftverket
og Saudautbyggingen til sammen eller strøm til 50000 husstander.
Når vi samtidig vet at myndighetene på langt nær
har oppnådd målet om at 99 pst. av alt PCB-holdig
elektrisk utstyr skulle være ute av bruk innen 1.januar
2005 blir unnfallenheten meget tydelig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Dokument nr. 8:14 (2004-2005) som behandles sammen med denne
proposisjonen. Her blir det foreslått å innføre
en midlertidig stans i vernevedtak inntil en har gjennomført
en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på hvordan
denne påvirker bosetting og næringsutvikling.
Dette medlem viser til at det
har blitt vedtatt svært mange nye verneområder
i de siste åra. Tempoet i vernearbeidet har vært
så høyt at en ikke en gang har hatt ressurser
til å følge opp områdene med skjøtselsplaner. Dette
medlem mener at det vil være en stor fordel om
en kommer lenger i arbeidet med å overføre områder
til lokal forvaltning før det fattes ytterligere vernevedtak.
En bør også sikre økte midler til skjøtsel og
drift. Dessuten bør en avvente utredningen av erstatningsordningene
ved etablering av nasjonalparker og landskapsvernområder.
Alt dette taler for at vi bør innføre en midlertidig
stans i vernevedtak.
Dette medlem mener at det må gjennomføres
en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på effektene
på bosetting og næringsutvikling. Mange vernevedtak
er fattet for en del år tilbake, og det er ikke foretatt
noen evaluering av effektene på bosetting og næringsutvikling.
For å sikre at vernepolitikken blir bedre i framtida, er
det viktig at man kjenner konsekvensene av den vernepolitikken som
er ført så langt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
en midlertidig stans i vernevedtak inntil en har gjennomført
en konsekvensutredning av vernepolitikken, med fokus på hvordan
denne påvirker bosetting og næringsutvikling."
Komiteen viser til
at Verneplan for vassdrag er vedtatt i Stortinget i plenum, og at
den dermed ikke pålegger private noen rettigheter eller
plikter. For at Stortingets vedtak skal være bindende for
private direkte, må pålegget vedtas i lov eller
med hjemmel i lov. Vernevedtaket fungerer imidlertid som en bindende
instruks overfor Regjeringen.
Komiteen viser til at gjennom
vannressursloven som trådte i kraft fra 1.januar 2001,
har Verneplan for vassdrag blitt forankret i lovverket. Loven inneholder regler
for tiltak i vassdragene og understreker at nye tiltak bare kan
tillates dersom hensynet til verneverdiene ikke taler imot.
Komiteen viser til at vi med
dette hovedsakelig har to ulike hjemmelsgrunnlag for vern. Vannressursloven,
som hjemler vern av vassdrag mot kraftutbygging og andre tiltak,
og naturvernloven som hjemler generelt arealvern. I tillegg kommer
plan- og bygningsloven med rikspolitiske retningslinjer for vernede
vassdrag, som legger begrensninger i forhold til arealplanleggingen
rundt vernede vassdrag for å sikre de verneverdier vernevedtaket
er ment å ivareta.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vannressurslovens virkeområde
fremgår av definisjonen av vassdrag, jf. §2. Her
slås det fast at vannressursloven ikke regulerer tiltak
som kun berører landarealene i nedbørsfeltet.
Flertallet viser til at verneplanen
avgrenses til vannressurslovens virkeområde. Dette innebærer
at verneplanens hensikt primært er rettet mot vern i forhold
til kraftutbygging. Flertallet har merket seg at utvelgelsen
av vassdrag bygget på at Verneplan for vassdrag inneholder,
og fortsatt skal inneholde, vassdrag med vesentlige verneverdier,
og at et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur vernes mot
kraftutbygging
Flertallet viser til at mange
høringsinstanser har gitt uttrykk for usikkerhet med hensyn
til hva vassdragsvernet innebærer av konsekvenser for arealforvaltningen
generelt, og forvaltningen langs vassdragene spesielt. Det gis uttrykk
for bekymring for at det blir båndlagt arealer i nedbørfeltene
med konsekvenser for tradisjonell jord- og skogbruksvirksomhet. Flertallet vil
på den bakgrunn presisere avgrensningene i hjemmelsgrunnlaget
i vannressursloven i forhold til vern av landarealer.
Flertallet viser til at i Norge
tilhører om lag 1/3 av landarealet nedbørfelt
til vernede vassdrag. Det blir galt å båndlegge
slike arealer på generelt grunnlag. Flertallet støtter
derfor departementet når det presiseres at vernet ikke
kan fortolkes så strengt at det legger vesentlige begrensninger
på enhver type virksomhet i vernområdet. Flertallet støtter
derfor at vernet i utgangspunktet gjelder forholdet til kraftutbygging, samtidig
som verdiene som ligger til grunn for vassdragsvernet heller ikke
må reduseres i forhold til andre typer inngrep. Flertallet viser
til proposisjonens omtale av differensiert forvaltning, og vil understreke betydningen
av slik differensiering. Der det ikke er registrert spesielle verneverdier,
skal det i utgangspunktet ikke legges større begrensninger
på bruken enn det som gjøres i vassdrag som ikke
er vernet. Flertallet forutsetter at kommunene definerer
dette nærmere i sine vassdragsplaner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at om lag 1/3 av landarealet i Norge tilhører
nedbørfelt til vernede vassdrag. Det blir galt å båndlegge
slike arealer på generelt grunnlag. Der hvor nye områder
vernes, må et eventuelt vern gjelde kun selve vannstrengen
i hovedvassdraget og nærmere spesifiserte sideelver, og
ikke generelt omfatte hele nedbørfeltet utover et hensiktsmessig
belte på begge sider av vassdraget tilpasset topografi
og næringsaktivitet langs vassdraget. Kommunene må definere
dette nærmere i sine vassdragsplaner.
Disse medlemmer mener at kun
vassdrag hvor det er utbyggingspotensial burde kunne inkluderes
i verneplanen. Vern som ikke er direkte knyttet til vannkraftutbygging,
bør ikke omfattes av verneplanen, men eventuelt skje ved
hjelp av andre virkemidler, som vern etter naturvernloven, i form
av landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark,
eller lokale restriksjoner med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Disse medlemmer opplever at NVE
har tatt dette i betraktning i sitt arbeid, mens en rekke miljøvernorganisasjoner
har foreslått områder til vern uavhengig av reelt
kraftutbyggingspotensial.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at EUs rammedirektiv for vann skal implementeres i Norge, og
at dette legger lovmessige føringer på forvaltningen
av nedbørsfelt tilhørende både vernede
og ikke vernede vassdrag. Disse medlemmer mener verneplanen
og verneplanens lovhjemler burde gjennomgås i forhold til vanndirektivets
bestemmelser for å avdekke eventuelle behov for forbedringer
i vannressursloven, plan- og bygningsloven eller naturvernloven.
Disse medlemmer vil påpeke
at en rekke vernede vassdrag er berørt av ulike inngrep
både i de arealene som omfattes av vannressursloven, og
i tilstøtende områder som reguleres gjennom annet
lovverk. Dette kan være inngrep som forbygging, kanalisering, utretting
av elveløp og veibygging. Slike inngrep har redusert det
biologiske mangfoldet og svekket verneformålet i mange
vernede vassdrag. Kunnskapen om aktuelle tiltak og retningslinjer
for restaurering av deler av vassdrag samt tilskuddsordninger bør
styrkes.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
aktuelle tiltak og mulige tilskuddsordninger for restaurering av
biologisk mangfold i vernede vassdrag og fremme en handlingsplan
om dette."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at vernet som gjelder både tidligere vernede vassdrag og
nye vernede vassdrag, bør gjelde selve vannstrengen i hovedvassdraget
og nærmere spesifiserte sideelver. Vernet bør
ikke generelt omfatte hele nedbørfeltet, bare et hensiktsmessig
belte på begge sider av vassdraget tilpassa topografi og
næringsaktivitet langs vassdraget. Det er kommunene som
skal definere dette vernebeltet nærmere i sine arealplaner.
Dette medlem viser til at flere
av vassdragene som er foreslått tatt inn i veneplanen,
renner gjennom store områder med aktivt jordbruk. Det gjelder
blant annet Bjerkreimselva og Jørstadelva. Dette
medlem vil understreke at vassdragsvern ikke skal medføre
restriksjoner på utøvelse av tradisjonelt jord-
og skogbruk. En kan imidlertid ikke se bort fra at vassdragsvern
kan gi begrensninger for utvikling av nye driftsformer og nye næringer
knyttet til landbrukseiendommene. Vassdragsvern kan også komme
i konflikt med å utnytte lokale naturressurser i industriell
virksomhet. I flere områder der det er kommet sterke lokale argumenter
mot å innlemme vassdraget i verneplanen, mener dette
medlem at det er riktig å ta de lokale synspunktene
til følge og unnta vassdragene fra verneplanen. Det betyr
likevel ikke at det blir åpna for store kraftutbygginger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå alle vernede
vassdrag med sikte på å presisere at vernet gjelder
selve vannstrengen i hovedvassdraget og nærmere spesifiserte
sideelver, og ikke generelt hele nedbørfeltet."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de
rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag (RPRVV) av 10.november
1994 skal legges til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven
langs vernede vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er
i hovedsak langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet er
omfattet dersom det er faglig dokumentert at områdene har
betydning for verneverdiene.
Flertallet har merket seg at
Olje- og energidepartementet i proposisjonen gjør det klart
at vernet ikke kan fortolkes så strengt at det legger vesentlige begrensninger
på enhver type virksomhet i verneområdet. Vernet
gjelder i utgangspunktet i forhold til kraftutbygging.
Flertallet viser til at RPRVV
er begrunnet ut fra Stortingets syn om at verneverdiene heller ikke
bør forringes eller ødelegges av andre typer tiltak.
Hva som normalt kan tolereres i forhold til verneverdiene, må sees
i sammenheng med dette.
Flertallet viser til at det som
et ledd i arbeidet med proposisjonen har vært en omfattende
kontakt med kommuner og grunneierrepresentanter som er berørt
av suppleringsarbeidet. Fra lokalt hold er det kommet innspill på at
det ikke først og fremst er vassdragsvernet som oppfattes
som problematisk, men snarere rikspolitiske retningslinjer for vernede
vassdrag (RPRVV). Dette gjelder eksempelvis Jørstadelva
i Snåsa kommune og Tovdalsvassdraget i Aust-Agder. Dette
gjelder også Bjerkreimsvassdraget, hvor man mener å ivareta
verneinteressene med et belte smalere enn 100 m av hensyn til jordbruksinteressene.
Flertalletvil
understreke at de gjeldende bestemmelsene ikke skal tolkes som et
arealvern på 100 meters bredde langs sidene av vernede
vassdrag. Flertalletvil
fremheve og presisere at det er kommunene som skal utarbeide planer
for forvaltningen langs vassdragene, og de rikspolitiske retningslinjene legges
til grunn. Likevel skal det være rom for lokale tilpasninger,
så lenge dokumenterte verneverdier direkte knyttet til
vassdraget ivaretas, og viser til at RPRVV omtaler et belte på inntil
100 m, avhengig av topografi og verneverdier.
Flertallet er innforstått
med atvår topografi i store
deler av landet er slik at det mest utnyttbare arealet ligger i
dalførene og langs vassdragene, og dette gjelder ikke bare
ved de større vassdragsstrengene. Flertallet er
opptatt av å legge til rette for lokal næringsutvikling,
og i utmarksområder særlig basert på egne
naturressurser. Flertallet har forståelse
for at det i mange berørte lokalsamfunn oppfattes som et generelt
arealvern at praktiseringen av slike restriksjoner for arealplanleggingen
griper sterkere inn i det lokale arealplanarbeidet enn nasjonale
hensyn skulle tilsi.
Når flertallet nå går
inn for en utvidelse av vassdragsvernet gjennom suppleringsplanen,
vil derfor flertallet samtidig henstille til Regjeringen å foreta en
gjennomgang av de rikspolitiske retningslinjene for vernede vassdrag,
slik at retningslinjene og bruken av disse evalueres med sikte på en
klarere presisering i forhold til vernets hensikt og i henhold til
retningslinjene.Arealvern ut fra andre
hensyn bør ivaretas gjennom naturvernlovens og plan- og
bygningslovens bestemmelser.
Flertallet viser til at ved Stortingets
behandling av den regionale planleggingen og arealpolitikken, jf. St.meld.
nr. 31 (1992-1993) og Innst. S. nr. 237 (1992-1993), ønsket
Stortinget en avgrenset bruk av rikspolitiske retningslinjer. Et
flertall i kommunal- og miljøvernkomiteen bestående
av representantene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet gav uttrykk for at rikspolitiske retningslinjer
bør "brukes med varsomhet, slik at de bidrar til en oversiktlig og
forutsigbar statlig politikkgjennomføring, og at det ikke
legges unødige bindinger på det kommunale selvstyre".
De øvrige partier som den gang var representert i komiteen,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, gav
uttrykk for en enda større forsiktighet ved at de regnet
med at "det vil være riktig å få erfaringer med
de rikspolitiske retningslinjer som alt er fastsatt før
virkemidlet tas i bruk på bredere front".
Flertallet er fortsatt av den
mening at rikspolitiske retningslinjer bør brukes med smidighet,
og at det bør vises stor respekt for det lokale selvstyre
og lokal arealforvaltning ved anvendelse av RPRVV. Flertallet har
gjennom sitt arbeid registrert ulik praktisering og vektlegging,
noe som tilsier at praktiseringen av RPRVV bør gjenomgås
på nytt med klarere presisering i forhold til vernets hensikt.
Flertallet mener at RPRVV bør
begrenses til å gjelde dokumenterte verneverdier i direkte
tilknytning til vassdraget. Andre vernevedtak bør ivaretas
av annet regelverk. Flertallet presiserer at vedtak
om vern av vassdrag ikke skal medføre restriksjoner på utnyttelse av
jord- og skogbruksressursene utover det som følger av annet
lovverk.
Flertallet viser til vedlegg
1 til RPRVV, der det heter:
"Videre er det ikke adgang til å gi utfyllende
bestemmelser med bindende rettslig virkning i LNF-områder for
bebyggelse som er knyttet til stedbunden næring. Heller
ikke bestemmelser i 100-metersbeltet langs vassdrag (§20-4,
andre ledd bokstav a og f) vil hjemle forbud mot tiltak og anlegg
som har direkte tilknytting til tradisjonell landbruksvirksomhet."
Flertallet viser til høringsuttalelse
fra Landbruksdepartementet der departementet sier at det forutsetter at
vernet ikke medfører restriksjoner på utnyttelse
av ressursene langs vassdrag og i nedbørfelt til jord-bruks-,
skogbruks- eller turistformål utover det som eksisterer
i dag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av å legge til rette for lokal næringsutvikling,
og i utmarksområder særlig basert på egne
naturressurser. Når det i dagens rikspolitiske retningslinjer
i pkt. 3 er gitt anvisning på at det ved forvaltningen
av de vernede vassdrag må "særlig legges vekt
på å unngå inngrep som reduserer verdien
for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner
og kulturmiljø", rekker denne målangivelsen langt
utover vassdragsvernet. Mange berørte lokalsamfunn oppfatter
verneplanen som et generelt arealvern. Disse medlemmer mener
man må sikre at restriksjoner som følger med verneplanen
ikke praktiseres slik at det gripes sterkere inn i det lokale arealplanarbeidet
enn nasjonale hensyn skulle tilsi.
Disse medlemmer mener det bør
vises stor respekt for det lokale selvstyre og lokal arealforvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor å jobbe for at
rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag bør gjenomgås
på nytt med klarere presisering i forhold til vernets hensikt. Disse
medlemmer foreslår:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rikspolitiske retningslinjer
for vernede vassdrag på nytt, både for å gjøre
disse mer liberale og for å få en klarere presisering
i forhold til vernets hensikt og omfang."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at forskriften om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag
(RPRVV) ligger til grunn for planlegging etter plan- og bygningsloven langs
vernede vassdrag. Retningslinjenes virkeområde er i hovedsak
langs vassdraget, men også andre deler av nedbørfeltet
er omfattet dersom det er faglig dokumentert at områdene
har betydning for verneverdiene.
Disse medlemmer påpeker
at RPRVV er begrunnet ut fra Stortingets syn om at verneverdiene som
har medført at et vassdrag er inkludert i verneplanen for
vassdrag, heller ikke bør forringes eller ødelegges
av andre typer tiltak. Disse medlemmer har registrert
at det fra lokalt hold har framkommet kritikk av verneplanarbeidet,
hvor ikke først og fremst vassdragsvernet oppfattes som
problematisk, men snarere RPRVV. Retningslinjene gjelder inntil
100 meters bredde langs sidene av vernede vassdrag - og det hevdes
at de medfører restriksjoner på nesten enhver
utnyttelse av dette arealet som ligger i retningslinjene, og dette
anses for inngripende i lokale forhold og er unødvendig
av hensyn til vassdragsvernet. Disse medlemmer har
imidlertid ikke fått konkrete eksempler på dette
og ser ikke at det er grunnlag for å svekke RPRVV.
Disse medlemmer mener imidlertid
at det kan være behov for en gjennomgang av hvordan RPRVV har
fungert. I tillegg er det et sannsynlig overlapp med innføringen
av vanndirektivet og planlegging etter plan- og bygningsloven langs
vernede vassdrag, og det vil derfor være naturlig å revidere
RPRVV i den forbindelse.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det fra lokalt hold er gitt klart uttrykk for at det for
flere vassdrag ikke først og fremst er selve vassdragsvernet
som oppfattes som problematisk, men i større grad de gjeldende
forskriftene med rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.
Når det mange steder blir lagt sterke restriksjoner på bruken
av arealene i et belte på 100 m bredde på begge
sider av vassdraget, blir dette oppfatta som sterk statlig overstyring
av lokale forhold og som unødvendig av hensyn til vassdragsvernet. Dette
medlem har forståelse for disse innvendingene.
Når det i dagens rikspolitiske retningslinjer
i pkt. 3 er gitt anvisning på at det ved forvaltningen
av de vernede vassdragene må "særlig legges vekt
på å unngå inngrep som reduserer verdien
for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner
og kulturmiljø", rekker denne målangivelsen langt
utover vassdragsvernet. Vern som ikke er direkte knytta til vannkraftutbygging bør
etter dette medlems mening ikke omfattes av verneplanen,
men skje ved hjelp av andre virkemidler, som vern etter naturvernloven,
i form av landskapsvernområde, naturreservat eller nasjonalpark,
eller lokale bestemmelser med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Dette medlem støtter
derfor henstillingen om å be Regjeringen foreta en revisjon
av de rikspolitiske retningslinjene, slik at de i større
grad begrenses til å ivareta de verneverdiene som er direkte
knytta til vassdragene. Dette medlem vil også understreke
at de rikspolitiske retningslinjene skal brukes med varsomhet. Det
må utvises stor respekt for det lokale selvstyre og lokal
arealforvaltning. Det må blant annet klargjøres at
det ut fra lokale forhold kan godtas at vernebeltet gjøres
smalere enn 100 m eller utelates helt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Samlet
plan sammen med Verneplanen for vassdrag har lagt rammene for hvilke
vassdrag som kan konsesjonsbehandles. Samlet Plan for vassdrag er
en nasjonal plan hvor gjenstående utbyggingsprosjekter
er plassert i kategorier på bakgrunn av prosjektenes miljøkonflikter
og økonomi.
Flertallet viser til at Samlet
plan ble utformet på 1980-tallet, og har vært
lite endret siden den gang. Mange av vannkraftprosjektene som er
beskrevet i Samlet plan er nå vesentlig endret, blant annet
med hensyn til vurderinger i forhold til miljø og økonomi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at det stadig pågår en teknologisk
utvikling som gjør vannkraftutbygginger mer miljøvennlige,
blant annet i form av mindre synlige inngrep i naturen. Dette
flertallet har merket seg at Regjeringen har satt i gang
et arbeid med omlegging av Samlet plan, og er positiv til dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at vannkraftprosjekter med
installert effekt opptil 1MW, eller med en årsproduksjon
på inntil 5GWh, ikke er omfattet av kravet om samlet planbehandling. Flertallet viser
videre til at Olje- og energidepartementet i proposisjonen tilrår
at grensen for prosjekter som skal behandles i samlet planbehandling,
heves fra 1MW til 10MW installert effekt eller en årsproduksjon
på inntil 50GWh. Endringen vil omfatte både tradisjonelle
småkraftverk som behandles etter vannressursloven samt
reguleringer og overføringer som behandles etter vassdragsreguleringsloven.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslaget fra departementet om en slik heving av
grensen for prosjekter som skal behandles etter Samlet planbehandling.
Den foreslåtte hevingen vil redusere virkeområdet til
Samlet plan og gjøre det pågående omleggingsarbeidet
med Samlet plan enklere. Samtidig vil saksbehandlingen knyttet til
små vannkraftverk bli betydelig forenklet.
Dette flertallet mener at det
forenklingsarbeidet Regjeringen har satt i gang på dette
feltet er viktig for å få utløst det
potensialet som ligger i slike mindre vannkraftprosjekter. Dette
flertallet viser til at det har vært bred oppslutning
om å forenkle saksbehandlingsrutinene for mikro- og minikraftverk,
jf. Innst. S. nr. 181 (2003-2004). Dette flertallet viser
videre til andre viktige forenklinger som heving av grensen for
NVEs konsesjonsmyndighet fra 5MW til 10MW, heving av grensen for
konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra 1000 til 4000
naturhestekrefter, og det ble ikke lenger en plikt for konsesjonsmyndighetene å forelegge
alle saker over 20000 naturhestekrefter for Stortinget før
konsesjon gis. Slike forenklinger gjør det enklere for
grunneiere å etablere små vannkraftanlegg, og dette
flertallet viser til den store interessen for å bygge
ut mini-, mikro- og småkraftverk, som vil gi et verdifullt
bidrag til den norske kraftbalansen. Dette flertallet har
merket seg at i 2003 gav NVE konsesjon til ti små vannkraftverk
som vil gi en produksjon på 78GWh.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Samlet plan ble utformet på 1980-tallet, og har
vært lite endret siden den gang. Mange av vannkraftprosjektene
som er beskrevet i Samlet plan er nå vesentlig endret,
bl.a. med hensyn til vurderinger i forhold til miljø og økonomi.
Det pågår stadig en teknologisk utvikling som
gjør vannkraftutbygginger mer miljøvennlige, blant
annet i form av mindre synlige inngrep i naturen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti registrerer
at suppleringen av verneplanen opprinnelig skulle samordnes med
omleggingen av Samla plan, men denne er noe utsatt på grunn
av innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Regjeringen
vil legge frem et forslag til omlegging av Samla plan i 2006. Sosialistisk
Venstreparti har tidligere kritisert Regjeringen for ikke å være
raske nok med innføringen av EUs rammedirektiv for vann. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen mener det er behov for
en gjennomgang av vassdrag i Samla plan for å fastslå hvilke
som skal vurderes nærmere for supplering av verneplanen. Disse
medlemmer mener det er naturlig med en ny supplering av
verneplanen i 2006 når dette er gjort.
Disse medlemmer registrerer at
av de vedtatte 37 nasjonale laksevassdragene inngår de
fleste i Verneplan for vassdrag. Stortinget la til grunn at et forslag
til supplering og ferdigstilling av 50 nasjonale laksevassdrag skulle
fremmes samtidig med forslagene om supplering av Verneplan for vassdrag
og omleggingen av Samla plan. Ifølge Regjeringen har dette
vist seg vanskelig, fordi utredningsarbeidet har vist seg å være
mer omfattende enn forutsatt, og at Miljøverndepartementet ønsket
en noe lengre høringsperiode for å sikre god tid
til lokal behandling av de enkelte forslagene. Disse medlemmer forventer
at Regjeringenvil legge fram endelig forslag til supplering og ferdigstilling
av 50 nasjonale laksevassdrag høsten 2005.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
i dag ikke er adgang til å gi konsesjoner for ny kraftutbygging
i vernede vassdrag. Dette innebærer at bare nye utbygginger
som ikke utløser konsesjonsplikt er tillatt i vernede vassdrag. Flertallet har
merket seg at Olje- og energidepartementet i proposisjonen foreslår å åpne
for konsesjonsbehandling av mini- og mikrokraftverk i vernede vassdrag.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til følgende flertallsmerknad
i innstilling til Tilleggsmeldingen til Klimameldingen, Innst. S.
nr. 240 (2001-2002):
"Et annet flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser
til at Stortinget ved flere anledninger har uttrykt støtte
til økt bruk av mikro- og minikraftverk. I vassdrag som
vernes mot kraftutbygging, må det likevel kunne tillates
utbygging av slike småkraftverk når disse ikke
medfører vesentlige inngrep i naturen."
Dette flertallet viser videre
til følgende flertallsmerknad i Innst. S. nr. 277 (2002-2003):
"Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, vil derfor signalisere støtte til en forenkling
av dagens konsesjonsregler, slik at Stortingets intensjoner blir
fulgt opp."
Dette flertallet viser til at
en konsesjonsbehandling av mikro- og minikraftverk vil gi et bedre
grunnlag for å vurdere miljøvirkningene av inngrepet
og om verneverdiene blir påvirket, fordi tiltaket da blir
underlagt mer omfattende behandling enn ved en vurdering av om konsesjonsplikt
foreligger. Dette flertallet understreker at en forutsetning
for å gi konsesjon er at verneverdiene uansett ikke svekkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å gjøre
det enklere å etablere minikraftverk i Norge, og støtter
forslaget om å heve grensen for prosjekter som skal behandles
i samlet planbehandling fra 1 MW til 10 MW installert effekt eller
en årsproduksjon på inntil 50 GWh. Dette er helt i
tråd med Fremskrittspartiets holdninger og tidligere forslag.
Endringen vil omfatte både tradisjonelle småkraftverk
som behandles etter vannressursloven samt reguleringer og overføringer
som behandles etter vassdragsreguleringsloven.
Disse medlemmer viser til at
dette følger opp andre viktige forenklinger som heving
av grensen for NVEs konsesjonsmyndighet fra 5 MW til 10 MW, heving
av grensen for konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven fra
1000 til 4000 naturhestekrefter, og at det ikke lenger er en plikt
for konsesjonsmyndighetene å forelegge alle saker over
20000 naturhestekrefter for Stortinget før konsesjon gis.
Slike forenklinger gjør det enklere for grunneiere å etablere
små vannkraftanlegg, og viser til den store interessen
for å bygge ut mini-, mikro- og småkraftverk,
som vil gi et verdifullt bidrag til den norske kraftbalansen.
Disse medlemmer støtter
at det gjøres mulig å bygge mini- og mikrokraftverk
i vernede vassdrag, men mener at denne muligheten skal gjøres
så romslig som mulig, slik at det i stor grad blir en lokalpolitisk vurdering.
Regjeringen har lagt opp til at kraftverk mindre enn 1 MW skal kunne
konsesjonsbehandles, men med unntak i Bjerkreim hvor det foreslås
en 3 MW-grense. Disse medlemmer vil ta til orde for en
generell grense på 3 MW i vernede vassdrag.
Disse medlemmer viser videre
til at vassdragenes størrelse er forskjellig, noe som kan
gi uheldige utslag enkelte steder dersom man bare legger til grunn en
MW-grense. Det må derfor i noen tilfeller alternativt legges
til grunn en prosentvis andel av vassdragets slukeevne.
Dette kan eksempelvis gjøres ved at man vurderer en større
prosentvis del av det som er mer enn middelvannføringen
i vassdraget, alternativt en mindre del av middelvannføringen,
som et alternativ til en MW grense.
Disse medlemmer foreslår:
"Det åpnes for konsesjonsbehandling
av kraftverk med installert effekt opp til 3MW i vassdrag som er vernet
etter Verneplan for vassdrag."
"Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller
for å åpne for konsesjonsbehandling av mindre
kraftverk i vernede vassdrag basert på vassdragets slukeevne,
i tillegg til en MW-grense.
Det fremmes sak om dette til Stortinget i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
det må kunne gis konsesjon for bygging av små kraftverk
i verna vassdrag også med større effekt enn 1 MW.
Dette skal kun gjelde vassdrag som har stor vannføring
i deler av året. Det vil øke produksjonen og bedre økonomien
i prosjektet uten at det i vesentlig grad går utover vassdragets
egenart. For å bevare et naturlig preg må det
stilles strengere krav til minstevannføring enn i vassdrag
som ikke er verna. Inntil det vinnes erfaring på dette
området, bør det settes ei øvre grense
på 1,5 MW.
Dette medlem foreslår:
"I verna vassdrag kan det gis konsesjon
for bygging av kraftverk med effekt opp til 1,5 MW dersom vannet i
deler av året med stor vannføring, kan utnyttes
uten at det går utover vassdragets egenart."
Komiteenviser til at Olje- og energidepartementet i
forbindelse med suppleringen av verneplanen satte ned en styringsgruppe
med ledelse og sekretariat fra Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN), og med en rådgivende
gruppe for suppleringsprosjektet bestående av representanter
for kommuner, fylkeskommuner, statlige etater og bransje- og interesseorganisasjoner.
Komiteenviser
til at denne styringsgruppen valgte ut 81 vassdrag/objekter
for vurdering av vern, hvorav 5 objekter er tidligere vernede vassdrag
hvor vernegrensene vurderes justert. Komiteen har
merket seg at utvelgelsen av vassdrag bygget på at Verneplan
for vassdrag inneholder, og fortsatt skal inneholde, vassdrag med
vesentlige verneverdier og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Komiteen viser
til at blant disse 81 vassdragene anbefalte styringsgruppen at 64
vassdrag vernes gjennom supplering av verneplanen.
Komiteen har merket seg at basert
på styringsgruppens forslag utarbeidet NVE en innstilling
hvor 38 vassdrag ble foreslått vernet gjennom suppleringen
av verneplanen. Ytterligere 2 vassdrag ble foreslått vernet etter
naturvernloven gjennom en justering av grensene for Saltfjellet
nasjonalpark. For 6 vassdrag mente NVE at hensynet til verneverdier
og urørthet i tilstrekkelig grad ivaretas gjennom eksisterende
eller planlagte verneområder etter naturvernloven. For
30 av vassdragene ble det ikke anbefalt vern, mens en justering
av vernegrensene ble anbefalt for 4 av 5 vassdrag. Komiteen har
merket seg at NVEs innstilling innebar at et utbyggingspotensial
på om lag 6TWh vernes.
Komiteen viser til at i Olje-
og energidepartementets proposisjon er 48 av de 76 nye vassdragene
som var vurdert av styringsgruppen, foreslått vernet gjennom
supplering av verneplanen. I tillegg foreslås 2 vassdrag
vernet etter naturvernloven gjennom en justering av grensene for
Saltfjellet nasjonalpark. For 3 vassdrag mener departementet at
verneverdiene og hensynet til urørthet blir tilstrekkelig
ivaretatt gjennom vern etter naturvernloven. Komiteen har
videre merket seg at departementet dessuten tilrådde vern
av 2 vassdrag som ble tatt ut i forbindelse med konsesjonsbehandlingen
av Sauda-utbyggingen: Vaulo med Langfossen og Saltåna og Åbødalsvassdraget.
Departementet anbefaler videre en justering av vernegrensene for
4 av de 5 objektene som har vært vurdert.
Komiteen viser til at departementets
forslag innebærer vern av vassdrag med et utbyggingspotensial
på om lag 7,3TWh/år.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker
at det i tillegg til de 81vassdragene som styringsgruppen fra NVE,
DN og en rådgivende gruppe for suppleringsprosjektet vurderte,
er det omstridte vassdrag i flere fylker som ikke er vurdert. Disse
medlemmer viser til at det er verneverdige vassdrag som
ikke er vurdert, og at det innledende arbeidet burde ha vært
mer omfattende og inkludert vurdering av flere vassdrag.
Komiteen vil nedenfor
kommentere de enkelte vassdrag som har vært vurdert i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Vern av Sølna i Hedmark bør utvides til hele vassdraget,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Vern av Tunna i Hedmark bør utvides til hele vassdraget,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at elva Måråi i Skjåk kommune, som
ett av vassdragene i Øvre Otta, av Regjeringen er foreslått innlemma
i Verneplan for vassdrag. NVE på sin side viste til at
de eksisterende kraftverksinngrepene i nedre deler av elva reduserte
vassdragets verdi som et helhetlig sidevassdrag i Øvre
Otta, og anbefalte ikke vern. Dette medlem viser
til at nedre deler av Måråi inngår i
den planlagte Breidalsoverføringa, og at inntak av flomvannet
fra Måråi vil gi en gevinst på 40 GWh
i årlig kraftproduksjon. Å ta ut 750 m av de nedre
delene av Måråi, som er sterkt preget av tidligere
kraftverksinngrep, fra verneplanen vil ha få negative naturkonsekvenser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"750 m av de nedre delene av elva
Måråi i Skjåk kommune tas ut av Verneplan
for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Vinda skal tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag
i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartietviser til at
Sigdal kommune og Buskerud fylkeskommune er imot vern av vassdraget.
Elva har vært utnyttet til tømmerfløting
og sagbruk. Det finnes rester av dammer, og i Kvernhusvatnet er
det en nyere inntakt dam. Moderne skogsdrift preger store deler
av området, med snauhogst, planting og skogsbilveier. Vegdirektoratet
viser til at det på sikt vil være behov for utbedring
av bruer over vassdraget. Nedalselva ble vurdert i verneplan IV,
men ble ikke vernet med henvisning til at vernet ved Smioa og Vergja
dekker regionen typemessig.
Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke
se at det har kommet nye momenter i forhold til vern av Nedalselva
og går derfor imot vern.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Nedalselva tas ikke inn i Verneplan
for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Godfarfossen (Dagali) i Buskerud inkluderes i verneplanen, og
fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Skoevassdraget i Telemark bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til tidligere merknader, og
støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Åmli kommune går imot vern av Tovdalsvassdraget
ovenfor Herefossfjorden. I høringsuttalelse til NVE gikk
også Froland kommune og Bygland kommune imot vern. Kommunene
viser til at næringslivet er svakt, og at området
ikke tåler en ytterligere svekking av næringsgrunnlaget.
I møter med komiteen har lokale instanser særlig
uttrykt uro for at det kan bli lagt restriksjoner på bruken
av arealene langs vassdraget. Dette medlem viser
til at komiteens flertall går inn for at de rikspolitiske
retningslinjene gjennomgås, slik at disse i større
grad begrenses til å ivareta de verneverdier som er direkte
knyttet til vassdraget. Dette medlem kan likevel
ikke utelukke at et vern vil medføre visse restriksjoner
på arealbruken langs vassdraget, og mener at verneverdiene
bør ivaretas gjennom lokal planlegging.
På denne bakgrunn mener dette
medlem at Tovdalsvassdraget ikke bør inngå i
verneplanen, og fremmer følgende forslag:
"Tovdalsvassdraget inntas ikke i
Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, viser til at flertallet støtter
Regjeringens forslag om vern av Tovdalsvassdraget ovenfor Herefossfjorden.
Imidlertid har også området fra Herefossfjorden
og ned til kysten store miljø- og friluftslivsverdier. Flertallet viser
til at det på befaringene og i høringene med komiteen kom
frem at en fra kommunenes side ikke var motstandere av vern mot
kraftutbygging, men bekymret for konsekvensene av 100-metersbeltet.
Flertallet viser til merknadene
vedrørende praktiseringen av de rikspolitiske retningslinjene
ovenfor i denne innstillingen. I lys av dette ønsker flertallet vern
av resten av vassdraget helt ned til utløpet, og ber Regjeringen
iverksette forarbeidene til en verneprosess.
Flertallet fremmer i tråd
med dette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forarbeider med sikte på at Tovdalsvassdraget også nedenfor
Herefossfjorden vernes."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
videre at hele Tovdalsvassdraget skal tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Høyeåna bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Kvinesdal
kommune og Vest-Agder fylkeskommune går imot vern av vassdraget.
Litleåna ble vurdert i verneplan IV, men ble ikke vernet
med henvisning til konsesjonsbehandling og at dette kunne ivareta
eventuelle verneinteresser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Litleånavassdraget går gjennom nærings-
og boområder i nedre del av kommunen, og et vern kan hemme
utviklingen i kommunen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
går derfor kun inn for vern av Litleåna ovenfor
Eftestøl.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:
"Litleåna nedenfor Eftestøl
tas ikke inn i Verneplan for vassdrag."
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
at Litleånå ikke bør inngå i
verneplanen, og fremmer følgende forslag:
"Litleåna tas ikke inn i
Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Sokndalselva i Rogaland bør inkluderes i verneplanen, og
fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
konstaterer at det for Bjerkreimsvassdraget er foreslått
en særskilt grense på 3 MW for så vidt
gjelder små kraftverk som kan konsesjonsbehandles. Flertallet støtter dette under
forutsetning av at hensynet til verneverdiene i vassdraget uansett
ikke må svekkes ved en eventuell utbygging av mindre kraftverk,
og en forutsetning for konsesjon derfor vil være at verneverdiene
i vassdraget ikke reduseres.
Flertallet viser til sine kommentarer
om presisering av rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (RPRVV)
og om mikro- og minikraftverk i vernede vassdrag i innstillingens
generelle del.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget vedtar at det åpnes
for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp
til 3 MW i Bjerkreimsvassdraget."
Flertallet har ingen ytterligere
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Bjerkreim har store miljøverdier og renner gjennom
et område som er viktig for friluftsinteressene. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om vern
av Bjerkreimsvassdraget, men vil påpeke behovet for en
likebehandling av vernede vassdrag når det gjelder restriksjoner
i forhold til småkraftverk. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen foreslår at det kan gis konsesjoner
for småkraftverk opp til 3MW i Bjerkreimsvassdraget, mens
grensen i øvrige vassdrag skal være 1MW.
Disse medlemmer foreslår:
"Grensen for konsesjonsbehandling
i Bjerkreimsvassdraget skal være 1MW."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er en sterk lokal interesse for å forvalte Bjerkreimsvassdraget
innenfor miljømessige forsvarlige rammer. Bjerkreimselva
er i dag ei av landets beste lakseelver. Bjerkreim kommune har som
del av kommuneplanen laga en egen vassdragsplan der det ligger inne
et område på 30 m på hver side av vassdraget
som er regulert. Bjerkreim eleveeierlag har laga driftsplan, og
sammen med kommunens vassdragsplan, mener dette medlem at
elva blir godt forvalta uten ytterligere vern. Bjerkreim og Gjesdal
kommuner og NVE har gått imot vern av vassdraget. Fra lokalt
hold blir det pekt på at restriksjoner knytta til arealbruken
langs vassdraget vil få store konsekvenser for næringsliv
og bosetting i det trange dalføret. Det er også stor
interesse for å bygge små vannkraftverk i vassdraget.
Dette medlem har som primærstandpunkt
at Bjerkreimsvassdraget ikke bør tas inn i verneplanen. Dette
medlem konstaterer at det ikke blir flertall for å unnta
Bjerkreimsvassdraget fra vern, og går derfor med og danner
flertall for å åpne for konsesjonsbehandling av
kraftverk med installert effekt opp til 3 MW når vassdraget
vernes. Dette medlem er også av den oppfatning
at kommunens regulering av et 30 m belte langs vassdraget er tilstrekkelig
for å ivareta verneverdiene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
har merket seg forslaget i proposisjonen om at ikke Guddalsvassdraget
tas inn i verneplanen, støtter dette, og ber om at dette
tas hensyn til når grensene for den planlagte nasjonalparken
i området fastsettes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Guddalselva i Hordaland inkluderes i verneplanen, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Voss
kommune er for vern av Nærøydalselvi, med unntak
av Jordalselvi som ligger i Hordaland fylke og som er en sideelv
til Nærøydalselvi. Det fremheves at Jordalselvi
representerer en ressurs som kan ha vesentlig betydning for videre bosetting
og utvikling av det lille jordbrukssamfunnet i Jordalen.
Flertallet har ingen ytterligere
merknader, og støtter at Nærøydalselvi
vernes, med unntak av sideelva Jordalselvi.
Flertallet foreslår:
"Sideelva Jordalselvi tas ikke inn
i Verneplan for vassdrag ved vern av Nærøydalselvi."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
vern i Erdalselvi skal gjelde hele nedbørsfeltet, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Indre Offerdalselvi bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartimener Ytre Offerdalselvi bør
tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med
dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,viser til at Naustdal kommune, Sogn og
Fjordane fylkeskommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane er imot
vern av Nausta. Det fremheves at vassdraget utgjør en svært
viktig naturressurs for Naustdal kommune, og kan ha betydning for
bosetting og utvikling av kommunen.
Flertallet har med interesse
merket seg det pågående "Flerbruksprosjektet for
Nausta", som representerer en interessant kombinasjon av bruk og
vern av vassdraget. Flerbruksplanen er spesiell i og med at dette
er en omvendt planprosess, der miljøverdiene skal komme
først. Flertallet er også kjent
med tiltaket "Nausta - ei framtid for villaksen", som er et forskningsprosjekt
for å utvikle laksestammen i Nausta.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen ytterligere merknader, og
støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil understreke
at om Nausta blir tatt ut av verneplanen, må det videre
arbeidet med flerbruksplanen skje i et nært samarbeid med
departementet.
Dette medlem viser til at Naustdalsvassdraget utgjør
3/4 av arealet i Naustdal kommune. Kommunen påpeker
at vassdraget med nedbørsfelt er kommunens viktigste naturressurs,
og at god bruk av naturressursene med solid miljøforankring
er svært viktig for å sikre bosetting og videre
næringsutvikling. Dette medlem støtter
den lokale målsettinga om flerbruk, der fornuftig bruk
skal kombineres med vern, og mener at det er viktig å kunne
videreføre kommunens flerbruksprosjekt. Prosjektet inneholder
blant annet klare mål for natur og miljø og hvordan
en kan ta vare på verneverdiene i vassdraget. De øvre
delene av vassdraget, og en stor del av kommunens areal, er dessuten
omfatta av det nylig opprettede Naustdal-Gjengedal landskapsvernområde.
Naustdal og Gloppen kommuner, Sogn og Fjordane fylkeskommune,
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og NVE har gått imot vern. Dette
medlem ønsker at Naustdalsvassdraget skal unntas
fra verneplanen, men ønsker heller ikke ei stor magasinutbygging
i vassdraget.
Dette medlem foreslår:
"Nausta tas ikke inn i Verneplan
for vassdrag."
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er betydelig lokal motstand mot at Storelva (Skjerdalen) tas
inn i Verneplanen. Flertallet viser til at et samlet
kommunestyre i Gloppen kommune har gått inn for at hele Storelva
(Skjerdalen) tas ut av listen for supplering av Verneplan for vassdrag.
Flertallet mener at det er viktig
at brukerne i Skjerdalen må kunne utnytte ressursene som
finnes i området for å sikre videre bosetting.
Bygging av småkraftverk vil være med på å sikre
videre drift av den veiløse gården i Skjerdalen.
Et småkraftverk kan også skape grunnlag for ny
drift ved settefiskanlegget som har stått tomt den siste
tiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
foreslår at Storelva (Skjerdalen) ikke tas inn i Verneplan
for vassdrag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår:
"Storelva (Skjerdalen) tas med i
Verneplan for vassdrag, med unntak av nederste del av elva, som
er innenfor eksisterende konsesjon."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Velledalselva må tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Måna bør tas med i Verneplan for vassdrag, og
fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Skorgeelva bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Farstadelva bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det er stor lokal bekymring for at et 100 m-belte langs elva
Svorka skal legge tyngende restriksjoner på næringsvirksomheten.
Det er store landbruksinteresser i området langs vassdraget.
Dette medlem mener at verneinteressene
bør ivaretas gjennom lokal planlegging, og fremmer følgende forslag:
"Elva Svorka i Sør-Trøndelag
inntas ikke i Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Garbergelva i Sør-Trøndelag skal vernes i sin
helhet og ikke bare delvis, og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Håvikvassdraget bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til merknader
i den generelle del av innstillingen og understreker at jordbruket ikke
må få redusert sin aktivitet langs Jørstadelva. Snåsa
er ei viktig jordbruksbygd med gode dyrkingsforutsetninger langs
elva.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen ytterligere merknader, og
støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Jørstadelva i Snåsa kommune går
tvers gjennom et av Namdalens mest verdifulle landbruksområder
og at området er av stor næringsmessig betydning for
regionen. Et vern av elva vil bety at også en stor del av
kulturlandskapet blir båndlagt. Et vern vil i så måte hindre
muligheter for utvikling i landbruket, utvikling av tilleggsnæringer
og naturbasert reiseliv i et område som har stort behov
for å skape nye og framtidsrettede arbeidsplasser.
Dette medlem vil understreke
at NVE i sin innstilling slo fast at Jørstadelva ikke har
potensial for utbygging for vannkraft. Det er dermed liten risiko
for at elva vil bli utbygd selv om det ikke fattes et eksplisitt vernevedtak.
Derimot vil et vernevedtak legge sterke bindinger på områdene
rundt elva som er av stor betydning for virksomhetene i lokalsamfunnet. Dette medlem vil
i den sammenheng peke på at nesten halve av arealet i kommunene
allerede er vernet gjennom den vedtatte nasjonalparken fra Verdal
til Lierne.
Dette medlem vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Jørstadelva i Snåsa
kommune inkluderes ikke i Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Kongsmoelva foreslås vernet, samt at to andre elver
som ikke utgjør en del av Kongsmo-vassdraget også foreslås
inkludert i vernet. Dette medlem har merket seg at
det lokalt er tilslutning til vern av Kongsmoelva, men sterk motstand
mot å inkludere de to andre elvene. Å inkludere
disse er heller ikke i tråd med NVEs anbefaling.
Dette medlem viser til at selv
om de to elvene Nordfolda og Kvernelva renner ut i samme nedbørsfelt som
Kongsmoelva, så kan de ikke sies å være
sideelver til denne elva. Dette medlem vil på denne
bakgrunn gå imot vern av Nordfolda og Kvernelva, men ønsker
at Kongsmoelva, som også er det vassdraget hvor det faktisk
er påvist viktige verneverdier, blir vernet.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å verne
Kongsmoelva. Elvene Nordfolda og Kvernelva unntas fra vern."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,viser
til at Bindal kommune og Nordland fylkeskommune går imot
vern av vassdraget. Særlig er man lokalt bekymret for at
planer om et kalksteinsbrudd vil stanse opp på grunn av
de rikspolitiske retningslinjene om 100-metersbeltet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
legger til grunn at et vern av vassdraget ikke må være
til hinder for drift av det planlagte kalksteinsbruddet. Dette
flertallet har ingen ytterligere merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen om at vassdraget vernes.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har
ellers ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet kan ikke
se bort fra at vassdragsvern kan komme i konflikt med etableringen
av kalksteinsbrudd, og mener at Urdvollelva ikke bør tas
inn i verneplanen.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Urdvollelva i Nordland inntas ikke
i Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Eidevassdraget bør tas med i Verneplan for vassdrag, og
fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti minner
om at da naturvernorganisasjonene lanserte kravet om en utvidelse
av Verneplan for vassdrag, var det spesielt to vassdrag som verneinteressene
hadde i tankene: Sauda med Lingvangsfossen og Vefsnavassdraget -
de siste store gjenværende vassdragene i norsk natur. Nå blir
store deler av vassdragene i Sauda inklusiv Lingvangfossen lagt
i rør, mens Vefsnavassdraget fortsatt ligger urørt
av kraftutbygging. Disse medlemmer mener dette er
anledningen til å sikre at Vefsnavassdraget gis et varig
vern.
Disse medlemmer påpeker
at etter norske forhold er Vefsna virkelig diger. Vassdraget drenerer
et nedbørfelt på over 4000 km2.
Det er nesten to ganger så mye som Vestfold fylke (2200
km2). Bare tolv vassdrag i Norge er så store.
Tre av dem tåler karakteristikken lite berørt.
To er vernet, Tana og Trysilelva. Vefsna er det tredje.
Disse medlemmer mener at Norge
har et moralsk ansvar til å bevare naturarven for å sikre
uberørt naturvariasjon, og bevare bredden i Norges tildels unike
flora og fauna. Norges vassdragsnatur er en del av vår
globale fellesarv, og vi er internasjonalt forpliktet til bevare
den. Det innebærer å verne uberørt natur. Disse
medlemmer mener at å verne Vefsna mot utbygging
er vår beste mulighet til å sikre fremtidige generasjoners
mulighet til å oppleve Vefsnavassdragets særpreg,
og samtidig sikre lokal verdiskapning og bosetning på naturens
premisser.
Disse medlemmer påpeker
at nesten 20 pst. av Vefsnas areal på norsk side regnes
som (kvalifisert) villmark, og over 60 pst. er inngrepsfrie områder.
I forbindelse med arbeidet med verneplanen, har Norges vassdrags-
og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning gitt de
ulike elvene karakterer fra en til fire for en rekke verneverdier.
Vefsna fikk full score, fire poeng av fire mulige, for alle de vurderte
fagfeltene: Geologisk mangfold, biologisk mangfold, landskapsbilde,
friluftsliv, kulturmiljø, samiske interesser og landbruk.
I tillegg har Vefsna også et meget stort potensial for
turisme og laksefiske.
Disse medlemmer har registrert
at Vefsna gjerne kalles "den siste store elva", og understreker dens
unike verneverdi og sammenfallende store symbolverdi for Norge som
miljønasjon. Fram til slutten av 1970-tallet, da elva ble
infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, var Vefsna rangert
som Norges tiende beste lakseelv. Disse medlemmer viser
til at Direktoratet for naturforvaltning regner med å kunne friskmelde
Vefsna i løpet av få år, og elva er derfor
med på listen over vassdrag som er særlig aktuelle
som nasjonale laksevassdrag. Langs de 150 kilometerne med lakseførende
elv, er det en gammel og rik kulturhistorie til laksefisket som
fortsatt er levende, og som disse medlemmer mener
kun vil leve videre hvis vassdraget vernes og gis status som nasjonalt
laksevassdrag.
Disse medlemmer viser til at
det regjeringsoppnevnte Villaksutvalget i mars 1999 la fram forslag
til tiltak for å styrke de norske laksebestandene. Vefsna ble
da foreslått som nasjonalt laksevassdrag. Bakgrunnen for
oppnevningen av utvalget var den alvorlige situasjonen for villaksen.
I første runde med oppnevnelse av nasjonale laksevassdrag
var Sosialistisk Venstreparti alene om å ville gi Vefsna
denne statusen, men endelig supplering skal skje høsten
2005, og disse medlemmer forventer at Vefsnavassdraget
blir inkludert da.
Disse medlemmer mener at ved
et vern av Vefsna vil lokale og nasjonale hensyn gå hånd
i hånd. Det handler om verdier og om veivalg i bruken av naturressurser.
Vern i denne sammenhengen handler ikke om ikke å utnytte
naturen, det handler om å opprettholde naturen slik at
den kan brukes til å skape bærekraftige og attraktive
bygder. Valget blir mellom naturvern og biologisk mangfold, opprettholdelse
av kulturlandskap og utvikling av lakseressurser og turisme. Eller
naturinngrep, anleggsvirksomhet, tap av næringsgrunnlag
og landbruk, fiske og turisme for å øke kraftproduksjonen
i Norge.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Vefsna vernes og tas inn i Verneplan
for vassdrag."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at Rana kommune, Rødøy kommune og Nordland
fylkeskommune går imot vern av Glomåga. Store deler
av vassdraget er allerede verna etter naturvernloven, og de nordlige
delene ligger innenfor Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Som sekundærstandpunkt
har de berørte kommunene fremma ønske om at sideelva Tverråga
tas ut av verneplanen. Det er lite påviste verneverdier
i denne sideelva.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å verne
Glomåga. Sidevassdraget Tverråga unntas fra vern."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Storelva (Saltfjellet) i Nordland skal inkluderes i verneplanen
selv om konsesjon er avslått, og fremmer forslag i samsvar
med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Indre Stelåga bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Ytre Stelåga bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Nattmoråga bør tas med i Verneplan for vassdrag,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Tespa bør tas med i Verneplan for vassdrag, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
Bjøllåga bør tas med i Verneplan for
vassdrag, og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti, har ingen merknader, og støtter
forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at lokalsamfunnet er svært opptatt av å ta
vare på Beiarelva som lakseelv. Det blir fra Regjeringen ikke
foreslått å verne hovedvassdraget som er forholdsvis
sterkt påvirka av kraftutbygging, men de tre sideelvene
Store Gjeddåga, Tollåga og Tverråga.
Beiarn kommune og Nordland fylkeskommune går imot vern.
Dette medlem viser til at Beiarn
kommune allerede er sterkt berørt av vern, blant annet
ved vedtak om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Store deler av
elva Tverråga er allerede verna gjennom nasjonalparkvedtaket.
Når det gjelder Store Gjeddåga og Tollåga
mener dette medlem at lokalsamfunnet må kunne
beholde råderetten med å forvalte vassdragene.
Det vises til videreutvikling av landbruksnæringa og til
mulighet for å bygge mindre kraftverk som kan styrke næringsgrunnlaget.
På denne bakgrunn fremmer dette
medlem følgende forslag:
"Beiarelva u/Arstadåga
inntas ikke i Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader,
og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Vaulo m/Langfossen
og Saltåna ikke har vært underlagt en vurdering i
arbeidet med verneplanen, men er foreslått vernet med bakgrunn
i at vassdragene ikke ble vedtatt utbygd i forbindelse med behandlingen
av Sauda-utbygginga, jf. Innst. S. nr. 274 (2002-2003).
Disse medlemmer mener at vassdrag
som skal vernes, bør ha vært på høringsrunder
slik at rettighetene til lokaldemokratiet, enkeltpersoner, grunneiere og
organisasjoner ivaretas.
Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår
at vassdraget gis en ordinær behandling før det eventuelt
vernes, og fremmer forslag i samsvar med dette.
Dette medlem foreslår:
"Vaulo m/Langfossen og Saltåna
gis en ordinær behandling før de eventuelt tas
med i Verneplan for vassdrag."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti,
har ingen merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at Åbødalsvassdraget
ikke har vært underlagt en vurdering i arbeidet med verneplanen,
men er foreslått vernet med bakgrunn i at vassdragene ikke
ble vedtatt utbygd i forbindelse med behandlingen av Sauda-utbygginga,
jf. Innst. S. nr. 274 (2002-2003).
Disse medlemmer mener at vassdrag
som skal vernes, bør ha vært på høringsrunder
slik at rettighetene til lokaldemokratiet, enkeltpersoner, grunneiere og
organisasjoner ivaretas.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det ikke lenger er aktuelt med ei større utbygging
av Åbødalsvassdraget. Det foreligger derimot ønsker
om å bygge mindre kraftverk i den nedre delen av elva.
Det var særlig verneverdier i den øvre delen av
elva som gjorde at vassdraget blei tatt ut av Sauda-utbyggingen.
Småkraftverk i de nedre delene av elva vil ikke komme i
konflikt med disse verdiene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Åbødalsvassdraget
inntas ikke i Verneplan for vassdrag."
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteen har ingen
merknader, og støtter forslaget i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Dalelva i Hordaland skal inkluderes i verneplanen selv om konsesjon
er avslått, og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Øystesevassdraget
i Kvam kommune i Hordaland er ønsket vernet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
ber om at dette vassdraget blir vurdert for vern, og at Regjeringen
kommer tilbake til Stortinget etter en høringsrunde.
Dette flertalletfremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forarbeider med sikte på at Øystesevassdraget
i Hordaland vernes."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Øysteseelva i Hordaland bør inkluderes i verneplanen,
og fremmer forslag i samsvar med dette.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
Langvella i Sør-Trøndelag ønskes vernet
av Oppdal kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune.
Flertallet ber om at dette vassdraget
blir vurdert for vern, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget
etter en høringsrunde.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
forarbeider med sikte på at Langvella i Sør-Trøndelag
vernes."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener
at Leirelv-vassdraget i Nordland må vernes, og fremmer
forslag i samsvar med dette.
Disse medlemmer mener
at Regjeringens forslag til supplering av verneplanen ikke på langt
nær utgjør et endelig vern av verneverdig vassdragsnatur
i Norge, slik forutsetningen var. Disse medlemmer viser
til at både NVEs styringsgruppe og SRN har dokumentert
at en rekke andre vassdrag har høy verneverdi.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti fremmer på bakgrunn av den fylkesvise gjennomgangen
av vassdragene følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide
suppleringslisten til Verneplan for vassdrag med følgende
vassdrag:
Objekt | Fylke | Vassdrag |
002/30 | Hedmark | Sølna (vernet
utvides til hele vassdraget) |
002/31 | | Tunna (vernet utvides til
hele vassdraget) |
| | Hovda |
| Oppland | |
012/23 | | Vinda |
| | Fjelldokka |
| Buskerud | |
015/9 | | Dagali (Godfarfoss) utvide
vernet til Pålsbufjorden |
| | Eidåi |
| | Sævreelvi |
| | Stavnselvi |
| Telemark | |
| | Skoevassdraget |
| | Håtveitåa |
| | Hovundåi |
| | |
| Aust-Agder | |
020/3 | | Tovdalsvassdraget vernet
utvides til hele vassdraget |
| Vest-Agder | |
022/2 | | Høyeåna |
| | Isefjærvassdraget |
| Rogaland | |
026/1 | | Sokndalsvassdraget unntatt
Barstadgreina |
| | Åbøelva |
| | Ognaåni |
| Hordaland | |
045/2 | | Guddalselva |
| | Øysteseelva |
| | Kvitnoelva/Byteselvi |
| | Vaulaelva |
| | Dalelva |
| | Vosso/Rasdalelvi |
| | Haugdals- og Romarheimsvassdraget |
| Sogn og Fjordane | |
073/1 | | Erdalselvi (vern av hele
nedbørsfeltet) |
074/2 | | Indre Offerdalselvi |
074/3 | | Ytre Offerdalselvi |
086/3 | | Storelva (Skjerdalen) (Redusert
vern i nedre deler av vassdraget) |
| | Mjølsvikelva |
| | Ortnevikvassdraget |
| | Feioselvi |
| Møre og Romsdal | |
097/3 | | Velledalselva |
103/4 | | Skorgeelva |
107/2 | | Farstadelva |
| | Batnfjordelva |
| | Bygdaelva |
| | Urkeelva |
| Sør-Trøndelag | |
123/3 | | Garbergselva |
136/2 | | Håvikvassdraget |
| | Langvella |
| | Rotla |
| Nord-Trøndelag | |
| | Havdalselva |
| | Grytbogelva |
| | Storåselva i Grana |
| | Figga |
| Nordland | |
145/3 | | Eidevassdraget |
151/2 | | Vefsna |
156/3 | | Tespa |
156/4 | | Bjøllåga |
159/3 | | Storelva |
159/4 | | Indre Stelåga |
159/5 | | Ytre Stelåga |
159/6 | | Nattmoråga |
162/2 | | Vern med Rognlielva |
| | Vasja |
| | Saksenvikelva |
| | Åselivassdraget |
| | Oldervikelva |
| | Kjerringåga |
| | Messingåga |
| | Steikvasselva |
| | Spjeltfjellelva |
| | Leirelvvassdraget |
| Troms | |
| | Rakkfjordelva |
| Finnmark | |
220/3 | | Neselva |
220/4 | | Vesterelva |
220/5 | | Austerelva" |